Jeg vant saken når jeg gjorde lydopptak i forliksrådet

I november 2017 skulle jeg gjøre lydopptak av behandling i Forliksrådet i den gangen Skedsmo kommune, nå Lillestrøm. Leder av Forliksrådet truet meg da med tap i sak om bruddgebyr mot Get AS, som var representert ved Lindorff, dersom jeg ikke stoppet et lovlig lydopptak av en offentlig behandling.

I et 4 minutters lydopptak hører man hvordan leder av Forliksrådet truer meg. Jeg postet lydopptaket på Facebook og spurte om dette virkelig var lov? Ikke minst om trusler om tap i en tvistesak i et helt annet spørsmål enn lydopptak er lov å gjøre mot en part i forliksrådet? Det ble delt av mange på sosiale medier og jeg fikk tilbakemelding om at dette kunne ikke Forliksrådet gjøre.

Jeg skrev et brev til Forliksrådet og Skedsmo kommunestyret, med kontrollutvalget og Fylkesmannen på kopi. Med beskrivelse av saken. Og vedla lydopptaket med truslene. Jeg ba kommunestyret motivere medlemmene av Forliksrådet til å avvise saken. Lederen, Steinar Skånhaug, visste ikke engang at lydopptak er lovlig, og at det er ulovlig å fremsette trusler av det slaget til noen av partene. Her viser Forliksrådet store mangler i jusskunnskaper.

Jeg oppfordret til at saken måtte avvises, jfr tvisteloven § 6-10.
https://lovdata.no/NL/lov/2005-06-17-90/§6-10

Saken ble avvist av Forliksrådet samme dag som jeg sendte epost til kommunestyret. Bare noen timer etter kom avgjørelsen om at Forliksrådet avviste saken. Lindorff hadde uttalt at de ikke ville forfølge saken videre til tingretten uansett utfall. Da var saken avgjort.

 

Her er svaret i sin helhet fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus på mitt brev om saken:

                       ******

Svar på klage fra Irene Hov vedrørende Skedsmos Forliksråds behandling av
sak F2017-04198

Vi viser til klage av 17.11.17 vedrørende Skedsmos forliksråds behandling av ovennevnte sak.
Innledningsvis beklager vi sent svar.

Innholdet i klagen
Det framgår dette av klagen:

«I behandling i Forliksrådet 9 november 2017 ble jeg av rådsleder Steinar Skånhaug truet med et
tap dersom jeg ikke stoppet lydopptak av møtet. Truslene ble fremsatt før behandling av saken
startet. Møtet er offentlig og Forliksrådet har ikke anledning til å nekte meg å ta lydopptak når
alle er informert om det.

I 4 minutter presset Skånhaug meg til å slå av lydopptak. Utdrag fra den transkriberte samtalen
her:

11. Skånhaug: «Nu sitter vi i et rettsmøte. Jeg forteller deg at du får ikke lov til å gjøre lyd- og
bildeopptak!»
12. Klager: «Gi meg en paragraf eller hjemmel på at jeg ikke har lov.»
13. Skånhaug: «Rettsmøtet bestemmer det!»
14. Klager: «Nei»
15. Skånhaug: «Og du, hvis du ikke hører etter, så har du tapt!»
16. Klager: «Sier du at du….»
17. Skånhaug: «for da har du… da får du beskjed om å gå, og det blir fraværsdom.»
18. Klager: «Sier du at jeg kommer til å tape saken hvis jeg ikke slår av…»
19. Skånhaug: «Jeg sier at hvis du ikke slår av den, så får du beskjed om åsså gå.»
20. Klager: «Hvorfor det?»
21. Skånhaug: «For du får ikke lov. Rettsmøtet sier at du får ikke lov»
22. Klager: «Dette er maktmisbruk.»
23. Skånhaug: «Dette… kall det hva du vil, men jeg er leder av rettsmøtet, og jeg sier du får ikke
lov.»

Lydopptaket og teksten i sin helhet er vedlagt i word dokumentet. Det er for det første ulovlig av
Forliksrådet å fremsette slike trusler. For det andre hadde tvistespørsmålet ingenting med lydopptaket å gjøre.

Etter at jeg slo av lydopptak fortsatte møtet hvor Steinar Skånhaug nektet meg å fremlegge avgjørende bevis. Forliksrådet hadde heller ikke fått utlevert mitt tilsvar og dokumentasjon på at kravet fra Get AS, via Lindorff ikke hadde lovhjemmel, av sekretariatet som hadde fått det i god tid før møtet.

Saken er enkel. Jeg inngikk en avtale med Get om ett års binding på kabel tv og bredbånd under forutsetning av at Get hadde løst tilkoblingsproblemene fra forrige gang jeg hadde et kundeforhold i 2014/2015. Selger lovet på tro og ære at kablene i bakken var utbedret/skiftet ut og garanterte muntlig for kvaliteten.

Det viste seg at det ikke var utbedret, og i løpet av drøye to måneder sa jeg opp avtalen pga reklamasjon og brøt bindingstiden på 12 mnd. De klarte ikke å levere produktet. Det eneste som var nytt var en annen type ruter. Halvparten av tiden hadde jeg ikke internett eller TV. På det tidspunktet skyldte jeg ikke penger til Get. Jeg sa opp, og ble da truet med et høyt bruddgebyr i telefonsamtale med kunderservice. Jeg begrunnet oppsigelsen med at Get ikke hadde løst problemene fra 2015 som hadde vært en forutsetning for avtalen. De innrømmet at kvaliteten ikke var utbedret men sa hånlig at jeg ikke kunne si opp avtalen. Nå hadde jeg bindingstid og de kunne kreve bruddgebyr. Damen på kundeservice var nedlatende og frekk. Samtalen er på opptak og Skånhaug nektet meg å legge den frem for Forliksrådet. Videre avfeide han alle mine innvendinger og stilte stadig spørsmål til meg om «hva er du villig til å betale til Get?» Til tross for at jeg ikke skyldte Get noen ting. 

Dette opplevde jeg i Forliksrådsbehandlingen:
Jeg ble nektet å gjøre opptak.
Truet med tap.
Jeg ble nektet å legge frem bevis.
Jeg ble avfeid, ignorert og trakassert.

Jeg er bekymret for måten Forliksrådet behandler innbyggerne på, og da spesielt i saker hvor klagemotpart er småfolk med trange økonomiske kår fra før. Altfor mange dømmes urettmessig til å betale skyhøye innkassogebyr som kvitteres ut over en lav sko av Forliksrådet. Det er omtalt i media flere ganger, og særskilt i artikkelserien til Kapital, «Gjeldsinnkreverne fra helvete».

Forliksrådet ‐ en gjeldsfelle.
http://www.hegnar.no/Nyheter/Boers‐finans/2017/08/Forliksraadet‐en‐gjeldsfelle

Tusenvis av ulovlige pengekrav kan ha blitt hvitvasket i Forliksrådet.
http://www.hegnar.no/Nyheter/Naeringsliv/2017/04/Tusenvis‐av‐ulovlige‐pengekrav‐kan‐ha‐blitt
hvitvasket‐i‐Forliksraadet

Saken har skapt engasjement på sosiale medier. Hvor blant annet advokat John Christian Elden og tingrettdommer Kim Heger uttalte seg om saken.

https://twitter.com/jcelden/status/929716379267321856

 

Elin Gregusson som driver Rettferdighetshjelpen engasjerte seg i saken og har skrevet flere innlegg om det.

 

https://twitter.com/kiheger/status/929985686182285317

Jeg har skrevet om saken på Facebook her:
https://www.facebook.com/irene.hov/posts/10155908171042899

 Det hersker ingen tvil om at jeg var i min fulle rett til å ta opptak, og at truslene aldri skulle vært fremsatt.

Grunnen til at jeg ønsket å dokumentere møtet er fordi jeg to ganger tidligere er blitt utsatt for samme type maktmisbruk. I 2012 og i 2015. I 2012 klaget jeg til Fylkesmannen i Oslo og Akershus uten at jeg kom noen vei. Denne gangen ønsket jeg å dokumentere en eventuell overkjøring. Det ble jeg nektet.

Jeg ber Forliksrådet, kontrollutvalget og kommunestyret være oppmerksom at Forliksrådet har vist så store mangler i elementær juridisk forståelse at saken må avvises. Det skal ikke være meg som en eventuell tapende part skal måtte stevne Get v/Lindorff til tingretten, uten advokat, uten helse til å føre saken min selv, og uten økonomi til å ta de kostnadene som påløper. Truslene jeg ble utsatt for er på et 4 minutter langt lydopptak som er vedlagt i word dokumentet. Uansett ligger opptaket publisert på sosiale medier i lenkene over.

Lenke til opptaket.
http://bit.ly/Fråd‐2

Forliksrådets uttalelse
Forliksrådet i Skedsmo har 01.02.18 avgitt denne uttalelsen: «Forliksrådet finne det ikke hensiktsmessig å kommentere det som er nevnt i klagen fra Irene Hov. Men forliksrådet vil på et generelt grunnlag vise til at dersom man er uenig i behandlingen av saker i forliksrådet samt utfall av saken, kan man få dette behandlet ved en høyere rettsinstans. Saker som kommer fra behandling i forliksrådet kan benytte en enklere rutine for å be om dette. Rettledning om hvordan dette gjøres, blir gitt til partene ved forkynnelse av forliksrådets bestemmelse. Sak 2017-040198: I denne saken ble resultatet av behandlingen i rådet 09.11.2017 som følger: Etter å ha hørt partene og vurdert de fremlagte bevis fattet forliksrådet følgende beslutning:

Mekling ble gjennomført uten at forlik ble oppnådd. Klager forlangte dom. Forliksrådet fant ikke at det forelå tilstrekkelig grunnlag for å dømme. Saken må derfor innstilles, jf. Tvisteloven § 6-11 jf. §6-10 fjerde ledd.

Slutning:
Saken innstilles.
Denne beslutning medfører at en eller begge partene kan om man er uenig i behandling eller utfall i saken, uten tidsbegrensning, be om ny behandling for høyere rett.»

Gjennomføring av møtet i Forliksrådet
Du har klaget på gjennomføringen av møtet i forliksrådet. Tvisteloven § 1-1 (1) fastslår: «Loven skal legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitsskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene.»

Videre fastsetter § 6-1 i nevnte lov: «Behandlingen i forliksrådet skal legge til rette for at partene ved mekling eller dom får løst saken enkelt, hurtig og billig.» Det framgår av § 6-8 (1), første setning: «Forliksrådet skal ved mekling forsøke å få tvisten løst i minnelighet i samsvar med formålet med forliksrådsbehandling etter § 6-1 første ledd.»
«Partene skal gis anledning til å framstille sitt syn på saken og imøtegå motpartens syn.», jf. (2), første setning. «Dokumenter gjennomgås under partenes saksframstilling», jf. (3) første setning.

Møtet i forliksrådet har to formål. Det ene er meklingen mellom partene for å komme fram til forlik. Det andre er å bidra til sakens opplysning, slik at forliksrådet skal ha tilstrekkelig kunnskap til eventuelt å dømme, dersom vilkårene er oppfylt. Forklaringene fra partene vil danne grunnlag for mekling og eventuelt dom i saken.

I meklingsprosessen er det meklers oppgave å tilrettelegge for kommunikasjon mellom partene og bistå dem med å finne en løsning på tvisten, ut fra rettferdighetsprinsippet og partenes interesser. I utgangspunktet er det partene selv som bør komme fram til resultatet. Meklerens rolle er å opptre upartisk slik at begge parter ivaretas, og at prosessen er i henhold til meklingens formål. Det er derfor viktig at mekler er oppmerksom på sin egen rolle. Dersom det skal avsies
dom i saken, er det igjen viktig at forliksrådet opptrer nøytralt slik at det ikke oppstår forhold som kan være egnet til å svekke partenes tillit til forliksrådets rolle. Forliksrådet skal ikke komme med løsninger eller synspunkter som kan påvirke dets nøytrale ståsted, og som følgelig kan få betydning for medlemmenes habilitet.

Framlegging av dokumentasjon i forliksrådsmøte
Det framgår også av klagen at du ble nektet å framlegge bevis. Tvisteloven § 6-8 (2), første setning, om sakens behandling i møte fastslår: «Partene skal gis anledning til å framstille sitt syn på saken og imøtegå motpartens syn.» Videre fastsetter § 6-8 (3): «Dokumenter gjennomgås under partenes saksframstilling. Framlegger en part nye dokumentbevis i møtet, skal motparten gis anledning til å vurdere og imøtegå materialet. Om nødvendig må saken utsettes etter sjuende ledd.» Etter nevnte bestemmelse har en part mulighet til å framlegge dokumentbevis i møte. Videre følger det av § 26-2 om føring av dokumentbevis i nevnte lov: «Dokumentbevis føres ved
at beviset gjennomgås, og det som er viktig påpekes. Gjennomgåelsen skal ikke være mer omstendelig enn behovet for forsvarlig bevisføring tilsier.» Ifølge lovkommentaren er det de generelle reglene i § 26-2 om føring av dokumentbevis som gjelder, og dokumenter må ha blitt gjennomgått skriftlig eller muntlig for at de skal kunne legges til grunn for forliksrådets avgjørelse.

Lydopptak
Når det gjelder lydopptak har domstoladministrasjonen informert på sine nettsider om at ordningen med å sikre opptak av forklaringene til parter og vitner er under utprøving. Utprøvingsperioden skal være ferdig i løpet av 2018.

Ifølge informasjonen på nettsiden til Datatilsynet er det domstolene som tar stilling til om lydopptak kan brukes som bevis i den enkelte sak. Tilsvarende vil da gjelde forliksrådene.

Fylkesmannens tilsynsmyndighet
Etter domstolloven av 13. august 1915 nr. 5 § 58, 2. ledd skal Fylkesmannen føre tilsyn med forliksrådenes virksomhet. Fylkesmannens tilsyn med forliksrådene er et rent administrativt tilsyn med rådenes virksomhet, og tilsynet er konsentrert om den praktiske saksavviklingen. I hovedsak innebærer dette at vi skal se til at saksbehandlingen er tilstrekkelig effektiv slik at saksmengden ikke hoper seg opp. Vi kan bare gripe inn overfor forliksrådet dersom de generelle rutinene ikke er i samsvar med lover og forskrifter.

Som domstol er forliksrådet uavhengig av forvaltningen i sin dømmende virksomhet. Fylkesmannen kan ikke gi instrukser om hvordan forliksrådet skal dømme i den enkelte sak. Vi har ingen myndighet til å vurdere om forliksrådet har lagt til grunn feil faktum, eller om det er begått saksbehandlings- eller lovanvendelsesfeil i den enkelte sak.

Fylkesmannen kan ikke under noen omstendighet overprøve forliksrådets avgjørelser eller omgjøre dommer avsagt av forliksrådet. Vi kan bare uttale oss om hvilke regler som gjelder for saksbehandlingen i forliksrådet, i tilknytning til de opplysningene som foreligger.

Konklusjon
Fylkesmannens fører tilsyn med den administrative delen av forliksrådenes virksomhet. Det faller utenfor vår myndighet å uttale oss om forliksrådets behandling av denne konkrete sak. Vi har derfor kun uttalt oss generelt til de opplysningene som framgår av klagen knyttet opp mot de lovbestemmelsene som gjelder på området. Vi viser til den uttalelsen som forliksrådet har gitt til klagen og har ingen ytterligere bemerkninger i saken.

Er man uenig i utfallet av en sak i forliksrådet, kan man bringe saken inn for de ordinære domstolene.

 

Saken anses med dette som avsluttet fra vår side.
Med hilsen

Dokumentet er elektronisk godkjent.

Kopi til:
Forliksrådet i Skedsmo, Namsfogden i Skedsmo	Postboks 354	2001	LILLESTRØM

 

Ingen er ansvarlig for hva som skjer i Forliksrådet

De kan gjøre akkurat som de vil. Du må selv ta det til retten hvis du utsettes for ulovlig behandling eller justismord. Det er ingen konsekvenser for medlemmene i rådet. Det er rett og slett ikke tilrådelig å møte opp der uten å ta opptak til egen notater.

Fra dommen:

«Forliksrådet har kort tid før rettsmøtet mottatt en beskjed fra klagemotpart at klagemotpart kommer til å ta opp lyd /bilde. Dette tillates ikke av Forliksrådet og klagemotpart får beskjed om å stenge av opptak. Klagemotpart etterkommer dette motvillig.»

Hva gjorde kommunestyret med brevet mitt? 

Til alt overmål har formannskapet i Skedsmo kommune sendt saken videre til Domstoladministrasjonen. Med informasjon om at de er rette instans i klage på Forliksrådet. Og merket brevet «unntatt offentligheten». Noe de ikke kan gjøre.

Kommunestyret vet ikke engang at Forliksrådet sorterer under Fylkesmannen og ikke Domstoladministrasjonen. Saken skal ikke være unntatt offentligheten. Det er ingen som kan kreve anonymitet. Det krenker ingens personvern å gi offentligheten innsyn. Behandling i Skedsmo er ikke enestående. Forliksrådene behandler inkassoselskapene nærmest som samarbeidspartnere. De har kurs og seminar, middager og julebord sammen med de søkkrike inkassoselskapene. Dette er rettssikkerheten grasrota har i møte med forliksrådet. Medlemmene i rådet er valgt av kommunestyret eller ordfører. Det er stort sett pensjonister som har utvist stor interesse for kommunen eller kompiser av ordføreren som påskjønnes med vervet i forliksrådet.

 

Jeg skulle ha vunnet fordi jeg hadde retten på min side. Men det hjelper ikke å ha rett når du ikke får rett av uetiske aktører som Skånhaug. Jeg «vant» fordi saken ble avvist, fordi jeg tok opptak og avdekket alvorlig maktmisbruk og kunnskapsløshet. Ikke bare hos leder av Forliksrådet Steinar Skånhaug, men også de to andre som satt handlingslammet ved siden av uten å bryte inn når Skånhaug strødde rundt seg med trusler.

 

Relatert:

Forliksrådet – en gjeldsfelle

Tusenvis av ulovlige pengekrav kan ha blitt hvitvasket i Forliksrådet.