Irene Hov

Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Måned: oktober 2019

Det du trodde var til beste for barn

Er i stedet til beste for en milliardindustri på barn som har kommet ut av kontroll. Norsk definisjon på barnets beste ser for andre land ut som vinningskriminalitet og menneskehandel. 35 prosent av de 15000 barna under barnevernets omsorg er plassert i såkalte oppveksthjem. Vi har skapt en enorm industri ved å la mennesker i barnevernet uten kompetanse, (ref Bufetatrapporten), spå i krystallkulen om det er fare for fremtidig omsorgssvikt hos gode kjærlige foreldre med velfungerende barn. Det kan folk bli ganske sinte på.

Slik begrunnes omsorgsovertagelse av 3 barn

Bergens Tidende, 21 august 2019 Barnets beste basert på hva?

«Det vil være hjerteskjærende for barna å oppleve å bli flyttet fra foreldrene, men de kommer til å overleve og få til en god tilknytning til sine foreldre. Venter man og ser om omsorgssvikt oppstår i hjemmet, vil det være for sent å få til en vellykket tilknytning til fosterhjemmet. Man frykter mulig fremtidig omsorgssvikt om 4-5 år.»

 

Kommuneadvokat Kjell Holst Sæther sa dette  i sin prosedyre i Fylkesnemnda i sak om omsorgsovertagelse av 3 barn, og fremstilte selve «overgangen» som en litt utvidet innkjøring i barnehagen. En prosedyre som gikk rett hjem i Fylkesnemnda som ga barnevernet medhold.

Les videre

Bør Mari Trommald gå av?

Ja det bør hun. Rett og slett fordi hun ikke er kompetent til jobben som direktør for Bufdir, Barne- og ungdomsdirektoratet siden 2010. Hun har heller ikke tillit i befolkningen. Den siste uken har det kommet en rapport fra Bufdir som er en aldri så liten bombe. Den forteller om sjokkerende mangel på  kunnskap hos de ansatte i barnevernet. Saksbehandlere som hver dag avgjør fremtiden til mange barn basert på det frie skjønn kan ikke juss eller elementære menneskerettigheter.  Blant annet hentes 5 barn hver dag akutt av barnevernet med politibistand basert på kompetanse til den enkelte saksbehandler. Dette har Mari Trommald visst i alle år.

Rapporten avdekker at de finnes ingen krav til de ansatte i barnevernet om kompetanse på barn eller kunnskap om juss. Kun 8 prosent av de ansatte har utdannelse på masternivå. Juristen skrev 8 oktober 2019:

«Det høres kanskje utrolig ut, men det stilles i dag ingen krav om verken utdanningsnivå, kunnskap om barn og unges utvikling eller juss for å treffe beslutninger i barnevernet, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir i en pressemelding.»

Utrolig naivt

Nei det høres slett ikke utrolig ut for oss som har varslet om det i 10 år. Kunnskapsløsheten i barnevernet har Trommald regelmessig blitt varslet om siden 2010. Hun har ignorert alle seriøse kritikere, og vil ikke engang samarbeide med de som står bak nasjonal bekymringsmelding på barnevernet, KIB med signatur fra 260 fagfolk.  I stedet har hun valgt «andre metoder» for å få slutt på overgrep mot forsvarsløse foreldre. Mer kunnskap til de ansatte.

Les videre

Maktfordelingsprinsipper på avveie

Når politikerne nekter å bevilge penger til domstolene.

I dag ble statsbudsjettet presentert. Regjeringen Solberg har bevilget knappe 2 millioner kroner til å fortsette prøveprosjektet med lydopptak i domstolene kunne jeg lese i Advokatbladet i dag.

«Her er noen av postene i forslaget for domstolenes budsjett for 2020:

 
36 mill. kroner til videreføring av prosjektet Digitale domstoler.
Gevinster fra prosjektet Digitale domstoler er tallfestet til om lag 32 millioner kroner i 2020. Det blir foreslått at domstolene beholder disse gevinstene.
– 8,1 millioner kroner til tilpassing av domstolenes IKT-system knyttet til innføring av ny arvelov.
– 4,4 millioner kroner til domstolene og 3,6 mill. kroner til politi- og påtalemakta til videreføring av prosjektet med hurtigbehandling av straffesaker i Oslo.
– 2 millioner kroner til videreføring av prøveprosjektet med opptak i retten.
– 0,5 million kroner til økt utrederkapasitet i Høyesterett.
– 1 million kroner til vakthold og sikringstiltak i Høyesterett.»

2 millioner kroner for å sørge for lyd og bildeopptak i 400 domstoler.

Prøveprosjektet skulle vært avsluttet i 2018, men her er det kun bevilget penger til å holde frem på 3. året med utprøving.  Prøveprosjektet ble startet i 2016 og har hatt til hensikt å prøve ut ulike metoder for lyd og bildeopptak av rettssaker, og da tvistesaker, som ble lovbestemt i 2005. 14 år etter at det ble lovbestemt at alle tvistesaker skal gjøres lyd og bildeopptak av bevilger regjeringen kun småpenger for å fortsette å «prøve ut» noe så enkelt som å filme, transkribere og arkivere video av folk som snakker. Noe som eksempelvis i Sverige har fungert i 10 år. 

Ingen over, ingen ved siden av

Aftenpostens Andreas Slettholm skrev 1. oktober 2019 om det oppsiktsvekkende i at vi ikke har fått på plass opptaksutstyr i 2019. Det finnes ikke tilsvarende grov mangel på elementær rettssikkerhet i noen andre vestlige land eller andre land vi sammenligner oss med. I samme åndedrag kan det nevnes at det bare er Russland og Tyrkia som har flere saker til behandling i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Dette skriver Slettholm i Aftenposten:

«Norge er eneste land i Europa som ikke gjør opptak av hva som foregår i rettssalene. Hjerteskjærende dokumentarer som Making a Murderer eller Tilfellet Kevin ville altså knapt vært mulig å lage i Norge, selv om lignende rettsovergrep skulle finne sted. Billedmaterialet fra rettssakene, med noen unntak, finnes rett og slett ikke.

Og like viktig: Også i rettssalene oppstår det ofte både tvil og diskusjon om hva som egentlig ble sagt. For eksempel i ankesaker. Noen kan forklare seg annerledes enn i tingretten, enten det skyldes løgn eller sviktende hukommelse. Uansett kan ingen dokumentere nøyaktig hva som ble sagt der.»

 

Les også: Norsk rettssikkerhet er elendig

Ønsker ikke de folkevalgte at vi skal ha rettssikkerhet?

Mange har i dag reagert på statsbudsjettet når det kommer til rettsvesen og rettssikkerhet. Blant annet salærsatsen for fri rettshjelp ble stemoderlig behandlet i statsbudsjettet. Leder for Advokatforeningen, Johan Jørgen Hjort sier dette til Advokatbladet i dag:

 

 «Jeg er rystet, rett og slett. Dette er alt, alt for dårlig! Jeg er overbevist over at våre medlemmer som jobber med disse rettsområdene er rasende og frustrerte over et så dårlig forslag, sier Advokatforeningens leder.»
Og videre:
«Jeg har stor forståelse for at dyktige advokater som jobber på offentlig salærsats opplever det som en uholdbar situasjon. Dette vil gå ut over rettssikkerheten til de aller svakeste. Inntil nå har det vært veldig mange dyktige advokater som har jobbet på offentlig salærsats. Det vil vi oppleve at vil endre seg med denne politikken, mener Hjort.»

 

Det betyr i praksis at fri rettshjelp saker tiltrekker seg de dårligste advokatene. De som ikke får andre oppdrag. Halvparten av tvistesakene i tingrettene er saker om samvær og daglig omsorg hvor det som regel er fri rettshjelp for en av partene. Det er 2800 saker i året med voldsomme dokumentmengder og flere sakkyndige involvert. I saker om barns fremtid disker vi altså opp med de dårligste advokatene. I tillegg er det ca 800 barnevernsaker i året hvor det er fri rettshjelp. Alle har  fått med seg at barnevernet og norske domstoler ble dømt i storkammeret i menneskerettsdomstolen i Strasbourg 10 september 2019. Og at ytterligere 23 barnevernsaker står på vent. De er allerede behandlet i tingrettene og EMD har funnet at norske domstoler har gjort for dårlig jobb.

De svakeste i samfunnet får ytterligere dårlig rettssikkerhet

Statsbudsjettet barberer rettssikkerheten ytterligere til de aller svakeste i samfunnet. Foreldre som kommer i kontakt med barnevernet skal levnes med de billigste advokatene og gis ikke lydopptak og dokumentasjon av rettsbehandlingen. Dette kommer på toppen av at Domstolkommisjonen som kom med sin delrapport 1. oktober 2019, foreslår å legge ned halvparten av landets 60 tingretter.

Og her kommer Slettholm i Aftenposten med noen drypp om at vi kanskje ikke kan forvente opptaksutstyr på plass før domstolene er ferdig sentralisert. Da snakker vi fort om et 5 – 10 år langt perspektiv.

«Men utredningen gir noen sterke argumenter for at reform er fornuftig. At det blir enklere å installere nødvendig utstyr, som lyd- og billedopptagere, er en liten del av bildet.»

En regjering for folk flest?

Her skal det spares og gjøres enkelt. Og grasrota skal betale. De mest ressurssvake får finne seg i å reise langt og ta til takke med billig rettshjelp til en rettssak med fravær av dokumentasjon og kvalitetssikring. Vet ikke regjeringen at dette går ut over tilliten til domstolene? Og at det igjen er en fare for demokratiet og dermed også rikets sikkerhet.

Inhabile dommere

Det er uten tvil inhabilitet og samrøre som er det største problemet i domstolene. De minste tingrettene har kun en dommer. Domstolkommisjonens leder mener at de minste tingrettene har svakt fagmiljø med sterke bindinger til lokal aktører. Det betyr i prinsippet at dommerne kan ikke juss og er korrupte. Fra samme Aftenposten artikkel:

 

«Senest i april ble alle dommerne i Søre Sunnmøre tingrett kjent inhabile fordi sorenskriveren der tidligere hadde dømt tiltalte i en lignende sak. Saken måtte flyttes til en annen domstol.»

 

Quick fix light

Det er ingen grunn til ikke å innføre lydopptak i samtlige domstoler umiddelbart. Da hadde vi avslørt de styggeste sakene hvor dommeren skyver bevis og vitneutsagn under bordet og skriver forhåndsavtalte rettsavgjørelser.  Dokumentasjon av det igjen hadde disiplinert hele rettsstaten på rekordtid og sørget for betydelig innsparinger både når dommeren skriver rettsavgjørelsene og i ankesakene.

 

Les også: Domstoladministrasjonen og Aftenposten sensurerer alvorlig kritikk av domstolene

 

© 2019 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑