Irene Hov

Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Kategori: Uncategorized

Sjokkangrep på norsk barnevern.

3. juli 2019 / / 4 kommentarer

Norges omdømme er ruinert, det er bare å ta det innover seg.

16 nye barnevernsaker ble tatt inn til behandling av EMD på en dag. Dagbladets Asle Hansen med enda en bombe av en artikkel om norsk barnevern.  Totalt er 26 barnevernsaker fra ett land tatt til behandling i Strasbourg. Det er alvorlig for Norge.  De 26 sakene er kun en dråpe i havet. Det er snakk om en kultur i barnevernet som vedvarende og systematisk bryter menneskerettighetene. Våre politikere ser ikke ut til å skjønne noe som helst av hvorfor folk klager.

Sjokkangrep på norsk barnevern. 
 Asle Hansen 
Menneskerettsdomstolen i Strasbourg krever svar fra Norge i nye 16 barnevernssaker. Totalen er nå 26.

Nå har Menneskerettsdomstolen sluppet 16 nye, norske barnevernssaker gjennom det trange nåløyet. Domstolen har kontaktet Norge og bedt om statens svar på spørsmål om krenkelse av menneskerettigheter.

Situasjonen er helt utenom det vanlige.

At EMD i løpet av relativt kort tid kommuniserer hele 26 saker innenfor samme fagfelt mot en liten, vestlig nasjon som Norge er intet annet enn oppsiktsvekkende. Norske barnevernssaker har ved noen få anledninger tidligere også vært til prøving i EMD, men 1. desember 2015 startet en bølge fra EMD som fremdeles skyller over norsk barnevern.

Resten av artikkelen.

Asle Hansen har også laget en flott oversikt over alle de 10 sakene som allerede er tatt til behandling. Hva handler de om og hvem er foreldrene.

Hvorfor ønsker ikke storting og regjering å nedsette en havarikommisjon?

Hadde politikerne hatt respekt for menneskerettighetene hadde de nedsatt en havarikommisjon på de sakene som er tatt til behandling i EMD. Bare det faktum at det internasjonale samfunnet vil granske ufattelige 26 norske saker burde fått oss selv til å gjøre det samme.  Det er en likegyldighet hos politikerne som er ganske utrolig. Det samme med de som skal overvåke rettsstillingen til borgerne. Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

NIM – Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

Jeg har flere ganger i postinger på sosiale medier tagget Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), og spurt om deres ignorering av alvorlighetsgraden i barnevernsakene. Og hvordan det står i forhold til NIMs egentlige oppgave? Som er å overvåke menneskerettighetens stilling i samfunnet. Menneskerettighetene, eller Europeiske Menneskerettskonvensjonen EMK, er implementert i grunnloven og handler om enkeltmenneske i forhold til den mektige staten. Og hvorvidt staten følger lover og regler overfor sivilbefolkningen. Det er NIMs oppgave å overvåke at staten gjør som Stortinget har bedt de om.

Årsrapport for 2018

I NIMs årsrapport for 2018 er temaet barnevern såvidt nevnt og da fremstilt som en litt hverdagslig uenighet mellom Norge og EMD. Og at Norge hadde vunnet to saker allerede, og lå godt an i konkurransen mot EMD. Å ikke ta med de voldsomme protestene i befolkningen mot barnevernet, eller at en enslig mor har fått asyl i et EU land på flukt fra barnevernet er å unndra fakta om hvor alvorlighetsgraden. NIM skulle ha skrevet med store røde, illsinte bokstaver om manglende rettssikkerhet for vanlige folk i møte med barnevernet for flere år siden.

Jeg har skrevet om årsrapporten når den kom tidligere i år.  Jeg spurte da om NIM er en klubb for virkelighetsfjerne jurister?

Les videre

Den norske #Trollfabrikken

10. juni 2019 / / 10 kommentarer
Vi hører ofte om russiske trollfabrikker som infiltrerer andre land via sosiale medier for å destabilisere, forvirre og skape splittelse. Trollfabrikker finnes i alle størrelser. Det kan være nasjoner som Russland som er oppdragsgivere, men det kan også være private økonomiske interesser eller organisasjoner som kjøper tjenestene.  

I Norge

Vi har Trollfabrikk i Norge hvor innflytelsesrike mennesker står bak med et bestemt formål. Eller organisert kriminalitet på nett med forfølgelse mot ulike politiske motstandsgrupper på sosiale medier eller enkeltpersoner foregår hver dag. Andre land som har mer erfaring med organiserte nettroll har pressen fanget det opp og gjort fenomenet kjent slik at samfunnet ser og identifiserer denne type forfølgelse. På den måten rammer det ikke den enkelte fullt så hardt.

Norsk politi henger etter

Mens politiet i Tyskland og Frankrike har etterforsket slike saker lenge.  Dagsnytt 18, 27 desember 2018 hadde et innslag om russiske trollfabrikker som angriper andre nasjoner gjennom sosiale medier. Det er systematisk forfølgelse og spredning av fake news hvor de har «fabrikker» med ansatte som lager historier som ikke stemmer med virkeligheten. Derav navnet trollfabrikker. Om den består av 500 eller 5 personer. 
Anders Romarheim fra Institutt for forsvarsstudier sier at dette er den største trusselen demokratiet står ovenfor. Hvis du klarer å undergrave demokratiet har du gjort ubotelig skade mot samfunnet sier han. 
Fra ca 47:00
 

Geir Hågen Karlsen fra Forsvarets høyskole sier at de skaper splid gjennom sosiale medier ved at de finner kompromitterende opplysninger om politiske partier eller enkeltpersoner, og lager «kampanjer» på sosiale medier og setter partene opp mot hverandre.  I Finland har politi og rettsvesen sett og forstått hva dette er. 

«Tre personer ble dømt til fengsel i Finland fordi de offentliggjorde helseopplysninger, tidligere dom, falske beskyldninger, spredde masse rykter osv.»

Blant annet de som skriver kritisk om barnevernet i Norge forfølges av nettroll.
Barnevernkritikere og folk som skriver om barnerett er rammet av forfølgelse. Det er noen få enkeltpersoner som ikke har noe med hverandre å gjøre annet enn at de skriver om tematikken barnerett, rettssikkerhet og EMD sakene, som forfølges. Bla annet meg selv. Psykisk syke, rusmisbrukere, konspirasjonsteoretikere og kriminelle som truer og forfølger ansatte i barnevernet settes i bås med oss som driver med konstruktiv kritikk og hele gruppen avvises som  barnevernshatere og svindlere som profiterer på sårbare familier.  

 

Les videre

Et lite stykke Nord-Korea.

14. februar 2019 / / 4 kommentarer

Er Norge et lite stykke Nord Korea?

90% av sakene der barn tvangsfjernes er hemmelige prosesser bak lukkede dører. Ikke engang pressen slipper inn. Ingen i det offentlige slipper inn i Fylkesnemndene for å se hva det egentlig handler om. Under 10 prosent av omsorgsvedtakene anonymiseres og legges ut på Lovdata pro. Bak betalingsmur. Det er alt offentligheten får vite om sakene.

Mens det internasjonale samfunnet gransker norsk barnevern, stiller myndighetene seg uforstående til dette og sier standhaftig at barnevernet hjelper barn og at Norge er ledende i verden på barns rettigheter. Uten at de vet hva som sakene faktisk er basert på. Vi kaster ut diplomater fra andre land som prøver å hjelpe sine landsmenn mot politi og barnevern.

Les også: Norsk rettssikkerhet er elendig

Kritikerne sensureres

Myndighetene og domstolene struper ethvert forsøk på nøktern og saklig kritikk i det offentlige rom.  De knebler kritikerne som våger å fortelle sannheten om hva de selv eller deres nærmeste har opplevd med politi og barnevern. Foreldre og besteforeldre som skriver om sin bunnløse fortvilelse på sosiale medier bøtelegges og dømmes basert på konstruerte straffbare handlinger.

Les også: Når staten fordømmer kritikk mot seg selv

En enorm industri

Barnevernsindustrien har en manpower på 10 – 15 000 ansatte i kommunalt og statlig barnevern, og har under sin omsorg mellom 16000 og 17000 barn (2017). Fosterhjem og privat omsorgsindustri kommer i tillegg.  På toppen av det igjen er det de private psykologene og advokatene på salærmarkedet som lever av at barn er i nød.

Uten at vi krever resultater.

Det er hører ikke hjemme i et demokrati at 90% av slike saker er bak lukkede dører. Det hører ikke hjemme i et diktatur engang, at politiets ressurser brukes til å jakte ned barn og legge de i håndjern, og kaste foreldrene deres på glattcelle. Uten at de får vite hva de har gjort galt. I Nord-Korea ville du i hvert fall visst hvorfor du ble straffet. Det er utrolig at ingen med myndighet har nedsatt en havarikommisjon på norsk barnevern enda.

Les videre

Jeg vant saken når jeg gjorde lydopptak i forliksrådet

10. juli 2018 / / 4 kommentarer

I november 2017 skulle jeg gjøre lydopptak av behandling i Forliksrådet i den gangen Skedsmo kommune, nå Lillestrøm. Leder av Forliksrådet truet meg da med tap i sak om bruddgebyr mot Get AS, som var representert ved Lindorff, dersom jeg ikke stoppet et lovlig lydopptak av en offentlig behandling.

I et 4 minutters lydopptak hører man hvordan leder av Forliksrådet truer meg. Jeg postet lydopptaket på Facebook og spurte om dette virkelig var lov? Ikke minst om trusler om tap i en tvistesak i et helt annet spørsmål enn lydopptak er lov å gjøre mot en part i forliksrådet? Det ble delt av mange på sosiale medier og jeg fikk tilbakemelding om at dette kunne ikke Forliksrådet gjøre.

Les videre

Norsk forsker studerer barn når de fratas foreldrene.

12. april 2018 / / 4 kommentarer

Omstridt forskning studerer barn i det øyeblikket de blir fjernet fra sine foreldre med tvang av politi og barnevern. Et såkalt akuttvedtak. Forskeren graderer lidelsene hun observerer hos barna fra 1 til 5. Alt etter hvor mye de skriker av frykt og redsel når de får beskjed om at de ikke får være hos mamma og pappa lenger. I USA avvises denne type forskning fordi den er i strid med etiske regler.

Les videre

Småbarnsbanken

31. januar 2018 / / 7 kommentarer

En «bank» med ventende adoptivforeldre til spedbarn og småbarn tatt av barnevernet med sikte på adopsjon.

I Norge kaller vi det barnets rett til utvikling. Andre land sier at i Norge stjeler de barn.

Tvangsfjerning av små barn av unge eller ressurssvake foreldre begrunnet med manglende foreldreferdigheter og fare for fremtidig omsorgssvikt kalles gjerne oppvekstplasseringer.  Hovedtyngden av barn overtatt av barnevernet er i denne kategorien. Det er verken vold, rus eller psykiatri, men foreldre som ikke har ressurser til å forsvare seg mot det mektige barnevernet på den ene siden, og ansatte i barnevern og politi og deres ressurssterke nettverk av godt betalte fosterhjem som står klare for nye oppdrag .

Vi tar barna fra de fattigste og gir dem til middelklassen mot betaling.

Fra 20 juni 2015 i Stavanger Aftenblad:

«Småbarnsbanken er et alternativ til tradisjonelle fosterhjem, her plasseres barn mellom 0 og 2 år som er tiltenkt varig plassering utenfor hjemmet, altså adopsjon. Som hovedregel er medlemmene i Småbarnsbanken mennesker som har signalisert at de kan tenke seg å adoptere.»

Småbarnsbanken ble etablert etter oppfordring i 2015 fra den gang barneminister Solveig Horne. I april 2016 lå det et dokument på Regjeringens hjemmeside som oppfordret alle kommuner i Norge til å etablere lokale Småbarnsbanker. Etter at jeg skrev om det i april 2016 forsvant alt om Småbarnsbanken fra regjeringens og BLD’s  hjemmeside. Forståelig nok. Det er i strid med lovens intensjon å gå til omsorgsovertagelse med sikte på at barnet skal adopteres bort. Alle omsorgsovertagelser skal i utgangspunktet være midlertidige. Man finner allikevel informasjon Småbarnsbanken og Hornes oppfordring  sitert i noen avisoppslag. Prosjektet het også Ønskebarn en periode og har endret navn flere ganger etter det. Hvorvidt det eksisterer i dag vites ikke.

Les videre

© 2023 Irene Hov

Tema av Anders Norén — Opp ↑