Irene Hov

Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Når staten fordømmer kritikk mot seg selv

Ida (49) har kjempet en tøff kamp for å få tilbake sin datter som nå er 9 år, fra barnevernet. Uten å måtte kjenne til konflikten med barnevernet så fremstår Ida som en ressurssterk god mor med en velfungerende datter. Det hårreisende i denne saken er at det handler om et overgrep mot mor og barn som er så stort, at de hadde ikke annet valg enn å flytte ut av landet. Bloggposten er skrevet med Ida’s tillatelse.

Det er ingen tvil om at mor og datter er glade i hverandre og knyttet til hverandre. Barnevernet tok altså et velfungerende barn og plasserte i fosterhjem. Det viste seg å være feil. Mor og datter ble i 2019 gjenforent takket være den kampen moren kjempet alene mot staten på vegne av datteren. Mor kunne gi datteren en trygg og god omsorg og oppvekst allikevel og barnevernet tok feil. Med en oppvekst i barnevernet hadde sjansene for at datteren endte opp som en glassjente i rusmisbruk uten utdannelse vært stor.

Når ikke det var mulig å ramme mor og barn på andre måter, ble Ida dømt for å ha postet bilder av datteren på Facebook. Hålogaland lagmannsrett mente datteren kunne få «senskader» av å se bildene av seg selv i tenårene(?) Det er helt ufattelig hva domstolene får seg til å skrive om tenkte liksom-traumer som ikke eksisterer. Her utelukkes ikke en virtuell senreaksjon på datteren i tenårene. Uten at det eksisterer tilfeller av traumer hos tenåringer på slikt i Norge. En oppvekst under barnevernet derimot ville statistisk sett med 90% sannsynlighet ødelagt datteren for all fremtid. I så måte har Ida gjort det eneste rette og overholdt avvergingsplikten samt ivaretatt sitt foreldreansvar som pålegger henne å sørge for at datteren ikke utsettes for skadelig behandling. 

Ida fremstilles av Rett24 som om hun har krenket datteren sin ved å poste bilder av henne på Facebook. Uten et ord om at hun vant over barnevernets heksejakt og at datteren nå er lykkelig for å være tilbake hos mamma. Uten et ord om at datteren ikke er krenket eller at de måtte flykte ut av landet.

«At barnet som syvåring ikke reagerer på slik offentliggjøring, utelukker ikke senere reaksjoner, f.eks. i ungdomstiden», skriver Hålogaland lagmannsrett i dommen.»

 

Det mest inngripende staten kan gjøre mot et menneske, er å ta barna deres. Når staten gjør feil skal staten reparere skadene sier EMK. Men det skjer ikke i Norge fordi barnevernet gjør ikke feil. De har et skrikende behov for mer kompetanse, men de gjør aldri feil. De vinner i 98% av sakene i Fylkesnemnda samtidig som de har landets billigste utdannelse og laveste kompetanse.  De sier aldri unnskyld eller reparerer skadene. Staten sier heller ikke unnskyld eller reparerer skadene.

Den samme staten som tok datteren hennes har nå dømt henne for å benytte ytringsfriheten til å fortelle at staten hadde tatt datteren hennes. Et statlig overgrep begås ved enda en gang å trenge seg mellom mor og datter, og utnevne seg selv til datterens talsperson mot moren. Og sette deres rettigheter opp mot hverandre. For så å dømme moren for å ha krenket datteren, som overhode ikke føler seg krenket. Her er staten barnets talsperson. Staten er både barnevern, politi, dommer og bøddel. Ingen har spurt barnet som angivelig er den fornærmede i saken.

Massive propagandakampanjer.

Hver eneste dag kan vi lese kronikker og meninger fra fagmiljøet at barn lever med vold, rus og psykiatri. Og de får ikke hjelp sier #HeiErna kampanjen fordi de må ha mer ressurser. Samtidig om de har brukt enorme summer i kampen mot denne moren, uten saklig grunn. De har sløst med skattebetalernes penger på rettssaker, advokater, sakkyndig psykologer, fosterhjem og beredskapshjem i flere år. Til tross for at omsorgsovertagelse er absolutt siste utvei, og skjer kun i de alvorlige tilfellene sier barnevernet nesten daglig i media. #HeiErna kampanjen avleder og avsporer det egentlige problemet. At barnevernet sløser bort nesten alle ressursene på å ta velfungerende barn mens barn som lever med vold/rus/psykiatri går for lut og kaldt vann. Som virkemidler for å fremme statens inngrep mo foreldre brukes bilder av barn i «sårbare situasjoner» spekulativt.

Jussekpertisen og professorene roser dommen opp i skyene unisont i media. Det ser nesten ut som en godt planlagt markedsstrategi å fortelle samfunnet at barnevernet handler om barns rettigheter og at Norge overhode ikke bryter menneskerettighetene. Men det er kun barnevernet, jusseliten og pressen som hyller denne dommen. Ingen andre.

Anine Kiærulf er styreleder i NIM  Norges Nasjonale Menneskerettsinstitusjon og en ivrig tvitrer og samfunssdebattant som forrige uke kom ut med årsrapport om menneskerettighetenes stilling her i landet. En rapport med øredøvende stillhet om de verste bruddene på menneskerettighetene i moderne tid i Norge.

Menneskerettighetene er noe som handler om forholdet mellom staten og enkeltmennesket.  NIM nevner såvidt barnevern som et forbedringspunkt, i rapporten på side 84, og sakene i EMD som at resten av Europa er uenige med oss i vår fantastiske måte å håndheve barns rettigheter på. Videre at Norge ligger godt an i konkurransen etter å ha vunnet noen av sakene. Uten å problematisere årsaken til at 10 barnevernsaker er tatt til behandling i EMD, eller at sakene handler om mødre som kjemper alene mot en mektig stat med en hær av advokater.

Samtidig med lansering av årsrapporten har Anine Kiærulf og jussprofessor på Oslo Met Elisabeth Gording Stang løpt heseblesende fra avis og avis og rost dommen opp i skyene på en påfallende måte. Dette er en riktig og viktig dom sier de i kor.

Gording Stang, Fri Fagbevegelse 10 april 2019:

«Jusprofessor: – Endelig en dom som fastslår at foreldre ikke har rett til å legge ut bilder og videoer av barna sine

Mor i en barnevernssak er straffedømt for å legge ut bilder av syvåringen sin på Facebook. Jusprofessor Elisabeth Gording Stang sier hun har ventet på en slik dom.»

«Det finnes en rekke slike grupper på sosiale medier og dette har fått holde på i årevis uten at noen har kunnet gripe inn. Det er mange forståelige grunner til at foreldre i fortvilte situasjoner gjør dette. Men det krenker like fullt barna, uttrykker Gording Stang på Facebook.»

Fra Gording Stangs Facebookpost, som hun nå har lukket pga mye følelsesladede kommentarer.

 

 

 

Gording Stang forstår rett og slett ikke hvor opprørende saken er og begrunner det slik for å slette posten:

 

 

Gording Stang, VG, 9 april 2019

«Sjelden dom. Elisabeth Gording Stang, professor i barnerett på OsloMet, mener dommen er en viktig milepæl for barns rettigheter.

– Jeg kjenner ikke til andre dommer som så uttrykkelig fastslår at foreldreansvaret ikke innebærer en rett for foreldre til å krenke sine barn gjennom videoklipp og bilder på sosiale medier, som viser barn i hjelpeløse og sårbare situasjoner.»

Gording Stang, Fontene 9 april 2019

En slik dom har jusprofessoren ved Oslomet ventet på:

«Rett24 skriver at kvinnen la ut en lang rekke sjikanøse meldinger om de ansatte i barnevernet, samt bilder og videoer av datteren, som viste henne gråtende. Dessuten brev fra barneverntjenesten av «svært sensitiv og privat karakter». Retten avviste at det ligger til foreldreansvaret å samtykke til slik publisering på barnets vegne.

– Retten til vern om privatliv er en av de menneskerettighetene som for barn er dårligst beskyttet. Grunnen er at det ofte er foreldre eller andre omsorgspersoner som barnet er avhengig av, som utfører krenkelsene. Så dette er en utrolig viktig dom, skriver Gording Stang.

Hun håper høyesterett kommer til samme resultat dersom anken tas opp.»

Anine Kiærulf sufflerer Gording Stang i samme artikkel i Fontene:

«Til Rett24 sier fagdirektør Anine Kierulf ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter at samtykkespørsmålet på vegne av små barn er et vanskelig tema. Det er jo ikke tvil om at man som forelder har en samtykkekompetanse på vegne av sine barn, som går langt. Samtidig tror jeg det er ganske overraskende for mange at barns privatliv har et selvstendig vern, og at foreldre ikke står fritt til å skalte og valte med det som man vil. Denne dommen har åpenbar prinsipiell interesse, og jeg tror det er viktig å få noen rettslige vurderinger rundt disse spørsmålene, sier Kierulf.»

Anine Kiærulf, NIM, Thon og advokat Jon Wessel-Aas liker og deler hverandres poster på twitter. Det finnes knapt en eneste positiv kommentar til dommen fra folk flest på sosiale medier. Ekkokammeret til landets juridiske ekspertise er overveldende. Jurister som omgås hverandre både privat og profesjonelt,  leser hverandres tekster og siterer hverandre og roser hverandre uten motstemmer.

 

Bjørn Erik Thon repeterte påstandene på Dagsnytt 18 fredag 12 april 2019, om at det er en mor som deler krenkende bilder av sitt barn på nett. Uten å nevne et ord om imøtegåelsen på innlegget hans i kommentarfeltet på personvernbloggen. Derimot pludret han og Kirsten Kolstad Kvalø i om krenkende bilder av barn med smokk(?) Thon nevner også tidligere saker i personvernnemnda som handlet om kritikk av barnevernsansatte, uten å opplyse at barnevernet tapte alle sakene. 

Professor i strafferett ved Universitetet i Tromsø, Jon Petter Rui, TV2 10 april 2019

«Han mener dommen er en påminnelse til foreldre om at at barnas rett til privatliv må respekteres. – Foreldre har i utgangspunktet har foreldreansvar for sine barn.» 

 

Advokat Olav Sylte er foreløpig den eneste av juristene som har problematisert at det er statens overgrep som forsøkes dekket over i et blogginnlegg 9 april 2019:

«Det er uheldig at det ble nettopp denne saken som ble norsk «prøvesak» om temaet sharenting av egne barn. Dette fordi saken gjelder et tilfelle hvor det egentlig var det offentlige som var reell motpart, og den av forelderen som ble søkt hengt ut.

Det er grunn til å anta at Høyesterett vil lese Professor Stacey B. Steinberg grundige artikkel om temaet. Den er fra 2017. Steinberg er professor ved Florida Levin College of Law. J.D, og har skrevet om akkurat denne spesifikke problemstillingen ut fra amerikansk rett. Så vidt jeg vet, er hun dessuten den eneste som har skrevet om den rettslige siden av problemstillingen. Her er ordet straff ikke en gang nevnt, og det til tross for at hun bor i Facebooks hjemland. Steinbergs artikkel finner du her.»

 

Leder for Datatilsynet  skriver på Personvernbloggen 10 april 2019 Foreldres eksponering av barn

«Det kan være uheldig at man «bruker» et statlig organ til å sensurere kritikk mot andre offentlige organer.»

Thon stiller dette spørsmålet ifb med en annen sak:

«Er opplysningene publisert mot barnets vilje?
– Publiserer foreldrene opplysningene om barnet for å fremme sine egne interesser eller rettigheter (for eksempel i forbindelse med en barnefordelingssak) 
– Opplysningenes art; er de for eksempel krenkende, er de latterliggjørende eller kanskje av seksualiserende karakter.»

Motstand og avsky mot dommen er grundig dekket over av pressen, juristene og fagmiljøet. Det ene kommentar feltet etter det andre lukkes for seriøs kritikk. Fontene lukket sitt kommentarfelt etter en dag.

Fra personvernbloggens kommentarfelt kan man enn så lenge lese flere saklige kommentarer og flerrende kritikk:

Olav Terje Bergo på 10. april 2019 hos 21:39

«Hva er det som får deg til å tro at tingretten har dømt i favør av barnet i denne saken? Barnet var hovedperson i saken, men fikk som vanlig ikke partsrettigheter. Og er det noen grunn til å tro at barnevernet, påtalemyndigheten og domstolen representerte barnet? Trolig hadde de ikke engang barnets samtykke.»

Marianne Haslev Skånland på 10. april 2019 hos 22:43

«Det er barnevernet barn trenger beskyttelse mot, og de myndigheter som går barnevernets ærend, ikke mot moren som kjemper for å verge og hjelpe barnet. Hennes kjærlighet til sitt barn er det verdifulleste barnet har. Lat ikke som om de offentlige barbarene verger barnets privatsfære – den har de jo fratatt henne, til stor skade.

Når den politisk korrekte presse har sviktet ofrene til de grader som he har, er det beundringsverdig hvordan ofrene selv bringer ut den informasjonen dere offentlige krabater burde sørge for kom ordentlig frem, så barbariet en gang kunne ta slutt.

Småprat om ‘nyanser’ og forsøke på skadelig sensurering av barnevernets ofre, både barna og foreldrene, har vi opp i årene sett en del av fra Datatilsynet.

«Ytringsfrihet: Georg Apenes og William Shakespeare»

http://www.mhskanland.net/page47/page71/page71.html

«Når media løper barnevernets ærend»

http://www.mhskanland.net/page47/page53/page53.html

Heldigvis har Personvernnevnden vært en del mere klartseende.

Det er ikke det spor vanskelig å vite hva man bør gjøre med slike saker. Man bør rette ryggen og holde opp å være statens lakeier. Begynn med å sette dere inn i realitetene, blant annet i statistikken over hvordan det går med barn som barnevernet har hatt fingrene i.

«Menneskerettigheter i Norge – på bånn»

http://www.mhskanland.net/page47/page48/page48.html

Lucy Smith & kompani har forøvrig gjort bare skade for barn, og det meget stor skade»

«Saken fra Hålogaland Lagmannsrett er skremmende feil beskrevet av mediene og handler egentlig om en mor som laget en facebookgruppe, fikk saken frem, og hun fikk barnet hjem slik barnet selv ønsket. De flyttet så til utandet.
Vi snakker altså om en statlig organisasjon BUF-Etat, og et kommunalt barnevern som i de senere årene i stigende grad har brukt som våpen mot enkelte familier å fjerne barn med akutte, altså raske tvangsartede tiltak, og sette dem på barnehjem og fosterhjem med minimal kontakt med familien.
Den Australske statsministeren sa i 2013, som finnes på video på You-tube, at å frata barnet sin mor og far var ikke til barnets beste, og noe Australia aldri mer ville gjøre. I Norge har det vært brukt ofte under dekke av at det finnes noen få familier der det har vært vold, sex eller overgrep. Det er bare det at 80-90% av akutte avgjørelser omfatter ikke slike hendelser.
Norge har feilet. De burde kunne få bo i fred i Norge.
I en slik nødsituasjon, enten hun vinner frem eller ikke, der en hel verden spør seg hva som egentlig skjer i Norge, er noen få bilder som kan raskt fjernes, en foreldres rett og plikt å legge ut.
Familiene i Norge har de senere år blitt svært nedprioritert, direkte angrepet og dette har ført til tusener av katastrofer. Norge har laget et system som etter vår mening bryter mot menneskerettighetene, men vi burde ligge langt foran resten av verden.
At Domstolene i Norge, som nå utredes kun av de som tjener penger på domstolen(advokater og andre teoretikere) og ikke av brukerne eller deres organisasjoner forteller om et Norsk rettssystem og byråkrati som er skremmende langt fra folk.
Norske domstoler feiler i sak etter sak og betegnes som et glassperlespill med klinkekuler.
Leder Foreningen Menneskerettigheter i Norge»

 

Jan Myhre har forøvrig svært gode innspill i debatten om barnevernet som er samlet i en artikkel på Marianne Skånlands hjemmeside.

På sosiale medier har det nærmest eksplodert i protester. Ikke hat, trusler og sjikane, men seriøs kritikk som knebles og ties ihjel av pressen og myndighetene.

På Ida’s Facebookgruppe kan man lese dette:

«Angående mor og datter som i felleskap la ut videoer og bilder for å hjelpe og støtte hverandre i en barnevernssak, hvor datteren følte seg kidnappet av barnevernet fra juni 2016 og til 4 jan 2019.
Mor og datter offentliggjorde denne saken så bra at saken ble en stor belastning for barnvernet i Tromsø. 
Saken endte med at datteren ble levert tilbake til mor, og datteren fikk med seg en unnskyldning fra kommunen. Det hele var ett overgrep og datteren hadde heller ikke blitt hørt i egen sak slik loven krever. 
Men under denne prosessen hvor mor og mange andre som blir engasjerte av saken legger ut en del provoserende kommentarer om saken om kommunen og om de kommuneansatte, blant annet noen moderne ”karikaturtegninger i forbindelse med Halowen” osv, så blir mor politianmeldt og tiltalt etter Straffeloven (2005) § 156 annet ledd: 
sitat:” for ved skjellsord eller annen uttilbørlig adferd å ha forulempet en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføring av tjeneste” Sitat slutt:
Og mor blir dømt til å betale bot på 12.000 kr.
Men så kommer det spesielle justismordet, det første justismord av denne typen dom i Norges historie, ved at mor også blir tiltalt og dømt etter straffeloven av 2005 § 267, for ved offentlig meddelelse å ha krenket privatlivets fred. 
I dette tilfelle påstått og dømt for å ha krenket privatlivet til sin datter ved å legge ut bilder og videoer av datteren og seg selv på nett. 
Sitert fra tingsrettsdommen i Nord-Troms Tingrett 09.11.2018:
Til tid og sted, og ved lignende fremgangsmåte som nevnt under post 1, offenligjorde hun bilder og videoer av sin datter xxxxx født xx.xx.xxxx, i særliglig sårbare situasjoner, herunder blant annet hvor barnet vises gråtende, og hvor hun offentliggjør omstendigheter rundt gjennomføringen av vedtak om omsorgsovertagelse 
Sitat slutt fra tingsrettsdommen.
Dommens del som går på krenkelse av datterens privatliv blir anket til Lagmannsretten og var oppe til behandling i Hålogalands Lagmannsrett hvor anken over dommen, om at mor har krenket sin datter, blir forkastet i avsagt dom den 02.04.2019.
Begrunnelsen skal jeg komme tilbake til, det krever litt mer tid å sette seg inne i den. Men denne dommen er blitt kommentert i ”alle” medier de siste dagene som nå er den 10.04.2019.
En skal særlig merke seg kommentaren fra Elisabeth Gording Stang, professor i barnerett på OsloMet,
som sier sitat i VG: «Dette er en veldig velkommen dom.»
Sitat slutt.
Grunnen til at denne dommen er så velkommen for mange i det offentlige, er at med en slik dom og slik lovanvendelse ved bruk av bøter i straffeloven, kan de stoppe alle de barn og foreldre som ønsker å omtale egen barnevernssak på nett eller i andre medier.
Noe som vil gjøre alle overgrepene som foregår i barnevernet mye lettere å skjule for offentligheten, og det vil gjøre jobben mye enklere for de offentlige da de offentlige slipper plagsomme offentliggjøringer at egne hjerteskjærende overgrep mot sivilbefolkningen.

—————
—————
Så under her kommer noen kommentarer fra nettet fra folk som har lest VG og som kjenner denne familien og hva denne familien har måttet gjennomgå i saken.
——————
Sitat:
”Så fort et barn kommer i det hun kaller «en sårbar situasjon», så må barnet fratas ytringsfriheten. Dermed ønsker jussprofessoren en verden hvor man kan begå alle slags forbrytelser og overgrep mot barn og samtidig gi barnet munnkurv, siden det tross alt befinner seg i en sårbar situasjon.
Helt konkret kan du se for deg et barn som gråter, fordi noen har vært slemme mot barnet. Da mener denne jussprofessoren at barnet befinner seg i en spesielt sårbar situasjon, og derfor ikke må få lov til å forklare hvorfor det gråter!
Og spesielt viktig mener jussprofessoren det er at allmennheten, altså velgerne i et demokrati, ikke får vite om hvilke forbrytelser som de folkevalgte begår mot barn. For det er faktisk det det er snakk om i denne saken!
Dermed foreslår jussprofessoren å avskaffe demokratiet og barns menneskerettigheter, alt sammen på en gang.
—————-
For det første sier denne professoren at Maja Helena har blitt krenket. Og hva er det som har krenket dette barnet, i følge jusprofessoren?
Jo, at mora har respektert datteren sin såpass at hun har lagt ut videoer og bilder av henne som forklarer hvilken kjærlighet det er mellom mor og datter.
Et spørsmål her er hvordan formidling av kjærligheten mellom mor og datter kan krenke det barnet som elsker moren sin!
Ja, men Maja Helena er jo kjempeglad i mora si! Hun står helt inne for de videoene og bildene som har blitt publisert!
Og når det går opp for Maja Helena at mora også har lagt ut video hvor Maja Helena gjør det klart at hun ønsker å komme hjem til mora si, så er dette i samma gata.
Vi snakker om kjærligheten mellom mor og datter. Og spørsmålet er altså hvordan formidling av kjærligheten mellom mor og datter kan krenke datteren!
Ida har vist respekt for datteren og den kjærligheten som datteren har for sin mor. Det er noe helt annet enn krenkelse.
Når jussprofessoren påstår at Maja Helena har blitt krenket, så viser hun hvilken følelseskald og umenneskelig person hun selv er, som er helt ute av stand til å leve seg inn i andre personers perspektiv og virkelighet.
Og så til det neste punktet i sitatet – nemlig påstanden om at Maja Helena var i en hjelpeløs og sårbar situasjon.

              ————-

Når jussprofessoren snakker på at Maja Helena var i en «hjelpeløs og sårbar situasjon», så snakker hun helt konkret på at Maja Helena hadde blitt kidnappet av barnevernet. Det er nemlig den situasjonen hun snakker på!
Dermed mener jussprofessoren at barn som har blitt kidnappet, ikke skal ha ytringsfrihet til å kritisere kidnappingen.
Så fort et barn kommer i det hun kaller «en sårbar situasjon», så må barnet fratas ytringsfriheten. Dermed ønsker jussprofessoren en verden hvor man kan begå alle slags forbrytelser og overgrep mot barn og samtidig gi barnet munnkurv, siden det tross alt befinner seg i en sårbar situasjon.
Helt konkret kan du se for deg et barn som gråter, fordi noen har vært slemme mot barnet. Da mener denne jussprofessoren at barnet befinner seg i en spesielt sårbar situasjon, og derfor ikke må få lov til å forklare hvorfor det gråter!
Og spesielt viktig mener jussprofessoren det er at allmennheten, altså velgerne i et demokrati, ikke får vite om hvilke forbrytelser som de folkevalgte begår mot barn. For det er faktisk det det er snakk om i denne saken!
Dermed foreslår jussprofessoren å avskaffe demokratiet og barns menneskerettigheter, alt sammen på en gang.
Avslutningsvis ønsker jeg å påpeke at det er en logisk brist, når jussprofessoren argumenterer for at et barn ikke skal ha lov til å kritisere, i det øyeblikket det har blitt kidnappet eller har blitt utsatt for andre forbrytelser som plasserer barnet i en sårbar situasjon.»

 

Anders Johansen

«Vi snakker om kjærligheten mellom mor og datter. Og spørsmålet er altså hvordan formidling av kjærligheten mellom mor og datter kan krenke datteren!

Ida har vist respekt for datteren og den kjærligheten som datteren har for sin mor. Det er noe helt annet enn krenkelse.

Når jussprofessoren påstår at Maja Helena har blitt krenket, så viser hun hvilken følelseskald og umenneskelig person hun selv er, som er helt ute av stand til å leve seg inn i andre personers perspektiv og virkelighet.»

 

Fra Facebooksiden Barnevernkritikk 9 april 2019:

«Denne dommen er reneste våset. Denne moren og hennes datter ble utsatt for ekstreme krenkelser av barnevernet i Tromsø. Det som i andre land kalles forfølgelse og myndighetsovergrep og som foreldre på flukt fra fra barnevernet nå får asyl og beskyttelse i EU land for. I tillegg til at Norges omdømme henger i en tynn tråd med 10 forestående saker som skal behandles i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Det nevner ikke juristene med et ord.

Moren opprettet en Facebookgruppe og fortalte sin historie om hvordan barnevernet løy og skrev falske meldinger og var i ferd med å ødelegge barndommen til datteren. Og fikk støtte fra tusenvis av mennesker og vant tilslutt datteren tilbake. Det likte barnevernet svært dårlig og har nå klart å få moren dømt for å poste bilder av datteren på Facebook. I barnevernets øyne er det mer skadelig for den oppvoksende generasjonen å se bilder av seg selv sammen med mamma på Facebook, enn å ende som enda en glassjente uten skolegang og proppfull av psykiske lidelser.

Det er helt hinsides fatteevne hvordan politi og domstoler legger seg flate for denne kvasiideologien. Datteren er tilbake hos sin mor og er overlykkelig, og overhode ikke traumatisert. Det er tiltagende desperasjon blant jusseliten for å stoppe berettiget kritikk av barnevernet og et makabert system juristene selv har skapt. Et barnevern som bruker opp nesten alle pengene i rettsvesenet og på kjøpeomsorg til milliarder i året. Barnevernet kan ikke leve med at folk tar bilder av groteske akuttvedtak. Derfor må alt sånt straffeforfølges. Slik at ikke verden får innsyn i hva vi gjør.

OsloMet jubler selvfølgelig over at en mor er dømt for å fortelle sin historie om det useriøse barnevernet på sosiale medier. De har ikke noe annet enn «barnets virtuelle beste» å komme med. Det er barnevernet som skulle vært satt på tiltalebenken, ikke mammaen som kjempet en heroisk kamp for sin datter og klarte å vinne over barnevernet.»

FONTENE.NO
****
Det finnes knapt andre enn såkalte fagfolk og jurister som hyller denne dommen, som ikke er annet enn statens overgrep mot Ida og hennes datter. Det er strykkarakter for landets juridiske ekspertise og fremstår som enda et desperat forsøk på å unngå at Norges omdømme raseres i de forestående sakene i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. 

10 kommentarer

  1. Den aller mest frapperende uttalelsen fra Elisabeth Gording Stang er kanskje denne til VG, sitert av bl.a Marius Reikerås:
    «Det er grenser for hvordan man kan bruke barnet sitt som middel i kamp mot myndighetene. Det får denne dommen klart fram.»
    https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=10156002696616875&id=733576874

    Jeg synes tvert imot det i Norge burde være grenser for hvordan Gording Stang, Hålogaland lagmannsrett og andre kunne bruke andres barn i sin kamp FOR myndighetene. Denne lille piken har villet være hos sin mor, og har fått sitt privatliv krenket av barnevernet. Det er det som er saken.

    • irene.hov

      13. april 2019 at 22:43

      Nettopp. Det er den utrolig snuoperasjonen av saken. Filmen viser datteren som gråter og ber om å få komme hjem til mamma. Den viser et barn som har det vondt med sorg, savn, lengsel og smerte. Det ble for sterkt for barnevernet at traumatiseringen de utsetter barn for ble vist offentlig. I deres ideologi heter det seg at barn repareres etter en slik adskillelse. At de blir like glade i nye foreldre etterhvert. Det sier teorien og det er hva de lærer på barnevernutdannelsen på Oslo Met. De kaller det barns rettigheter. Filmen viste et overgrep fra staten. Det er beskyttet av ytringsfriheten å fortelle almenheten når staten tar seg til rette mot befolkningen i strid med loven. Både mor og datter hadde all rett til å fortelle hva de ble utsatt for. Det er skremmende hvordan lærekreftene på Oslo Met klarer å snu det til å bli at familiemedlemmer krenker hverandre når de ber om lov til å være sammen. Eller at moren «bruker» datteren som middel. Alle ser det absurde i tankegangen til Oslo Met og NIM, bare ikke de selv. Når barnevernsutdanningen skal oppgraderes med masterstudie, bør det vurderes om også lærekreftene skal oppgraderes.

      • «Det er skremmende hvordan lærekreftene på Oslo Met klarer å snu det til å bli at familiemedlemmer krenker hverandre når de ber om lov til å være sammen.»

        Den formuleringen knabber jeg, dvs jeg lagrer den til ymse bruk, med forfatternavnet som vedheng. Det kan føre til adskillig berømmelse!

  2. Espen Johansen

    14. april 2019 at 15:08

    I forhold til straffeutmålingen er det greit å ha med seg at dommen også gjelder trusler mot barnevernsansatte og bruk og besittelse av mindre mengder amfetamin.

  3. Trond Stenseng

    14. april 2019 at 21:05

    Jeg har ikke sett dommen.

    Men jeg tviler på om dommeren drøfter det motsatte nemlig muligheten for at denne filmen styrker båndene mellom mor og datter. At hun vil gjøre alt for å sikre sin datters ve og vel. At barnets beste er nettopp at hun vet hun har en mor som stiller opp når barnevern med mere ødelegger hennes liv.

    Jeg mener dette er barnets beste og ikke det sirkulære svada til dommeren. Som bare er beregnet på å stanse den nødvendige kritikken av barnevern og rettsvesen.

    Dette kommer klart fram ved at barnet blir tilbakeført til moren. Dette forholdet er det som er viktig i dette barnets liv.

    Såvidt jeg vet så spør ikke dommeren om barnets syn på saken. Det er en svakhet ved dommen. At det i realiteten er dommerens mening som kommer fram og den er slik at det er mulig at det kan være uheldig for barnet en gang i framtiden.

    • irene.hov

      15. april 2019 at 23:05

      Det som også gjør saken usaklig er at datteren antagelig er mer krenket over at mamma har fått bot enn at hun ble eksponert på film på Facebook for to år siden. Det hevdes at barn i Norge har spesielt godt rettsvern. I det ligger barn rett til å bli hørt. Etter FN’s Barnekonvensjon har barn over 7 år rett til å bli hørt og rett til å uttale seg i saker som angår dem. Ingen har lyttet til et barn på 9 år i denne saken. Hun er den fornærmede part i saken. Lagmannsretten har ikke spurt henne engang.

  4. Knut Myrebøe

    19. april 2019 at 14:46

    Takk til Irene Hov og alle kommentarene.
    Når Menneskerettighetene blir snudd på hodet, er det påkrevende å spørre hvorfor. Jeg (snart 76), husker godt da Menneskerettighetskonvensjonen kom i 1948 – fordi vår fredselskende og intellektuelle moder indoktrinerte oss – i positiv forstand. Jeg er født i Larvik, men slekten kommer fra Romsdalen og Gudbrandsdalen og vi har sterke tradisjoner og sunne Codex ‘er i mer enn 1000 år. Jeg valgte Ingeniør- og teknologiutdannelse og har jobbet med Risiko og Sikkerhet i 50 år. Spesialisert innen Skips- og Oljeindustrien, i en rekke mellomleder og lederstillinger i 6 store kjente internasjonale bedrifter. Og jeg har tatt spesialutdannelse som Kvalitetsrevisor i forbindelse med at jeg var Kvalitets- og Sikkerhetssjef på en del av Heidrun-utbyggingen. Interessen for Barnevernet dukket opp da jeg laget en Nettside (Stråmannen) om Offentlige Overgrep i 2007. En far ba om hjelp til å få beholde datteren og unna Barnevernet. Siden pensjon i 2011, har dette blitt heltidsarbeide. I møte med BV og Kommuneadvokaten i Larvik, avslørte jeg fraværet av relevante kunnskaper. Et langt yrkesliv med Realfag, Fysikkens Lover & Regler og inngående kjennskap til Analyseteknikker, Intervjuteknikker og Etterforskning, er kunnskaper anvendelige i Sosialantropologiske sammenhenger også. Men for Norske Kommuner er det kun en løsning: Kvalitetssikring med profesjonelle aktører. Jeg har for lengst laget ferdige planer, som Kommunene dessverre ikke forstår noe av! De mangler både Evnen og Viljen.
    Med mindre noen gjør meg rangen stridig, påstår jeg (i all beskjedenhet) at jeg er Norges eneste Kvalitetsrevisor, spesialisert innen Menneskerettigheter. Mange mennesker har fotografisk minne og hukommelse. Jeg er en av dem! Til manges glede og enda flere’s forargelse! Jeg studerer på «Google-Universitetet» (Gratis og åpent hele døgnet), mellom en til to timer hver eneste dag. Anbefaler alle å gjøre det samme! Således har jeg i senere tid studert Norges Lover & Forskrifter – for å oppdage at dette er det rene kaos! Men dette snakker man ikke høyt om på Stortinget eller i Departementene!
    Verken Domstolsadministrasjonen eller Justisdepartementet visste hvor mange Lover og Forskrifter Norge har. LovData, mente vi hadde ca. 850 Lover og et sted mellom 1200 og 4500 Forskrifter. KS mente at vi hadde ca. 1300 Forskrifter, hvorav den ene halvparten slo den andre halvparten i hjel. Så har vi oppdateringen av Straffeloven som uten grunn, ble mange år forsinket. Konklusjonen er at Rettssikkerhet i Norge er en illusjon. Regjeringen har satt på håndbrekket for å lage nye Lover og Forskrifter, inntil man har ryddet opp i kaoset! Valgloven krever at Politikere skal være innbyggernes Ombudsmenn. Kommunelovens §1 krever «høy etisk standard»! Etiske Regler forutsetter «Varsling»!
    Så har jeg gransket Barneverns-utdannelsen. Kandidater som utdanner seg i 3 til 5 år kan absolutt ingenting om Kvalitetsanalyser = Null (0). Jeg kan fastslå at ca. 80% av alle BV-saker er større eller mindre katastrofer. Ca. 60% av Bekymringsmeldingene er mer eller mindre falske eller rene Bomskudd! De dyktige i Barnevernet slutter etter gjennomsnittlig 1 ½ år. Og de har et sykefravær på mellom 10 og 20%. Og så kan vi fastslå at samtlige Barneministere i alle år har snudd ryggen til den gigantiske Norske Barnehandelen. Helt åpenlyst! Tusenvis av uskyldige familier drives til sykdom, uførhet og en ekstremt høy selvmordsrate. Men for Politikere er vel dette bare «Pølser i Slaktetida»?
    Norge er et av verdens mest hjernevaskede land og korrupsjonen florerer. Alle vi som holder hodet klart og ryggen rett, er lei av Politikernes hemningsløse skryt og løgner. «Vi er Verdens lykkeligste, Vakreste, Rikeste, mest Demokratiske» – og kjøper oss priser av alle slag! Altså et Narrespill!
    Det eneste virkemiddelet vi har er å boikotte alle Partier og Politikere, som ikke erklærer Barnehandelen KRIG! Og utfordrer Lovmakerne til å be om hjelp fra EU og FN! Jeg har laget 9 Budstikker om Maskepi = Korrupt samarbeid mellom 2 eller flere Parter. Det er dette som skjer i Norge i full skala og åpenlyst. Men dette er i høyeste grad straffbart! Men det bryr ikke Dommerne seg om? Ei heller alle Byråkratene som er røde på magen og brune på ryggen – eller omvendt eller begge deler? Vy Vaen? Jeg legger et par dokumenter under «Filer» på Facebook. Siden.
    https://lovdata.no/artikkel/ny_straffelov_-_medvirkning/1585

    • irene.hov

      21. april 2019 at 19:17

      Det er riktig som du skriver om mangelen på kvalitetsikring Knut Myrebøe. Det er ikke bare i barnevernet det er slik. Domstolene aksepterer det uten å stille kritiske spørsmål. Synes denne analysen Kåre Lines har gjort på dommen fra Hålogaland lagmannsrett er bra. Lines beskriver ganske presist mangelen på faglighet i barnevernets vurderinger, og peker på at ikke engang dommerne skjønner hva de skriver når de støtter seg til barnevernets vurderinger. Han sier det slik: «Det er rett og slett trist at disse dommerne ikke har kompetanse til å analysere skriftlig informasjon.. »

      Fra Facebookposten:

      «Troms tingrett straffedømte en mor for å ha krenket sin datter. Dette fordi hun hadde lagt ut bilder, videoer og skriftlig materiale på Facebook. Dette skjedde mens barnet var under den kommunale barneverntjenestens omsorg. Barnets tante var engasjert som fostermor. Jeg hadde ikke lest mye om saken før det framkommer at det her er snakk om en alvorlig konflikt. Den kommunale barneverntjenesten klarer å komme i konflikt med barnet som de selv har omsorgsansvaret for, barnets tante som var engasjert som fostermor og mora selv. Her kommer et sitat skrevet av en saksbehandler i barneverntjenesten som dommerne i tingretten mener er sensitiv informasjon om barnet: «Barnet er et noe forstrekt barn som er svært lojal mot mor og fostermor, samt setter egne følelser til side. Hun oppfattes som et robust barn til tross for store belastninger i livet sitt. En kan anta at hun ut ifra alder ikke har forutsetninger til å vurdere at samvær og hyppighet av samvær kan være belastende og at det kan påvirke hennes daglige og fremtidige fungering. Ikke heller hennes (ifølge mor) samtykke til eksponeringen på sosiale medier som kan bli svært uheldig for henne på sikt. Mors ønske om samvær helgene 4. 5. eller 6 november imøtekommes ikke. Barneverntjenesten forholder seg til samværsplan hvor neste oppsatte samvær er 12. november.» Min påstand er at det som står her ikke er sensitiv informasjon om barnet, men informasjon om hvordan barneverntjenesten oppfatter henne. Barnets stemme er helt fraværende. Dette kommer klart til uttrykk når saksbehandleren skriver at det må antas at hun ut ifra alderen sin, ikke har forutsetninger for å vurdere at samvær kan være belastende og at det kan påvirke hennes daglig og framtidige fungering. Barnet er altså for lite til at hennes meninger eller oppfatninger har noen verdi. Dette er det saksbehandleren som har greie på og hun ser det ikke som nødvendig å snakke med barnet om dette. Barns rett til medvirkning er helt glemt. Barnet beskrives også som svært lojal mot mor og fostermor. Selvfølgelig er hun lojal imot dem begge. Hun er glad i sin mor og hun er glad i sin tante. Og det er ingenting som tyder på at hun er glad i barnverntjenestens ansatte som uten forvarsel hentet henne på skolen i full offentlighet. Saksbehandleren skriver også at barnet setter sine egne følelser til side, på grunn av den sterke lojaliteten til mora og fostermora. Hvordan kan saksbehandleren vite at barnet setter sine egne følelser til side, på grunn av sin lojalitet til mora og fostermora? Har saksbehandleren klart å skape et tillitsforhold til barnet og derigjennom fått høre det fra barnet selv? Det er ingenting som tyder på at dette er tilfelle. Så beskrives barnet som et robust barn til tross for store belastninger i livet. Hvem er det som oppfatter henne som et robust barn? Er det mora og fostermora som oppfatter henne som robust? Det kommer ikke fram hva saksbehandleren mener om denne «robustheten» og heller ikke konkret hva som menes med «store belastninger i livet». Dette er upresise hentydninger. Min konklusjon er at dette sitatet ikke sier noe meningsfullt om barnet og kan derfor ikke være sensitiv informasjon om henne. Men sitatet viser saksbehandlerens manglende respekt for barnets rett til medvirkning. Barnet tilskrives å være slik av saksbehandleren og beskrivelsen er usann. En usann beskrivelse av et barn kan ikke være sensitiv informasjon lagt ut på Facebook. Men det mener dommerne i Troms tingrett. Det er rett og slett trist at disse dommerne ikke har kompetanse til å analysere skriftlig informasjon, men i stedet tar for god fisk barneverntjenetjenestens beskrivelse av barnet.»

      https://www.facebook.com/kare.lines.9/posts/2242282359189533

      Barnevernet sier at jenta setter sine egne følelser til side av hensyn til lojalitet til mor og tante. Og omdefinerer kjærlighet til å bli lojalitet. I realiteten er det snakk om kjærlighet mellom mor og barn, men barnevernet hevder at dette båndet heter «lojalitet» og er skadelig for barn. Det barnevernet i prinsippet sier er at barnet ikke har rett til å vokse opp med kjærlighet. Barn i Norge har verdens beste beskyttelse av sine rettigheter. Men de har ikke rett til et liv kjærlighet. At både tingretten og lagmannsretten er enig i at barn i Norge kun har rett til en praktisk pedagogisk/psykologisk riktig oppvekst er til å bli vettskremt av. Det virker ikke helt som om dommerne har skjønt hva de har dømt.

  5. Ida Åsesdatter Isaksen

    24. april 2019 at 16:06

    Påskeaften 🌼
    Tenkte skrive noen ord om det som har vært, og livet vårt nå.
    Kort resymé: tre ganger har barnevernet i Tromsø tatt Maja fra meg. Ene gangen fikk jeg henne levert tilbake som om hun var en pakke som kunne sendes og flyttes rundt omkring. Den gangen ble hun tilbakeført dagen før skjærtorsdag. Så opprettet bv sak etter påsken igjen.
    Tre ganger har vi vunnet henne tilbake i tingretten.
    En gang vant vi tingretten der hun ble tilbakeført til søster Arnhild Idarsdatter Isaksen som var godkjent fostermor av bvtj. Likevel valgte de å flytte henne akutt i beredsskapshjem langt unna.
    Alle gangene har bv fortsatt vært så bekymret.
    Etter seier har de startet nye saker. En sak trakk de tre dager før fylkesnemnda.
    De har vært etter oss hele tiden med tiltak som jeg ikke har sett på som hensiktsmessige, og minste inngripen som loven sier.
    Da Maja var fem skulle de f.eks sende oss på mødrehjem.
    Bekymringene har gått på alt.
    Går ikke mer inn på, foruten at de har endret seg hele veien.
    I mai 2016 fikk jeg hjerneslag.
    Da tok ingen fra barnevernet kontakt å etterspurte hvem som i varetok Maja.
    Var i fylkesnemnda tre uker etterpå. Da var de veldig bekymret for min helse.
    Slik har de holdt på, og til en hver tid har det vært jeg som ikke var samarbeidsvillig.
    Nok om det.
    Jeg vant Maja hjem for siste gang i Jan. 2019.
    Jeg sier siste gang, for ja vi dro fra norge pga dem.
    De skal ikke få sjansen flere ganger.
    I alle disse årene har jeg hatt uvurderlig støtte fra min familie. Mamma Åse Isaksen, pappa Idar Isaksen, søster Arnhild Idarsdatter Isaksen og søster Anne Merethe Mikkelsen. Har også en bror som ikke er på Facebook.
    Så har vi hele storfamilien som alltid har vært der for oss.
    Uten disse menneskene vet jeg ikke hvordan det hadde gått.
    Har også noen få gode venner som ikke vendte meg ryggen.
    Maja har også fantastiske gudforeldre.
    Mange jeg kunne nevnt, men vil i hovedsak trekke frem mine nærmeste.
    Vi elsker dere, og savner dere.
    Takk for alt dere har vært, og er for oss.
    Vi har også deres fulle støtte i valget jeg tok om å forlate norge.
    Vil også si takk til gruppen.
    De fleste vet vel hva som er skjedd etter vi dro.
    Jeg er blandt annet dømt for krenkelse av min datter. Noe som selvfølgelig oppleves tungt. Dette har også forstyrret og tatt tid, og mitt ønske om å få leve i fred. Maja vet litt om dette, og hennes ord var: Mamma jeg har jo sagt at gruppen var helt greit for meg. Det barnevernet gjorde var ikke greit. Hun laget også en video på eget iniativ som hun sa jeg kunne vise. Dette har jeg ikke ønsket å gjøre. Noen av gruppens adm. har fått sett denne.
    Saken fikk stor oppmerksomhet i media. Den er anket til Høyesterett, så får vi se om den går gjennom der. Hvis ikke så er neste menneskerett domstolen. Den avgjørelsen tar jeg i samsvar med min fantastiske adv.
    Henne vil jeg også takke for all hjelp, og menneskelig støtte.
    Så over til våre dager her.
    Vi ankommer 12 Jan. Jeg hadde gjort det meste klart, men vi har opplevd en del humper i veien med blandt annet Maja’s oppholdstillatelse. Det førte oss på en reise til Polen der vi fikk møte flere støttespillere. En fin opplevelse for Maja som jo er halvt polsk.
    Vi har også vært i norge og feiret min flotte snille pappa sin 80 års dag. Fine dager med familien.
    Oppholdstillatelsen ble klar i går langfredag.
    Noen dager etter vi kom hit i januar startet Maja på international skole. Det ble selvfølgelig tungt for henne. Språkproblemer, alt nytt og savn etter egne skole skolevenninner i norge.
    Skolen har vært fantastisk her. Tatt utrolig godt i mot både henne og meg.
    Et annet skolesystem med lange dager, men mye lagt opp med lek.
    Den drives etter Steiner skolens ideologi.
    Jeg mener den passer perfekt for Maja nå.
    De har mye kunst, musikk og teater. De har også dyr på skolen, og dyrker egen mat.
    Mye praktisk læring.
    I det faglige så hadde vi med Maja’s skolebøker fra norge. De har hun fått lov å bruke en del. Som læreren hennes sa, matematikk er det samme på tyrkisk som norsk.
    Maja har fått både tyrkiske venninner, og vi er blitt kjent med andre norske mødre som har norsktalende barn i forskjellige aldre. I dag skal vi feire påske sammen med dem.
    Maja har allerede lært litt tyrkisk, og er utrolig morsomt å høre henne snakke på tlf med venner fra klassen.
    Er hun som bestiller hvis vi er ute og spiser.
    Jeg er også blitt kjent med noen av mødrene som er kjempe hyggelige og hjelpsomme mennesker.
    Maja har funnet aktiviteter som hun stortrives med, ridning og dans.
    Vi bor fint til, og rimelig.
    Været har vært dårlig med mye regn, men nå skinner sola og sommeren er kommet.
    Vi har hatt besøk fra norge. Det har vært utrolig hyggelig. Flere har varslet ankomst.
    I mai kommer søster og mamma. Det gleder vi oss veldig til.
    Vi forsøker skape oss en god hverdag her.
    Ting tar tid, men jeg ser en glad Maja som tilpasser seg godt.
    Så lenge Maja har det bra, så har jeg det bra.
    Vi trenger ikke lenger leve i frykt. Det gjør meg friere og trygg.
    Maja fortjener en glad mamma.
    En mamma som ikke er redd, gir henne en bedre oppvekst.
    Veien blir til mens vi går, så ser vi hvor den fører oss etterhvert.
    Bok vil forhåpentlig bli ferdig.
    Jeg vil dokumentere for fremtiden den urett som er skjedd !

    Jeg tror gruppen har vokst seg så stor fordi jeg har våget å være personlig.
    Jeg angrer ingenting !

    God påske til dere alle 🌼
    Dette innlegget ble postet av meg på min gruppe Maja Helena vs Barnevernet

Det er stengt for kommentarer.

© 2019 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑