Jeg heter Irene Sørensen. Jeg er 57 år og er forfatter av denne bloggen. Jeg er fra Oslo og bor i dag deler av året i Spania. Jeg skriver under mitt tidligere navn Irene Hov på sosiale medier, om rettssikkerhet, barnelov- og barnevernsaker, menneskerettigheter og rettspolitikk.

Jeg skriver med bakgrunn i mine egne erfaringer etter mange år som kasteball i rettssystemet grunnet slett og inhabil saksbehandling. Jeg er ikke jurist eller kan juss annet enn til husbruk. Men jeg vet hva loven er til for og hva den skal gjøre for meg. Mer skal ikke vanlige folk måtte kunne om loven. Jeg vet nok om juss og rettssikkerhet i dag til å vite at jeg er utsatt for grov urett og justismord i flere rettssaker. Ingen skal måtte oppleve det jeg har opplevd, og jeg vet at jeg skriver på vegne av mange.  Jeg er slett ikke alene.

4 justismord på 11 år

På 11 år er jeg utsatt for 4 uriktige rettsavgjørelser, hvor det som ligger til grunn er en falsk psykolograpport basert på usannheter fra far til min sønn og hans nettverk. Psykolograpporten med svært skadelig og uriktig beskrivelse av meg som person er misbrukt i et enormt omfang i 10 år av min sønns far, psykologens venninne og uetiske advokater til stor skade for meg og min familie.

Jeg forteller om livet mitt og det jeg har opplevd på Facebook, Twitter, og Instagram

På Facebooksiden Barnevernkritikk skriver jeg om barnevern og barnelovsaker.

Siden 2007 har jeg opplevd et rettsvesen jeg knapt trodde fantes.

For 13 år siden opplevde jeg et samlivsbrudd med høyt konfliktnivå. Det var en traumatisk skilsmisse som inkluderte anmeldelser, barnevernsak, sivil rettssak om daglig omsorg og samvær med felles barn og skiftesak. Jeg tapte på alle fronter mot en eksmann med en svært aggressiv lokal advokat, Dag Svensson.

Jeg mistet huset mitt etter å ha blitt utsatt for utpressing av min eksmann. Jeg mistet omsorgen for min yngste sønn basert på den falske sakkyndig rapporten. Jeg ble utsatt for vold, trusler, utpressing, løgner, bakvaskelser og spredning av den usanne sakkyndig rapport i kommunen i mange år uten å få hjelp av politi og barnevern.

Kronisk hjertesykdom og hjertesvikt

i 2005 opplevde jeg en alvorlig hjertesykdom og tap av arbeidsliv. Jeg hadde vært yrkesaktiv i 20 år i samme bedrift, en jobb som innebar utstrakt kommunikasjon med kunder. Et nokså vanlig hektisk liv som yrkesaktiv 4-barns mor, med mine, dine og vårt barn, hvor den yngste var 2,5 år.  Det var mange uheldige omstendigheter rundt samlivsbruddet hvor jeg tilslutt politianmeldte min eksmann for familievold. Etter jeg ble syk hadde han ikke lenger bruk for meg. Da startet mishandlingen. Tidligere hadde jeg bidratt med alt av husarbeid, mesteparten av utgiftene til å drifte en familie på 6, og egenkapital til husbygging.

Min eksmann blånektet for alt og hevdet at jeg var mentalt syk. Vi hadde levd sammen i 10 år. Barnevernet besluttet etterhvert å engasjere en sakkyndig psykolog som skulle utrede hvem de skulle tro på, og omsorgsevne for yngste sønn. Der stopper barnevernets direkte engasjement i saken som fortsatte med sivil barnelovsak i Nedre Romerike tingrett. Prosessen rundt skilsmissen var kompleks og sammensatt med flere som ikke gjorde jobben de var satt til.

Den sakkyndig psykologen unnlot å lese noen av sakens dokumenter

Psykologen skrev ordrett ned historiene til min eksmann og en tidligere nabo og venninne som hadde et hevnmotiv mot meg, og gjorde ingen relevante undersøkelser eller stilte kritiske spørsmål rundt påstander fra spesielt min eksmann som hadde interesse av å svekke min troverdighet. Han var tross alt under etterforskning for vold. Hele hans historie ble lagt til grunn som begrunnelse for å stille en uriktig diagnose som var knusende for meg. Ingen av dokumentene fra helsepersonell rundt meg og min jobbhistorikk ble tatt med i vurderingen.

Diagnose i vilden sky

Psykologen ga meg en alvorlig psykiatrisk diagnose uten å snakke med sykehus og fastlege som spesifikt hadde uttalt til barnevernet i sakens anledning at de aldri hadde hatt mistanke til at jeg hadde psykiatriske lidelser. Tvert i mot skrev min fastlege at han opplevde meg som en kvinne med sterk psykisk helse som forsøkte å komme videre med mitt liv etter flere år med vold. I stedet skrev psykologen en avsindig rapport som er alt annet enn en psykolograpport. Ikke på noe tidspunkt ble min eksmanns 10 år lange historikk med ekstremt høyt konfliktnivå med mor til hans to eldste barn tatt med i vurderingene. Han hadde vunnet omsorgen for de eldste barna 10 år tidligere, på akkurat samme metode. Sakkyndig rapporten den gangen forteller om en far som bedriver trusler, trakassering og samværssabotasje mot mor til hans barn.

Jeg visste hva slags liv som ventet meg dersom han fikk omsorgen for min yngste sønn. Og jeg fikk rett.

Sakkyndig psykolog med rett til å krenke

I dette innlegget forteller jeg hvordan psykologen kom frem til sine konklusjoner og hva som gjør at dette var et justismord både i 2008 og i 2019. Utdrag fra klage til Fagetisk Råd august 2019 skrevet av psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren:

«Det som er faktum i saken er at psykologen har stilt en diagnose på Irene Hov. Denne diagnosen har fått svært negative konsekvenser for henne i ettertid. Diagnosen er ikke stilt på faglig forsvarlig grunnlag. De følgende utdrag fra rettssak dokumenterer at psykologen i 2008 ikke visste hvordan man går fram for å stille diagnoser, og at hun ikke kan redegjøre enkelt for det, og at hun trodde, og fortsatt tror, at i 2010 var det ingen enighet om stilling av diagnoser.»

Rapporten spredd i kommunen

Jeg hevdet at psykologen hadde brutt taushetsplikten og utlevert rapporten til andre enn barnevernet. Bare noen få dager etter at psykologen hadde fullført sitt oppdrag for barnevernet fløt rapporten rundt i hele kommunen og ble brukt til andre formål enn intensjonen. Rapporten var et barnevernsdokument og underlagt skjerpet taushetsplikt, og var ikke engang utlevert til partene av barnevernet. Under psykologens vitneforklaring i retten i 2019 innrømmet hun å ha delt ut rapporten til flere enn oppdragsgiver barnevernet.

Rapporten spredd i mitt nettverk og på sosiale medier

Det er ikke normalt at innholdet i en slik rapport med så sensitive og infamerende opplysninger blir gjenstand for omfattende deling på nett. I de 12 årene som har gått siden rapporten ble skrevet er denne delt i et eksepsjonelt omfang på sosiale medier, og til private såvel som offentlige relasjoner rundt meg av psykologens Facebookvenninne.

Det har jeg skrevet om her:

Klage på sakkyndig psykolog for utlevering på Facebook 1

Traumatisert av netthets

I 10 år er psykolograpporten spredd på sosiale medier og i mitt nettverk av psykologens venninne som et sannhetsbevis på at jeg angivelig er mentalt syk. Her må jeg komme med noen innrømmelser om både ukloke, ufine og uhensiktmessige måter å møte disse krenkelsene på. Den eneste stemmen jeg hadde igjen var ytringsfriheten. I ettertid vet jeg at den type besettende adferd som psykologens venninne la for dagen må møtes med null-kontakt.  Fordi tilsvar og imøtegåelser fungerer som drivstoff for slike mennesker til tross for at vedkommende i 2018 ble dømt til fengsel for forfølgelsen mot meg. Jeg skjønte ikke det den gangen, noe som har gitt meg dyrekjøpte erfaringer. Fordi rapporten med årene har blitt mer og mer brukt uten at min stemme ble hørt, gjorde jeg den feilen at jeg omtalte psykologen på en negativ måte for å stoppe rapportens og psykologens troverdighet. Det var ingen annen måte å gjøre det på etter at alle mine forsøk på å stoppe rapporten i 10 år ble møtt med en mur av taushet.

Psykologens venninne ble i 2018 dømt til fengsel og 3 års kontaktforbud for personforfølgelse og hensynsløs adferd

Uten at det har hjulpet noe. Siden kontaktforbudet ble rettskraftig i april 2018 har venninnen brutt det flere tusen ganger. Venninnen viser total forakt for lov dom og fortsetter forfølgelsen mot meg og min familie uten sperre hver dag. I april 2019 ble hun siktet på nytt. I september 2019 ble saken trukket for å utvides med nye forhold. I april 2020 er hun igjen siktet og har fått oppnevnt forsvarer for andre gang på et år. I juli 2020 fikk jeg oppnevnt bistandsadvokat. Jeg har et lite håp om at 10 års mareritt snart kan være over.

Min eksmann har vitnet tre ganger for å få meg uriktig dømt

Hva slags far gjør det mot sitt barns mor? I 2014 ble jeg saksøkt av psykologens venninne for påståtte ærekrenkelser som var vedlagt flere hundre sider manipulerte og redigerte dokumenter. Strategien var å drukne meg i anklager og min eksmann stilte som vitne for psykologens venninne for å få meg dømt på uriktige anklager. Venninnen har hatt kontakt med min eksmann i 10 år og har levert utallige falske bekymringsmeldinger og falske anmeldelser vedlagt massivt med dokumentfalsk. Psykologen har i disse 10 årene hatt omgang med og støttet venninnen som har markedsført psykologen som svært dyktig og  rapporten svært god.  Samtidig med at jeg har har prøvd å stoppe den enorme spredningen på nett og i offentlig etater, blir jeg saksøkt for injurier for å fortelle sannheten flere ganger.

Psykologen saksøkte meg for ærekrenkelser.

Prosessvarselet kom i juni 2018, akkurat 10 år og to måneder etter at rapporten var ferdig. Jeg hadde forståelse for at psykologen opplevde det jeg skrev som belastende, og blogginnleggene var derfor fjernet fra nett før stevning. Jeg hadde behov for å renvaske meg for den massive spredningen av rapporten på nett. Psykologen leverte allikevel stevning. Jeg ba om rettsmekling fordi jeg tenkte det eneste rette er å komme frem til en enighet der hun trakk rapporten og jeg sluttet å skrive om det. Men det ville hun ikke. Psykologen og advokat Carl Bore avslo kontant og krevde 4 dager i retten.
Advokat Carl Bore er ikke kjent for å være beskjeden og har tidligere utmerket seg med en uvanlig stor arbeidskapasitet. Iallefall hvis vi skal tro salæroppgaven hvor han fakturerer 27,5 timer pr døgn, for tilslutt å sluke hele klientens erstatningsbeløp i advokatsalær.

Klassejustis

I en rettssak tenker du kanskje at begge parter får lov til å legge frem sine bevis slik grunnloven, menneskerettighetene og folkeretten oppstiller. Ikke nødvendigvis, det kommer an på hvem du er. Er man part i en sak mot f.eks. kommune, stat eller en mektig aktør for statsapparatet – registreres det at bevis avskjæres – uten å forstå logikken, og i strid med loven.  Når du står ovenfor en motpart som er niese av tidligere en statsminister og fylkesmann Kåre Willoch, er saken avgjort på forhånd. Mitt viktigste bevis var en psykologfaglig analyse av rapporten av psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren, som konstaterte fravær av psykologfaglig vurdering og mangel på kompetanse. Beviset mitt på at rapporten var falskt, og høyst sannsynlig et bestillingsverk ble jeg nektet å legge frem.

Denne rapporten ble avskjært av dommer Marius Sandvig.

Advokat Carl Bore mente Lindgrens analyse måtte avskjæres fordi psykologen opplevde den faglige kritikken som et bakholdsangrep. Og slik ble det. Dommeren etterkom kravet. Selv brukte Carl Bore 3 timer på sitt innledningsforedrag hvor han leste sakte høyt fra den krenkende psykolograpporten. Tre timers grenseløs sjikane til 4000,- kroner pr time.

11. juni 2019 ble jeg dømt for å ha krenket psykologen

Tingrettsdommer Marius Sandvik skrev i dommen at psykolograpporten hadde normalt god kvalitet men var bare faglig svak. Mens psykologen sa i retten at hun hadde ikke ment det som en psykologfaglig diagnose. Det var psykologens personlige mening. Dette kunne vært oppklart i rettsmekling. I tillegg til at rapporten til Lindgren har jeg en grundig faglig vurdering av psykiater Leif Roar Falkum som utredet meg sett  gjennom den fatale psykolograpporten. Falkum slaktet rapporten, men verken psykologen, advokat Carl Bore eller dommer Sandvig evnet å lese eller forstå de medisinskfaglige vurderingene til Falkum. Psykologen nektet mekling, nektet fremleggelse av avgjørende bevis, og jeg ble dømt til å betale 45 000,- kroner i erstatning og salær til Carl Bore på 600 000,- kroner. Mer enn det tidobbelte av erstatningssummen.

Hva slags menneskelige kvaliteter og etiske og moralske kompass har dommer Marius Sandvig?

Ikke på noe tidspunkt er psykologens historikk med skjødesløs ufaglighet tatt frem. For meg er det helt uforståelig hvordan en normalt tenkende og følende dommer kan gjøre noe sånt. Nedre Romerike tingrett og dommer Sandvigs samhandling med psykologens venninne under og etter rettssaken i tillegg til dette, er så spesielt at det fortjener mer spalteplass. Det kommer.

Saken ble anket, og da spesielt saksomkostningene.

Saken kunne vært løst i rettsmekling eller i Forliksrådet og ble anket 23. august 2019. Kjennelsen forelå 6 desember 2019 hvor jeg ble nektet anke av Eidsivating lagmannsrett fordi erstatningsbeløpet var for lavt til at lagmannsretten ville behandle det. Det var under beløpet for småkravsprosesser som er 125 000,- kroner. Beløpet er altså for lite til at lagmannsretten tar anken til behandling, mens det faktiske beløpet jeg er dømt til å betale er over 850 000,- kroner med saksomkostninger og kostnader til sakkyndig.

En dom bygget på feil faktum om justismordet i 2008

I dommen fremstilles saken som en barnevernsak hvor et akuttvedtak ligger til grunn. Det er uriktig. Akuttvedtaket ble opphevet uten betingelser etter 10 dager. Jeg fikk senere en beklagelse av barnevernleder for det uriktige akuttvedtaket som var basert på løgner fra min eksmann. Det også.  Det har aldri vært iverksatt barneverstiltak mot meg, selv ikke etter at rapporten forelå. Derimot ble psykolograpporten brukt som eneste dokument av min eksmann i en barnelovsak bare noen dager etter at den var ferdig, og lenge før den var gjennomgått av barnevernet og presentert for partene. Psykolograpporten ble tatt inn sak etter barnelovens § 61 av tingrettsdommer Rolf Erik Kværnes 15 april 2008, uten at den var fritatt for taushetsplikten, uten at jeg var tilstede på rettsmøtet og før jeg i det hele tatt hadde lest rapporten.

Rettssikkerhet? Ikke et fnugg av det. Samtidig med dette sa dommer Kværnes nei til fri rettshjelp til meg under hele perioden frem til en måned før hovedforhandling. Jeg sto helt alene mot dette overgrepet signert tingrettsdommer Rolf Erik Kværnes.

Dommer Rolf Erik Kværnes

Dommer Kværnes visste utmerket godt at rapporten ikke kunne tas inn i saken som erstatning for rettsoppnevnt sakkyndig. Allikevel gjorde han det i et meklingsmøte som skulle vært utsatt fordi jeg ikke var til stede. Jeg ba om utsettelse og leverte legattest på at det kunne være akutt fare for liv og helse hvis jeg ble tvunget til å møte min overgriper i retten uten beskyttelse av advokat. Kværnes hadde på det tidspunktet nektet meg fri retthjelp i flere omganger. Han ringte meg privat og forsøkte å overtale meg til å komme selv om jeg var syk. Jeg svarte at det var uaktuelt. Det ble ignorert, og meklingsmøte ble avholdt med min eksmann, advokat Svensson og dommer Kværnes, hvor rettsoppnevnt sakkyndig ble avsatt og den falske psykolograpporten i stedet ble tatt inn i saken.

En Kafkaprosess

Tilstede i retten under hovedforhandling 30 juni 2008 var min eksmann, hans advokat Dag Svensson og min advokat John Arild Aasen som i dag er fratatt advokatbevillingen. Dommer Kværnes hadde i et halvt år avslått alle mine søknader om fri rettshjelp på usaklig grunnlag.  Advokat Aasen som var fast forsvarer for Nedre Romerike tingrett ordnet, som han sa, fri rettshjelp til meg på en telefonsamtale med dommer Kværnes. 4 uker før hovedforhandling fikk jeg endelig advokat av dommer Kværnes. I beslutningen fra dommer Kværnes står det eksplisitt at fri rettshjelp var under forutsetning av at jeg ikke byttet ut advokat Aasen.

Hele rettssaken gikk med til at advokat Dag Svensson leste sakte høyt fra rapporten med de usanne historiene, uten protester fra min advokat John Arild Aasen. Ingen vitnet i saken, det var kun rapporten og det uriktige akuttvedtaket som var eneste dokumenter i rettssaken. Jeg visste ikke den gangen at psykologen skulle ha vitnet og forsvart rapporten til kritiske spørsmål fra min advokat. Jeg visste ikke at jeg skulle vært gitt anledning til å imøtegå rapporten. Jeg visste ikke at det fantes noe som het menneskerettigheter og rettssikkerhet, rett til en rettferdig rettegang og likeverdige parter. Jeg visste ikke at jeg kunne ha vitner. Jeg hadde ikke advokat. Det ble grovt utnyttet av advokat Aasen, dommer Rolf Erik Kværnes og min eksmann.

I dom av 8 juli 2008 hvor jeg mister omsorgen for min 5 år gamle sønn er de mest infamerende beskrivelsene av meg fra psykolograpporten sitert, og jeg gis bare timesamvær med sønnen min. Jeg var 45 år og hadde aldri vært i kontakt med politi, barnevern, advokater eller domstoler før, og hadde nesten aldri vært borte fra min 5 år gamle sønn. Jeg forstod ingenting av det som skjedde. I dag vet jeg at ingenting foregikk på lovlig måte. Dommer Rolf Erik Kværnes brøt loven og krenket mine og mine barns menneskerettigheter med viten og vilje.

Var Nedre Romerike tingrett inhabile når de behandle saken?

Det er verdt å nevne at den samme tingrett som brukte rapporten lovstridig i 2008,  nå har avgjort rapportens troverdighet. Eller hvorvidt jeg kan bevise at rapporten er falsk som jeg har ytret. Den samme tingretten som har tatt rapporten inn i rettssaker i 2008, 2012, 2015, 2017 og 2019.  Kan den samme tingretten da være habile til å avgjøre kvaliteten på rapporten i 2019?  Overhode ikke. De hadde bestemt seg på forhånd at rapporten er troverdig, og det tviholder de på. Jeg var dømt til å tape.

Psykologen er allerede godt kjent i media for faglige og etiske overtramp 

Psykologen har ikke praktisert på mange år, og er tidligere omtalt i media i en sak hvor hennes sakkyndigrapport ble underkjent i Alvdalsaken i 2010 og hvor psykologen ble fradømt salær i en omfattende overgrepssak. Et annet forhold rundt psykologen som fikk medieomtale var et Facebook innlegg hvor en families sensitive opplysninger ble blottlagt. Stikk i strid med profesjonsansvaret. Daværende Barneombud Reidar Hjermann reagerte på psykologen.  Aftenposten skrev i 2011 at psykologen ble slaktet av både tingretten og Rettsmedisinsk kommisjon, uten at noen av disse er saksøkt for ærekrenkelser.

 

Jeg ble nektet å legge frem bevis mens psykologen fikk legge frem nye bevis under prosedyren til advokat Carl Bore

Advokat Carl Bore fikk presentert frem alle klientens bevis, et av disse fremsatt under prosedyren – uten å være varslet på forhånd. Dette igjen betød at rettssaken ble utvidet med ytterligere en dag. De ekstra saksomkostninger ble ilagt meg med begrunnelse at det var jeg som hadde vidløftiggjort saken. Det er helt ufattelig.

Psykolog uten kunnskap om hvordan stille en diagnose

I sin partsforklaring i retten kom det klart frem at psykologen i manglende grad kjente til diagnostiseringsverktøyet ICD – som er et absolutt krav for slike inngripende konklusjoner. Hun hadde lovstridig benyttet informanter, bla min sønn på 12 år og en av mine tidligere venninner – uten min tillatelse. Et alvorlig brudd på taushetsplikten.

Psykologens partsforklaring på nesten 3 timer transkribert

Psykologens hårreisende forklaring ble transkribert og sendt til Fagetisk råd. Der forteller hun selv hvor skjødesløst hun gjorde sitt oppdrag i 2008, at hun ikke kan stille diagnose, og hvor likegyldig hun var til ødeleggelsene den uriktige rapporten hadde medført for meg. Klagebehandling ble avslått, fordi selve rapporten var over 10 år gammel, altså pga foreldet klagefrist. Etter at dom falt 11. juni 2019 har psykologen gitt tilkjenne på sosiale medier at hun var i dialog med Fagetisk råd i Norsk Psykologforening vedrørende min klage, og at denne vil bli nektet behandling, før jeg visste at klagen ville bli avvist. Brev fra Psykologforeningen om min klage har psykologen publisert på Facebook.

Anke avvist av Høyesterett

På samme grunnlag som lagmannsretten avviste Høyesterett å behandle anken. Tvistegjenstandens verdi er for lav uten hensyn til det grådige salærkravet til Carl Bore. Jeg fikk ikke ny behandling av saken. Jeg opplever at jeg er totalt umyndiggjort. Sånt kan privatpersoner bli utsatt for av norske domstoler. Man er sjanseløs mot sånne som denne psykologen.

Domstolene er ingen garantist for rettssikkerhet

Anken er nektet fremmet, mitt viktigste bevis avskjært, dom er basert på feil faktum og psykologens sprikende forklaring. Psykologen var uten evne til å redegjøre for noe faglig eller rasjonelt og fremstod med sterk kognitiv svikt uten at det gjenspeiles i dommen. I stedet legges alt psykologen sa til grunn som fakta. I tillegg henger hun meg ut i det ene innlegget etter det andre på sin private Facebookside. Omkostninger er for mitt vedkommende på totalt 900.000,- kroner. Jeg er ikke Dagbladet, Nordlys eller et stort mediehus som jeg sammelignes med i dommen. Jeg er 100 prosent ufør grunnet en kronisk livstruende hjertemuskelsykdom, uten muligheter til å påvirke inntekten min. Allikevel ilegger domstolen meg svimlende saksomkostninger jeg ikke er i stand til å betale og fratar meg mitt økonomiske grunnlag og muligheten til å eie min egen bolig.

Jeg ble fratatt mitt økonomiske grunnlag av psykologen som tok fra meg min 5 år gamle sønn.

Av samme tingrett. Nedre Romerike tingrett. Norge har fått et nivå på saksomkostninger som er ute av kurs og som Høyesterett nå reagerer på. Jeg antar at enhver som leser dette forstår at en slik prosess fører med seg store omkostninger, ikke bare økonomiske, men sosiale, familiære og helsemessige omkostninger.

En demokratisk rettsstat?

I et demokratisk samfunn både forventer man og tror på rettssystemets faktiske funksjon, forankret i grunnlov, menneskerettigheter og folkeretten. Vi tror pressen er fri og uavhengig og driver kritisk og undersøkende journalistikk om rettsvesenet og domstolene. Men slik er det ikke. Nettavisen laget en artikkel 25. juni 2019 med overskriften «Mor dømt for ærekrenkelser i barnevernsak». Hvor det fremstilles som en barnevernsak. Artikkelen inneholder en rekke faktafeil som jeg redegjorde for til journalist Kjetil Mæland uten at det ble tatt til følge. Saken handler om en psykolog uten psykologfaglig kompetanse som deltar i netthets. Psykologens lange historikk i media er ikke engang nevnt i artikkelen. Det faktum at psykologen ble fradømt salæret i Alvdalsaken og har hatt tilsynssak fra Helsetilsynet på utlevering av taushetsbelagte opplysninger om en barnevernsak på Facebook har Nettavisens Kjetil Mæland helt utelatt. I stedet har han hengt ut meg og min bakgrunn basert på usannheter fra psykologen.

Sakkyndig psykolog som netthetser

Etter at psykologen vant i retten har hun ved flere anledninger hengt meg ut som psykisk syk og løgner og fortsetter å diagnostisere meg på sosiale medier. Dette kan hun gjøre uten konsekvenser nettopp fordi hun er niese av tidligere statsminister Kåre Willoch.

Samrøre og inhabilitet

Vi tror at domstolene følger menneskerettighetene som skal sikre oss rettferdig rettegang, likeverdige parter, kontradiksjon og en upartisk og objektiv rettegang. Vi tror at mennesker i en sårbar og utsatt posisjon får hjelp og støtte av hjelpeapparatet.  Vi forventer at helsemyndighetene slår hardt ned på autorisert helsepersonell hvis de misbruker sin rolle og bruker autorisasjonen til å skade fremfor å hjelpe.  Mine erfaringer tilsier noe helt annet. Om det er riktig overlates til leserne å bedømme.

Viktig å belyse samrøre og ukultur i rettsvesenet

-Norge er dømt for brudd på menneskerettighetene i 7 barnevernsaker i EMD og ytterligere over 30 saker står for tur. Saker som har vært gjennom alle tre rettsinnstanser i Norge. Men det er ikke bare på området barnevern det svikter. Domstolene som skulle ha vært garantien for at ikke vi utsettes for ulovlig behandling av staten har sviktet. I stedet for å være folkets beskytter har domstolene blitt et sted der ulovlige handlinger begått av offentlig ansatte hvitvaskes. Vi ser det samme også skje i andre saker.

-Vi har Nav-brukere som er uriktig dømt – fordi de faktisk hadde gjort noe riktig, mens den som tolket det feil kan forlate jobben og beholde millionlønn.

-Vi kan også nevne ambulansefly som ikke virker og den kvestede læreren Claes Saers som kommunen pålegger alle saksomkostninger.

-En annen bisarr og skremmende sak er politikvinnen Lill-Karine Nielsen som kjemper for å renvaske sin samboer, etter først å ha fått sparken av sin egen arbeidsgiver fordi hun ble litt for brysom når hun varslet om samrøre med den mektige samfunnstoppen som sendte sin ex i fengsel.

-I helsesektoren har vi leger som jukser til seg millionbeløp uten straffereaksjon samtidig som de som taster feil på NAVs meldekort  anmeldes.

 

Pr juli 2020 er psykologen klaget inn til Sivilombudsmannen. Når avgjørelse foreligger vil det i samråd med min advokat bli vurdert erstatningssøksmål mot psykologen.  Psykologens venninne er siktet i straffesak for personforfølgelse, uriktig anklage, brudd på kontaktforbud og prøvetid på 14 dagers betinget fengsel og hensynsløs adferd.

 

Mitt eneste ønske er at jeg en dag kan leve i fred uten forfølgelse fra disse horrible menneskene.

Tidligere innlegg om saken:

Klage på sakkyndig psykolog for utlevering på Facebook 1

Klage på sakkyndig psykolog for utlevering på Facebook 2

Sakkyndig psykolog med rett til å krenke

Ankene i rettssaken:

Anke avvist av lagmannsretten

Jeg har anket til Høyesterett