Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Oppskrift på hvordan vinne barna etter et samlivsbrudd

Altfor mange i dag opplever å miste kontakt med barna etter samlivsbrudd. Foreldrekonfliktsaker i domstolene er stor industri for psykologer og advokater. Domstolkommisjonens rapport fra 2019 forteller at saker etter bl. § 61 utgjør 50% av alle tvistesakene i tingrettene. Foreldre krangler som aldri før om barna. Det er 2800 barnelovsaker (2019) i året som inkluderer minst ett sakkyndig oppdrag i hver sak, som regel er det to. Til sammenligning er det ca 800 barnevernsaker i året. 
*
Når saken har vært i domstolene flere ganger, uten at det blir en varig løsning, er det et symptom på at barna er i ferd med å miste en av sine foreldre. Som regel mister de sine fedre. Nesten 50 000 barn ser ikke sine fedre hvert år. Saker som dette følger ofte et mønster fra start til slutt. Dette er skrevet på bakgrunn av samtaler med fedre i Mannsforum 2014 til 2016 og forteller om et gjentagende mønster i sakene. 
1. Mor vil ha omsorgen alene. Far protesterer.
Mor formulerer en falsk bekymring for barna når de er sammen med far. Mor diskuterer sin bekymring med barnehage, skole, familievern, helsesøster og sfo, alle anbefaler barnevernet. Med hjelp av barnevernet blir falske anklager presentert i et fagspråk og et barnefaglig perspektiv.
Mor stevner far til retten for å få omsorgen.  Far får ikke treffe barna fordi mor, familievernkontoret, skolen og barnehagen er bekymret. Tingretten setter i gang prosessen etter barnelovens paragraf 61 med flere meklingsmøter i en rettsprosess som kan gå over flere år. På det tidspunktet er det engasjert to eller tre advokater og en sakkyndig psykolog. Hvis saken går videre til full rettssak oppnevnes det enda en sakkyndig. For disse aktørene lønner det seg at det blir full hovedforhanding og taksameteret går.
2. Mor formulerer konkrete bekymring på far.
Barna kommer for mye for sent på skolen. Barna spiser for mye godteri hos far, har ingen rutiner, utsettes for fare hos far. Barna sier de er redd far. Far bruker vold. Kanskje til og med incest. Far har lite nettverk, har et ukontrollert raseri, drikker for mye, driver med rus, er psykisk syk, forlater barna om natten, lager ikke middag, er for streng osv.  Barna er møkkete/trøtte/slitne/redde når de kommer fra far.

NB!

Dette er skrevet fra perspektivet til fedre, men det skjer i stadig større grad at mødre også utsettes for det samme.

 

3. Stadig nye bekymringer og vikarierende argumenter.
Far nekter å godta mors krav og påstander. Far har vært ansett som en god nok omsorgsperson under samlivet, uten bekymring for å være alene med barna. Mor begynner å gjøre samværene/barnas bosted hos far vanskelig. Barna er syke, barna vil ikke til far, mor kan ikke, mor blir urolig.

Når barnevernet kommer inn i foreldrekonflikten.

Man tror at det er «noe mer som ligger bak» når barnevernet entrer arenaen. Det kan være det, men det kan også være fordi en av foreldrene vil bruke barnevernet spekulativt for å vinne. Motivasjon finnes det nok av. Bidragsreglene fungerer som en økonomisk incentive for bostedsforelder til å sabotere samværet. Jo mindre samvær jo mer bidrag.  Null samvær = fullt bidrag. Det lønner seg økonomisk å sabotere samværet. I mange saker klarer barnevernet å skape konflikten større, mer alvorlig og mer langvarig. Nye bekymringer og konflikter konstrueres og skapes og vokser til det ugjenkjennelige. Sakene er gjerne flere ganger i rettssystemet. Først med spørsmål om den daglige omsorgen. Deretter flere rettssaker med stadige omkamper om størrelsen på samværet, og tilslutt fjernes samværet helt når barna er utslitt av å måtte velge mellom foreldrene.
Altfor ofte ender det med at barnet resignerer og ikke orker mer. Da inntrer det såkalte umulightesprinsippet.

4. Mor saboterer samvær og ber skole nekte å utlevere barna.

Far nekter å finne seg i det og blir sint og henter barna allikevel.

5. Mor anmelder far

Mor får voldsalarm. Far ilegges besøksforbud. Far innkalles til politiavhør. Barnevernet oppretter undersøkelse. Far er rasende. Alle blir enda mer bekymret og barna hentes i et akuttvedtak når de er hos far.
I alle anmeldelser på vold i nære relasjoner plikter politiet å melde fra til barnevernet. Barnevernet undersøker, og melder tilbake til politiet om barna har vært utsatt for vold eller vitne til vold, eller ikke. Hvis barnevernet sier at barna ikke har vært utsatt for vold, har ikke politiet noen sak. 

6. Bruk av politidokumenter i rettsprosessene

Advokatene bruker utdrag av vilkårene for besøksforbud og voldsalarm, anmeldelser og akuttvedtak som limes inn i stevning og prosesskrift, og presenteres som faktabeskrivelse av fars avskyelige adferd. Mors frykt er overveldende og gjengis som fakta over alt. 

Les også:

Mor rømte fra rettssak med treåring.

7. Oppnevning av sakkyndig psykolog.

Retten oppnevner sakkyndig psykolog som alltid spør barnevernet hva de tenker om saken. For deretter å legge seg på samme linje. De fleste sakkyndige psykologer har barnevernet som sin største kunde og går sjeldent i mot barnevernets vurderinger. De har rett og slett ikke råd til det, for da får de færre oppdrag. 

Noen sakkyndige sier de ikke har råd til å være uenig med barnevernet

Les også:

Klage på sakkyndig psykolog for utlevering på Facebook 2

De egentlige dommerne.

Det er de sakkyndige psykologene i barnelovsaker som er de egentlige dommerne. De kan være psykologer med enkeltmannsforetak på hjemmekontor, uten kolleger, leder, eller fagmiljø. Det er ingen som har ettergått den sakkyndiges arbeid i barnelovsaker hvor det får enorme konsekvenser for alle i en familie dersom det gjøres feil. I barnevernssaker derimot er det krav om at rapportene skal kontrolleres av Barnesakkyndig kommisjon.

Edit august 2022.

Fra 15 august 2022 skal også sakkyndigrapporter i barnelovsaker kontrolleres av BSK.

https://www.dalan.no/nye-regler-om-barnesakkyndig-kommisjon-ogsa-i-saker-etter-barneloven/

«Varierende kvalitet i sakkyndigutredninger i kombinasjon med den betydning sakkyndigrapporter har fått i foreldretvister, har i lengre tid vært omstridt. I saker etter barnevernloven har man siden 2010 hatt en ordning med kvalitetssikring fra Barnesakkyndig kommisjon (BSK), men fra den 15. august 2022, vil denne ved en lovendring nå omsider utvides til å gjelde også for utredninger av sakkyndige som er oppnevnt etter barneloven i foreldretvister.»

Det er ingen kvalitetskontroll på psykologen, ingen krav til regelmessig kompetanseheving eller etterutdanning. Og for alt retten vet kan sakkyndig være rusmisbruker og mentalt forstyrret som opererer alene på hjemmekontor uten tilsyn fra noen. Ingen benekter at de rettsoppnevnte sakkyndig psykologene i barnevernsaker og foreldretvistsaker er de egentlige dommerne.

Det er et så skremmende lavmål at man knapt tror det skjer i et av verdens rikeste og mest moderne land.

Sakkyndige er private aktører som skriver dom på bestilling. Som faktaundersøkelser og granskinger levert av konsulentselskapene til en av partene i en konflikt. Og med den slagsiden det blir i retning av der pengene kommer fra. De sakkyndige vet at dommeren følger deres anbefalinger i 95 prosent av sakene. De har enorm makt til å foreta dramatiske endringer i barns liv, noe som ikke står i forhold til mangelen på krav til kvalitet og faglig innhold.
De sakkyndig psykologene kan ta feil.

Den sakkyndige psykologen i barnefordelingssaken mente jenta burde bo fast hos moren.

«Faren ble vurdert som «sær og selvsentrert». Retten ga moren hovedomsorgen. Tre år senere fant barnevernet ut at hun var uegnet som omsorgsperson.»

5 år gamle Alexandra ble drept av sin far etter at den sakkyndig psykologen rådet retten til å gi far omsorgen.

Psykolog nulles i Alvdalsaken.

8. Umulighetsprinsippet
Siste akt i den lange kampen om barna er Umulighetsprinsippet. Dersom barna sier at de ikke vil til far/mor, skal de slippe. Over en viss alder skal retten og sakkyndig respektere at barnet sier de ikke vil på samvær. Barn utsettes for enormt press til å velge og ta parti med den forelderen de bor sammen med. De taues rundt og må fortelle barnevern og skole og dommer at de ikke vil på samvær mer. Barnas hovedoppgave i hverdagen blir å unngå bråk og problemer med den de er helt avhengig av. De tvinges og bestikkes til å ta avstand fra samværsforelderen og til slutt sier at de ikke ønsker mer samvær. 
Barnevernet klarer ikke å avdekke hvem som er pådriver i en foreldrekonfliktsak eller hvem som har narsissistiske personlighetsforstyrrelser. De mest utspekulerte klarer å manipulere alle, til og med sakkyndige, til å tro den andre er psykopat. De verste mødrene har kontakter i barnevernet. Og de smarteste voldsmenn slår når ingen ser det.

De største manipulatorene klarer å få alle til å tro at den andre forelderen, taperen, er en stor manipulator, samtidig som de selv har alle på sin side.

De fleste (for det meste fedre) jeg har snakket med har brukt fra 250 000,- til 1,5 mill i rettssaker som bare har ført til mindre og mindre samvær og tilslutt brutt kontakt. Og endt opp med så høyt bidrag at de er fratatt den økonomiske evnen til å etablere ny familie. Hva har pengene gått til? De private aktørene. Den som alltid taper er barna. Vinnerne er de som skriver salæroppgaver.

Hva skal du gjøre hvis du nå er på punkt 1?

Du må kidnappe barna dine hvis du skal vinne saken sa en lagdommer til sin venninne som akkurat hadde blitt skilt. Og hadde dessverre helt rett. Venninnen kidnappet barna og vant saken.
Ta opptak av alle møter og samtaler. Spesielt samtalene med den sakkyndige og barnevernet, i tillegg må man ta opptak av den andre forelderen. Ta selvfølgelig opptak i retten og ta rede på hvilke advokater og hvilke psykologer du skal styre unna.
Fra Aftenpostens artikkelserie om sakkyndig psykologer

 

Engasjer din egen sakkyndig psykolog.
Eneste måten å forsvare seg mot en useriøs sakkyndig, er å engasjere sin egen. Dersom du er uriktig beskrevet i en sakkyndig rapport, engasjer en upartisk og objektiv fagperson som ikke driver bransjen med bindinger til barnevernet. Til å analysere rapporten og utredningsmetoder.  For eksempel https://www.grendel.no/
Min erfaring med sakkyndig psykologer og barnelovsaker.

12 kommentarer

  1. Jan Kenneth Lunde

    Suuuper bra Irene
    Dette er som tatt ut av mine barn og mitt liv med 9 år og 4 mnd i Helvetet.

    Det er faktisk skremmende hvor amatørmessig de såkalte proffesjonelle, er.

  2. Roy Magne Kanestrøm

    Så bra Irene. Her setter du fokus på et veldig viktig område som alle de offentlige etater og politikere burde sette seg ned og lese i forbindelse med ny barnelov og inn mot departement. Kjenner igjen så mye som har vært i min sak og der er det 3 barn som mangler sin pappa og pappaen savner barna sine . Denne bruker jeg videre i systemet

  3. P.M.

    Alle de tingene som er skrevet ovenfor,skjedde med meg for ti måneder siden.

  4. Kjell Gjerde

    Ja, denne malen fikk også mor til mine barn hjelp til å følge av sin søsters svigerinne som var ansatt i barnevernet gjennom mange år. I tillegg brukte hun absolutt alle sider av det offentlige hjelpeapparatet som villig danset med gjennom 12 års helvete for meg og våre to gutter. Få dager etter en barnevernsansatt konfrontere henne med noen av manipulasjonene tok hun sitt eget liv for å slippe å stå til rette for sine handlinger.
    Barnevernet i Giske fjærne så den konfronterende rapporten de hadde brukt et halvt år på å lage, og jeg uttrykte min mistillit og ærklerte de uønsket ved min dør.
    Da allierer barnevernet seg med barnas tanta, som aktivt hadde bidratt med falske anmeldelser og bekymringsmeldinger gjennom de 12 foregående årene og tar min yngste gutt akutt på oppkonstruerte falske anklager de hadde massiv domumentasjon på ikke stemte. De holdt oss adskilt i 6 mnd og vant frem ved å forlede både Fylkesnemnda og tingretten og bruke sine seire til å lage sak om permanent omsorgsovertakelse. Etter hardt arbeid fikk vi oppnevnt en sakkyndig med integritet som avslørte barnevernets bløff og juks, og snipp snapp snute så trakk bare barnevernet saken sin like brått som den hadde startet.. Stadig like bekymret og ville “hjelpe” oss, men jeg klarte å bli kvitt de ved hjelp av helsevesenet som kunne bekrefte at de gjorde hele familien syke v sine tvilsomme arbeidsmetoder..

  5. Magnar Inge Wisnes

    Her er det dessverre fryktelig mye som er gjengkjennbart og den som rammes aller hardest er min sønn. 🙁 🙁 🙁

    • Snorre Draumås

      Mye mer innsiktsfull enn dommere og de som skjuler sin inkompetanse og usikkerhet bak en tittel i slik som barnevern, Irene. Jeg har ikke opplevd barnevernet, men jobba der litt. Skrekk og gru for en inkompetanse! Og som du beskriver, er det farlig for deg om de får følelsen av at de som har oppnådd berusende tittel som profesjonell er mer innkompetente enn deg. Da “straffer de” på det med det de har makt over; Ditt barn. “Missery loves company”. Misslykka usikkerhetsbomber avfyrer sine bomber for å dra alndr ned i den samme mislykkaheta de selv havnet i i oppvekst eller senere som barnløs

  6. Magne

    Dette er som om du skriver om oss. Vi har 6 barn. Jeg forstår ingenting av at mor når frem med det meste. Hun trenger ikke dokumentere noe som helst. Men jeg må dokumentere min uskyld, om de i det heletatt gidder og se og lytte. Helt forkadtelig. Hos oss er ALT økonomisk motivert og barna er ikke i sentrum hos oss begge! Tragisk.

  7. Fortvilet far.

    Visste du at denne saken nå blir brukt mot en mor som har opplevd disse tingene? Vold, psykisk regime, trusler og et liv i helvette. Far har overbevist sakkyndig om at denne “oppskriften på å vinne barna” har blitt brukt mot han. Mor som alltid har hatt hovedomsorg og som aldri prøvde å ta barna for seg selv men holde samvær slik det var risikerer nå å miste barna ned til et absolutt minimum. Hun er stemplet som uskikket, ulojal og at hun sykeliggjør sine barn. Saken oppsto fordi mor ville ha fast bosted hos seg. Nå ønsker mor å flytte fra hans regime. Barna blir brukt mot mor, far forteller at mor ikke er glad i dem og bruker forskjellige taktikker for å overbevise dem..

  8. Fortvilet mor

    Kjenner igjen mye av det som er skrevet. Far har manipulert barna i stor grad og har brukt barnevernet mye for å få meg ut av barnas liv.

  9. Christian

    Denne bør alle som havner i barnefordelingssaker kopiere og levere til alle involverte parter, det vekker oppsikt og det gir en annen vurdering for rettsapparatet.

  10. Lasse

    Tok valget å flytte fra mor til to felles barn etter flere år med uenighet om barnas helse og skolegang. Barna ønsket å bo hos far og uttrykte dette tydelig overfor barnevern og sakkyndig. Følte meg allikevel presset til å gå med på 50/50 i tingretten. Vanskelig samarbeid og en konfliktfylt relasjon med mor knyttet til nevnte emner: helse og skole (mor og familien er motstandere av vaksiner og fluortannkrem) gjorde situasjonen krevende for både voksne og barn. Føler hele veien på at jeg som far er «annenrangs» som forelder og at mor vinner mye sympati hos barnevernet (som i vår erfaring kun består av kvinner/mødre). Nå har mor lokket barna med at de skal få hest om de velger å hos henne, og til min og bonusmors store overraskelse og fortvilelse synes barnevernet dette er helt ok og sier barna må få bo der de får hest. Nå befinner jeg meg i en situasjon hvor jeg føler jeg må bryte alle bånd til barna for å skåne dem for ytterligere konflikt. Det gjør vondt langt inne i pappahjertet, men jeg føler jeg ikke har noe valg. Eldstebarnet sier det må bo hos mor for der skal det bygges stall og kjøpes hest. Har noen et råd eller en tanke de kan dele med meg/oss?

Legg igjen en kommentar til Lasse Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

© 2024 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑