Jeg heter Irene Sørensen, er 58 år og er forfatter av denne bloggen. Jeg er fra Oslo og bor i dag deler av året i Spania på grunn av ekstrem forfølgelse og invasjon av mitt privatliv i 12 år. Jeg skriver om rettssikkerhet i barnelov- og barnevernssaker med fokus på barn og foreldres rettigheter i møte med myndighetene.

Jeg skriver med bakgrunn i mine egne erfaringer etter å ha kjempet mot inhabile aktører i rettssystemet og forvaltningen, mot slett og inhabil saksbehandling, ulovligheter, samrøre og brudd på taushetsplikten i 14 år.

Jeg er ikke jurist men har lært såpass mye av min egen sak at jeg forstår urett. Jeg forstår når ting blir avtalt på bakrommet, når løfter brytes og når det lyves og dekkes over bare for å vinne frem. Man må ikke være jurist for å forstå det. Jeg vet hva loven skal være for meg og jeg vet at jeg er utsatt for urett og justismord uten at politiet har beskyttet meg mot vold og forfølgelse. Ingen skal måtte oppleve det jeg har opplevd, og jeg skriver på vegne av flere.

4 justismord på 11 år

I minst 4 uriktige rettsavgjørelser ligger det til grunn en falsk psykolograpport fra en sakkyndig utredning for barnevernet i Lillestrøm kommune i 2008. Rapporten psykologen skrev har vært fatal og brukt til en rekke andre formål enn hensikten. En rapport psykologen i ettertid innrømmet ikke var en psykologfaglig vurdering allikevel, men hennes personlige mening. Og at diagnosene hun ga meg med stor sikkerhet var heller ikke ment som diagnose, men psykologens personlige mening om meg, sa hun først ti år etterpå. Etter at psykologen saksøkte meg for injurier.

En falsk sakkyndig rapport

Rapporten var et ensidig karakterdrap med psykiatrisk diagnose og oppdiktede historier. Den ble tatt inn i en sivil barnefordelingssak bak min rygg, og før jeg hadde lest den, og lagt til grunn i saken der jeg mistet omsorgen for min 5 år gamle sønn til den som hadde utsatt oss alle for vold.

Uten vitner satt jeg alene i retten med advokaten jeg fikk av dommeren tre uker før hovedforhandling, min eksmann, hans advokat og dommeren. Med rapporten som hoveddokument i saken og en advokat som ikke protesterte på at rapporten ble lagt frem, ei heller innkalte psykologen eller noen andre som vitner.

Jeg var 45 år og hadde aldri vært bort i politi eller barnevern før og aldri vært i retten. Jeg trodde jeg kunne stole på offentlig ansatte, dommere, advokater og psykologer, at feil ble rettet opp, at jeg fikk beskyttelse mot vold. Jeg ante ikke at prosessen som foregikk ikke var ihht loven eller at jeg kunne ha protestert. Min egen advokat lurte meg trill rundt uten å protestere på den hårreisende rapporten en eneste gang.

Det var et sjokk å møte offentlig myndighet jeg trodde var der for å hjelpe. En kommune som i stedet har drevet heksejakt i samarbeid med kriminelle for å ramme meg og barna.

Forfulgt av rapporten og psykologens venninne.

Rapporten er misbrukt i et stort omfang i 10 år i hendene på feil personer. Den er brukt mot meg i flere rettssaker av min eksmann og politiet har brukt den til å henlegge både vold og forfølgelse uten etterforskning i mange år. I tillegg en advokat som representerte meg i en samværssak og dermed fikk innsyn i sakens dokumenter har spredd den i mitt nettverk med påstander om at den er helt riktig etter at han anla sak mot meg i forliksrådet i 2015.

Samtidig med at rapporten ble brukt mot meg i søksmål, anmeldelser og som utpressing har jeg vært utsatt for ekstrem forfølgelse av psykologens venninne som har oppsøkt relasjoner rundt meg og spredd rapporten i 10 år.

I disse årene har jeg prøvd å få rapporten fjernet uten hell. Selv ikke etter at psykologen hadde hatt flere tilsynssaker og fått underkjent sitt arbeid av Rettsmedisinsk kommisjon i 2010 nådde jeg frem med mine protester. Noen som reagerte adekvat på den dårlige kvaliteten til psykologen var Nord Østerdal tingrett som fradømte psykologen hele salæret i Alvdalsaken i 2011.

Innrømmet at det ikke var ment som en diagnose

Psykologen innrømmet i 2019 at hun ikke hadde ment det som en psykologfaglig vurdering, samtidig kom det frem at hun har vært alvorlig syk siden 2005. Hun hadde hatt svulst på hjernen i flere år før hun hadde sakkyndig oppdraget i min familie, og var i 2008 preget sykdommen.

Etter hun ble syk i 2005 og ufør i 2012, har hun fått alvorlig kritikk for sitt arbeid og adferd av både domstolene og av fylkesmannen i flere tilsynssaker.

Det hele startet i 2007

I 2007 opplevde jeg et samlivsbrudd med høyt konfliktnivå som inkluderte anmeldelser, barnevernssak, sivil rettssak om daglig omsorg og samvær med felles barn og skiftesak. To år før hadde jeg fått en alvorlig hjertesykdom som satte meg ut av arbeidslivet og gjorde meg hundre prosent ufør. Jeg hadde vært yrkesaktiv i 20 år og levde et nokså alminnelig liv som yrkesaktiv med mine, dine og vårt barn, til sammen 4, hvor den yngste var 2,5 år.

Ekteskapet tålte ikke belastningene med sykdom og uførhet og vi fikk ingen hjelp med avlastning av kommunen. Det ble etter hvert uholdbart å leve sammen og det endte med politianmelder, krisesenter barnevern og rettssaker.

Barnevernet opprettet undersøkelse og engasjerte psykologen til å utrede omsorgsevne for fellesbarnet. Der stopper barnevernets direkte engasjement i saken. De brukte aldri rapporten fordi de mente den var for useriøs, men utleverte den i stedet til Nedre Romerike tingrett i en sivil sak barnelovsak bak min rygg, ved at de fritok den for taushetsplikten til bruk i hovedforhandlingen uten å spørre meg, og uten å ta med mine innsigelser og protester på innholdet. Jeg var sjanseløs i retten med en fatal rapport med godkjent stempel av kommunen.

Jeg visste hva slags liv som ventet meg dersom far fikk omsorgen for vårt felles barn, og jeg fikk rett. Det har, som jeg spådde etter å ha erfart krigen mellom far og mor til hans to eldste barn i 10 år, vært et vedvarende terrorregime med vold, trusler, sabotering av samvær, sabotering av skolesamarbeid og snubletråder og kjepper i hjulene for meg på alle arrangementer på skole, idrett, høytider, ferier osv. Sabotert søskenkontakt med storebror og de eldste halvbrødrene og til øvrig familie i alle år. En ødelagt søskenflokk og ødelagt familieliv. Alt på grunn av en psykolograpport som hvitvasket vold og trusler.

Traumatisert av netthets

Psykolograpporten er brukt som ammunisjon og spredd massivt på sosiale medier og i mitt nettverk av psykologens venninne, samtidig som alle mine forsøk på å få den stanset ble avvist. Når den ble lagt frem i retten igjen i samværssaken i 2018, og det samtidig ble publisert daglig mange titalls poster om at jeg var Norges verste mor, psykisk syk, og barna mine måtte reddes fra meg, var grensen nådd. Da skrev jeg flere blogginnlegg om psykologen med mindre pene omtaler i 2018 for å frata rapporten troverdighet.

Desperat forsvar

Her må jeg komme med noen innrømmelser om både ukloke, ufine og måter å møte disse krenkelsene på. Jeg ble utsatt for kaskader av sjikane og forfølgelse uten at verken politi eller kommunen løftet en finger for stoppe det. Den eneste stemmen jeg hadde igjen var ytringsfriheten. I ettertid vet jeg at den type besettende adferd som psykologens venninne la for dagen må møtes med null-kontakt. Fordi tilsvar og imøtegåelser fungerer som drivstoff for slike mennesker til tross for at vedkommende i 2018 ble dømt til fengsel for forfølgelsen mot meg. Jeg skjønte ikke det den gangen, noe som har gitt meg dyrekjøpte erfaringer. Fordi rapporten med årene har blitt mer og mer brukt uten at min stemme ble hørt, gjorde jeg den feilen at jeg omtalte psykologen på en negativ måte for å stoppe rapportens og psykologens troverdighet.

Det var ingen annen måte å gjøre det på etter at alle mine forsøk på å stoppe rapporten ble møtt med en mur av taushet.

Saksøkt for ærekrenkelser.

Prosessvarselet kom i juni 2018, akkurat 10 år og to måneder etter at rapporten var ferdig og dermed foreldet for klagebehandling. Jeg hadde forståelse for at psykologen opplevde det jeg skrev som belastende, og blogginnleggene var derfor fjernet fra nett før stevning. Men psykologen hadde ingen forståelse for mitt behov for å renvaske meg. Psykologen leverte allikevel stevning selv om bloggen var fjernet og til tross for at hun visste at rapporten var falsk.

Jeg ba om rettsmekling fordi det eneste rette er å komme frem til en enighet der hun trakk rapporten slik at jeg slapp å skrive om det offentlig. Men det ville hun ikke. Psykologen og advokat Carl Bore avslo kontant og krevde 4 dager i retten.

Advokat Carl Bore er ikke kjent for å være beskjeden og har tidligere utmerket seg med en uvanlig stor arbeidskapasitet. Iallefall hvis vi skal tro salæroppgaven hvor han fakturerer 27,5 timer pr døgn.

Ambulansesjåfør Erik Schenken ble syk av å ha Bore som advokat som tilslutt å slukte hele erstatningsbeløpet han fikk på 3 millioner kroner.

Klassejustis

I en rettssak tenker du kanskje at begge parter får lov til å legge frem sine bevis slik grunnloven, menneskerettighetene og folkeretten oppstiller. Slik er det ikke, det kommer an på hvem du er. Er man part i en sak mot f.eks. kommune, stat eller en mektig aktør for statsapparatet, blir bevis avskjæres – uten å forstå logikken, og i strid med loven. Når du står ovenfor en motpart som er niese av tidligere en statsminister og fylkesmann Kåre Willoch, er saken avgjort på forhånd. Spesielt når den samme tingretten har tillagt rapporten uinnskrenket troverdighet i en tidligere sak.

Mitt viktigste bevis var en psykologfaglig analyse av rapporten av psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren. Den fikk jeg ikke lov til å legge frem.

Utdrag fra klage til Fagetisk Råd august 2019 av psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren:

«Det som er faktum i saken er at psykologen har stilt en diagnose på Irene Hov. Denne diagnosen har fått svært negative konsekvenser for henne i ettertid. Diagnosen er ikke stilt på faglig forsvarlig grunnlag. De følgende utdrag fra rettssak dokumenterer at psykologen i 2008 ikke visste hvordan man går fram for å stille diagnoser, og at hun ikke kan redegjøre enkelt for det, og at hun trodde, og fortsatt tror, at i 2010 var det ingen enighet om stilling av diagnoser.»

Advokat Carl Bore mente Lindgrens analyse måtte avskjæres fordi psykologen opplevde den faglige kritikken som et bakholdsangrep. Og slik ble det. Her skulle ikke fakta på bordet og dommeren etterkom kravet. Jeg kunne bevise at mine ytringer om psykologen var sanne, men dommer Marius Sandvig avskjærte bevisene mine og skrev i dommen at jeg ikke kunne bevise at mine ytringer var sanne. Det er så korrupt at man knapt får puste.

Selv brukte Carl Bore 3 timer på sitt innledningsforedrag hvor han leste sakte høyt fra den krenkende psykolograpporten. Tre timers grenseløs sjikane som jeg måtte betale 4000 kroner pr time for uten at Bores trakassering en eneste gang ble stoppet av dommeren.

Dømt for å ha krenket psykologen

Tingrettsdommer Marius Sandvik skrev i dommen at psykolograpporten hadde normalt god kvalitet men var bare faglig svak, til tross for at psykologen i retten fremstod med sterk kognitiv svikt i tillegg til at hun innrømmet at hun ikke hadde gjort en psykologfaglig vurdering.

Jeg kunne altså bevise at mine ytringer var sanne, men ble nektet å legge frem bevis. Saken kunne vært oppklart i rettsmekling, men det ønsket ikke psykologen som først og fremst ville ramme meg med enorme saksomkostninger.

I tillegg til rapporten til Rolf Lindgren har jeg en faglig vurdering gjort av psykiater Leif Roar Falkum som utredet meg sett gjennom rapporten i 2009. Falkum slaktet rapporten, men ikke engang det forstod psykologen. Verken hun, advokat Carl Bore eller dommer Sandvig evnet å lese eller forstå de medisinskfaglige vurderingene til Falkum.

Psykologen nektet mekling, nektet fremleggelse av avgjørende bevis, og jeg ble dømt til å betale 45 000,- kroner i erstatning og salær til Carl Bore på 600 000,- kroner. Mer enn det tidobbelte av erstatningssummen.

Hva slags menneskelige kvaliteter og etiske kompass har en dommer som gjør sånt?

For meg er det helt uforståelig hvordan en normalt tenkende dommer kan akseptere et så høyt salær mot en nav-klient. Jeg har vært 100 prosent ufør i 15 år og hatt gjentatte rettssaker på grunn av rapporten med de kostnadene det har vært både økonomisk og helsemessig. Bore skulle ha nesten 4000 kroner pr time i tingrettssaken, totalt 550 000 kroner, og sa til sitt forsvar for det høye salæret at bloggen min var så stor, at mesteparten av salæret var medgått til å ta skjermdump av den i flere dager. Det var 175 sider skjermdump vedlagt i stevningen. I stedet for at Carl Bore, som åpenbart ikke har sekretær, høyreklikket på musetasten og valgte «skriv ut», og lagde en hel pdf av blogginnlegget på noen minutter, krevde han at jeg skulle betale flere hundre tusen kroner fordi han ikke kan digital dokumentbehandling og hvordan lage pdf. Det aksepterte dommer Marius Sandvig som en god begrunnelse for den høye timeprisen og antall timer. Å ta 175 skjermdump er altså høy juridisk kompetanse.

Jeg ble nektet å legge frem bevis mens Carl Bore fikk legge frem nye bevis under prosedyren.

Advokat Carl Bore fikk presentert frem alle klientens bevis, et av disse fremsatt under prosedyren – uten å være varslet på forhånd. Dette igjen betød at rettssaken ble utvidet med ytterligere en dag. De ekstra saksomkostninger ble ilagt meg med begrunnelse at det var jeg som hadde vidløftiggjort saken. Dette foregår i norsk rettsvesen, verdens nest beste rettssystem. Det er så man knapt tror det.

Psykologens hårreisende forklaring levnet ingen tvil om alvorlig kognitiv svikt uten at det ble gjenspeilet i dommen. Forklaringen hennes er transkribert og sendt til Fagetisk råd, Barnesakkyndig kommisjon, Statsforvalteren og Sivilombudet. Der forteller hun selv hvor skjødesløst hun gjorde sitt oppdrag i 2008 og hvor likegyldig hun var til brudd på taushetsplikten og ødeleggelsene det hadde medført for meg. Hun lo og fniste under hele sin forklaring.

Det var ingen anger, ingen respekt, ingen ydmykhet for det enorme ansvaret det er å forfalske en psykolograpport som avgjorde fremtiden til et barn.

Ensidig fremstilt i media

Nettavisen laget en artikkel 25. juni 2019 med overskriften «Mor dømt for ærekrenkelser i barnevernsak». Hvor det fremstilles som en barnevernssak. Artikkelen inneholder en rekke faktafeil som jeg redegjorde for til journalist Kjetil Mæland uten at det ble tatt til følge. Psykologens lange historikk i media er ikke engang nevnt i artikkelen. Det faktum at psykologen ble fradømt salæret i Alvdalsaken og har hatt tilsynssak fra Helsetilsynet på utlevering av taushetsbelagte barnevernssaker på Facebook har Nettavisens Kjetil Mæland helt utelatt. I stedet har han hengt ut meg og min bakgrunn.

Resett skrev dog balansert om saken som de eneste.

Kvinne dømt etter nettomtale av psykolog i barnevernssak

Relevant fakta er fraværende i dommen

Ikke på noe tidspunkt er psykologens historikk med skjødesløs ufaglighet tatt frem i dommen. Nedre Romerike tingrett tok fra meg sønnen min basert på rapporten i 2008, deretter dømmer de meg i 2019 til å betale erstatning til psykologen når jeg har protestert på rapporten.

Sammen med dommer Sandvigs samhandling med psykologens venninne under og etter rettssaken setter det tingretten i et meget spesielt lys. Kan den samme tingretten som har tatt rapporten inn i rettssaker i 2008, 2012, 2015, 2017 være habile til å avgjøre kvaliteten på rapporten i 2019?

Nei det kan de ikke. Dommer Rolf Erik Kværnes tok rapporten ulovlig inn i saken bak min rygg 15 april 2008, en rapport som ikke ble fritatt for taushetsplikten før 27 mai 2008. Dette skulle dekkes over. Jeg var dømt til å tape en sak som var avgjort på forhånd. Verdens nest beste rettssystem altså.

Saken ble anket, og da spesielt saksomkostningene.

Saken kunne vært løst i rettsmekling eller i Forliksrådet og ble anket 23. august 2019. Kjennelsen forelå 6 desember 2019 hvor jeg ble nektet anke av Eidsivating lagmannsrett fordi erstatningsbeløpet var for lavt til at lagmannsretten ville behandle det. Det var under beløpet for småkravsprosesser som er 125 000,- kroner. Beløpet er altså for lite til at lagmannsretten tar anken til behandling, mens det faktiske beløpet jeg er dømt til å betale er nesten en million med saksomkostninger og kostnader til sakkyndig. Ikke på noe tidspunkt var psykologen interessert i å forlike saken utenomrettslig. Planen var å knuse meg økonomisk.

-Fullstendig uaktuelt.

 

Hengt ut og diagnostisert på psykologens private facebookside.

Som om ikke det var nok ble jeg hengt ut og diagnostisert av psykologen offentlig på hennes private facebookprofil sammen med min eksmann og psykologens stalker venninne og kriminelle nettverk. Ikke bare en gang men flere ganger. Hun hadde ikke bare vunnet rettssaken, hun skulle ta igjen også.

Gjentatte ganger viser hun en adferd som vitner om alvorlig hjerneskade og manglende empati.

Klage på sakkyndig psykolog for utlevering på Facebook 1

Klage på sakkyndig psykolog for utlevering på Facebook 2

Psykologen godt kjent i media for faglige og etiske overtramp.

Uten at det gjenspeiles i dom eller medieomtale. Det er hun selv som har ødelagt sitt gode navn og rykte, ikke jeg.

Psykologen brøt taushetsplikten og utleverte en familie på facebook, noe som førte til tilsynssak som fikk voldsom medieomtale. Facebook innlegg hvor en families sensitive opplysninger ble blottlagt. Stikk i strid med profesjonsansvaret. Daværende Barneombud Reidar Hjermann reagerte på psykologen. Aftenposten skrev i 2011 at psykologen ble slaktet av både tingretten og Rettsmedisinsk kommisjon, uten at noen av disse er saksøkt for ærekrenkelser. Hun gikk etter meg som var den svakeste.

Anke avvist av Høyesterett

På samme grunnlag som lagmannsretten avviste Høyesterett å behandle anken. Tvistegjenstandens verdi er for lav uten hensyn til det grådige salærkravet til Carl Bore. Jeg fikk ikke ny behandling av saken.

Mishandlet av en psykolog i 13 år.

Jeg opplever meg totalt umyndiggjort og utsatt for overgrep og mishandling av Nedre Romerike tingrett og Lillestrøm kommune. Sånt kan privatpersoner bli utsatt for av uetiske ansatte i stat og kommune. Man er sjanseløs mot sånne mennesker.

Domstolene er ingen garantist for rettssikkerhet

Anken er nektet fremmet, mitt viktigste bevis avskjært, dom er basert på feil faktum og psykologens sprikende forklaring. Psykologen var uten evne til å redegjøre for noe faglig eller rasjonelt og fremstod med sterk kognitiv svikt uten at det fremkommer i dommen.

I stedet legges alt psykologen sa til grunn som fakta. Omkostninger er for mitt vedkommende nesten en million kroner. Jeg er ikke Dagbladet, Nordlys eller et stort mediehus som jeg sammenlignes med i dommen. Jeg er 100 prosent ufør med minimale muligheter til å påvirke inntekten min. Allikevel ilegger domstolen meg svimlende saksomkostninger.

Samrøre og inhabilitet

Vi tror at domstolene følger menneskerettighetene som skal sikre oss rettferdig rettegang, likeverdige parter, kontradiksjon og en upartisk og objektiv rettegang. Vi tror at mennesker i en sårbar og utsatt posisjon får hjelp og støtte av hjelpeapparatet. Vi forventer at helsemyndighetene slår hardt ned på autorisert helsepersonell hvis de misbruker sin rolle og bruker autorisasjonen til å skade fremfor å hjelpe. Det trodde jeg også i 2007. Så feil kan man ta.

Norge er dømt for brudd på menneskerettighetene i 8 barnevernssaker i EMD og ytterligere 30 saker står for tur. Saker som har vært gjennom alle tre rettsinstanser i Norge. Domstolene som skulle ha vært garantien for at ikke vi utsettes for ulovlig behandling av staten har sviktet. I stedet for å være folkets beskytter har domstolene blitt et sted der uetiske handlinger begått av offentlig ansatte hvitvaskes. Vi ser det samme også skje i andre saker.

-Vi har Nav-brukere som er uriktig dømt – fordi de faktisk hadde gjort noe riktig, mens den som tolket det feil kan forlate jobben og beholde millionlønn.

-Vi kan også nevne ambulansefly som ikke virker og den kvestede læreren Claes Saers som kommunen pålegger alle saksomkostninger.

-En annen bisarr og skremmende sak er politikvinnen Lill-Karine Nielsen som kjemper for å renvaske sin samboer, etter først å ha fått sparken av sin egen arbeidsgiver fordi hun ble litt for brysom når hun varslet om samrøre.

-I helsesektoren har vi leger som jukser til seg millionbeløp uten straffereaksjon samtidig som de som taster feil på NAVs meldekort anmeldes.

Jeg har sittet sammenhengende i rettssaker i 7 år pr oktober 2021. 7 år i alarmberedskap med kniven på strupen med de helsemessige, familiære, sosiale og økonomiske konsekvensene det er. Og det er ikke over med det første enda. Antagelig ikke på flere år. Og samtidig blitt utsatt for ekstrem forfølgelse og netthets av miljøet rundt psykologen som består av straffedømte voldskriminelle. Den norske #Trollfabrikken

Oppdatert oktober 2021.

Sivilombudet avviste å behandle klage på psykologen begrunnet med foreldelse og at de derfor ikke kan pålegge etatene å behandle den, men bemerker at det har skjedd urett. Det er Lillestrøm kommune som eier rapporten. Den er bestilt og betalt av kommunen, det er kommunen som valgte å frita rapporten for taushetsplikten uten å lytte til meg, og kommunen som flere ganger har avvist å klagebehandle den. Saken er sendt tilbake til kommunen med psykologens legejournal som viser at hun var syk allerede i 2005. Det er Lillestrøm kommune som tok rapporten til en syk psykolog inn i livet mitt som nå må få den bort. Jeg kommer til å kjempe så lenge jeg lever til den knusende rapporten er erklært død og maktesløs.

Psykologens venninne ble dømt for andre gang 6 juli 2021. Dømt på alle tiltalepunkter for forfølgelse og hensynsløs adferd med nye 3 års kontaktforbud. Hun ble blant annet dømt for brudd på kontaktforbudet ved å ha møtt opp i rettssaken med psykologen. Til tross for dommen fortsetter forfølgelsen og brudd på nye kontaktforbudet bare noen måneder etter den er rettskraftig. Jeg forfølges på 12. året av psykologens venninne som bruker rapporten i forfølgelsen og psykologen nekter å trekke rapporten tilbake.

Det er en sakte skrekkfilm som aldri tar slutt.

 

Meg på Facebook, Twitter,

På Facebooksiden Barnevernkritikk skriver jeg om barnevern og barnelovsaker.

Andre innlegg om saken:

Klage på sakkyndig psykolog for utlevering på Facebook 1

Klage på sakkyndig psykolog for utlevering på Facebook 2

Jeg har anket til Høyesterett