Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Norsk forsker studerer barn når de fratas foreldrene.

Omstridt forskning studerer barn i det øyeblikket de blir fjernet fra sine foreldre med tvang av politi og barnevern. Et såkalt akuttvedtak. Forskeren graderer lidelsene hun observerer hos barna fra 1 til 5. Alt etter hvor mye de skriker av frykt og redsel når de får beskjed om at de ikke får være hos mamma og pappa lenger. I USA avvises denne type forskning fordi den er i strid med etiske regler.

Gunn Astrid Bugeruds forskning fra 2012 forteller hvor store skader barn påføres av et akuttvedtak. Det foregår som regel med store politiaksjoner hvor barn blir revet ut av foreldrenes armer. Økningen etter 2012 i antall akuttvedtak har vært stor frem til 2017. Ivaretakelse av foreldrene som opplever sitt livs verste mareritt nevnes ikke med et ord.

I 2017 bisto Bufetat kommunal barneverntjeneste med 2098 akuttvedtak.

Det mest overraskende kanskje er at forskeren klarer å sitte rolig å observere barnas lidelser uten å gripe inn. Er det normalt?

 

Stadig flere norske barn blir hentet ut av hjemmet som følge av akutt omsorgssvikt eller overgrep. Men plutselig å skilles fra foreldrene kan være et traume i seg selv. Hvordan opplever barna dette? En enestående studie ved Universitetet i Oslo gir helt ny kunnskap.

«For barnet er situasjonen ofte stressende: Det står overfor en reell trussel om å miste sine viktigste omsorgspersoner, og hendelsen kan virke uforutsigbar. Barnet må i tillegg takle reaksjoner hos foreldrene, som høylytt gråt og hulking, klamrende atferd overfor barnet, raserianfall eller besvimelse.

Selv holder jeg meg i bakgrunnen og fokuserer kontinuerlig og utelukkende på barnet. Jeg kan selvsagt ikke lese barnets følelser direkte, men noterer ned alle observerbare signaler. Jeg bruker et standardisert observasjonsskjema og graderer barnets generelle stress, emosjonsutrykk, fysiske reaksjoner, og verbale utrykk på en skala fra 1-5. I tillegg noterer jeg det ned hvem som er tilstede, hvor banet blir hentet og hva som konkret skjer under plasseringen.»

«Etter at barnets eiendeler er pakket ned, kommer avskjedsfasen. Noen barn reagerer med fortvilelse, sorg, angst og raseri. Andre er apatiske, tilbaketrukket og viser lite mimikk og affekt. Disse skårer derfor lavere på stress. Når barn nærmest ukritisk lar seg leie av gårde med et vilt fremmed menneske, kan det tyde på alvorlig omsorgssvikt. Reisen til det hjemmet eller den institusjonen barnet skal til, kan ofte være lang og anstrengende, og det å komme til et fremmed hjem, er en ny og vanskelig situasjon for mange barn.»

Bortplasserte barn husker hendelsen svært godt

 

Tilstede under hendelsen
Baugerud fikk som første forsker i verden tillatelse til å være tilstede når barnet ble plassert bort fra hjemmet. I USA har ikke forskere fått lov til å gjennomføre slike studier. Baugerud fikk observere hva som skjer og hvordan barna reagerte når de ble tatt ut av hjemmet. Etter en uke og tre måneder ble barna intervjuet om hendelsen.

– Det at jeg fikk være tilstede har gjort at vi har fått unik dokumentasjon som vi ellers ikke hadde hatt tilgang på. Det gjorde også at jeg forsto hva barna snakket om og refererte til da de fortalte om hendelsen tre måneder etter, forteller Baugerud.

Fra kommentarfeltet på Facebook hvor artikkelen ble postet har tidligere redaktør i BA Olav Terje Bergo kommentert forskningen.

«Olav Terje Bergo

IUSA avvises denne type forskning fordi den er i strid med deres etiske regler. Har ikke norske psykologer etiske regler som hindrer dem i å være deltakere i traumatiserende overgrep mot barn? I artikkelen blir det også tatt utgangspunkt i at stadig flere barn blir fjernet fra sine foreldre etter akutt omsorgssvikt. Men det er under ti prosent av de akutte omsorgsoverdragelsene som blir begrunnet med vold eller rus. Over nitti prosent blir begrunnet med ulike varianter av tvilsomme begrunnelser. Mange tvangshentinger blir senere omgjort av domstoler eller fylkesnemnder. Med det vi vet om uærlighetskulturer og manglende kompetanse i barnevernet, er dette svært kritikkverdig forskning.

3 kommentarer

  1. Unni Merle

    Det foreligger også dansk forskning om hvor skadelig det er for barn å bli tatt fra sine foreldre. Når også DNA’et tar skade kan det tyde på uopprettelige skader på barnet for livet. Selv et kort fravær på 2 uker uten foreldrene er nok til at små barn skades.

  2. Sverre Mittet

    Er skeptisk fordi forskeren er godtatt og annsatt av barnevernet.
    Dette er forskning som barnevernet har tenkt å benytte seg av, se på ungers reaksjon når de blir tatt bort.
    Minner meg om forskning av blikkontakt og samspill mellom barn og foreldre.
    Barnevernet må slutte med slike ikke vannsikre metoder for å ta barn, de må forholde seg til fakta i saken og slutte med synsinger å meninger de selv har.
    Nå må det være slutt på barnevernets bruk av maler og selvlaga diagnoser for å kunne rettferdiggjør sine adopsjoner.
    Vi må få et barnevern som er hyggelig og service innstilt til familier og se det som et nederlag hvis de må adoptere en unge.

  3. Marianne Skånland

    Ja, det er akkurat på linje med forskningen foretatt av de tyske nazi-legene på konsentrasjonsleir-fanger. Faktisk har jeg lest at de fant ut interessante ting, vitenskapelig relevante. Men man benytter seg ikke av det i dag, nettopp fordi det er frembrakt på den måten. Man skal ikke la nye forskere oppmuntres til å tro at slike aktiviteter er all right fordi det er vitenskap.
       Og så har vi her allikevel denne Baugerud – som holder seg i bakgrunnen når torturen pågår – og hennes forskningsmiljø, Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, som øyensynlig finner det uproblematisk.
       Er det noe i forbindelse med barnevernet som burde meldes til den Internasjonale Straffedomstolen, så er det vel dette.

Legg igjen en kommentar til Marianne Skånland Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

© 2024 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑