Irene Hov

Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Oppskrift på hvordan vinne barna etter et samlivsbrudd

Altfor mange i dag opplever å miste fullstendig kontakt med barna sine etter samlivsbrudd. Når saken har vært i domstolene flere ganger, uten at det blir en varig løsning, er det et symptom på at barna er i ferd med å miste en av sine foreldre. Som regel mister de sine fedre. Saker som dette følger et klart mønster.
1. Mor vil ha omsorgen alene. Far protesterer.
Mor formulerer en “bekymring” for barna når de er sammen med far. Mor diskuterer sin bekymring med barnehage, skole, familievern, barnevern, helsesøster og sfo.
For å oppnå full kontroll og full økonomisk uttelling fremsettes falske anklager i årevis. Med hjelp av barnevernets profesjonelle “bekymring” blir de falske anklagene presentert i en akademisk språkdrakt. Som et såkalt barnefaglig perspektiv. Barnevernet påberoper seg evnen å tolke hva barnet sier og mener, og “oversetter” dette til å bli “Jeg har det ikke bra hos mor/far, jeg vil ikke til mamma, eller pappa”. Som igjen drøftes og deles med politi og domstolen.
2. Mor formulerer en konkret bekymring på far.
Barna kommer for mye for sent på skolen. Barna spiser for mye godteri hos far. Barna har ingen rutiner hos far. Barna utsettes for fare hos far. Barna sier de er redd far. Far bruker vold. Kanskje til og med incest. Far har lite nettverk. Far har et ukontrollert raseri. Far drikker for mye. Far driver med rus. Far er psykisk syk. Far forlater barna om natten. Far lager ikke middag. Far er for streng. Barna er møkkete/trøtte/slitne/redde når de kommer fra far. Eller mor.

 

3. Stadig nye bekymringer og vikarierende argumenter.
Far nekter å godta mors “bekymring”. Far har vært ansett som en god nok omsorgsperson under samlivet, uten bekymring for å være alene med barna. Mor begynner å gjøre samværene/barnas bosted hos far vanskelig. Barna er syke, barna vil ikke til far, mor kan ikke, mor blir urolig. Mor får advokat. Mor og skole/barnehage/helsesøster formulerer bekymring til barnevernet i riktig språkdrakt.
Hvorfor kommer barnevernet inn i saker etter barneloven? Folk tror at det er «noe mer som ligger bak» når barnevernet entrer arenaen. Det kan være det, men som oftest er det fordi en av foreldrene ønsker å ha barna for seg selv. Motivene er enkle og ser ofte slik ut: Oppnå full kontroll uten innblanding fra den andre. Den andre forelderens nærvær blir sett på som en hindring for å oppnå fullt bidrag, frihet til å flytte hvor man vil når man vil, gjøre hva man vil og frihet til å bruke ulike typer vold mot barna når man vil. Uten å bli stanset, fordi barna ikke har noen andre voksne å fortelle det til.
4. Mor holder barna tilbake når de skal til far. Mor ber skole/barnehage om ikke å utlevere barna til far.
5. Mor anmelder far til politiet for vold mot mor/barna.
Mor får voldsalarm. Far ilegges besøksforbud. Far innkalles til politiavhør. Barnevernet oppretter undersøkelse. Barnevernet henter barna i et akuttvedtak når de er hos far.
Barnevern og politi jobber tett sammen. I alle anmeldelser på vold i nære relasjoner plikter politiet å melde fra til barnevernet. Barnevernet undersøker, og melder tilbake til politiet om barna har vært utsatt for vold eller vitne til vold. Eller ikke vært utsatt for noe av det. Hvis barnevernet sier at barna ikke har vært utsatt for vold, har ikke politiet noen sak mot en antatt voldsmann. Eller noen mulighet til å forhindre at en uskyldig blir stengt ute fra barnas liv, fratatt foreldreskapet, og ilagt besøksforbud gjentatte ganger. Det er bare barnevernet som “kan” barn. Politiet kan ikke vurdere hva barna er utsatt for. Bare barnevernet kan ha en berettiget bekymring for barn. Det blir politiet fortalt. Med beskjed om ikke å bråke sånn, men gjøre jobben sin.
6. Konflikt & Forsoning etter barnelovens § 61.
Mor stevner far til retten for å redusere eller fjerne samværet. Far får ikke treffe barna. Tingretten setter igang prosessen etter barnelovens paragraf 61. Den forhandlingsbaserte modellen med flere meklingsmøter i en rettssak som kan gå over to år uten at far ser barna. Og ender med flere dagers hovedforhandling. 
Mors advokat bruker utdrag av vilkårene for besøksforbud og voldsalarm. Og limer det inn i stevning og prosesskrift, som en “offisiell” beskrivelse av fars påstått voldelige adferd. Med god tekstanalyse og riktig bruk av metode. Og/eller utdrag av akuttvedtak fra barnevernet. Mors frykt er overveldende. Det er ingen krav til bevisføring og dokumentasjon når dette godkjennes av politiet. Begrunnelsen politiet bruker er ren avskrift av mors påstander som refereres i beslutningen. Dette brukes flittig frem til alle anmeldelser er henlagt.
Målet når falske anklager fremsettes, er å få den andre helt ut av livet til barna. Av ulike årsaker. Det være seg hevn, sjalusi, behov for kontroll, ønske om å dekke over vold mot barna og/eller økonomisk gevinst ved å opplyse til NAV at barna ikke er på samvær, og derfor skal barnebidraget settes til det høyeste nivået. NAV vedtar bidrag på bakgrunn av hva bostedsforelderen forteller. Ikke hva som er fakta. 
Barnevern og politi manipulerer og styrer i kulissene for den ene forelderen mens den andre manipulerer  og styrer i sine kulisser. Barnevernets inntreden er ensbetydende med voldsomt drama og ramaskrik.
Mor rømte fra rettssak med treåring.
Det er viktig å vite at alle saker etter barneloven som går for domstolene berettiger involvering av barnevernet. Fordi det faktum at foreldrene ikke evner å bli enige om samvær og omsorg – og tar saken til retten – anses som dårlig evne til samarbeid og til å ta hensyn til barna. Og dermed fare for omsorgssvikt. Altså det faktum at saken er tatt til retten er nok til at barnevernet blander seg inn. Dette fanges opp av regelen om å vise til en meklingsattest før saken kan tas til retten. Her blir første instans informert om konflikten. Taushetsplikt sa du..? Hva er det?
Barneindistrien
Når barnevernet kommer inn i en foreldrekonfliktsak er det angivelig for å vurdere hvordan barna har det i konflikten. Dessverre klarer de ikke avstå fra å ta parti med den av foreldrene de har mest sympati med. Som regel mor. Den som de best kan identifisere seg med. Men mer og mer tar de sympati med far, dersom de ikke liker mor. Spesielt hvis mor får sosialarbeideren til å føle seg mindreverdig. Sjeldent blir en sosialarbeider mer inspirert enn av en mor som gir de følelsen av å være dum og uintelligent. Dessverre eksperimenterer sosialarbeidere med sitt «sosiale entreprenørskap» i forsøk på å konstruere og dekonstruere familien. Dette har de lært på skolen. Der sier boka hva som er bra for barn. Erfaring og empiri brukes ikke. Steforeldre som kommer og går vurderes som bedre omsorgspersoner enn biologisk far. Eller mor. Ingen har lært av Christoffer saken. Gutten som ble drept av stefar etter at biologisk far var skjøvet helt ut av guttens liv.
7. Retten oppnevner sakkyndig psykolog som skal utrede omsorgskompetanse og partenes beskyldninger.
Retten gir sakkyndig psykolog mandat i saken. Det er alltid å spørre det lokale barnevernet hva de tenker er best. Har barnevernet vært inne i saken? Alle sakkyndig psykologer har barnevernet som sin største kunde i distriktet de opererer i. Sakkyndig – som ikke kan bli tatt på sine “psykologfaglige vurderinger”, har intet å frykte, og kan mene og skrive hva som helst. Sakkyndig kan fungere som mors eller fars private konsulent uten konsekvenser. Sakkyndig kan til og med dele kontor med en av foreldrenes advokat uten at noen synes det gjør noe. 
De egentlige dommerne

Det er de sakkyndige som er den egentlige dommerne i sakene. De som leverer sakkyndig rapporter til domstolene er private leverandører med eksempelvis bare et enkeltmannsforetak på hjemmekontor. Ingen kolleger, ingen leder, ikke noe fagmiljø. Ingen kvalitetskontroll på psykologen som for alt retten vet er en gjennomsyra alkoholiker eller mentalt forstyrret. Ingen benekter at de rettsoppnevnte sakkyndig psykologene i barnevernsaker og foreldretvistsaker er de egentlige dommerne.

 

Altså er psykologene private innkjøpte «dommere» som skriver «dom» på bestilling. Det er et alvorlig samfunnsproblem som har skaffet Norge 10 alvorlige klagesaker i menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Dom på bestilling. Petter Gottschalk om privatpraktiserende dommere
Skal du sikre deg, engasjer din egen sakkyndig psykolog el psykiater.
I de fleste saker klarer barnevernet å skape konflikten større, mer alvorlig og mer langvarig. Nye bekymringer og konflikter konstrueres og skapes og vokser til det ugjenkjennelige. Sakene er gjerne flere ganger i rettssystemet. Først med spørsmål om den daglige omsorgen. Deretter flere rettssaker som har som mål å fjerne samværet helt. Altfor ofte ender det med at barnet resignerer og ikke orker mer. Og dermed fullstendig mister en av foreldrene. Selv om de hadde god kontakt før samlivsbruddet. Og selv om de har det flott på samvær.
De sakkyndig psykologene.

«Den sakkyndige psykologen i barnefordelingssaken mente jenta burde bo fast hos moren. Faren ble vurdert som «sær og selvsentrert». Retten ga moren hovedomsorgen. Tre år senere fant barnevernet ut at hun var uegnet som omsorgsperson.»

8. Umulighetsprinsippet
Dersom barnevern, politiet, domstolen ikke finner det bevist at det er noe galt med den andre forelderen, starter siste akt i den lange kampen om å Få Barna Helt Alene For Seg Selv. Umulighetsprinsippet. Dersom barna sier at de ikke vil til far/mor, skal de slippe. Nå blir barna for alvor tatt i bruk. Barna skal og må for enhver pris si til barnevern, sakkyndig, dommer at de ikke vil se far mer. At de aldri vil se sin far igjen. At de ikke er glad i far lenger. At det er så “slitsomt” å være på samvær. De må si det mange ganger. Helt til mor forteller de at – nå er pappa så sint og lei seg for at du ikke er glad i han lenger, at han vil ikke se deg mer. Han vi aldri se deg mer. Fordi du sa at du ikke var glad i han.
Barna er nå blitt hovedomsorgsgivers gissel. Hvis ikke barnet gjør som det får beskjed på, er konsekvensene enorme. Barnas hovedoppgave i hverdagen blir å unngå bråk og problemer med den de er helt avhengig av.
Trusler, trakassering, fysisk vold og alle former for ignorering er noe barnet kan utsettes for regelmessig gjennom flere år. I den hensikt å få barnet til å si: “Jeg vil ikke til pappa!” – “Jeg vil ikke til mamma!” 
Det er hårreisende mange barn som har mistet en mor eller far – etter at barnevernet har blandet seg i saken. Barnevernet lager geriljakrig med sanseløs manipulering i kulissene.
 
Barnevernet hjelper til med alle midler for å frata barnet rett til to foreldre, ved å fjerne den andre forelderen. Barnet blir overlatt 100% til den ene som er mest skadelig for barnet. Det er nettopp det barneloven og barnekonvensjonen søker å beskytte barna mot. Barnets rett til to foreldre er fordi foreldrene gjensidig passer på hverandre. For at barnet ikke skal bli utsatt for straffbare handlinger, krenkende handlinger, utilbørlig press og trusler. Dersom barnet har god kontakt med begge vil ingen av de kunne dekke over voldshandlinger, løgner og trusler som skader barnet. Dette er barnets garanti mot mishandling.
Barn utsettes for utpressing.
Det er årsaken til at mange barn i dag lever med vold, trusler og avmakt uten å få hjelp. Og at mange barn har mistet en av foreldrene på falske anklager om både vold og psykiatri. Eller det absolutt mest nedrige av de alle. Trusler mot barnet for å utløse umulighetsprinsippet. Siste krampetrekning i rekken på prosessen. Barna vil ikke ha samvær. Presset til å avstå fra samvær og kontakt.
Barnevernet klarer ikke å avdekke hvem som er skadevolder i en foreldrekonfliktsak. De har ingen kompetanse på å skille mellom en løgner og et offer. Eller skille mellom en utspekulert kynisk mor, eller en brutal voldsmann av en far. De er tross alt bare enkle sosialarbeidere som bare liker eller misliker noen. Det finnes ikke noe «fag» på sånne ting. Det er jenter flytter barnet hit og dit og putter inn nye foreldre, ny familie eller ommøblerer på den gamle. Voksne kvinner som aldri har sluttet å leke med dukker.
De mest utspekulerte mødrene har kontakter i barnevernet. Og de smarteste voldsmenn slår bare når ingen ser det. De smarteste er også de flinkeste i kontakt med barnehage og skole, og helsesøster og idrettslaget.
De største manipulatorene klarer å få alle til å tro at den andre forelderen er den egentlige manipulator, samtidig som de har alle på sin side.
De fleste (for det meste fedre) jeg har snakket med har brukt fra 250 000,- til 1,5 mill i rettssaker som bare har ført til mindre og mindre samvær og tilslutt brutt kontakt. Hva har pengene gått til? Hvem har fått pengene? Barna? Nei det har gått til de private leverandørene av eksperthjelp. Advokatene og psykologene. Den som alltid taper er barna. Vinnerne er salærprodusentene.
Hva skal du gjøre hvis du nå er på punkt 1.?

 

Du må kidnappe barna dine hvis du skal vinne saken sa en lagdommer til sin venninne som akkurat hadde blitt skilt. Og hadde dessverre helt rett. Venninnen kidnappet barna og vant saken. Den samme dommeren raljerte i to år med min samværsak i tingretten fra 2016 til 2018.
Ta opptak av alle møter og samtaler. Spesielt samtalene med den sakkyndige og med offentlig myndighet, i tillegg til den andre forelderen. Ta selvfølgelig opptak i retten og ta rede på hvilke advokater og hvilke psykologer du skal styre unna.
Tips.
Dersom du er uriktig beskrevet i en sakkyndig rapport, engasjer en upartisk og objektiv fagperson som ikke driver i sakkyndig bransjen. Til å analysere rapporten og utredningsmetoder.  For eksempel https://www.grendel.no/
Lykke til.

6 kommentarer

  1. Suuuper bra Irene
    Dette er som tatt ut av mine barn og mitt liv med 9 år og 4 mnd i Helvetet.

    Det er faktisk skremmende hvor amatørmessig de såkalte proffesjonelle, er.

  2. Roy Magne Kanestrøm

    9. juni 2019 at 09:50

    Så bra Irene. Her setter du fokus på et veldig viktig område som alle de offentlige etater og politikere burde sette seg ned og lese i forbindelse med ny barnelov og inn mot departement. Kjenner igjen så mye som har vært i min sak og der er det 3 barn som mangler sin pappa og pappaen savner barna sine . Denne bruker jeg videre i systemet

  3. Alle de tingene som er skrevet ovenfor,skjedde med meg for ti måneder siden.

  4. Kjell Gjerde

    13. juni 2019 at 20:32

    Ja, denne malen fikk også mor til mine barn hjelp til å følge av sin søsters svigerinne som var ansatt i barnevernet gjennom mange år. I tillegg brukte hun absolutt alle sider av det offentlige hjelpeapparatet som villig danset med gjennom 12 års helvete for meg og våre to gutter. Få dager etter en barnevernsansatt konfrontere henne med noen av manipulasjonene tok hun sitt eget liv for å slippe å stå til rette for sine handlinger.
    Barnevernet i Giske fjærne så den konfronterende rapporten de hadde brukt et halvt år på å lage, og jeg uttrykte min mistillit og ærklerte de uønsket ved min dør.
    Da allierer barnevernet seg med barnas tanta, som aktivt hadde bidratt med falske anmeldelser og bekymringsmeldinger gjennom de 12 foregående årene og tar min yngste gutt akutt på oppkonstruerte falske anklager de hadde massiv domumentasjon på ikke stemte. De holdt oss adskilt i 6 mnd og vant frem ved å forlede både Fylkesnemnda og tingretten og bruke sine seire til å lage sak om permanent omsorgsovertakelse. Etter hardt arbeid fikk vi oppnevnt en sakkyndig med integritet som avslørte barnevernets bløff og juks, og snipp snapp snute så trakk bare barnevernet saken sin like brått som den hadde startet.. Stadig like bekymret og ville “hjelpe” oss, men jeg klarte å bli kvitt de ved hjelp av helsevesenet som kunne bekrefte at de gjorde hele familien syke v sine tvilsomme arbeidsmetoder..

  5. Magnar Inge Wisnes

    18. juni 2019 at 11:46

    Her er det dessverre fryktelig mye som er gjengkjennbart og den som rammes aller hardest er min sønn. 🙁 🙁 🙁

    • Snorre Draumås

      24. juni 2019 at 09:50

      Mye mer innsiktsfull enn dommere og de som skjuler sin inkompetanse og usikkerhet bak en tittel i slik som barnevern, Irene. Jeg har ikke opplevd barnevernet, men jobba der litt. Skrekk og gru for en inkompetanse! Og som du beskriver, er det farlig for deg om de får følelsen av at de som har oppnådd berusende tittel som profesjonell er mer innkompetente enn deg. Da “straffer de” på det med det de har makt over; Ditt barn. “Missery loves company”. Misslykka usikkerhetsbomber avfyrer sine bomber for å dra alndr ned i den samme mislykkaheta de selv havnet i i oppvekst eller senere som barnløs

Legg igjen en kommentar til P.M. Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

© 2019 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑