Irene Hov

Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Kategori: Sakkyndig psykologer

Anke avvist av lagmannsretten

Anken ble avvist av Eidsivating lagmannsrett – beløpet var for lavt.

Uten å ta hensyn til det høye beløpet jeg faktisk er dømt til å betale. Hvordan kan det være i tråd med menneskerettighetene at jeg dømmes til å betale advokat Carl Bore en halv million kroner etter at han nektet rettsmekling, og tingretten nektet meg å legge frem mitt viktigste bevis? For en sak som burde ha vært løst i Forliksrådet? Og deretter ble jeg nektet anke?

Jeg har anket til Høyesterett. Anken kan leses her Jeg har anket til Høyesterett

Men først vil jeg beskrive gangen i saken fra anke til lagsmannretten. Her har jeg skrevet litt om bakgrunnen: Sakkyndig psykolog med rett til å krenke  Og her Om meg og denne bloggen

Dom av 11. juni 2019

Les videre

Oppskrift på hvordan vinne barna etter et samlivsbrudd

Altfor mange i dag opplever å miste fullstendig kontakt med barna sine etter samlivsbrudd. Foreldrekonfliktsaker i domstolene er milliardindustri for psykologer og advokater.  Domstolkommisjonen som leverte sin foreløpige rapport 1 oktober 2019 forteller at saker etter bl. § 61 utgjør 50% av alle tvistesakene i tingrettene.  Rettstilstanden for barn of foreldre har kommet helt ute av kontroll. Det er 2800 barnelovsaker i året som inkluderer minst ett sakkyndig oppdrag i hver sak. Som regel er det to oppdrag i sakene. Til sammenligning er det ca 800 barnevernsaker i året. Kommisjonen forteller om fravær av rettssikkerhet for barn og foreldre i landets tingretter og anbefaler å legge ned halvparten av 60 tingretter. 
 

En helt alminnelig foreldrekonfliktsak.

Når saken har vært i domstolene flere ganger, uten at det blir en varig løsning, er det et symptom på at barna er i ferd med å miste en av sine foreldre. Som regel mister de sine fedre. Saker som dette følger et fast mønster.
1. Mor vil ha omsorgen alene. Far protesterer.
Mor formulerer en “bekymring” for barna når de er sammen med far. Mor diskuterer sin bekymring med barnehage, skole, familievern, barnevern, helsesøster og sfo. Med hjelp av barnevernets profesjonelle “bekymring” blir de falske anklagene presentert i en akademisk språkdrakt. Som et såkalt barnefaglig perspektiv. Barnevernet påberoper seg evnen å tolke hva barnet sier og mener, og “oversetter” dette til å bli “Jeg har det ikke bra hos mor/far, jeg vil ikke til mamma, eller pappa”. Som igjen drøftes og deles med politi, skole, barnehage og tingretten.
2. Mor formulerer en konkret bekymring på far.
Barna kommer for mye for sent på skolen. Barna spiser for mye godteri hos far. Barna har ingen rutiner hos far. Barna utsettes for fare hos far. Barna sier de er redd far. Far bruker vold. Kanskje til og med incest. Far har lite nettverk. Far har et ukontrollert raseri. Far drikker for mye. Far driver med rus. Far er psykisk syk. Far forlater barna om natten. Far lager ikke middag. Far er for streng. Barna er møkkete/trøtte/slitne/redde når de kommer fra far. Far eller mor utsettes for drittpakker og bakvaskelse i et stort omfang.

Les videre

© 2020 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑