Irene Hov

Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Kategori: Barnelovsaker

Norske domstoler i grøfta

På svært kort tid har norsk rettsvesen havnet i en internasjonal skammekrok. Først blir vi dømt i storkammeret i EMD 10. september 2019. Deretter tar EMD til behandling ytterligere 24 tilsvarende saker fra Norge. Totalt er det fra Norge tatt til behandling oppsiktsvekkende 34 barnevernsaker.

Og deretter har det rast på med skandaløse oppslag.

  1. oktober 2019 kom Domstolkommisjonen med sin delrapport om for dårlig kvalitet på tingrettene rundt i landet. Så kom Riksrevisjonen med sin rapport som sier at domstolene har altfor  lang saksbehandlingstid. Og nå navskandalen med 48 uskyldige dømt som føyer seg inn i rekken av skandaleoppslag denne høsten. Domstolene, som skulle vært vår garanti for brudd på menneskerettighetene, har sviktet fullstendig.

NAVskandalen er bare begynnelsen

NAV skandalen som er rullet opp de siste dagene er bare enda et bevis på det mange har sagt i flere år. Det finnes ikke rettssikkerhet for småfolk. Ikke et ord av det som skjer i norske rettssaler dokumenteres. Ikke lydopptak, ikke stenograf, ikke rettsreferent. Tingrettene kalles #Bingoretten blant jurister med rette og forholdene er dårligere enn andre land vi sammenligner oss med.

Hvordan kunne dette skje i verdens rikeste og mest moderne land?

«NAV-skandalen blir beskrevet som et systemsvikt uten sidestykke av flere juseksperter.» VG, 29 oktober 2019.

«Jaktet folk med kreft, angst og knuste lemmer», VG, 29 oktober 2019.

«NAV har en kultur hvor de i stedet for å hjelpe folk har vært ute etter å ta folk.» BI-professor Petter Gottschalk, TV2, 28 oktober 2019.

Dette er en skandale sier jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. Dagens Næringsliv, 28 oktober 2019.

48 personer er feilaktig dømt for trygdesvindel fordi NAV har misforstått reglene. Det er ikke det verste, men at feil forvaltningsvedtak har gått knirkefritt gjennom nåløyet til politiet, og angivelig blitt gransket i full bredde i domstolene er en skandale. Like fullt er det dette som skjer hver dag i en rekke forvaltningssaker, og spesielt i barnevernsaker og barnelovsaker. Nettopp det faktum politiet aldri sjekker lovligheten av et forvaltningsvedtak før de aksjonerer mot lovlydige borgere. Og enda verre at heller ikke domstolene sjekker innholdet i forvaltningens utspill mot befolkningen.

«Det er påtalemyndighetens og domstolens oppgave å oppdage når forvaltningsorganene gjør feil. Her har de åpenbart ikke tatt sin oppgave som garanti for enkeltmenneskers rettssikkerhet tilstrekkelig alvorlig. Det er oppsiktsvekkende at ingen i påtalemyndigheten eller domstolene har oppdaget de åpenbare feilene ved hvordan Nav har forstått reglene.»

36 uskyldige dømt til ubetinget fengsel for trygdesvindel.

«Marius Dietrichson i Advokatforeningen sier til NTB at alle skal klandres. Det gjelder dommere, påtalemyndigheten og også oss forsvarere. Vi må også ta vår del av ansvaret for at saker som dette har kunnet gå gjennom rettsapparatet uten at feilen har blitt oppdaget. Det beklager jeg, sier han til nyhetsbyrået»

I skammekroken

På noen få måneder har norsk rettsvesen havnet i en internasjonal skammekrok. Totalt er det fra Norge tatt til behandling 34 barnevernsaker i EMD som alle har gått på silkeføre gjennom tre nivåer i rettsapparatet her hjemme. Til sammenligning er det tatt til behandling i EMD i 2019: Sverige 5 saker, Danmark 2 saker og fra Finland 2 saker. 

Fra 60 til 22 tingretter

Domstolkommisjonen kom med sin delrapport 1. oktober om å nedlegge et stort antall tingretter. Rapporten avdekket at vi har små tingretter uten tilstrekkelig kompetanse og dommere med såkalte «tette bindinger» til lokale advokater. Mao, vi har korrumperte dommere som ikke kan oppdatert juss. Det kan jeg skrive under på jfr min egen opplevelse av kvaliteten i tingretten.

Riksrevisjonen: Domstolene bruker for lang tid.

Så kom Riksrevisjonen med sin rapport som sier at domstolene bryter menneskerettighetene når folk må vente i årevis på å få behandlet sin sak.

Og nå NAV saken med 48 uskyldige dømt som bekrefter at det overstående dessverre er korrekt.

Når ingen gjør den jobben de er satt til

Når ingen gjør jobben men legger seg flate for et forvaltningsvedtak, kan det bære riktig galt avsted. Politiet plikter jfr politiinstruksen å undersøke om et vedtak er lovlig fattet før de aksjonerer. Det være seg i straffesaker eller å stille opp med assistanse på tvangsbruk for å innkassere et forvaltningsvedtak for eksempelvis barnevernet, namsmannen eller mattilsynet.

Ingen sjekker lovligheten.

Uriktige vedtak kan gå som fot i hose gjennom i domstolene som heller ikke undersøker lovligheten av et vedtak. Et rettsapparat vi tror belyser sakene i full bredde. Den gang ei. 

Politiet som forvaltningsassistenter

Jeg har flere ganger etterlyst en tydelig rollebeskrivelse av politiet når de opptrer som forvaltningsassistenter. Altså når de bistår forvaltningen som feks barnevernet i å hente barn i akuttvedtak, mattilsynet i å beslaglegge husdyr, eller namsmannen som kaster folk ut av hjemmene sine. Har politiet egentlig lov til å agere bare på et vedtak de ikke kjenner bakgrunnen for? Grunnlovens § 102 sier at politiet ikke kan trenge inn i det private hjem uten at det foreligger mistanke om kriminelle handlinger. Hva plikter politiet å gjøre når de står overfor et vedtak? Og hva slags rettssikkerhet har befolkningen mot politiet når de opptrer som såkalte «forvaltningsassistenter» i uniform?

Grunnlovens § 102

På dette området har Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, NIM laget en hel temarapport om grunnlovens § 102 uten å problematisere politiets inngrep i det private hjem på oppdrag for forvaltningen når det gjelder barn og husdyr.

Hva må ikke finne sted unntatt hvilke tilfeller?

Rå politimakt mot lovlydige foreldre

Det er sjeldent eller aldri snakk om at foreldre i barnevernets søkelys har gjort noe straffbart når politiet slår inn døra og river barna ut av armene på mor og far på akuttoppdrag for barnevernet. Allikevel tar politiet 5 barn om dagen for barnevernet i rollen som såkalte «forvaltningsassistenter». Verken Fylkesnemnda eller domstolene reagerer på politibruken.

Jeg har spurt lovavdelingen i justisdepartementet om hva slags myndighet og hvilke plikter overfor sivilbefolkningen har en forvaltningsassistent? Har de uinnskrenket rett til å trenge inn i det private hjem? Har de full politimyndighet? Det fikk jeg aldri svar på. Jeg har spurt juridisk fakultet og flere juss professorer om det samme. Aldri fått svar fra noen. Ingen kan svare på det.

Vi har altså et politi som ukritisk utfører ordre basert på vedtak fra en etat som har verdensrekord i klager til EMD. Et politi som ukritisk straffeforfølger folk uten å undersøke lovligheten av et simpelt vedtak. Og domstoler som gir medhold til stat og kommune i over 90 prosent av sakene. Noe de kan gjøre når folk aldri blir hørt i retten. Rettssaker som fremstår som et teater. Ikke referat, ingen stenograf, ikke lydopptak. En uetisk dommer kan skrive akkurat hva han vil i dommen så lenge ingenting er dokumentert.

4 justismord på 11 år

Jeg har selv svært dårlig erfaring med flere uriktige rettsavgjørelser i tingretten over en periode på 11 år. Saker hvor tingretten er i samrøre med lokale advokater og påtalejurister. Jeg har opplevd å få 4 uriktige dommer hvor min side av saken og det som fremkom i retten ikke gjenspeiles i dommene, og hvor mine bevis bare ble skjøvet under bordet. Et justismord i 2008 basert på en falsk psykolograpport som eneste dokument i saken og en uetisk dommer. Ytterligere en uriktig dom i samme tingretten i 2015, hvor denne igjen er brukt som rettskilde i to etterfølgende saker i 2018 og 2019. Måten tingretten har opptrådt er så ufattelig at man knapt kan tro det.  Alle sakene henger sammen og kommer nå i bokform fra betryggende avstand.  Det avdekker åpenlys korrupsjon og samrøre i tingretten med deres faste advokater og sakkyndig psykologer, og de lokale politiadvokatene. Eneste måten å avsløre korrupsjonen på er å skrive bok o mine erfaringer. Ikke minst vil det handle om et skakkjørt politi som har dekket over straffbare handlinger med kjent gjerningsperson i 10 år med flere titalls ofre. En politiskandale av dimensjoner som koster samfunnet millioner av kroner hvert år.

Les også: Norsk rettssikkerhet er elendig

Ingenting av det som blir sagt i retten dokumenteres. Det er rett og slett en farse det som foregår. Det paradoksale er at det er muntlig behandling som gjelder i retten, uten at noen aner hvem som sa hva. Praksis i dag er at anførsler og bevis fra den tapende part kan være helt fraværende i dom. En part kan legge frem overveldende bevis i retten uten at man ser spor etter det i dom. Vi er prisgitt hva dommeren noterer og husker fra rettssaken. Eller hva de velger å huske. 

 

Norge – Et lite stykke Nord-Korea.

90% av sakene der barn tvangsfjernes er hemmelige prosesser bak lukkede dører. Ikke engang pressen slipper inn. Ingen i det offentlige slipper inn i Fylkesnemndene for å se hva det egentlig handler om. Under 10 prosent av omsorgsvedtakene anonymiseres og legges ut på Lovdata pro. Bak betalingsmur. Det er alt offentligheten får vite om sakene.

Mens det internasjonale samfunnet gransker norsk barnevern, stiller myndighetene seg uforstående til dette og sier standhaftig at barnevernet hjelper barn og at Norge er ledende i verden på barns rettigheter. Uten at de vet hva som sakene faktisk er basert på. Vi kaster ut diplomater fra andre land som prøver å hjelpe sine landsmenn mot politi og barnevern.

En blå-blå barneminister til barnets beste?

På noen få år har de blåblå barneministrene klart å øke barnevernets budsjett med nesten 20 milliarder kroner. Har det vært barnets beste? Eller har det gått rett i lomma på en kynisk industri?

Hva skal du som er rammet av barnevernet stemme til høsten?

Hvilke partier har en tydelig profil som sier de vil stoppe barnevernet i den formen det er i dag? Det er viktig ikke å resignere nå som kampen mot barnevernet har oppnådd så mye. Jeg har i nesten hele mitt voksne liv stemt Høyre eller Fremskrittspartiet. Nærmere bestemt fra midt i tyve årene fra jeg måtte tjene til livets opphold selv har jeg lojalt stemt blått i 30 år. Før det stemte jeg SV og var aktiv i kvinnesaken. Men både SV og Frp er nå en saga blott.

Jeg kan ikke lenger stå for Frp’s politikk. Jeg brenner for barn og foreldres rettssikerhet og familienes selvråderett. I 10 år har jeg skrevet om barnevern og barnelovsaker. Etter at jeg selv ble utsatt for en falsk psykolograpport i 2008 som la min familie i grus, har jeg engasjert meg i temaet barnevern. Rett og slett for å forstå hvordan aktører i barnevernet vinner frem med ulovlige metoder for å knuse og splitte opp familier.

Les også: En blå-blå barneminister til barnets beste?

Les videre

Oppskrift på hvordan vinne barna etter et samlivsbrudd

Altfor mange i dag opplever å miste fullstendig kontakt med barna sine etter samlivsbrudd. Foreldrekonfliktsaker i domstolene er milliardindustri for psykologer og advokater.  Domstolkommisjonen som leverte sin foreløpige rapport 1 oktober 2019 forteller at saker etter bl. § 61 utgjør 50% av alle tvistesakene i tingrettene.  Rettstilstanden for barn of foreldre har kommet helt ute av kontroll. Det er 2800 barnelovsaker i året som inkluderer minst ett sakkyndig oppdrag i hver sak. Som regel er det to oppdrag i sakene. Til sammenligning er det ca 800 barnevernsaker i året. Kommisjonen forteller om fravær av rettssikkerhet for barn og foreldre i landets tingretter og anbefaler å legge ned halvparten av 60 tingretter. 
 

En helt alminnelig foreldrekonfliktsak.

Når saken har vært i domstolene flere ganger, uten at det blir en varig løsning, er det et symptom på at barna er i ferd med å miste en av sine foreldre. Som regel mister de sine fedre. Saker som dette følger et fast mønster.
1. Mor vil ha omsorgen alene. Far protesterer.
Mor formulerer en “bekymring” for barna når de er sammen med far. Mor diskuterer sin bekymring med barnehage, skole, familievern, barnevern, helsesøster og sfo. Med hjelp av barnevernets profesjonelle “bekymring” blir de falske anklagene presentert i en akademisk språkdrakt. Som et såkalt barnefaglig perspektiv. Barnevernet påberoper seg evnen å tolke hva barnet sier og mener, og “oversetter” dette til å bli “Jeg har det ikke bra hos mor/far, jeg vil ikke til mamma, eller pappa”. Som igjen drøftes og deles med politi, skole, barnehage og tingretten.
2. Mor formulerer en konkret bekymring på far.
Barna kommer for mye for sent på skolen. Barna spiser for mye godteri hos far. Barna har ingen rutiner hos far. Barna utsettes for fare hos far. Barna sier de er redd far. Far bruker vold. Kanskje til og med incest. Far har lite nettverk. Far har et ukontrollert raseri. Far drikker for mye. Far driver med rus. Far er psykisk syk. Far forlater barna om natten. Far lager ikke middag. Far er for streng. Barna er møkkete/trøtte/slitne/redde når de kommer fra far. Far eller mor utsettes for drittpakker og bakvaskelse i et stort omfang.

Les videre

© 2019 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑