Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Kategori: Barnelovsaker

Sakkyndig psykolog med rett til å krenke

Hvorfor tillater vi at sakkyndig psykologer krenker mennesker i sårbare situasjoner uten konsekvenser? Har ikke autorisert helsepersonell en plikt til ikke å bruke autorisasjonen til å skade? Jeg ble dømt for ærekrenkelser av en mektig psykolog som var sakkyndig i barnevernsaker og fast aktør for domstolene, etter å ha skrevet om psykologen på nett. Rettsprossene har jeg skrevet om her – Om meg og denne bloggen.

Hva med psykologens krenkelser mot meg?

Domstolene mener jeg ikke har rett til å være krenket av psykologens handlinger mot meg. Psykologen skrev en uriktig rapport om meg i 2008 hvor hun ga med en alvorlig psykiatrisk diagnose uten å kontakte helseapparatet rundt meg. I forkant av det lovet psykologen å «slakte meg» i rapporten dersom jeg ikke trakk en anmeldelse mot min eksmann. Psykologen holdt sitt løfte. Rapporten førte til at jeg mistet omsorgen for min 5 år gamle sønn i 2008. I de 11 årene som er gått er rapporten brukt av domstolene en rekke ganger og spredd på nett i et enormt omfang av psykologens egne støttespillere.

Triumferer på sosiale medier

Etter at psykologen tok fra meg barnet mitt, næringsgrunnlaget og ruinerte meg i rettssak i 2019 har hun postet en tråd 18 desember 2019 dedikert meg hvor hun feirer seieren med å legge ut flere titalls bilder av mine gamle kommentarer som er slettet. Bla. kommentarer jeg ikke er særlig stolt av, og noen fra lukkede grupper som aldri har vært ment for offentligheten. Hvor har hun fått tak i de? Hvorfor går autoriserte psykologer etter sine ofre inn i lukkede grupper og leter etter negativ omtale av seg selv? Hun er ikke fornøyd med å ha knust meg i retten men reposter krenkelsene hun krevde fjernet og fikk meg dømt for.  Her kan du lese psykologens hårreisende Facebookinnlegg.

Les videre

Norske domstoler i grøfta

På svært kort tid har norsk rettsvesen havnet i en internasjonal skammekrok. Først blir vi dømt i storkammeret i EMD 10. september 2019. Deretter tar EMD til behandling ytterligere 24 tilsvarende saker fra Norge. Totalt er det fra Norge tatt til behandling oppsiktsvekkende 34 barnevernsaker.

Og deretter har det rast på med skandaløse oppslag.

  1. oktober 2019 kom Domstolkommisjonen med sin delrapport om for dårlig kvalitet på tingrettene rundt i landet. Så kom Riksrevisjonen med sin rapport som sier at domstolene har altfor  lang saksbehandlingstid. Og nå navskandalen med 48 uskyldige dømt som føyer seg inn i rekken av skandaleoppslag denne høsten. Domstolene, som skulle vært vår garanti for brudd på menneskerettighetene, har sviktet fullstendig.

NAVskandalen er bare begynnelsen

NAV skandalen som er rullet opp de siste dagene er bare enda et bevis på det mange har sagt i flere år. Det finnes ikke rettssikkerhet for småfolk. Ikke et ord av det som skjer i norske rettssaler dokumenteres. Ikke lydopptak, ikke stenograf, ikke rettsreferent. Tingrettene kalles #Bingoretten blant jurister med rette og forholdene er dårligere enn andre land vi sammenligner oss med.

Hvordan kunne dette skje i verdens rikeste og mest moderne land?

Les videre

Oppskrift på hvordan vinne barna etter et samlivsbrudd

Altfor mange i dag opplever å miste fullstendig kontakt med barna sine etter samlivsbrudd. Foreldrekonfliktsaker i domstolene er milliardindustri for psykologer og advokater.  Domstolkommisjonen som leverte sin foreløpige rapport 1 oktober 2019 forteller at saker etter bl. § 61 utgjør 50% av alle tvistesakene i tingrettene.  Rettstilstanden for barn of foreldre har kommet helt ute av kontroll. Det er 2800 barnelovsaker i året som inkluderer minst ett sakkyndig oppdrag i hver sak. Som regel er det to oppdrag i sakene. Til sammenligning er det ca 800 barnevernsaker i året. Kommisjonen forteller om fravær av rettssikkerhet for barn og foreldre i landets tingretter og anbefaler å legge ned halvparten av 60 tingretter. 
 

En helt alminnelig foreldrekonfliktsak.

Når saken har vært i domstolene flere ganger, uten at det blir en varig løsning, er det et symptom på at barna er i ferd med å miste en av sine foreldre. Som regel mister de sine fedre. Saker som dette følger et fast mønster.
1. Mor vil ha omsorgen alene. Far protesterer.
Mor formulerer en “bekymring” for barna når de er sammen med far. Mor diskuterer sin bekymring med barnehage, skole, familievern, barnevern, helsesøster og sfo. Med hjelp av barnevernets profesjonelle “bekymring” blir de falske anklagene presentert i en akademisk språkdrakt. Som et såkalt barnefaglig perspektiv. Barnevernet påberoper seg evnen å tolke hva barnet sier og mener, og “oversetter” dette til å bli “Jeg har det ikke bra hos mor/far, jeg vil ikke til mamma, eller pappa”. Som igjen drøftes og deles med politi, skole, barnehage og tingretten.
2. Mor formulerer en konkret bekymring på far.
Barna kommer for mye for sent på skolen. Barna spiser for mye godteri hos far. Barna har ingen rutiner hos far. Barna utsettes for fare hos far. Barna sier de er redd far. Far bruker vold. Kanskje til og med incest. Far har lite nettverk. Far har et ukontrollert raseri. Far drikker for mye. Far driver med rus. Far er psykisk syk. Far forlater barna om natten. Far lager ikke middag. Far er for streng. Barna er møkkete/trøtte/slitne/redde når de kommer fra far. Far eller mor utsettes for drittpakker og bakvaskelse i et stort omfang.

Les videre

© 2020 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑