Irene Hov

Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Kategori: Rettssikkerhet (side 1 av 2)

Anke avvist av lagmannsretten

Anken ble avvist av Eidsivating lagmannsrett – beløpet var for lavt.

Uten å ta hensyn til det høye beløpet jeg faktisk er dømt til å betale. Hvordan kan det være i tråd med menneskerettighetene at jeg dømmes til å betale advokat Carl Bore en halv million kroner etter at han nektet rettsmekling, og tingretten nektet meg å legge frem mitt viktigste bevis? For en sak som burde ha vært løst i Forliksrådet? Og deretter ble jeg nektet anke?

Jeg har anket til Høyesterett. Anken kan leses her Jeg har anket til Høyesterett

Men først vil jeg beskrive gangen i saken fra anke til lagsmannretten. Her har jeg skrevet litt om bakgrunnen: Sakkyndig psykolog med rett til å krenke  Og her Om meg og denne bloggen

Dom av 11. juni 2019

Les videre

Norske domstoler i grøfta

På svært kort tid har norsk rettsvesen havnet i en internasjonal skammekrok. Først blir vi dømt i storkammeret i EMD 10. september 2019. Deretter tar EMD til behandling ytterligere 24 tilsvarende saker fra Norge. Totalt er det fra Norge tatt til behandling oppsiktsvekkende 34 barnevernsaker.

Og deretter har det rast på med skandaløse oppslag.

  1. oktober 2019 kom Domstolkommisjonen med sin delrapport om for dårlig kvalitet på tingrettene rundt i landet. Så kom Riksrevisjonen med sin rapport som sier at domstolene har altfor  lang saksbehandlingstid. Og nå navskandalen med 48 uskyldige dømt som føyer seg inn i rekken av skandaleoppslag denne høsten. Domstolene, som skulle vært vår garanti for brudd på menneskerettighetene, har sviktet fullstendig.

NAVskandalen er bare begynnelsen

NAV skandalen som er rullet opp de siste dagene er bare enda et bevis på det mange har sagt i flere år. Det finnes ikke rettssikkerhet for småfolk. Ikke et ord av det som skjer i norske rettssaler dokumenteres. Ikke lydopptak, ikke stenograf, ikke rettsreferent. Tingrettene kalles #Bingoretten blant jurister med rette og forholdene er dårligere enn andre land vi sammenligner oss med.

Hvordan kunne dette skje i verdens rikeste og mest moderne land?

«NAV-skandalen blir beskrevet som et systemsvikt uten sidestykke av flere juseksperter.» VG, 29 oktober 2019.

«Jaktet folk med kreft, angst og knuste lemmer», VG, 29 oktober 2019.

«NAV har en kultur hvor de i stedet for å hjelpe folk har vært ute etter å ta folk.» BI-professor Petter Gottschalk, TV2, 28 oktober 2019.

Dette er en skandale sier jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. Dagens Næringsliv, 28 oktober 2019.

48 personer er feilaktig dømt for trygdesvindel fordi NAV har misforstått reglene. Det er ikke det verste, men at feil forvaltningsvedtak har gått knirkefritt gjennom nåløyet til politiet, og angivelig blitt gransket i full bredde i domstolene er en skandale. Like fullt er det dette som skjer hver dag i en rekke forvaltningssaker, og spesielt i barnevernsaker og barnelovsaker. Nettopp det faktum politiet aldri sjekker lovligheten av et forvaltningsvedtak før de aksjonerer mot lovlydige borgere. Og enda verre at heller ikke domstolene sjekker innholdet i forvaltningens utspill mot befolkningen.

«Det er påtalemyndighetens og domstolens oppgave å oppdage når forvaltningsorganene gjør feil. Her har de åpenbart ikke tatt sin oppgave som garanti for enkeltmenneskers rettssikkerhet tilstrekkelig alvorlig. Det er oppsiktsvekkende at ingen i påtalemyndigheten eller domstolene har oppdaget de åpenbare feilene ved hvordan Nav har forstått reglene.»

36 uskyldige dømt til ubetinget fengsel for trygdesvindel.

«Marius Dietrichson i Advokatforeningen sier til NTB at alle skal klandres. Det gjelder dommere, påtalemyndigheten og også oss forsvarere. Vi må også ta vår del av ansvaret for at saker som dette har kunnet gå gjennom rettsapparatet uten at feilen har blitt oppdaget. Det beklager jeg, sier han til nyhetsbyrået»

I skammekroken

På noen få måneder har norsk rettsvesen havnet i en internasjonal skammekrok. Totalt er det fra Norge tatt til behandling 34 barnevernsaker i EMD som alle har gått på silkeføre gjennom tre nivåer i rettsapparatet her hjemme. Til sammenligning er det tatt til behandling i EMD i 2019: Sverige 5 saker, Danmark 2 saker og fra Finland 2 saker. 

Fra 60 til 22 tingretter

Domstolkommisjonen kom med sin delrapport 1. oktober om å nedlegge et stort antall tingretter. Rapporten avdekket at vi har små tingretter uten tilstrekkelig kompetanse og dommere med såkalte «tette bindinger» til lokale advokater. Mao, vi har korrumperte dommere som ikke kan oppdatert juss. Det kan jeg skrive under på jfr min egen opplevelse av kvaliteten i tingretten.

Riksrevisjonen: Domstolene bruker for lang tid.

Så kom Riksrevisjonen med sin rapport som sier at domstolene bryter menneskerettighetene når folk må vente i årevis på å få behandlet sin sak.

Og nå NAV saken med 48 uskyldige dømt som bekrefter at det overstående dessverre er korrekt.

Når ingen gjør den jobben de er satt til

Når ingen gjør jobben men legger seg flate for et forvaltningsvedtak, kan det bære riktig galt avsted. Politiet plikter jfr politiinstruksen å undersøke om et vedtak er lovlig fattet før de aksjonerer. Det være seg i straffesaker eller å stille opp med assistanse på tvangsbruk for å innkassere et forvaltningsvedtak for eksempelvis barnevernet, namsmannen eller mattilsynet.

Ingen sjekker lovligheten.

Uriktige vedtak kan gå som fot i hose gjennom i domstolene som heller ikke undersøker lovligheten av et vedtak. Et rettsapparat vi tror belyser sakene i full bredde. Den gang ei. 

Politiet som forvaltningsassistenter

Jeg har flere ganger etterlyst en tydelig rollebeskrivelse av politiet når de opptrer som forvaltningsassistenter. Altså når de bistår forvaltningen som feks barnevernet i å hente barn i akuttvedtak, mattilsynet i å beslaglegge husdyr, eller namsmannen som kaster folk ut av hjemmene sine. Har politiet egentlig lov til å agere bare på et vedtak de ikke kjenner bakgrunnen for? Grunnlovens § 102 sier at politiet ikke kan trenge inn i det private hjem uten at det foreligger mistanke om kriminelle handlinger. Hva plikter politiet å gjøre når de står overfor et vedtak? Og hva slags rettssikkerhet har befolkningen mot politiet når de opptrer som såkalte «forvaltningsassistenter» i uniform?

Grunnlovens § 102

På dette området har Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, NIM laget en hel temarapport om grunnlovens § 102 uten å problematisere politiets inngrep i det private hjem på oppdrag for forvaltningen når det gjelder barn og husdyr.

Hva må ikke finne sted unntatt hvilke tilfeller?

Rå politimakt mot lovlydige foreldre

Det er sjeldent eller aldri snakk om at foreldre i barnevernets søkelys har gjort noe straffbart når politiet slår inn døra og river barna ut av armene på mor og far på akuttoppdrag for barnevernet. Allikevel tar politiet 5 barn om dagen for barnevernet i rollen som såkalte «forvaltningsassistenter». Verken Fylkesnemnda eller domstolene reagerer på politibruken.

Jeg har spurt lovavdelingen i justisdepartementet om hva slags myndighet og hvilke plikter overfor sivilbefolkningen har en forvaltningsassistent? Har de uinnskrenket rett til å trenge inn i det private hjem? Har de full politimyndighet? Det fikk jeg aldri svar på. Jeg har spurt juridisk fakultet og flere juss professorer om det samme. Aldri fått svar fra noen. Ingen kan svare på det.

Vi har altså et politi som ukritisk utfører ordre basert på vedtak fra en etat som har verdensrekord i klager til EMD. Et politi som ukritisk straffeforfølger folk uten å undersøke lovligheten av et simpelt vedtak. Og domstoler som gir medhold til stat og kommune i over 90 prosent av sakene. Noe de kan gjøre når folk aldri blir hørt i retten. Rettssaker som fremstår som et teater. Ikke referat, ingen stenograf, ikke lydopptak. En uetisk dommer kan skrive akkurat hva han vil i dommen så lenge ingenting er dokumentert.

4 justismord på 11 år

Jeg har selv svært dårlig erfaring med flere uriktige rettsavgjørelser i tingretten over en periode på 11 år. Saker hvor tingretten er i samrøre med lokale advokater og påtalejurister. Jeg har opplevd å få 4 uriktige dommer hvor min side av saken og det som fremkom i retten ikke gjenspeiles i dommene, og hvor mine bevis bare ble skjøvet under bordet. Et justismord i 2008 basert på en falsk psykolograpport som eneste dokument i saken og en uetisk dommer. Ytterligere en uriktig dom i samme tingretten i 2015, hvor denne igjen er brukt som rettskilde i to etterfølgende saker i 2018 og 2019. Måten tingretten har opptrådt er så ufattelig at man knapt kan tro det.  Alle sakene henger sammen og kommer nå i bokform fra betryggende avstand.  Det avdekker åpenlys korrupsjon og samrøre i tingretten med deres faste advokater og sakkyndig psykologer, og de lokale politiadvokatene. Eneste måten å avsløre korrupsjonen på er å skrive bok o mine erfaringer. Ikke minst vil det handle om et skakkjørt politi som har dekket over straffbare handlinger med kjent gjerningsperson i 10 år med flere titalls ofre. En politiskandale av dimensjoner som koster samfunnet millioner av kroner hvert år.

Les også: Norsk rettssikkerhet er elendig

Ingenting av det som blir sagt i retten dokumenteres. Det er rett og slett en farse det som foregår. Det paradoksale er at det er muntlig behandling som gjelder i retten, uten at noen aner hvem som sa hva. Praksis i dag er at anførsler og bevis fra den tapende part kan være helt fraværende i dom. En part kan legge frem overveldende bevis i retten uten at man ser spor etter det i dom. Vi er prisgitt hva dommeren noterer og husker fra rettssaken. Eller hva de velger å huske. 

 

Norge – Et lite stykke Nord-Korea.

90% av sakene der barn tvangsfjernes er hemmelige prosesser bak lukkede dører. Ikke engang pressen slipper inn. Ingen i det offentlige slipper inn i Fylkesnemndene for å se hva det egentlig handler om. Under 10 prosent av omsorgsvedtakene anonymiseres og legges ut på Lovdata pro. Bak betalingsmur. Det er alt offentligheten får vite om sakene.

Mens det internasjonale samfunnet gransker norsk barnevern, stiller myndighetene seg uforstående til dette og sier standhaftig at barnevernet hjelper barn og at Norge er ledende i verden på barns rettigheter. Uten at de vet hva som sakene faktisk er basert på. Vi kaster ut diplomater fra andre land som prøver å hjelpe sine landsmenn mot politi og barnevern.

En blå-blå barneminister til barnets beste?

På noen få år har de blåblå barneministrene klart å øke barnevernets budsjett med nesten 20 milliarder kroner. Har det vært barnets beste? Eller har det gått rett i lomma på en kynisk industri?

Det du trodde var til beste for barn

Er i stedet til beste for en milliardindustri på barn som har kommet ut av kontroll. Norsk definisjon på barnets beste ser for andre land ut som vinningskriminalitet og menneskehandel. 35 prosent av de 15000 barna under barnevernets omsorg er plassert i såkalte oppveksthjem. Vi har skapt en enorm industri ved å la mennesker i barnevernet uten kompetanse, (ref Bufetatrapporten), spå i krystallkulen om det er fare for fremtidig omsorgssvikt hos gode kjærlige foreldre med velfungerende barn. Det kan folk bli ganske sinte på.

Slik begrunnes omsorgsovertagelse av 3 barn

Bergens Tidende, 21 august 2019 Barnets beste basert på hva?

«Det vil være hjerteskjærende for barna å oppleve å bli flyttet fra foreldrene, men de kommer til å overleve og få til en god tilknytning til sine foreldre. Venter man og ser om omsorgssvikt oppstår i hjemmet, vil det være for sent å få til en vellykket tilknytning til fosterhjemmet. Man frykter mulig fremtidig omsorgssvikt om 4-5 år.»

 

Kommuneadvokat Kjell Holst Sæther sa dette  i sin prosedyre i Fylkesnemnda i sak om omsorgsovertagelse av 3 barn, og fremstilte selve «overgangen» som en litt utvidet innkjøring i barnehagen. En prosedyre som gikk rett hjem i Fylkesnemnda som ga barnevernet medhold.

Les videre

Maktfordelingsprinsipper på avveie

Når politikerne nekter å bevilge penger til domstolene.

Det er bekymringsfullt at regjeringen barberer ressursene til domstolene. Domstolene har vært systematisk underfinansiert i en årrekke. Deres oppgave som den tredje statsmakt er bla å påse at ikke staten bryter loven mot innbyggerne. Denne oppgaven mener jeg domstolene har sviktet. Det svikter på en rekke områder som gjør at folk ikke føler at deres rettssikkerhet er ivaretatt i dag. Og enda mer svikt blir det med ytterligere nedskjæringer. Det satses ikke på verken kvalitet eller kvantitet i rettssikkerhet, samtidig som det er stor vekst i statsforvaltningen. I realiteten undergraver regjeringen maktfordelingsprinsippet.

I statsbudsjettet har regjeringen Solberg eksempelvis bevilget knappe 2 millioner kroner til å fortsette prøveprosjektet med lydopptak i domstolene kunne man lese i Advokatbladet.

Les videre

Norsk rettssikkerhet er elendig

Advokatbladet skriver i dag at Norge betaler 13 millioner euro til Kroatia for å bedre innbyggernes rettssikkerhet med lyd og bilde opptak.  Samtidig som vi ikke har penger til å tilby den norske befolkningen reell rettssikkerhet med lydopptak, rettsreferent eller stenograf i retten.

Ingenting av det som blir sagt i retten dokumenteres. Det paradoksale er at det er muntlig behandling som gjelder i retten, uten at noen aner hvem som sa hva. Praksis i dag er at anførsler og bevis fra den tapende part kan være helt fraværende i dom. En part kan legge frem overveldende bevis i retten uten at man ser spor etter det i dom. Vi er prisgitt hva dommeren noterer og husker fra rettssaken. Eller hva de velger å huske

Les videre

Sutring fra norske dommere

Vanlige folk og grasrota skjønner seg ikke på rett og urett og hvordan avdekke hvem som er skurken skal man tro dommerne i Borgarting lagmannsrett som har skrevet et langt klagebrev til justisdepartementet. Aftenposten har skrevet en dramatisk artikkel om brevet og kaller samarbeidsproblemene et alvorlig rettssikkerhetsproblem.

De er noen av Norges viktigste dommere. Nå kaster de nytt lys over hva som skjer bak kulissene.

«Noe dramatisk har skjedd internt i Norges domstoler, ifølge dommerne i Borgarting lagmannsrett, Norges største ankedomstol. Rettssikkerheten er svekket, advarer dommerne i et skarpt brev

Nå er det blodig alvor. Dommerne i lagmannsretten slår alarm. Det er nesten så man hører tam-tam trommene i bakgrunnen på den dramatiske avsløringen til Aftenposten. Dommerne i Borgarting klarer ikke å samarbeide med vanlige folk. De klarer ikke å argumentere for sitt syn på en normal måte. Vanlige folk skjønner ikke logikken til juristene.

Les videre

Domstoladministrasjonen og Aftenposten sensurerer alvorlig kritikk av domstolene

Man skulle ikke tro det skjedde i et moderne demokrati, men Domstoladministrasjonen sensurerte 30 juli 2019 særdeles nødvendig kritikk av rettssystem. Kritikk som i aller høyeste grad er berettiget i debatten om rettssikkerhet og tillit til domstolene. Men kommunikasjonssjef Yngve Brox vil være alene i rampelyset når han skjønnmaler domstolene, og svinger sensurpisken der han møter motstemmer. Oppsiktsvekkende 26 barnevernsaker er tatt til behandling i menneskerettsdomstolen i Strasbourg, EMD for krenkelser mot borgerne begått av norske domstoler.  Men det er ikke barnevernet som står på tiltalebenken i de 26 sakene, det er norske domstoler.

Men kritikk skal de ha seg frabedt.

Det skrives og dokumenteres stadig om domstolenes inhabilitet og samrøre med partene i rettstvister. Og det produseres stadig rettsavgjørelser som ikke gjenspeiler det som skjedde i retten. Småfolk overkjøres av rådyre og uetiske advokater med usunne bindinger til domstolene, noe som kan skje fordi ingenting dokumenteres i norske rettssaler. Der foretas det verken lydopptak eller stenografering. Det bevilges ikke penger til opptaksutsyr av regjeringen Solberg, ei heller bevilges det penger til rettsreferent eller stenograf av domstolene. Noe kommunikasjonssjef  i Domstoadministrasjonen Yngve Brox ikke vil at offentligheten skal tenke så mye på.

Les videre

Den skamfulle, ensomme og forbudte sorgen

Hvordan behandler vi som samfunn foreldrene etter at barna deres er tatt og gitt til et fosterhjem eller adoptert bort? Forstår vi hva vi egentlig gjør med mennesker, og hvordan støtter vi og trøster foreldrene som har mistet barnet sitt til et barnevern som mener de er for dårlige som mennesker? Hva slags organisert krisehjelp gir vi de som opplever det verste som kan skje et menneske, det å miste et barn?

Les også: #Småbarnsbanken

Les videre

Wakeup call fra NIM. Nasjonal institusjon for menneskerettigheters høringssvar til ny barnevernlov 5 juli 2019

Norges institusjon for menneskerettigheter NIM ga 5 juli 2019 sitt høringssvar til ny barnevernslov. NIM refser både departementet og Oslo Met for dårlig fundamenterte forslag og tar med at det er totalt 26 saker som er tatt til behandling i EMD. Her har NIM snudd på en femøring og fått med de siste 16 sakene som ble tatt til behandling i begynnelsen av juli 2019. Videre forventer NIM at departementet i sitt endelige lovforslag tar hensyn til utfallet av de 26 sakene, slik at norsk lov i størst mulig grad er i samsvar med EMDs praksis.

Ser vi antydning til at NIM har tatt til etterretning hvordan staten raljerer med borgernes menneskerettigheter? Og fremover vil være mer presise i sine anbefalinger til Stortinget? Det er jo lov å håpe. Her er utdrag fra tekst og anbefalinger til departementet fra NIM.

NIM høringssvar til ny barnevernslov.

Innledning

NIM har i dag avgitt høringsuttalelse til forslaget til ny barnevernslov. Med bakgrunn i at Den europeiske menneskerettsdomstolen har tatt inn til behandling et historisk høyt antall norske barnevernssaker, savner NIM en grundigere redegjørelse i høringsbrevet for de menneskerettslige rammene for barnevernets tiltak.

NIMs forslag og anbefaling til departementet

Les videre

Barnevernet løy om vold og unndro opplysninger for å vinne omsorgen for tre barn.

Foreldrene kom tilfeldigvis over opplysninger fra beredskapsmor som viste at barnevernet løy om at tre barn ble utsatt for vold for å vinne omsorgen for barna i retten.

Dagbladets Asle Hansen igjen med skandaløse opplysninger om barnevernet.

Barnevernet avslørt: Mor får alle barna hjem

Asle Hansen 

7 juli 2019

«Ei beredskapsmor som varslet om barnevernets forutinntatte arbeidsmetoder, snudde saken på hodet.

Dette er helt sinnsykt. Metodikken barnevernet har utsatt denne familien for minner om en heksejakt, sier advokat Rikke Arnesen. Før helga ble ei trebarnsmor i Oslo kalt inn til et hastemøte med barneverntjenesten sammen med advokaten. Mora var svært spent på agendaen for møtet, for to dager tidligere hadde det falt dom i saken hennes i Oslo tingrett.

Domstolen konkluderte med at omsorgsovertakelsen for hennes tre barn skulle oppheves, til tross for at retten mente mora kan ha utsatt barna for mild oppdragervold i pressede situasjoner. På møtet med barneverntjenesten fikk hun beskjed om at dommen ikke vil bli anket. Hun skal få alle barna sine hjem.

Jeg er veldig glad, for saken har vært et mareritt fra dag én, sier mora til Dagbladet.»

 

Beredskapsmor oppdaget at Aline spedbarnsenter og Frydenberg løy om sakens faktiske forhold og unndro viktig tilbakemelding om barnas fungering. Da ble ett av barna hasteflyttet til et annet beredskapshjem. Den modige beredskapsmoren sto opp mot barnevernet og vitnet i tingretten slik at barna fikk komme hjem.

«De oppdaget at ett av barna var blitt hasteflyttet fra et beredskapshjem til et annet.

Da de undersøkte nærmere, kom de i kontakt med ei tidligere beredskapsmor, som som var i ferd med å sende inn et varsel til Oslo kommune om Aline og Frydenberg barnevernssenter – om leder, psykolog og konsulenter der og deres problematiske holdninger, forutinntatthet og rolleforståelse.

– Observasjoner utelatt
– Min mann og jeg opplevde at de utelot viktige observasjoner om barnet fra oss. De sjekket ikke med oss som hadde hatt omsorgen for barnet i seks måneder før de leverte sin rapport som i stort bare besto av observasjoner som understøtter omsorgsovertakelse. Vi gjorde gjentatte observasjoner som pekte i en annen retning, sier beredskapsmora til Dagbladet.

«Jeg mener det er bekymringsverdig at noen som er satt til å utføre denne type oppgaver på vegne av samfunnet ikke forstår at det å være forutinntatt kan være uheldig og potensielt utgjøre en trussel i forhold til rettssikkerheten til barna og familiene som vurderes av disse instansene», heter det i varselet.

Varselet ble lagt fram som bevis i domstolen, og den tidligere beredskapsmora møtte som vitne.

Det er liten tvil om at hun for domstolen framsto som troverdig. Hennes varsel og vitnemål førte til at retten bare i «begrenset grad» har vektlagt Aline- og Frydenbergs utredning av barna, fordi rapportene «ikke gir et godt tolkningsbidrag til spørsmålet om voldsutøvelse».

«Det vises til at vurderingene fremstår noe overdrevne og farget av opplysningene om at barna kommer fra et voldsutsatt hjem», heter det i dommen fra Oslo tingrett.

Videre viser domstolen til den tidligere beredskapsmoras forklaring om at både psykolog og konsulent ved Aline- og Frydenberg ga klart uttrykk for at de la til grunn for sine vurderinger at barna var utsatt for vold i hjemmet.»

Les videre

Alvorlig mistillit til norske domstoler. Sjokkangrep på norsk barnevern.

Norges omdømme er ruinert, det er bare å ta det innover seg.

16 nye barnevernsaker ble tatt inn til behandling av EMD på en dag. Dagbladets Asle Hansen med enda en bombe av en artikkel om norsk barnevern.  Totalt er 26 barnevernsaker fra ett land tatt til behandling i Strasbourg. Det er alvorlig for Norge.  De 26 sakene er kun en dråpe i havet. Det er snakk om en kultur i barnevernet som vedvarende og systematisk bryter menneskerettighetene. Våre politikere ser ikke ut til å skjønne noe som helst av hvorfor folk klager.

Sjokkangrep på norsk barnevern. 
Menneskerettsdomstolen i Strasbourg krever svar fra Norge i nye 16 barnevernssaker. Totalen er nå 26.

Nå har Menneskerettsdomstolen sluppet 16 nye, norske barnevernssaker gjennom det trange nåløyet. Domstolen har kontaktet Norge og bedt om statens svar på spørsmål om krenkelse av menneskerettigheter.

Situasjonen er helt utenom det vanlige.

At EMD i løpet av relativt kort tid kommuniserer hele 26 saker innenfor samme fagfelt mot en liten, vestlig nasjon som Norge er intet annet enn oppsiktsvekkende. Norske barnevernssaker har ved noen få anledninger tidligere også vært til prøving i EMD, men 1. desember 2015 startet en bølge fra EMD som fremdeles skyller over norsk barnevern.

Resten av artikkelen.

Asle Hansen har også laget en flott oversikt over alle de 10 sakene som allerede er tatt til behandling. Hva handler de om og hvem er foreldrene.

Hvorfor ønsker ikke storting og regjering å nedsette en havarikommisjon?

Hadde politikerne hatt respekt for menneskerettighetene hadde de nedsatt en havarikommisjon på de sakene som er tatt til behandling i EMD. Bare det faktum at det internasjonale samfunnet vil granske ufattelige 26 norske saker burde fått oss selv til å gjøre det samme.  Det er en likegyldighet hos politikerne som er ganske utrolig. Det samme med de som skal overvåke rettsstillingen til borgerne. Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

NIM – Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

Jeg har flere ganger i postinger på sosiale medier tagget Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), og spurt om deres ignorering av alvorlighetsgraden i barnevernsakene. Og hvordan det står i forhold til NIMs egentlige oppgave? Som er å overvåke menneskerettighetens stilling i samfunnet. Menneskerettighetene, eller Europeiske Menneskerettskonvensjonen EMK, er implementert i grunnloven og handler om enkeltmenneske i forhold til den mektige staten. Og hvorvidt staten følger lover og regler overfor sivilbefolkningen. Det er NIMs oppgave å overvåke at staten gjør som Stortinget har bedt de om.

Årsrapport for 2018

I NIMs årsrapport for 2018 er temaet barnevern såvidt nevnt og da fremstilt som en litt hverdagslig uenighet mellom Norge og EMD. Og at Norge hadde vunnet to saker allerede, og lå godt an i konkurransen mot EMD. Å ikke ta med de voldsomme protestene i befolkningen mot barnevernet, eller at en enslig mor har fått asyl i et EU land på flukt fra barnevernet er å unndra fakta om hvor alvorlighetsgraden. NIM skulle ha skrevet med store røde, illsinte bokstaver om manglende rettssikkerhet for vanlige folk i møte med barnevernet for flere år siden.

Jeg har skrevet om årsrapporten når den kom tidligere i år.  Jeg spurte da om NIM er en klubb for virkelighetsfjerne jurister?

Les videre

Den norske #Trollfabrikken

Vi har Trollfabrikk i Norge også hvor innflytelsesrike mennesker står bak med et bestemt formål. Organisert og straffbar forfølgelse mot ulike politiske motstandsgrupper på sosiale medier foregår i fullt dagslys i Norge. I andre land som har mer erfaring med organiserte nettroll har pressen fanget det opp og gjort fenomenet kjent slik at samfunnet ser og identifiserer denne type forfølgelse. På den måten rammer det ikke fullt så hardt.

Norsk politi og rettsvesen henger etter

Bla. har politiet i Tyskland og Frankrike etterforsket slike saker lenge.  Dagsnytt 18, 27 desember 2018 hadde et innslag om russiske trollfabrikker som angriper andre nasjoner gjennom sosiale medier. Det er systematisk forfølgelse og spredning av fake news hvor de har fabrikker med ansatte som lager historier som ikke stemmer. 
Anders Romarheim fra Institutt for forsvarsstudier sier at dette er den største trusselen demokratiet står ovenfor. Hvis du klarer å undergrave demokratiet har du gjort ubotelig skade mot samfunnet sier han. 
Fra ca 47:00
 

Geir Håkon Karlsen fra Forsvarets høyskole sier at de skaper splid gjennom sosiale medier ved at de finner kompromitterende opplysninger om politiske partier eller enkeltpersoner, og lager «kampanjer» på sosiale medier og setter partene opp mot hverandre.  I Finland har politi og rettsvesen sett og forstått hva dette er. 

«Tre personer ble dømt til fengsel i Finland fordi de offentliggjorde helseopplysninger, tidligere dom, falske beskyldninger, spredde masse rykter osv.»

De som skriver om barnevernet forfølges av Trollfabrikken
Barnevernkritikere og de som skriver om barnerett er en av gruppene som er rammet av forfølgelse. Det er enkeltpersoner som ikke har noe med hverandre å gjøre annet enn at de skriver om tematikken barnerett og rettssikkerhet. De settes i bås som en homogen gruppe «barnevernshatere» og utsettes for straffbar, organisert og koordinert forfølgelse. Meg selv iberegnet.

 

Les videre

Når staten fordømmer kritikk mot seg selv

Ida (49) har kjempet en tøff kamp for å få tilbake sin datter som nå er 9 år, fra barnevernet. Uten å måtte kjenne til konflikten med barnevernet så fremstår Ida som en ressurssterk god mor med en velfungerende datter. Det hårreisende i denne saken er at det handler om et overgrep mot mor og barn som er så stort, at de hadde ikke annet valg enn å flytte ut av landet. Bloggposten er skrevet med Ida’s tillatelse.

Det er ingen tvil om at mor og datter er glade i hverandre og knyttet til hverandre. Barnevernet tok altså et velfungerende barn og plasserte i fosterhjem. Det viste seg å være feil. Mor og datter ble i 2019 gjenforent takket være den kampen moren kjempet alene mot staten på vegne av datteren. Mor kunne gi datteren en trygg og god omsorg og oppvekst allikevel og barnevernet tok feil. Med en oppvekst i barnevernet hadde sjansene for at datteren endte opp som en glassjente i rusmisbruk uten utdannelse vært stor.

Les videre

Er NIM en syklubb for virkelighetsfjerne jurister?

Denne uken overleverte Norges institusjon for menneskerettigheter årsrapport for 2018 til Stortinget og Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Det skulle vært en rapport om menneskerettighetenes stilling i Norge, men de største bruddene på menneskerettigheter i moderne tid er knapt nevnt. Overgrepene mot lovlydige foreldre begrunnet med «barnets beste» som er skapt av jurister, psykologer og en kynisk omsorgsindustri dekkes over av myndighetene for n’te år på rad.

Har NIM rett og slett blitt en syklubb for jusseliten i avledningsmanøver og tildekking av hva de selv har skapt?

«Barnerettigheter» kaller juristene det, og barns rett til «riktig utvikling». En type utvikling som beviselig skader langt flere enn det hjelper. En «utvikling» som i stedet ødelegger barn og foreldre på en måte som er uopprettelig. Handlingene er barbariske og fører til sykdom, uførhet og død for hundrevis foreldre hvert år. Pressen her i landet dekker over de fatale tallene og later som det ikke skjer. Utenfor landets grenser ser og forstår resten av verden hvor galt det er. Norges omdømme henger i en tynn tråd uten at det er nevnt i årsrapporten for 2018 til Norges institusjon for menneskerettigheter.

Derimot er det i rapporten viet stor oppmerksomhet til de kriminelles ve og vel i norske fengsler. De får psykiske problemer av å sitte i fengsel må vite. Vold og overgrep, ressursmangel ved landets domstoler og behandlingen av psykisk syke i fengsler er noen av temaene som omtales som problematiske rent menneskerettslig sett. Barnevernets overgrep mot tusenvis av lovlydige foreldre hvert år er knapt nevnt over noen få sider på slutten av rapporten.

Fra rapporten:

NIM skal blant annet gi råd til regjeringen og andre offentlige organer om gjennomføringen av menneskerettighetene i Norge.

I den forbindelse avgir NIM en årsmelding til Stortinget om institusjonens virksomhet og utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge. Årets årsmelding Dokument 6 (2018–2019) ble avgitt til Stortinget 26. mars 2019, og skal debatteres i Stortinget i inneværende sesjon.

NIMs årsmelding for 2018 behandler 14 områder og presenterer 28 anbefalinger. Vold og overgrep, ressursmangel ved landets domstoler og behandlingen av psykisk syke i fengsler er noen av utfordringene som omtales.

Det er en årsrapport som ikke nevner at en mor har fått asyl i et EU land på flukt fra norsk barnevern. Heller ikke Europarådets rapport, Resolution 2232 (2018), om balansegangen mellom barnets beste og retten til familieliv etter EMK art. 8 er nevnt.

Striking a balance between the best interest of the child and the need to keep families together

Riktignok nevnes det at 10 saker er tatt gjennom nåløyet til behandling i menneskerettsdomstolen, uten å utdype den faktiske menneskerettslige stillingen til alminnelige lovlydige foreldre i Norge. De absolutt verste overgrepene mot siviliserte borgere i moderne tid i Norge er arrogant behandlet av NIM. Tradisjonelle medier har allikevel gitt dette stor oppmerksomhet i 2018.

Kari Henriksen (AP) til Aftenposten 22 februar 2019:

«Det var en selsom opplevelse å høre et av foredragene fra den polske stiftelsen Pantarey på OSSEs menneskerettighetsseminar i fjor høst, sier hun.

– Det ble fremstilt som om den norske staten går inn i familiene, fratar barn sine foreldre og driver indoktrinering av barn, forteller hun.»

https://www.aftenposten.no/…/Mistillit-til-norsk-barnevern-…

Dagbladet 16 august 2018:

«Den tredje august la BBC ut dokumentaren «Norways hidden scandal» på sine hjemmesider. På noen få timer ble saken den mest leste på bbc.no, og den halvtimes lange dokumentaren kan sees av millioner av mennesker på BBC World.»

https://www.dagbladet.no/…/barns-beste—norge-mot…/70106663

Bergens Tidende 9 februar 2016:

«Omdømmevernet rakner
Nazi-Norge og Gestapo-barnevern, ropes det i utlandet. Norge er dårlig rustet til å takle slike svertekampanjer.»

https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/…/omdmmevernet-rakner

Postet først på Facebook og prof emeritus Marianne Skånlands hjemmeside.

Et lite stykke Nord-Korea.

Er Norge et lite stykke Nord Korea?

90% av sakene der barn tvangsfjernes er hemmelige prosesser bak lukkede dører. Ikke engang pressen slipper inn. Ingen i det offentlige slipper inn i Fylkesnemndene for å se hva det egentlig handler om. Under 10 prosent av omsorgsvedtakene anonymiseres og legges ut på Lovdata pro. Bak betalingsmur. Det er alt offentligheten får vite om sakene.

Mens det internasjonale samfunnet gransker norsk barnevern, stiller myndighetene seg uforstående til dette og sier standhaftig at barnevernet hjelper barn og at Norge er ledende i verden på barns rettigheter. Uten at de vet hva som sakene faktisk er basert på. Vi kaster ut diplomater fra andre land som prøver å hjelpe sine landsmenn mot politi og barnevern.

Les også: Norsk rettssikkerhet er elendig

Kritikerne sensureres

Myndighetene og domstolene struper ethvert forsøk på nøktern og saklig kritikk i det offentlige rom. Det samme gjør pressen. De knebler kritikerne som våger å fortelle sannheten om hva de selv eller deres nærmeste har opplevd med politi og barnevern. Foreldre og besteforeldre som skriver om sin bunnløse fortvilelse på sosiale medier bøtelegges og dømmes basert på konstruerte straffbare handlinger.

Les også: Når staten fordømmer kritikk mot seg selv

En enorm industri

Barnevernsindustrien har en manpower på 10 – 15 000 ansatte i kommunalt og statlig barnevern, og har under sin omsorg mellom 16000 og 17000 barn. Fosterhjem og privat omsorgsindustri kommer i tillegg.  På toppen av det igjen er det de private psykologene og advokatene på salærmarkedet som lever av at barn er i nød.

Uten at vi krever resultater.

Det er hører ikke hjemme i et demokrati at 90% av slike saker er bak lukkede dører. Det hører ikke hjemme i et diktatur engang, at politiets ressurser brukes til å jakte ned barn og legge de i håndjern, og kaste foreldrene deres på glattcelle. Uten at de får vite hva de har gjort galt. I Nord-Korea ville du i hvert fall visst hvorfor du ble straffet. Det er utrolig at ingen med myndighet har nedsatt en havarikommisjon på norsk barnevern enda.

Les videre

« Eldre innlegg

© 2020 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑