Irene Hov

Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Kategori: Uncategorized

Et lite stykke Nord-Korea.

90% av sakene der barn tvangsfjernes fra foreldrene er hemmelige prosesser bak lukkede dører. Ikke engang pressen slipper inn. Ingen i det offentlige Norge slipper inn i Fylkesnemndene for å se hva det egentlig handler om.  Mellom 5 og 10 prosent av omsorgsvedtakene anonymiseres og legges ut på Lovdata pro. Bak betalingsmur. Det er alt offentligheten får vite om sakene. 

Mens det internasjonale samfunnet gransker norsk barnevern, sier myndighetene standhaftig at barnevernet hjelper barn og Norge er ledende i verden på barns rettigheter. Uten at de vet hva som sakene faktisk er basert på. Vi kaster ut diplomater fra andre land som prøver å hjelpe sine landsmenn mot politi og barnevern.

Kritikerne sensureres

Myndighetene og domstolene struper ethvert forsøk på nøktern og saklig kritikk i det offentlige rom. Det samme gjør pressen. De knebler kritikerne som våger å fortelle sannheten om hva de selv eller deres nærmeste har opplevd med politi og barnevern. Foreldre og besteforeldre som skriver om sin bunnløse sorg på sosiale medier bøtelegges og dømmes basert på rene skjære våset. Utelukkende for å stoppe saklig systemkritikk.

 

Varslere forfølges

Vi som tør å skrive om det har fått merke konsekvensene i mange år. Meg selv iberegnet. Kritikere som skriver seriøst om inhabilitet og samrøre mellom politi/barnevern og den lukrative private omsorgsindustrien, utsettes for ekstrem forfølgelse av politiet og straffbar cyberstalking av organiserte nettroll og ekstreme mennesker med store psykiske utfordringer. Vi henges ut på nett med alvorlige beskyldninger med navn og bilde, i utallige blogger og på anonyme sjikanesider på Facebook. Mange har fått ødelagt omdømme og troverdighet. Vi utsettes for rene hekseprosesser i domstolene med påfølgende justismord. Opptil flere justismord. Kritikere stemples med diffuse psykiatriske diagnoser og som kriminelle stalkere slik at ingen seriøse medier våger å publisere det vi skriver. Vi er på blogger og sosiale medier, og blir lest av tusenvis. Men vi teller ikke i den offentlige debatten.

Derfor vet ikke våre politikere hva som foregår i barnevernet. Erna Solberg blir fortalt at barnevernet gjør mye bra. Hun vet ikke, men må stole på det de sier. Hun har ikke sett suksess med egne øyne, hun har heller ikke sett tall og statistikk på at de lykkes i å få barn mer lykkelige og mer velfungerende for 27 milliarder kroner i året. Barnevernsindustrien har en manpower på 10 – 15 000 ansatte og har under sin omsorg mellom 16000 og 17000 barn. Fosterhjem og privat omsorgsindustri kommer i tillegg.  Tilslutt er det de private psykologene og advokatene på salærmarkedet, og den enorme saksmengden i domstolene som alle jobber for barnets beste.

Uten at vi krever resultater.

Det er hører ikke hjemme i et demokrati at 90% av slike saker er bak lukkede dører. Det hører ikke hjemme i et diktatur engang, at politiets ressurser brukes til å jakte ned barn og legge de i håndjern, og kaste foreldrene deres på glattcelle. Uten at de får vite hva de har gjort galt. I Nord-Korea ville du i hvert fall visst hvorfor du ble straffet. Det er utrolig at ingen med myndighet har nedsatt en havarikommisjon på norsk barnevern enda.

Les videre

Facebookdommerne.

Har domstolene god nok kunnskap om sosiale medier når de dømmer i erstatningsaker for krenkelser på Facebook og Twitter? Kan de nok om alminnelige regler og tekniske funksjoner på de ulike plattformene til ikke å bli manipulert av advokatene?

Hva er blokkering? Er det lov å blokkere noen? Må du holde blokkeringslisten hemmelig? Hva er følger og følgere, deling, liking og linking? Hva med åpen/lukket profil? Kan domstolene dette?

Les videre

Jeg vant saken når jeg gjorde lydopptak i forliksrådet

I november 2017 skulle jeg gjøre lydopptak av behandling i Forliksrådet i Skedsmo kommune. Leder av Forliksrådet truet meg da med tap i sak om bruddgebyr mot Get AS, som var representert ved Lindorff, dersom jeg ikke stoppet et lovlig lydopptak av en offentlig behandling.

I et 4 minutters lydopptak hører man hvordan leder av Forliksrådet truer meg. Jeg postet lydopptaket på Facebook og spurte om dette virkelig var lov? Ikke minst om trusler om tap i en tvistesak i et helt annet spørsmål enn lydopptak er lov å gjøre mot en part i forliksrådet? Det ble delt av mange på sosiale medier og jeg fikk tilbakemelding om at dette kunne ikke forliksrådet gjøre.

Les videre

Norsk forsker studerer barn når de fratas foreldrene.

Omstridt forskning studerer barn i det øyeblikket de blir fjernet fra sine foreldre med tvang av politi og barnevern. Et såkalt akuttvedtak. Forskeren graderer lidelsene hun observerer hos barna fra 1 til 5. Alt etter hvor mye de skriker i angst og redsel når de får beskjed om at de ikke får være hos mamma og pappa lenger. I USA avvises denne type forskning fordi den er i strid med deres etiske regler.

Les videre

Småbarnsbanken – statlig menneskehandel

En bank med håpefulle adoptivforeldre til nyfødte barn som er tvangsfjernet fra fødeavdelingen og mødrehjem av politi og barnevernet. Tatt fra unge og enslige mødre eller ressurssvake foreldre. Og gitt til et barnløst par som kan gi barnet et velorganisert liv med skole og utdanning mot betaling.

I Norge kaller vi det barnets rett til utvikling. Andre land kaller det barnehandel.

Tvangsfjerning av barn i risiko for å bli marginaliserte unge voksne betyr i praksis at vi tar barna fra de fattigste i samfunnet og gir de til middelklassen som mottar lønn for omsorgsoppgaven.

Småbarnsbanken ble etablert etter oppfordring i 2016 fra den gang barneminister Solveig Horne. I april 2016 lå det på Regjeringens hjemmeside. Etter at jeg skrev dette i april 2016 ble det fjernet. Nå er nesten alle spor slettet fra Regjeringens hjemmeside. Man finner allikevel Småbarnsbanken og Hornes oppfordring  sitert i flere avisoppslag.

Fra 20 juni 2015 i Stavanger Aftenblad:

«Småbarnsbanken er et alternativ til tradisjonelle fosterhjem, her plasseres barn mellom 0 og 2 år som er tiltenkt varig plassering utenfor hjemmet, altså adopsjon. Som hovedregel er medlemmene i Småbarnsbanken mennesker som har signalisert at de kan tenke seg å adoptere.»

Les videre

© 2019 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑