En «bank» med ventende adoptivforeldre til spedbarn og småbarn tatt av barnevernet med sikte på adopsjon.

I Norge kaller vi det barnets rett til utvikling. Andre land sier at i Norge stjeler de barn.

Tvangsfjerning av små barn av unge eller ressurssvake foreldre begrunnet med manglende foreldreferdigheter og fare for fremtidig omsorgssvikt kalles gjerne oppvekstplasseringer.  Hovedtyngden av barn overtatt av barnevernet er i denne kategorien. Det er verken vold, rus eller psykiatri, men foreldre som ikke har ressurser til å forsvare seg mot det mektige barnevernet på den ene siden, og ansatte i barnevern og politi og deres ressurssterke nettverk av godt betalte fosterhjem som står klare for nye oppdrag .

I Norge tar vi barna fra de fattigste i samfunnet og gir dem til middelklassen mot betaling.

Fra 20 juni 2015 i Stavanger Aftenblad:

«Småbarnsbanken er et alternativ til tradisjonelle fosterhjem, her plasseres barn mellom 0 og 2 år som er tiltenkt varig plassering utenfor hjemmet, altså adopsjon. Som hovedregel er medlemmene i Småbarnsbanken mennesker som har signalisert at de kan tenke seg å adoptere.»

Småbarnsbanken ble etablert etter oppfordring i 2015 fra den gang barneminister Solveig Horne. I april 2016 lå det et dokument på Regjeringens hjemmeside som oppfordret alle kommuner i Norge til å etablere lokale Småbarnsbanker. Etter at jeg skrev om det i april 2016 forsvant alt om Småbarnsbanken fra regjeringens og BLD’s  hjemmeside. Forståelig nok. Det er i strid med lovens intensjon å gå til omsorgsovertagelse med sikte på at barnet skal adopteres bort. Alle omsorgsovertagelser skal i utgangspunktet være midlertidige. Man finner allikevel informasjon Småbarnsbanken og Hornes oppfordring  sitert i noen avisoppslag. Prosjektet het også Ønskebarn en periode og har endret navn flere ganger etter det. Hvorvidt det eksisterer i dag vites ikke.

Les videre