Klage på psykolog Jannike Willoch til Fylkesmannen i Oslo og Viken.

Psykolog Jannike Willoch utredet min omsorgsevne for barnevernet i 2008 i forbindelse med en skilsmisse og foreldrekonflikt. Hun skrev en uriktig rapport med diagnoser basert på den andre parts forklaring.

Rapporten ble spredd i min kommune noen få dager etter at hun hadde levert den til sin oppdragsgiver, barneverntjenesten i Skedsmo kommune. Den ble brukt av flere etater i kommunen i saksbehandling mot meg før jeg hadde lest den. Rapporten ble ulovlig brukt i sivil barnefordelingssak som førte til at jeg mistet omsorgen for min 5 år gamle sønn i 2008. En gutt jeg knapt hadde vært borte fra en dag før dette.

Klaget til Fylkesmannen flere ganger

Psykolog Willoch er klaget inn til Fylkesmannen av meg en rekke ganger for brudd på taushetsplikten etter at rapporten ble spredd i 2008. Uten at klagene er behandlet.

Fatale konsekvenser

De fleste forstår at det har fått fatale konsekvenser at en uriktig psykolograpport som er aktivt brukt i 12 år ikke blir stoppet av tilsynsmyndighetene. Den er brukt av to personer til å vinne frem i rettsprosesser. To personer som Willoch åpent viser at hun samarbeider med og dermed gir sitt eget arbeid vedvarende legitimitet.  For å få en stopper for bruk av rapporten av offentlig myndighet, og som motvekt til Facebookvenninnens flere hundre postinger på nett fra psykologens sitater, har jeg skrevet om psykolog Willoch flere ganger, for å ta fra henne troverdigheten.

Stoppe rapportens skadevirkninger

Det har vært min eneste måte å forsøke å stoppe rapportens skadevirkninger på. Jeg har fulgt reglene for klagemuligheter og brukt de verktøyene samfunnet oppstiller for at jeg skal kunne håndheve mine menneskerettigheter siden 2008, uten at fylkesmannen, psykologforeningen eller kommunen har vist vilje å behandle det. Den eneste stemmen jeg hadde igjen var ytringsfriheten.

Saksøkt for ærekrenkelser

I 2018 saksøkte psykolog Willoch meg for ærekrenkelser og krevde 350 000,- kroner i oppreisning.

Psykologen hevdet jeg hadde skadet hennes omdømme

Jeg ble dømt til å betale psykolog Willoch 45 000,- kroner i oppreisning med alle saksomkostningene er det nærmere en million kroner. Det er penger jeg som 100 prosent ufør ikke har, og har heller ikke muligheter til å påvirke inntekten min.

Anke avvist av Høyesterett

For en uke siden avviste Høyesterett å behandle anken min.  Etter at også lagmannsretten avviste å behandle anken fordi tvistesummen var for lav. Bare 45 000,- kroner.

Psykologen diskuterer meg på Facebook

Psykolog Willoch hadde vunnet saken og skrev 30 mars en offentlig post på Facebook der hun feiret seieren.

Mitt svar på tråden til psykolog Willoch

Jeg svarte psykolog Willoch direkte i tråden hennes.  Jeg la det deretter ut på min egen profil på Facebook.

Denne saken er feil fremstilt av deg og dommen er et justismord. Jeg ble nektet å legge frem mitt viktigste bevis i tingretten, og nektet anke. Det som står i dommen er feil.

På dine uriktige vurderinger og diagnose i 2008, og fordi du brøt taushetsplikten, mistet jeg hverdagskontakt min 5 år gamle sønn. Du ga meg en alvorlig psykiatrisk diagnose som du vet er feil.

Jeg har mistet næringsgrunnlaget mitt etter at rapporten din ble kjent i mitt tidligere jobbmiljø. Jeg har mistet mitt politiske engasjement pga spredning på nett.

Du har samarbeidet med en person i 10 år som er straffedømt for å ha spredd innholdet i den uriktige rapporten i mitt nettverk og på nett. En person du i retten omtalte som din Facebook venninne har forfulgt meg siden 2009 med rapporten din.

Det har fratatt meg mitt omdømme og troverdighet, basert på noe du vet er feil. Allikevel trekker du ikke rapporten tilbake, men fortsetter å samarbeide med de som misbruker rapporten. Og på den måten sørger for å opprettholde troverdighet til din egen rapport.

Jeg har sittet sammenhengende 6 år i rettssak pga rapporten. Jeg måtte selge huset mitt i 2018 for å betale skyhøye advokatsalær.

Denne saken har tatt resten av mitt økonomiske grunnlag på at retten har lagt feil faktum til grunn.

Ikke nok med at du har vunnet saken, men du har skrevet flere innlegg om meg på Facebook hvor du feirer seieren og har kalt meg løgner flere ganger.
Det veier litt tyngre når en autorisert psykolog skriver slikt om en mor hun har utredet i et sakkyndig oppdrag.

Jeg har skrevet om deg på nett ja, fordi jeg ikke klarte å stoppe ødeleggelsene av rapporten din. Den ble senest brukt retten i 2018.
Jeg har i alle år fulgt alle regler for klage og anke muligheter som finnes, uten å ha nådd frem. Den eneste stemmen jeg hadde igjen var ytringsfriheten.

Mye av det jeg har skrevet var ikke pent. Jeg ville ikke ha skrevet det på den måten i dag. Jeg har skrevet i frustrasjon og dyp sorg og brukt sterke uttrykk. Jeg gjør ikke det lenger.

Du innrømmet i retten at innholdet i det meste av det jeg har skrevet om deg er riktig. Det kommer ikke frem i dommen.

Retten tok opptak av rettssaken. Jeg har transkribert ditt vitnemål hvor du forteller det selv, og vedlagt det i klage til Helsetilsynet og sivilombudsmannen.

Det er ikke jeg som lyver. Det har jeg dokumentert i klagen. Jeg har rett til et liv uten å bli forfulgt av autorisert helsepersonell som kontakter folk rundt meg og bekrefter en uriktig diagnose.

Jeg har skrevet litt om saken i dette blogginnlegget, men ikke kommentert avgjørelsen fra Høyesterett enda. Grunnen til at det tar tid er fordi jeg har litt andre utfordringer akkurat nå, men det kommer etterhvert. 

Tråden fra psykologens  Facebookside 30 mars 2020

I tråden ga hun meg psykologfaglige råd, lo av at hun hadde knust meg økonomisk og diskuterte min mentale helse med den straffedømte Facebookvenninnen og min eksmann. Altså de tre jeg var dømt for å omtale som «forfulgt av tre psykopater». 

 

 

Willoch poster opptil 10 år gamle kommentarer jeg har skrevet på både åpne og lukkede fora på nett, og som er slettet for mange år siden. For å tegne et bilde av meg som nettroll og psykisk ustabil, og ler av at advokaten hennes som jeg er dømt til å betale var dyr.

Maktmennesker som sparker nedover

Willoch diskuterer meg med en person som hun meget vel vet er idømt kontaktforbud og forbud mot å skrive om meg, og aller minst diskutere min mentale helse med psykologen som har taushetsplikt. Det bryr hun seg fint lite om. Medieviter Jostein Gripsrud bidrar i tråden med gratulasjoner og roser og sier at dette er en rettferdig sak.

 

Når makta mobber

«Denne var nesten i styggeste laget Kjetil«, svarte Willoch med et stort smil.

Psykologen anklager meg for å være løgner.

Det er ganske spesielt at en psykolog for barnevernet skriver sånt om en hun har utredet. Hvordan vet hun om jeg er opptatt av Jordan Peterson? Hvorfor følger hun meg på Facebook og Twitter? Hvorfor henger hun over meg og følger med på alt jeg skriver for deretter å anklage meg for å være en løgner og diagnostiserer meg? Det er ikke jeg som lyver, men fordi hun heter Willoch blir hun trodd, og ikke jeg. Hun har skjøvet Willochnavnet foran seg mot meg i alle år og unngått klagebehandling av fylkesmannen hvor hennes onkel, Kåre Willoch har vært fylkesmann i 10 år. Jeg står alene opp mot den mektige familien for å bli trodd.

Hva slags rettssikkerhet har privatpersoner mot autorisert helsepersonell som forfølger deg med usanne diagnoser og nekter å friskmelde deg? Hvilke sanksjonsmuligheter har jeg mot å bli utsatt for straffbare handlinger av helsepersonell. 

 

 

Psykolog Willoch publiserer dommen med godkjenning av min eksmann.

 

Psykologen diskuterer min mentale helse med en som er straffedømt for å spre rapportens innhold.

 

Psykologen, som uten at jeg hadde mulighet til å forhindre det, utredet min omsorgsevne for 12 år siden diskuterer min mentale helse.

Jeg hadde ingen mulighet til å velge bort Willoch. Hun fikk inngående kjennskap til sensitive og private personopplysninger om meg, og tillater venninnen som er idømt kontaktforbud å sitere fra en annen sakkyndig rapport i sjikanehensikt. Willoch svarer at hun riktignok ikke er enig i det som skrives, men velger å tillate at det står. Hvordan oppfattes det av leserne til psykologen?

Ansvar som autorisert helsepersonell

I stedet for å være en ansvarlig autorisert psykolog og ta kraftig avstand fra venninnens misbruk av sitater fra Willochrapporten gjennom 10 år og umiddelbart slette slike kommentarer. Og ikke tillate at tråden hennes er et arnested for straffbare handlinger.  Willoch er kjent med at venninnen har publisert utdrag fra rapporten i sjikanehensikt for å ødelegge mitt omdømme i et så stort omfang at det hun er straffedømt for det. Hver eneste kommentar av venninnen på tråden er en straffbar handling. I stedet for å markere klar avstand til straffbare handlinger gir Willoch venninnen legitimitet og troverdighet.

Ikke første gang

Utlevering på Facebook er ikke første gang. Noe som psykologen gjorde i 2010 når hun la ut om en familie hun utredet og brøt taushetsplikten grovt. Statens helsetilsyn opprettet tilsynssak den gangen, som ble henlagt fordi psykologen var syk.  I utleveringen på Facebook i 2010 deltok også Facebookvenninnen i tråden.

 

Min eksmann deltar i diskusjonen med psykologen. Han innleder med at det er en trist historie, hvilket jeg kan være enig i. Jeg har ikke snakket med han på 13 år. Noe som har gjort samarbeidet om vårt felles barn nærmest umulig. Den kontakten vi har hatt har vært preget av at jeg har måttet forsvare meg mot rapporten når han har brukt den for å vinne frem i retten. Han har også stilt opp som vitne i retten for psykologen og venninnen.

Foreldrefremmedgjøring

Det er dessverre ingen grenser for hva han gjør når det kommer til å ødelegge sin egen sønns mor. Jeg håper for hans egen del at han ikke kommenterer offentlig mer, så slipper jeg å korrigere usannhetene. Det er ikke mitt ønske å utlevere min sønns familie på denne måten, men jeg kan ikke la så store løgner bli stående uimotsagt.

Det er ikke jeg som lyver

Det er ingen senere utredninger som sier det samme. Det finnes ingen sakkyndig rapporter som er enig med min eksmann og psykologen.
Tvert i mot forteller de to andre rettsoppnevnte sakkyndige, (Ragnhild Pettersen og Sverre Asmervik), om en uforståelig konflikt der far utsetter et barn som ønsker samvær med mor for utpressing og trusler. I tillegg har to uavhengige fagfolk med høy integritet slaktet rapporten som useriøs og verdiløs med 10 års mellomrom. Leif Roar Falkum og Rolf Bøe Lindgren. Det er ingen andre som støtter vurderingen til Willoch. Allikevel bruker min eksmann rapporten for alt det er verdt.

Min eksmann vrir på sannheten

Jeg har heller aldri sagt at barnevern, skole, dommere, naboer og øvrig nettverk er manipulert. Derimot har jeg sagt at min eksmann har lagt frem rapporten til disse, og til mitt nettverk og offentlig myndighet i 12 år, som dokumentasjon på at jeg angivelig lyver hver gang han har blitt konfrontert med det han har gjort. Han trenger ikke si noe mer. Kun at jeg angivelig lyver om alt. Han har aldri fremlagt et eneste bevis på sine påstander.
Han har spredd rapportens innhold på sin arbeidsplass 3M Norge AS, hvor jeg jobbet i 17 år og har hele min jobbhistorikk. Hvilket har fått konsekvenser for meg.
Senest i 2017 la han frem den 10 år gamle rapporten i retten i en samværssak. Som bevis på at jeg ikke hadde omsorgsevne. I samme sak truet han felles barnet med utkastelse dersom han ville ha samvær med meg.

Rapporten og rapportens innhold

For ikke å skape noen misforståelser så mener jeg innholdet i rapporten når jeg hevder at rapporten er delt av far. I dom i barnefordelingssak fra 2008 er de mest alvorlige beskrivelsene av meg fra rapporten sitert, med Willochs uriktige konklusjon at jeg har en alvorlig psykiatrisk lidelse. Det holder lenge å dele dommen og identifisere meg. Da har man delt psykolograpportens mest skadelige innhold. Jeg snakker om å bruke innhold fra rapporten på den ene eller andre måten. Konsekvensene er de samme. Denne dommen er også utlevert fra Nedre Romerike tingrett uten å være anonymisert, og er spredd til utallige mennesker av Willochs Facebookvenninne.     

 

Han svarte på min kommentar. Jeg kommenterte det også. Han skriver:

«Da er det merkelig at jeg fortsatt fikk beholde omsorgen alene. Hvorfor skulle retten , barnevern og sakkyndige gi meg det på tross av denne slakten av rapporten?»

Rapporten til Willoch ble lagt frem i retten i 2017 av far, men både sakkyndig Sverre Asmervik og retten skrev uttrykkelig at Willochapporten ikke hadde noe verdi. Selvfølgelig har den ikke det.

Det var ikke retten som lot far beholde omsorgen, det var jeg som trakk saken fordi far utsatte gutten for trusler og utpressing dersom han ville bo hos meg.
Gutten sa til sakkyndig i første meklingsmøte 2 mai 2016, at han ville bo 50/50 hos meg og far. Det aksepterte ikke far og den 15 år gamle gutten ble kastet ut.

I sakkyndig rapporten står det at far truet gutten med at han aldri ville få se pappa igjen dersom han ville ha samvær med mor. Trusler som far fremsatte overfor sakkyndig og sa flere ganger i retten.

Av hensyn til fellesbarnet som var i en uholdbar situasjon trakk jeg saken. Jeg ville spare han for en rettssak og enda mer utspørring fra dommer og sakkyndig om hvor han ville bo. Det var ikke retten som ga far medhold, det var jeg som satte hensynet til min sønn først. Alt dette kan selvsagt dokumenteres i sakkyndig rapport og dom.

Samme prosedyre gjorde far mot de to eldste barna sine i 1998, når han vant rettssaken om omsorgen for de. Far truet de to guttene med at de aldri fikk se pappa igjen dersom de ville bo med mamma og på den måten vant saken. Det kan selvfølgelig dokumenteres gjennom prosesskrift og rettsdokumentene fra den gangen. 

Psykologen og min eksmann lever i symbiose som hverandres gjensidige alibi. Det er ingen andre som støtter disse to. Det er ikke jeg som lyver.  Det er veldig lite hyggelig å måtte skrive dette offentlig, men når jeg blir kalt løgner av både den sakkyndige psykologen og min eksmann offentlig, så har jeg rett til å forsvare meg. Hva jeg eventuelt lyver om vet jeg ikke. 

Andre som har møtt min eksmann

Elin Gregusson deltok i diskusjonen på tråden min. Hun er utsatt for samme personforfølgelse som meg og vi samarbeider om et felles mål om å få stoppet vedkommende. Mer om det har Gregusson skrevet i denne posten. I 2015 møtte hun min eksmann, og beskrev hans adferd den gangen i kommentarfeltet på min tråd:

Min eksmann vet ingenting om mitt privatliv. Hvem jeg er sammen med og hva jeg driver med, om jeg har venner eller ikke. Dette sier han til en vilt fremmed om mor til sin egen sønn. Tenk da hva han sier til sitt nettverk, som også er min sønns nettverk og storfamilie? Han har brukt Willochrapporten i alle år som bevis på at jeg verken kan samarbeide eller føre en normal dialog, og krevd at jeg utestenges fra samarbeid. Og på den måten hindret meg deltagelse i min sønns skole, helse og oppvekst.

 

Flere har opplyst til psykolog Willoch at det hun gjør er ikke er så bra. Hun fikk også beskjed om å slette tråden på Facebook den gangen i 2010 av en annen terapeut, men lot det stå.

Andres reaksjoner

 

En som har fulgt saken men velger å være anonym. Han skrev dette først til Willoch på hennes tråd. Deretter skrev han det på min tråd.

 

Fra tråden til Willoch

Psykolog Willoch siterer fra dommen. Etter at hun krevde fjernet som bevis en grundig rapport av psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren som stadfestet at hun ikke hadde fulgt noen regler for utforming av en sakkyndig erklæring. Rapporten er ikke faglig svak, det er en ulovlig rapport. Willoch vet at hun ikke har skrevet en psykologfaglig rapport, noe hun selv innrømmet i retten.

Gregusson reagerer på Willoch utlegninger med min eksmann.

Dommer Marius Sandvig ga meg alle saksomkostningene til tross for at jeg ba om rettsmekling. I dommen skrev han at jeg ikke hadde vist vilje til å mekle. Her er hva Willoch skrev til Elin Gregusson i 2018. Helt uaktuelt å forlike saken sa Willoch. Det var planen hennes fra starten å knuse meg økonomisk.

 

 

 

 

Willoch fortsetter å skrive om meg på sjikanesiden Forulempingstilsynet

Dette må man forvente å bli utsatt for av autorisert helsepersonell.

Støttes av de verste nettrollene

De som støtter psykologen og min eksmann er fra det mest ekstreme nettrollmiljøet vi har. Jeg har skrevet om den forvaringsdømte Ken Joar Olsen og nettrollene her:  Den norske #Trollfabrikken

Psykologens venninne straffedømt for å forfølge meg

Willoch er klar over at Facebookvenninnen  er dømt har kontaktforbud og ikke har lov til å skrive om meg. Det er brudd på kontaktforbudet og 2 års prøvetid på 14 dager betinget fengsel. Allikevel diskuterer hun åpent med vedkommende på sin egen facebooktråd og deltar således i straffbare handlinger.

Utdrag fra dom i sak 17-144301MED-FOLL:

«Post I- tiltalte A

Retten viser til den omfattende dokumentasjonen som er fremlagt innholdene sjikanerende og krenkende innhold, og som utvilsomt har preg av forfølgelse.

Det er blant annet fremlagt 26 eposter fra A til Hov som omhandler kommentarer til Hovs psykiske helse, hennes barn, sexliv, spiseforstyrrelse og omsorgsevner. I tillegg kommer innleggene på «Netthets-bloggen», og Facebook publikasjoner.

På bloggen er det en rekke innlegg med overskrifter som «Irene Hovs løgner om publisering av henleggelsesmeldinger», «Hvordan skrive hetsblogg for nettroll», «Irene
Hov- same procedure», «Irene Hov vil ikke slutte stalkingen av A», «Irene Hov misunner A», «Irene Hovs reaksjon på avsløring» og «Torpedotrusler fra Irene
Hov mot A».

Retten viser videre til Facebook poster av 13. januar 2017 det A omtaler Hov anonymisert, men linker til bloggen der Hov kan identifiseres og hvor det gjengis avsnitt
fra dommen i samværstvisten Hov var i. Videre er det fremlagt en rekke innlegg med lenker til bloggen.

Retten mener A utvilsomt har forfulgt Hov på sosiale medier, og viser til at A blant annet gjengir innlegg Hov har hatt andre steder. Det vises til mail av 30. desember 2016 der Hov på Twittter skrevet at jula var fin og gleder seg til sønnen kommer dagen etter. A limer dette inn i en epost og sender den til Hov med kommentar om at de andre sender gavene med barna, og om det er utpressing når en mor nekter å gi sitt barn gaver til jul og bursdag om barnet er hos far disse dagene, og det er riktig å bruke halvsøsken til å manipulere barnet til å komme.

Retten viser også til mail av 16. januar 2017 fra en person Hov ble venn med på Facebook der det fremgår at A rettet flere henvendelser til henne for å sverte Hov. A tok
også i samme periode kontakt med denne personen og oversendte en rekke dokumenter for å sverte Hov. Retten viser videre til de fremlagte direkte meldingene (PM) der A gir negative opplysninger om Hov til tre personer.

Samlet sett mener retten den intensitet, mengde, korrespondansens karakter og innhold samt publiseringen av dokumentene tilsier at A har overtrådt nivået for hva som er straffbart etter straffeloven § 266.»

«Slik retten ser det er det ikke tvil om at de publiseringer som A har foretatt er uten noe aktverdig formål og har til hensikt å ramme Hov. Etter rettens syn fremstår handlingene som hensynsløse og plagsomme, og de har krenket Hov. Retten bygger her også på A’s forklaring om at hun er i besittelse av en rekke dokumenter knyttet til Hovs barnevernsak, barnefordelingssak, legeundersøkelser og annet som hun oppbevarer for det tilfelle at hun har bruk for dem, noe som åpenbart underbygger at hun har opptrådt hensynsløst og at formålet er å ramme Hov.

Retten legger videre til grunn at A har vært klar over at uttalelsene kom til Hovs kunnskap, hvilket hun også ønsket gjennom å ta direkte kontakt med henne på e-post, og at de begge overvåket hverandres aktiviteter på nett. Retten er således ikke i tvil om at A har opptrådt forsettlig, slik at hun blir å domfelle for overtredelse av straffeloven § 266.»

Domslutning:

1. A, født 1963, dømmes for overtredelse av straffeloven (2005)
§ 266 og § 168 til fengsel i 14 — fiorten — dager og en bot på 12 000 — tolvtusen
kroner subsidiært fengsel i 15 — femten — dager, jf. straffeloven (2005) § 79 bokstav a.

2. Fullbyrding av fengselsstraffen utsettes med en prøvetid på to år jf. straffeloven (2005) §
34.

3. A idømmes kontaktforbud i forhold til Irene Hov i en periode på 3
år regnet fra rettskraftig dom.

***

 

Utdrag fra klagen til Fylkesmannen som ble sendt 6 april 2020

Psykologen diskuterer nå min mentale helse på offentlig på Facebook. Dette er ikke første gang psykologen bryter taushetsplikten og utleverer tidligere klienter på Facebook. 
I 2010 ble psykolog Willoch utsatt for tilsynsak av Fylkesmannen i Oslo og Akershus for å ha utlevert en familie hun utredet på Facebook og brutt taushetsplikten grovt og omtalt barna i Alvdalsaken. Saken der hun ble fradømt salæret fordi rapporten ble underkjent. I den fatale publiseringen fra 2010 deltar også Facebookvenninnen som i 2018 ble dømt til fengsel og hensynsløs adferd mot meg, og kontaktforbud i 3 år.
Saken i 2010 ble henlagt uten tiltak mot psykolog Willoch fordi hun var syk. Konsekvensene av at klagesaker mot psykolog Willoch ikke fører til reaksjoner eller behandles er at hun fortsetter å bryte taushetsplikten og utlevere klienter hun har utredet på nett. Som hun nå gjør mot meg i 2020. Psykolog Willoch har fremdeles autorisasjon som psykolog og dermed samfunnets tillit som autorisert helsepersonell. Det psykolog Willoch sier om meg har derfor svært høy troverdighet i samfunnet og er milevis fra den troverdighet jeg i dag sitter igjen med.  
Det bes om at Fylkesmannen tar klagen til behandling og fratar psykolog Jannike Willoch autorisasjonen basert på gjentatte grove brudd på taushetsplikten.
Vedlagt er psykolog Willochs publisering på Facebook 30 mars 2020 der hun feirer seieren mot meg i Høyesterett og hoverer over å ha knust meg økonomisk og ler av det med Facebookvenninnen og min eksmann.
Hun har ikke bare vunnet rettssaken, men hun feirer seieren med å fortsette å trakassere meg på nett og anklage meg uriktig for å være løgner og avviker.
Hvordan skal privatpersoner forsvare seg mot slike psykologer? Jeg har levd med forfølgelse av denne psykologen i 12 år, hvor hun tilsynelatende er passiv på nett, men bruker sin venninne til å forfølge meg med den uriktige psykolograpporten med uriktig diagnose.

Vedlegg:

Relatert: