Klage på sakkyndig psykolog for netthets og brudd på taushetsplikten.

Psykolog Jannike Willoch utredet min familie for barnevernet i 2008 i forbindelse med en skilsmisse og foreldrekonflikt.

Rapporten psykologen skrev var usann og fikk fatale konsekvenser når hun brøt taushetsplikten og utleverte rapporten til utenforstående. Som sakkyndig psykolog på oppdrag for stat og kommune har man taushetsplikt resten av livet. Rapporten ble deretter spredd i hele kommunen før jeg hadde lest den, og brukt i en sivil barnefordelingssak som hoveddokument i en omsorgssak.

En usann psykolograpport

Den har blitt brukt og misbrukt, til å henlegge straffesak, til sivil barnefordelingssak og som et våpen for å ramme meg og postet på nett av psykologens venninne i 10 år. Ødeleggelsene som følge av dette har vært alvorlige og uopprettelige. I 2018 skrev jeg flere blogginnlegg om at psykologen ikke hadde fulgt reglene og loven i sitt arbeid, og ble saksøkt for ærekrenkelser. I 2019 ble jeg dømt for å krenket psykologen til en kostnad på nesten en million kroner.
Når psykologen vant rettssaken feiret hun med å ta igjen og utlevere meg med fullt navn på sin private facebookprofil hvor hun diskuterte min mentale helse med bla min eksmann i tråden.

Den sakkyndige psykologen diskuterer meg på Facebook

Psykolog Willoch hadde vunnet saken og skrev 30 mars en offentlig post på Facebook der hun feiret seieren.

Mitt svar på tråden til psykolog Willoch

Jeg svarte psykolog Willoch direkte i tråden hennes.  Jeg la det deretter ut på min egen profil på Facebook.

Denne saken er feil fremstilt av deg og dommen er et justismord. Jeg ble nektet å legge frem mitt viktigste bevis i tingretten, og nektet anke. Det som står i dommen er feil.

På dine uriktige vurderinger og diagnose i 2008, og fordi du brøt taushetsplikten, mistet jeg hverdagskontakt min 5 år gamle sønn. Du ga meg en alvorlig psykiatrisk diagnose som du vet er feil.

Jeg har mistet næringsgrunnlaget mitt etter at rapporten din ble kjent i mitt tidligere jobbmiljø. Jeg har mistet mitt politiske engasjement pga spredning på nett.

Du har samarbeidet med en person i 10 år som er straffedømt for å ha spredd innholdet i den uriktige rapporten i mitt nettverk og på nett. En person du i retten omtalte som din Facebook venninne har forfulgt meg siden 2009 med rapporten din.

Det har fratatt meg mitt omdømme og troverdighet, basert på noe du vet er feil. Allikevel trekker du ikke rapporten tilbake, men fortsetter å samarbeide med de som misbruker rapporten. Og på den måten sørger for å opprettholde troverdighet til din egen rapport.

Jeg har sittet sammenhengende 6 år i rettssak pga rapporten. Jeg måtte selge huset mitt i 2018 for å betale skyhøye advokatsalær.

Denne saken har tatt resten av mitt økonomiske grunnlag på at retten har lagt feil faktum til grunn.

Ikke nok med at du har vunnet saken, men du har skrevet flere innlegg om meg på Facebook hvor du feirer seieren og har kalt meg løgner flere ganger.
Det veier litt tyngre når en autorisert psykolog skriver slikt om en mor hun har utredet i et sakkyndig oppdrag.

Jeg har skrevet om deg på nett ja, fordi jeg ikke klarte å stoppe ødeleggelsene av rapporten din. Den ble senest brukt retten i 2018.
Jeg har i alle år fulgt alle regler for klage og anke muligheter som finnes, uten å ha nådd frem. Den eneste stemmen jeg hadde igjen var ytringsfriheten.

Mye av det jeg har skrevet var ikke pent. Jeg ville ikke ha skrevet det på den måten i dag. Jeg har skrevet i frustrasjon og dyp sorg og brukt sterke uttrykk. Jeg gjør ikke det lenger.

Du innrømmet i retten at innholdet i det meste av det jeg har skrevet om deg er riktig. Det kommer ikke frem i dommen.

Retten tok opptak av rettssaken. Jeg har transkribert ditt vitnemål hvor du forteller det selv, og vedlagt det i klage til Helsetilsynet og sivilombudsmannen.

Det er ikke jeg som lyver. Det har jeg dokumentert i klagen. Jeg har rett til et liv uten å bli forfulgt av autorisert helsepersonell som kontakter folk rundt meg og bekrefter en uriktig diagnose.

Posten på psykologens  Facebookside 30 mars 2020

I tråden ga hun meg psykologfaglige råd, lo av at hun hadde knust meg økonomisk og diskuterte min mentale helse med venninnen som var ilagt kontaktforbud mot meg og min eksmann.

 

 

Poster opptil 10 år gamle kommentarer jeg har skrevet på både åpne og lukkede fora på nett, og som er slettet for mange år siden. For å tegne et bilde av meg som nettroll. Og lo av at advokaten hennes som jeg er dømt til å betale var dyr.

Maktmennesker som sparker nedover

Willoch diskuterer meg med en person hun vet er dømt og har forbud mot å skrive om meg.

Det bryr hun seg fint lite om. Medieviter Jostein Gripsrud bidrar i tråden med gratulasjoner og roser og sier at dette er en rettferdig sak.

 

Når makta mobber

«Denne var nesten i styggeste laget Kjetil«, svarte Willoch med et stort smil.

Psykologen anklager meg for å være løgner.

Hvordan vet hun om jeg er opptatt av Jordan Peterson? Jeg tror jeg kan telle på en hånd antall ganger jeg har delt artikler om Peterson. Hvordan har hun klart å fange opp det? Jeg har blokkert henne i mange år, allikevel vet hun at jeg har delt artikler fra Jordan Peterson. Fordi hun stalker meg, derfor vet hun det. 

Hva slags rettssikkerhet har privatpersoner mot autorisert helsepersonell som forfølger deg med usanne diagnoser og nekter å friskmelde deg? 

 

 

Publiserer dommen med godkjenning av min eksmann.

 

Diskuterer min mentale helse med en som er idømt kontaktforbud og straffedømt for å spre rapporten.

Ansvar som autorisert helsepersonell

Psykologen sjikanerer meg i stedet for å være en ansvarlig autorisert psykolog og ta avstand fra venninnens offentliggjøring av sitater fra rapporten og umiddelbart slette kommentarene. I stedet for å markere klar avstand til handlingene gir psykologen venninnens sjikane legitimitet og troverdighet. Som hun har gjort i 10 år.

Ikke første gang

Utlevering på Facebook er ikke første gang. Noe som hun gjorde i 2010 når hun la ut om en familie hun utredet og brøt taushetsplikten grovt. Statens helsetilsyn opprettet tilsynssak den gangen, som ble henlagt fordi hun var syk.

 

Min eksmann deltar i diskusjonen. Han innleder med at det er en trist historie, hvilket jeg kan være enig i. Jeg har ikke snakket med han på 13 år. Noe som har gjort samarbeidet om vårt felles barn nærmest umulig. Den kontakten vi har hatt har vært preget av at jeg har måttet forsvare meg mot rapporten når han har brukt den for å vinne frem i retten. Han har også stilt opp som vitne i retten for psykologen og venninnen flere ganger. For å ramme sin sønns mor. Litt av en far.

Det er ikke jeg som lyver

Det er ingen senere utredninger som sier det samme. Det finnes ingen sakkyndig rapporter som er enig med min eksmann og psykologen.
Tvert i mot forteller de to andre rettsoppnevnte sakkyndige, (Ragnhild Pettersen og Sverre Asmervik), om en uforståelig konflikt der far aggressivt utsetter et barn som ønsker samvær med mor for utpressing og trusler. I tillegg har to uavhengige fagfolk med høy integritet slaktet rapporten som useriøs og verdiløs med 10 års mellomrom. Leif Roar Falkum og Rolf Bøe Lindgren. Det er ingen andre som støtter vurderingen til Willoch. Allikevel bruker min eksmann rapporten for alt det er verdt.

Min eksmann vrir på sannheten

Jeg har heller aldri sagt at barnevern, skole, dommere, naboer og øvrig nettverk er manipulert. Derimot har jeg sagt at min eksmann har lagt frem rapporten til disse, og til mitt nettverk og offentlig myndighet i 12 år, som dokumentasjon på at jeg angivelig lyver hver gang han har blitt konfrontert med det han har gjort. Han trenger ikke si noe mer. Kun at jeg angivelig lyver om alt. Han har aldri fremlagt et eneste bevis på sine påstander.

Rapporten og rapportens innhold

For ikke å skape noen misforståelser så mener jeg innholdet i rapporten når jeg hevder at rapporten er delt av far. I dom i barnefordelingssak fra 2008 er mye av rapporten sitert. Det holder lenge å dele dommen og identifisere meg. Jeg snakker om å bruke innhold fra rapporten på den ene eller andre måten. Konsekvensene er de samme. Denne dommen er også utlevert fra Nedre Romerike tingrett uten å være anonymisert.   

 

Han svarte på min kommentar. Jeg hadde håpet for hans egen del at han ikke kommenterer mer så slipper jeg å korrigere usannhetene. Det er ikke mitt ønske å utlevere min sønns familie på denne måten, men jeg kan ikke la så store løgner bli stående uimotsagt.

Han skriver:

«Da er det merkelig at jeg fortsatt fikk beholde omsorgen alene. Hvorfor skulle retten , barnevern og sakkyndige gi meg det på tross av denne slakten av rapporten?»

Det var ikke retten som lot far beholde omsorgen, det var jeg som trakk saken fordi far utsatte gutten for trusler og utpressing dersom han ville bo hos meg.
Gutten sa til sakkyndig i første meklingsmøte 2 mai 2016, at han ville bo 50/50 hos meg og far. Det aksepterte ikke far og den 15 år gamle gutten ble kastet ut og fikk valget mellom meg eller far.

Andre som har møtt min eksmann

Elin Gregusson deltok i diskusjonen på tråden min. I 2015 møtte hun min eksmann i en sak de begge  vitnet i, og beskrev hans adferd den gangen i kommentarfeltet på min tråd:

Min eksmann vet ingenting om mitt privatliv. Hvem jeg er sammen med og hva jeg driver med, om jeg har venner eller ikke. Dette sier han til en vilt fremmed om mor til sin egen sønn. Den samme usanne historien har han servert til familie og nettverk i 13 år. Han er så frekk at man knapt tror det.

 

Kolleger og andre fagfolk reagerer på psykologens utgytelser, uten at hun selv forstår hvor grenseløst det er.

Andres reaksjoner

 

En som har fulgt saken men velger å være anonym.

 

Fra tråden til Willoch

Psykologen siterer fra dommen. Etter at hun krevde fjernet som bevis en analyse av psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren som stadfestet at hun ikke hadde fulgt regler for utforming av en sakkyndig erklæring. Rapporten er ikke faglig svak, det er en ulovlig rapport. Willoch vet at hun ikke har skrevet en psykologfaglig rapport, noe hun selv innrømmet i retten.

Flere reagerer på psykologens utlegninger med min eksmann.

Dommer Marius Sandvig ga meg alle saksomkostningene til tross for at jeg ba om rettsmekling. I dommen skrev han at jeg ikke hadde vist vilje til å mekle. Her er hva Willoch skrev i 2018. Helt uaktuelt å forlike saken sa Willoch. Det var planen hennes fra starten å knuse meg økonomisk.

 

 

 

 

-Ingen mulighet til å forlike saken utenomrettslig?

Willoch:

-Fullstendig uaktuelt.

Willoch fortsetter å skrive om meg på sjikanesiden Forulempingstilsynet

Dette må man forvente å bli utsatt for av autorisert helsepersonell.

Støttes av de verste nettrollene

De som støtter psykologen og min eksmann er fra det mest ekstreme nettrollmiljøet med tunge kriminelle som jeg har skrevet om tidligere.  Den norske #Trollfabrikken

Psykologens venninne straffedømt for å forfølge meg

Willoch er klar over at facebookvenninnen har kontaktforbud, allikevel diskuterer hun åpent med vedkommende på facebooktråden som er dedikert meg, og tillater publisering av privat informasjon. Hun evner ikke å forstå hvilket moralsk forfall hun legger for dagen.

Utdrag fra dom i saken mot venninnen:

«Post I- tiltalte A

Retten viser til den omfattende dokumentasjonen som er fremlagt innholdene sjikanerende og krenkende innhold, og som utvilsomt har preg av forfølgelse.

Det er blant annet fremlagt 26 eposter fra A til Hov som omhandler kommentarer til Hovs psykiske helse, hennes barn, sexliv, spiseforstyrrelse og omsorgsevner. I tillegg kommer innleggene på «Netthets-bloggen», og Facebook publikasjoner.

På bloggen er det en rekke innlegg med overskrifter som «Irene Hovs løgner om publisering av henleggelsesmeldinger», «Hvordan skrive hetsblogg for nettroll», «Irene
Hov- same procedure», «Irene Hov vil ikke slutte stalkingen av A», «Irene Hov misunner A», «Irene Hovs reaksjon på avsløring» og «Torpedotrusler fra Irene
Hov mot A».

Retten viser videre til Facebook poster av 13. januar 2017 det A omtaler Hov anonymisert, men linker til bloggen der Hov kan identifiseres og hvor det gjengis avsnitt
fra dommen i samværstvisten Hov var i. Videre er det fremlagt en rekke innlegg med lenker til bloggen.

Retten mener A utvilsomt har forfulgt Hov på sosiale medier, og viser til at A blant annet gjengir innlegg Hov har hatt andre steder. Det vises til mail av 30. desember 2016 der Hov på Twittter skrevet at jula var fin og gleder seg til sønnen kommer dagen etter. A limer dette inn i en epost og sender den til Hov med kommentar om at de andre sender gavene med barna, og om det er utpressing når en mor nekter å gi sitt barn gaver til jul og bursdag om barnet er hos far disse dagene, og det er riktig å bruke halvsøsken til å manipulere barnet til å komme.

Retten viser også til mail av 16. januar 2017 fra en person Hov ble venn med på Facebook der det fremgår at A rettet flere henvendelser til henne for å sverte Hov. A tok
også i samme periode kontakt med denne personen og oversendte en rekke dokumenter for å sverte Hov. Retten viser videre til de fremlagte direkte meldingene (PM) der A gir negative opplysninger om Hov til tre personer.

Samlet sett mener retten den intensitet, mengde, korrespondansens karakter og innhold samt publiseringen av dokumentene tilsier at A har overtrådt nivået for hva som er straffbart etter straffeloven § 266.»

«Slik retten ser det er det ikke tvil om at de publiseringer som A har foretatt er uten noe aktverdig formål og har til hensikt å ramme Hov. Etter rettens syn fremstår handlingene som hensynsløse og plagsomme, og de har krenket Hov. Retten bygger her også på A’s forklaring om at hun er i besittelse av en rekke dokumenter knyttet til Hovs barnevernsak, barnefordelingssak, legeundersøkelser og annet som hun oppbevarer for det tilfelle at hun har bruk for dem, noe som åpenbart underbygger at hun har opptrådt hensynsløst og at formålet er å ramme Hov.

Retten legger videre til grunn at A har vært klar over at uttalelsene kom til Hovs kunnskap, hvilket hun også ønsket gjennom å ta direkte kontakt med henne på e-post, og at de begge overvåket hverandres aktiviteter på nett. Retten er således ikke i tvil om at A har opptrådt forsettlig, slik at hun blir å domfelle for overtredelse av straffeloven § 266.»

Domslutning:

1. A, født 1963, dømmes for overtredelse av straffeloven (2005)
§ 266 og § 168 til fengsel i 14 — fiorten — dager og en bot på 12 000 — tolvtusen
kroner subsidiært fengsel i 15 — femten — dager, jf. straffeloven (2005) § 79 bokstav a.

2. Fullbyrding av fengselsstraffen utsettes med en prøvetid på to år jf. straffeloven (2005) §
34.

3. A idømmes kontaktforbud i forhold til Irene Hov i en periode på 3
år regnet fra rettskraftig dom.

***

Relatert:

Ankene i rettssaken:

Jeg har anket til Høyesterett