Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Kategori: Rettssikkerhet (Side 1 av 2)

Familie mistet tre barn etter å ha kritisert kommunens ordfører

Når kommunetopper bruker barnevernet som våpen

At det forekommer personlige motiver og forfølgelse mot gode foreldre i andre kommuner enn i Samnanger-saken, er hevet over enhver tvil. Saken der en jente fullstendig ble fratatt barndommen er alvorlig og omfatter 12 barn i det som fremstår som ren forfølgelse mot enkeltpersoner av en barnevernleder med personlig motiver. For første gang i historien vurderer en kommune å gå til erstatningssøksmål mot en tidligere barnevernleder, og kreve erstatning for kostnadene på 30 – 40 millioner kroner. Advokat John Elden har utredet muligheten for å gå til sak. 

Gjesdalsaken

I Gjesdalsaken som ble omtalt i lokalavisen i 2017, ble 3 velfungerende barn tatt fra foreldrene i det som startet med at en mor klaget den gangen ordfører Olaug Bollestad inn til Fylkesmannen for ulovlig ansettelse av rådmannen.

Hekseprosesser mot innbyggere

Mor hadde klaget Bollestad inn til Fylkesmannen for ulovlig ansettelse av rådmannen i kommunen. Slikt gjør man åpenbart ikke ustraffet. Ordføreren er øverste sjef for barnevernet i kommunen.

Les videre

Psykologens løgner 3

Jeg ble 11 juni 2019 dømt i et injuriesøksmål for å si at en psykolog bevisst manipulerte med sakkyndigrapporten og brøt taushetsplikten i samrøre med politiet i 2008. Retten mente jeg ikke kunne føre bevis for påstandene mine. Til tross for at jeg dokumenterte i retten hvorfor jeg mente jeg hadde dekning for å si det.  For meg fantes det ingen annen mulighet enn at hun brøt taushetsplikten verken nå eller den gangen, noe jeg beviste i rettsdokumentene at rapporten ble misbrukt før den var ferdig og utlevert til partene.

Men retten avfeier min side av saken og legger i stedet historien til psykologen til grunn som fakta i dommen.  En usann historie som både er usannsynlig og krenkende. Jeg fremstilles uriktig av psykologen som farlig og har kidnappet barna. Noe jeg aldri har vært. Jeg har levd et stabilt og velorganisert liv som mor for mine to sønner i alle år, frem til 2017 hvor bruk av den gamle psykolograpporten ødela samværet med min yngste sønn. Min eldste sønn har bodd hos meg hele oppveksten til han flyttet hjemmefra ferdig utdannet som 21 åring. Enda en gang krenker psykologen og tingretten meg i en dom som brukes mot meg for alt det er verdt av psykologens venninne og min eksmann på 12. året.  Og igjen henger retten ut min eldste sønn, som ikke har noe med denne saken å gjøre, med fullt navn i en dom som er offentlig. Jeg mener jeg har rett til å forsvare meg mot krenkelser og usannheter i dommen.

Fra rettens vurdering side 23:

«Retten kan ikke se at andre forhold med særlig stryke skulle tilsi at beskyldningene hviler på fyldestgjørende grunnlag, og retten finner etter dette at det faktiske grunnlaget for ytringene er svakt. Isolert sett taler dette med tyngde for at ytringene er uberettigede.»

  Les videre

Retten til et liv uten psykolog

Hva slags rettssikkerhet har du og jeg dersom en autorisert psykolog med et kjent navn bestemmer seg for å forfølge deg med en uriktig diagnose? Absolutt ingen.

I 12 år har jeg kjempet mot en psykolograpport, som ikke holder faglig kvalitet. Hva dette førte til kan du lese i tidligere blogger.  Psykolograpporten som ble skrevet i 2008 er senere gjennom sakkyndigrapporten – vurdert å ikke vise tilstrekkelig faglighet. Dette fremkommer fra to uavhengige fagpersoner, med 10 års mellomrom.  I 2009 av spesialist i psykiatri Leif Roar Falkum, og av psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren i 2019.  Psykologen er klaget inn til tilsynsmyndighetene for brudd på taushetplikten en rekke ganger uten at det er  tatt til følge. Seneste klage er for noen uker siden. I flere Facebookposter henger psykologen meg ut som «løgner»,  uten å  dokumentere sine påstander.

Psykologen er kjent med den faglige kritikken og min kamp mot overgrepet. Det har fra hennes side ikke vært antydning til å ville rette opp uretten, og hun fremstår som likegyldig til hvordan hennes ”vurderinger” har rammet en hel familie. 

Les videre

Psykologens løgner 2

I en post på Facebook 17 desember 2019 henges jeg ut som løgner av psykologen som nummerer mine påståtte løgner fra 1 til 22. I forrige blogginnlegg skrev jeg om løgn nr 13, 14 og 15.

 

Her tar jeg for meg «løgn»  1 og 2

1

«Jeg ble saksøkt for å si at psykologen var useriøs i utførelsen av sitt sakkyndig oppdrag. (1)»

Det er ikke en løgn men min tolkning og sammendrag av psykologens anklager i søksmålet. Mine ytringer kan sammenfattes med en setning.  At jeg opplever psykologen og hennes adferd som autorisert helsepersonell som useriøst.

2

(…)det hadde ikke vært en diagnose allikevel. Det var bare synsing og ikke psykologfaglig ment sa hun og lo. (2)»

Psykologen forteller at hennes vurderinger i rapporten var hennes personlig mening, og ikke basert på anerkjente diagnostiseringsmetoder. Leserne kan selvbedømme vitnemålet.

Les videre

Psykologens løgner 1

Det veier ganske tungt når en psykolog lager egne tråder på sin private Facebookprofil om en mor hun har utredet og kaller henne en løgner. Gjentatte ganger. Hvem tviler på at det er sant når det kommer fra autorisert helsepersonell? 17 desember 2019 gjorde hun det med meg. Hun anklaget meg for ikke mindre enn 22 løgner.

På en post på pykologens private facebookside henges jeg ut og belæres først om hva en Kafka-prosess er. Hun «feiret» seieren  når lagmannsretten avviste anken  i injuriesøksmålet hun anla mot meg 6 desember 2019. Med fullt navn og postet flere bilder som var opp til 10 år gamle. Hun kopierte en tekst jeg hadde skrevet rett etter rettssaken i mai 2019 og nummererte nedover i teksten 22 påståtte løgner. I dette innlegget skriver jeg om «løgn» nr 13, 14 og 15. Her har jeg skrevet om «løgn» 1 og 2. 

Jeg har rett til å forsvare meg mot anklagene og vil ta de påståtte «løgnene» en for en og redegjøre for det. Fra psykologens Facebookprofil 17 desember 2019.

Les videre

Hvorfor skriver jeg om den sakkyndige psykologen?

Hensikten med å skape publisitet om saken er for få Helsetilsynet til å behandle klagen min på rapporten fra 2008. Jeg har brukt mange år av livet mitt til å forsvare meg mot en svært ødeleggende rapport som er spredd i et stort omfang. Psykologen nekter å trekke den tilbake selv om hun vet den er uriktig. Det finnes ingen saklig grunn til ikke å gjøre det, annet enn ren ondskap. Jeg må ha hjelp av Helsetilsynet og Psykologforeningen for å få den bort.

Les videre

Anke avvist av lagmannsretten

Anken ble avvist av Eidsivating lagmannsrett – beløpet var for lavt.

Uten å ta hensyn til det høye beløpet jeg faktisk er dømt til å betale. Hvordan kan det være i tråd med menneskerettighetene at jeg dømmes til å betale advokat Carl Bore en halv million kroner etter at han nektet rettsmekling, og tingretten nektet meg å legge frem mitt viktigste bevis? For en sak som burde ha vært løst i Forliksrådet? Og deretter ble jeg nektet anke?

Jeg har anket til Høyesterett. Anken kan leses her Jeg har anket til Høyesterett

Men først vil jeg beskrive gangen i saken fra anke til lagsmannretten. Her har jeg skrevet litt om bakgrunnen: Sakkyndig psykolog med rett til å krenke  Og her Om meg og denne bloggen

Dom av 11. juni 2019

Les videre

Norske domstoler i grøfta

På svært kort tid har norsk rettsvesen havnet i en internasjonal skammekrok. Først blir vi dømt i storkammeret i EMD 10. september 2019. Deretter tar EMD til behandling ytterligere 24 tilsvarende saker fra Norge. Totalt er det fra Norge tatt til behandling oppsiktsvekkende 34 barnevernsaker.

Og deretter har det rast på med skandaløse oppslag.

  1. oktober 2019 kom Domstolkommisjonen med sin delrapport om for dårlig kvalitet på tingrettene rundt i landet. Så kom Riksrevisjonen med sin rapport som sier at domstolene har altfor  lang saksbehandlingstid. Og nå navskandalen med 48 uskyldige dømt som føyer seg inn i rekken av skandaleoppslag denne høsten. Domstolene, som skulle vært vår garanti for brudd på menneskerettighetene, har sviktet fullstendig.

NAVskandalen er bare begynnelsen

NAV skandalen som er rullet opp de siste dagene er bare enda et bevis på det mange har sagt i flere år. Det finnes ikke rettssikkerhet for småfolk. Ikke et ord av det som skjer i norske rettssaler dokumenteres. Ikke lydopptak, ikke stenograf, ikke rettsreferent. Tingrettene kalles #Bingoretten blant jurister med rette og forholdene er dårligere enn andre land vi sammenligner oss med.

Hvordan kunne dette skje i verdens rikeste og mest moderne land?

Les videre

Det du trodde var til beste for barn

Norsk definisjon på barnets beste ser for noen andre land ut som vinningskriminalitet og menneskehandel. 35 prosent av de 15000 barna under barnevernets omsorg er plassert i såkalte oppveksthjem. Vi har skapt en enorm industri ved å la mennesker i barnevernet uten kompetanse, (ref Bufetatrapporten), spå i krystallkulen om det er fare for fremtidig omsorgssvikt hos gode kjærlige foreldre med velfungerende barn. Det kan folk bli ganske sinte på.

Domstolene samarbeider med en av partene i sivile saker.

Tenk deg at du er saksøkt og skal i retten. Så får du vite at tingretten har samarbeidsmøter med motparten bak ryggen din. Er det rettferdig rettssak med likeverdige parter? Tønsberg Tingrett inviterte alle barneverntjenestene som sogner til tingretten på heldags samhandlingsmøte med bevertning på skattebetalernes penger i 2011. Dommerfullmektig Mai Vo ville lage en enklere hverdag for tingretten.

En enklere hverdag for dommerne

 

 

«Det er ikke uvanlig at domstolen samhandler med barnevernet ved behandling av blant annet barnefordelingssaker, barnevernsaker, foreldreansvarsaker (min anm. adopsjon), straffesaker, herunder familievoldsaker.

Embetets dommere har med bakgrunn i erfaring i disse ovennevnte saker vurdert det som positivt og hensiktsmessig å innkalle til et møte hvor det er ønskelig med erfaringsutveksling med barnevernledere i distriktet.«

Er det mulig?

Hvordan er det mulig å si at vi i Norge har domstoler vi kan ha tillit til når man ser denne type samarbeid? Til og med i straffesaker samarbeider dommerne med barnevernet. Og politiet har ordre om å etterkomme hver minste bekymring. Domstolene skal være vår garanti for rettssikkerhet. De skal granske om forvaltningens påstander er riktig. Ikke legge rettssaken til rette for barnevernet. Det er så graverende at folk gisper. Samtidig med dette markedsfører jusseliten stadig vekk at vi har svært høy tillit til domstolene i Norge. Med ulike tvilsomme undersøkelser.

Sølv i verdensmesterskap i rettssikkerhet

Sier generalsekretær i Advokatforeningen Merete Smith på sin blogg. Og klager samtidig over at pressen ikke bryr seg om den flotte tittelen. Kanskje de vet bedre?

Verden vil bedras

Heidi Turid Damman har analysert statistikken i bloggposten Meningsløs kåring av rettsvesenet, og advokat Olav Sylte har undersøkt respondentene som består at offentlig ansatte jurister i sin bloggpost Uforståelig kåring av norsk rettssikkerhet. 

Kritikk mot rettsstaten og barnevernet sensureres av pressen

Domstoladministrasjonen og Aftenposten sensurerer kritikk mot domstolene. Vi blir lurt til å tro vi har en av verdens beste rettsstater og kritikk sensureres i landets største avis.

Domstoladministrasjonen og Aftenposten sensurerer alvorlig kritikk av domstolene

 

Maktfordelingsprinsipper på avveie

Når politikerne nekter å bevilge penger til domstolene.

Det er bekymringsfullt at regjeringen barberer ressursene til domstolene. Domstolene har vært systematisk underfinansiert i en årrekke. Deres oppgave som den tredje statsmakt er bla å påse at ikke staten bryter loven mot innbyggerne. Denne oppgaven mener jeg domstolene har sviktet. Det svikter på en rekke områder som gjør at folk ikke føler at deres rettssikkerhet er ivaretatt i dag. Og enda mer svikt blir det med ytterligere nedskjæringer. Det satses ikke på verken kvalitet eller kvantitet i rettssikkerhet, samtidig som det er stor vekst i statsforvaltningen. I realiteten undergraver regjeringen maktfordelingsprinsippet.

I statsbudsjettet har regjeringen Solberg eksempelvis bevilget knappe 2 millioner kroner til å fortsette prøveprosjektet med lydopptak i domstolene kunne man lese i Advokatbladet.

Les videre

Norsk rettssikkerhet er elendig

Advokatbladet skriver i dag at Norge betaler 13 millioner euro til Kroatia for å bedre innbyggernes rettssikkerhet med lyd og bilde opptak.  Samtidig som vi ikke har penger til å tilby den norske befolkningen reell rettssikkerhet med lydopptak, rettsreferent eller stenograf i retten.

Ingenting av det som blir sagt i retten dokumenteres. Det paradoksale er at det er muntlig behandling som gjelder i retten, uten at noen aner hvem som sa hva. Praksis i dag er at anførsler og bevis fra den tapende part kan være helt fraværende i dom. En part kan legge frem overveldende bevis i retten uten at man ser spor etter det i dom. Vi er prisgitt hva dommeren noterer og husker fra rettssaken. Eller hva de velger å huske

Les videre

Sutring fra norske dommere

Vanlige folk og grasrota skjønner seg ikke på rett og urett og hvordan avdekke hvem som er skurken skal man tro dommerne i Borgarting lagmannsrett som har skrevet et langt klagebrev til justisdepartementet. Aftenposten har skrevet en dramatisk artikkel om brevet og kaller samarbeidsproblemene et alvorlig rettssikkerhetsproblem.

De er noen av Norges viktigste dommere. Nå kaster de nytt lys over hva som skjer bak kulissene.

«Noe dramatisk har skjedd internt i Norges domstoler, ifølge dommerne i Borgarting lagmannsrett, Norges største ankedomstol. Rettssikkerheten er svekket, advarer dommerne i et skarpt brev

Nå er det blodig alvor. Dommerne i lagmannsretten slår alarm. Det er nesten så man hører tam-tam trommene i bakgrunnen på den dramatiske avsløringen til Aftenposten. Dommerne i Borgarting klarer ikke å samarbeide med vanlige folk. De klarer ikke å argumentere for sitt syn på en normal måte. Vanlige folk skjønner ikke logikken til juristene.

Les videre

Domstoladministrasjonen og Aftenposten sensurerer alvorlig kritikk av domstolene

Man skulle ikke tro det skjedde i et moderne demokrati, men Domstoladministrasjonen sensurerte 30 juli 2019 særdeles nødvendig kritikk av rettssystem. Kritikk som i aller høyeste grad er berettiget i debatten om rettssikkerhet og tillit til domstolene. Men kommunikasjonssjef Yngve Brox vil være alene i rampelyset når han skjønnmaler domstolene, og svinger sensurpisken der han møter motstemmer. Oppsiktsvekkende 38 barnevernsaker er tatt til behandling i menneskerettsdomstolen i Strasbourg, EMD for krenkelser mot borgerne begått av norske domstoler.  Men det er ikke barnevernet som står på tiltalebenken i de 38 sakene, det er norske domstoler.

Men kritikk skal de ha seg frabedt.

Les også: Norsk rettssikkerhet er elendig

Det skrives og dokumenteres stadig om domstolenes inhabilitet og samrøre med partene i rettstvister. Og det produseres stadig rettsavgjørelser som ikke gjenspeiler det som skjedde i retten. Småfolk overkjøres av rådyre og uetiske advokater med usunne bindinger til domstolene, noe som kan skje fordi ingenting dokumenteres i norske rettssaler. Der foretas det verken lydopptak eller stenografering. Det bevilges ikke penger til opptaksutsyr av regjeringen Solberg, ei heller bevilges det penger til rettsreferent eller stenograf av domstolene. Noe kommunikasjonssjef  i Domstoadministrasjonen Yngve Brox ikke vil at offentligheten skal tenke så mye på.

Les videre

Den skamfulle, ensomme og forbudte sorgen

Hvordan behandler vi som samfunn foreldrene etter at barna deres er tatt og gitt til et fosterhjem eller adoptert bort? Forstår vi hva vi egentlig gjør med mennesker, og hvordan støtter vi og trøster foreldrene som har mistet barnet sitt til et barnevern som mener de er for dårlige som mennesker? Hva slags organisert krisehjelp gir vi de som opplever det verste som kan skje et menneske, det å miste et barn?

Les også: #Småbarnsbanken

Les videre

Wakeup call fra NIM. Nasjonal institusjon for menneskerettigheters høringssvar til ny barnevernlov 5 juli 2019

Norges institusjon for menneskerettigheter NIM ga 5 juli 2019 sitt høringssvar til ny barnevernslov. NIM refser både departementet og Oslo Met for dårlig fundamenterte forslag og tar med at det er totalt 26 saker som er tatt til behandling i EMD. Her har NIM snudd på en femøring og fått med de siste 16 sakene som ble tatt til behandling i begynnelsen av juli 2019. Videre forventer NIM at departementet i sitt endelige lovforslag tar hensyn til utfallet av de 26 sakene, slik at norsk lov i størst mulig grad er i samsvar med EMDs praksis.

Ser vi antydning til at NIM har tatt til etterretning hvordan staten raljerer med borgernes menneskerettigheter? Og fremover vil være mer presise i sine anbefalinger til Stortinget? Det er jo lov å håpe. Her er utdrag fra tekst og anbefalinger til departementet fra NIM.

NIM høringssvar til ny barnevernslov.

Innledning

NIM har i dag avgitt høringsuttalelse til forslaget til ny barnevernslov. Med bakgrunn i at Den europeiske menneskerettsdomstolen har tatt inn til behandling et historisk høyt antall norske barnevernssaker, savner NIM en grundigere redegjørelse i høringsbrevet for de menneskerettslige rammene for barnevernets tiltak.

NIMs forslag og anbefaling til departementet

Les videre

« Eldre innlegg

© 2020 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑