Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Måned: juni 2019

Den norske #Trollfabrikken

Vi hører ofte om russiske trollfabrikker som infiltrerer andre land via sosiale medier for å destabilisere, forvirre og skape splittelse. Trollfabrikker finnes i alle størrelser. Det kan være nasjoner som Russland som er oppdragsgivere, men det kan også være private økonomiske interesser eller organisasjoner som kjøper tjenestene.  

I Norge

Vi har Trollfabrikk i Norge hvor innflytelsesrike mennesker står bak med et bestemt formål. Eller organisert kriminalitet på nett med forfølgelse mot ulike politiske motstandsgrupper på sosiale medier eller enkeltpersoner foregår hver dag. Andre land som har mer erfaring med organiserte nettroll har pressen fanget det opp og gjort fenomenet kjent slik at samfunnet ser og identifiserer denne type forfølgelse. På den måten rammer det ikke den enkelte fullt så hardt.

Norsk politi henger etter

Mens politiet i Tyskland og Frankrike har etterforsket slike saker lenge.  Dagsnytt 18, 27 desember 2018 hadde et innslag om russiske trollfabrikker som angriper andre nasjoner gjennom sosiale medier. Det er systematisk forfølgelse og spredning av fake news hvor de har «fabrikker» med ansatte som lager historier som ikke stemmer med virkeligheten. Derav navnet trollfabrikker. Om den består av 500 eller 5 personer. 
Anders Romarheim fra Institutt for forsvarsstudier sier at dette er den største trusselen demokratiet står ovenfor. Hvis du klarer å undergrave demokratiet har du gjort ubotelig skade mot samfunnet sier han. 
Fra ca 47:00
 

Geir Hågen Karlsen fra Forsvarets høyskole sier at de skaper splid gjennom sosiale medier ved at de finner kompromitterende opplysninger om politiske partier eller enkeltpersoner, og lager «kampanjer» på sosiale medier og setter partene opp mot hverandre.  I Finland har politi og rettsvesen sett og forstått hva dette er. 

«Tre personer ble dømt til fengsel i Finland fordi de offentliggjorde helseopplysninger, tidligere dom, falske beskyldninger, spredde masse rykter osv.»

Blant annet de som skriver kritisk om barnevernet i Norge forfølges av nettroll.
Barnevernkritikere og folk som skriver om barnerett er rammet av forfølgelse. Det er noen få enkeltpersoner som ikke har noe med hverandre å gjøre annet enn at de skriver om tematikken barnerett, rettssikkerhet og EMD sakene, som forfølges. Bla annet meg selv. Psykisk syke, rusmisbrukere, konspirasjonsteoretikere og kriminelle som truer og forfølger ansatte i barnevernet settes i bås med oss som driver med konstruktiv kritikk og hele gruppen avvises som  barnevernshatere og svindlere som profiterer på sårbare familier.  

 

Les videre

Oppskrift på hvordan vinne barna etter et samlivsbrudd

Altfor mange i dag opplever å miste kontakt med barna etter samlivsbrudd. Foreldrekonfliktsaker i domstolene er stor industri for psykologer og advokater. Domstolkommisjonens rapport fra 2019 forteller at saker etter bl. § 61 utgjør 50% av alle tvistesakene i tingrettene. Foreldre krangler som aldri før om barna. Det er 2800 barnelovsaker (2019) i året som inkluderer minst ett sakkyndig oppdrag i hver sak, som regel er det to. Til sammenligning er det ca 800 barnevernsaker i året. 
*
Når saken har vært i domstolene flere ganger, uten at det blir en varig løsning, er det et symptom på at barna er i ferd med å miste en av sine foreldre. Som regel mister de sine fedre. Nesten 50 000 barn ser ikke sine fedre hvert år. Saker som dette følger ofte et mønster fra start til slutt. Dette er skrevet på bakgrunn av samtaler med fedre i Mannsforum 2014 til 2016 og forteller om et gjentagende mønster i sakene. 
1. Mor vil ha omsorgen alene. Far protesterer.
Mor formulerer en falsk bekymring for barna når de er sammen med far. Mor diskuterer sin bekymring med barnehage, skole, familievern, helsesøster og sfo, alle anbefaler barnevernet. Med hjelp av barnevernet blir falske anklager presentert i et fagspråk og et barnefaglig perspektiv.
Mor stevner far til retten for å få omsorgen.  Far får ikke treffe barna fordi mor, familievernkontoret, skolen og barnehagen er bekymret. Tingretten setter i gang prosessen etter barnelovens paragraf 61 med flere meklingsmøter i en rettsprosess som kan gå over flere år. På det tidspunktet er det engasjert to eller tre advokater og en sakkyndig psykolog. Hvis saken går videre til full rettssak oppnevnes det enda en sakkyndig. For disse aktørene lønner det seg at det blir full hovedforhanding og taksameteret går.
2. Mor formulerer konkrete bekymring på far.
Barna kommer for mye for sent på skolen. Barna spiser for mye godteri hos far, har ingen rutiner, utsettes for fare hos far. Barna sier de er redd far. Far bruker vold. Kanskje til og med incest. Far har lite nettverk, har et ukontrollert raseri, drikker for mye, driver med rus, er psykisk syk, forlater barna om natten, lager ikke middag, er for streng osv.  Barna er møkkete/trøtte/slitne/redde når de kommer fra far.

NB!

Dette er skrevet fra perspektivet til fedre, men det skjer i stadig større grad at mødre også utsettes for det samme.

Les videre

© 2022 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑