Irene Hov

Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Kategori: Uncategorized

Alvorlig mistillit til norske domstoler. Sjokkangrep på norsk barnevern.

Norges omdømme er ruinert, det er bare å ta det innover seg.

16 nye barnevernsaker ble tatt inn til behandling av EMD på en dag. Dagbladets Asle Hansen med enda en bombe av en artikkel om norsk barnevern.  Totalt er 26 barnevernsaker fra ett land tatt til behandling i Strasbourg. Det er alvorlig for Norge.  De 26 sakene er kun en dråpe i havet. Det er snakk om en kultur i barnevernet som vedvarende og systematisk bryter menneskerettighetene. Våre politikere ser ikke ut til å skjønne noe som helst av hvorfor folk klager.

Sjokkangrep på norsk barnevern. 
Menneskerettsdomstolen i Strasbourg krever svar fra Norge i nye 16 barnevernssaker. Totalen er nå 26.

Nå har Menneskerettsdomstolen sluppet 16 nye, norske barnevernssaker gjennom det trange nåløyet. Domstolen har kontaktet Norge og bedt om statens svar på spørsmål om krenkelse av menneskerettigheter.

Situasjonen er helt utenom det vanlige.

At EMD i løpet av relativt kort tid kommuniserer hele 26 saker innenfor samme fagfelt mot en liten, vestlig nasjon som Norge er intet annet enn oppsiktsvekkende. Norske barnevernssaker har ved noen få anledninger tidligere også vært til prøving i EMD, men 1. desember 2015 startet en bølge fra EMD som fremdeles skyller over norsk barnevern.

Resten av artikkelen.

Asle Hansen har også laget en flott oversikt over alle de 10 sakene som allerede er tatt til behandling. Hva handler de om og hvem er foreldrene.

Hvorfor ønsker ikke storting og regjering å nedsette en havarikommisjon?

Hadde politikerne hatt respekt for menneskerettighetene hadde de nedsatt en havarikommisjon på de sakene som er tatt til behandling i EMD. Bare det faktum at det internasjonale samfunnet vil granske ufattelige 26 norske saker burde fått oss selv til å gjøre det samme.  Det er en likegyldighet hos politikerne som er ganske utrolig. Det samme med de som skal overvåke rettsstillingen til borgerne. Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

NIM – Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

Jeg har flere ganger i postinger på sosiale medier tagget Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), og spurt om deres ignorering av alvorlighetsgraden i barnevernsakene. Og hvordan det står i forhold til NIMs egentlige oppgave? Som er å overvåke menneskerettighetens stilling i samfunnet. Menneskerettighetene, eller Europeiske Menneskerettskonvensjonen EMK, er implementert i grunnloven og handler om enkeltmenneske i forhold til den mektige staten. Og hvorvidt staten følger lover og regler overfor sivilbefolkningen. Det er NIMs oppgave å overvåke at staten gjør som Stortinget har bedt de om.

Årsrapport for 2018

I NIMs årsrapport for 2018 er temaet barnevern såvidt nevnt og da fremstilt som en litt hverdagslig uenighet mellom Norge og EMD. Og at Norge hadde vunnet to saker allerede, og lå godt an i konkurransen mot EMD. Å ikke ta med de voldsomme protestene i befolkningen mot barnevernet, eller at en enslig mor har fått asyl i et EU land på flukt fra barnevernet er å unndra fakta om hvor alvorlighetsgraden. NIM skulle ha skrevet med store røde, illsinte bokstaver om manglende rettssikkerhet for vanlige folk i møte med barnevernet for flere år siden.

Jeg har skrevet om årsrapporten når den kom tidligere i år.  Jeg spurte da om NIM er en klubb for virkelighetsfjerne jurister?

Les videre

De norske trollfabrikkene

Organisert, straffbar forfølgelse mot ulike politiske motstandsgrupper på sosiale medier foregår i fullt dagslys hver dag i Norge. Andre land har mer erfaring. Pressen har fanget det opp og samfunnet ser og identifiserer straffbar forfølgelse slik at det ikke rammer i nærheten så hardt. Politiet i Tyskland og Frankrike har etterforsket slike saker lenge.  
 
Karlsen fra Forsvarets høyskole:
«Tre personer ble dømt til fengsel i Finland fordi de offentliggjorde helseopplysninger, tidligere dom, falske beskyldninger, spredde masse rykter osv.»
«Det kan ramme personer hardt. Innflytelsesrike folk står bak.
De som skriver om barnevernet
Barnevernkritikere og skribenter om barnerett er en av gruppene som er rammet av forfølgelse. Det er enkeltpersoner som ikke har noe med hverandre å gjøre annet enn at de skriver om tematikken barnerett og rettssikkerhet. På ulike måter. De utsettes for straffbar forfølgelse som er organisert og koordinert. Meg selv iberegnet.

Les videre

Et lite stykke Nord-Korea.

90% av sakene der barn tvangsfjernes fra foreldrene er hemmelige prosesser bak lukkede dører. Ikke engang pressen slipper inn. Ingen i det offentlige Norge slipper inn i Fylkesnemndene for å se hva det egentlig handler om.  Mellom 5 og 10 prosent av omsorgsvedtakene anonymiseres og legges ut på Lovdata pro. Bak betalingsmur. Det er alt offentligheten får vite om sakene. 

Mens det internasjonale samfunnet gransker norsk barnevern, sier myndighetene standhaftig at barnevernet hjelper barn og Norge er ledende i verden på barns rettigheter. Uten at de vet hva som sakene faktisk er basert på. Vi kaster ut diplomater fra andre land som prøver å hjelpe sine landsmenn mot politi og barnevern.

Kritikerne sensureres

Myndighetene og domstolene struper ethvert forsøk på nøktern og saklig kritikk i det offentlige rom. Det samme gjør pressen. De knebler kritikerne som våger å fortelle sannheten om hva de selv eller deres nærmeste har opplevd med politi og barnevern. Foreldre og besteforeldre som skriver om sin bunnløse sorg på sosiale medier bøtelegges og dømmes basert på rene skjære våset. Utelukkende for å stoppe saklig systemkritikk.

Derfor vet ikke våre politikere hva som foregår i barnevernet. Erna Solberg blir fortalt at barnevernet gjør mye bra. Hun vet ikke, men må stole på det de sier. Hun har ikke sett suksess med egne øyne, hun har heller ikke sett tall og statistikk på at de lykkes i å få barn mer lykkelige og mer velfungerende for 27 milliarder kroner i året. Barnevernsindustrien har en manpower på 10 – 15 000 ansatte og har under sin omsorg mellom 16000 og 17000 barn. Fosterhjem og privat omsorgsindustri kommer i tillegg.  Tilslutt er det de private psykologene og advokatene på salærmarkedet, og den enorme saksmengden i domstolene som alle jobber for barnets beste.

Uten at vi krever resultater.

Det er hører ikke hjemme i et demokrati at 90% av slike saker er bak lukkede dører. Det hører ikke hjemme i et diktatur engang, at politiets ressurser brukes til å jakte ned barn og legge de i håndjern, og kaste foreldrene deres på glattcelle. Uten at de får vite hva de har gjort galt. I Nord-Korea ville du i hvert fall visst hvorfor du ble straffet. Det er utrolig at ingen med myndighet har nedsatt en havarikommisjon på norsk barnevern enda.

Les videre

Facebookdommerne.

Har domstolene god nok kunnskap om sosiale medier når de dømmer i erstatningsaker for krenkelser på Facebook og Twitter? Kan de nok om alminnelige regler og tekniske funksjoner på de ulike plattformene til ikke å bli manipulert av advokatene?

Hva er blokkering? Er det lov å blokkere noen? Kan du bli saksøkt for å blokkere noen eller like noe? Hva er følger og følgere, deling, liking og linking? Hva med åpen/lukket profil? Kan domstolene dette?

Les videre

Jeg vant saken når jeg gjorde lydopptak i forliksrådet

I november 2017 skulle jeg gjøre lydopptak av behandling i Forliksrådet i Skedsmo kommune. Leder av Forliksrådet truet meg da med tap i sak om bruddgebyr mot Get AS, som var representert ved Lindorff, dersom jeg ikke stoppet et lovlig lydopptak av en offentlig behandling.

I et 4 minutters lydopptak hører man hvordan leder av Forliksrådet truer meg. Jeg postet lydopptaket på Facebook og spurte om dette virkelig var lov? Ikke minst om trusler om tap i en tvistesak i et helt annet spørsmål enn lydopptak er lov å gjøre mot en part i forliksrådet? Det ble delt av mange på sosiale medier og jeg fikk tilbakemelding om at dette kunne ikke forliksrådet gjøre.

Les videre

Norsk forsker studerer barn når de fratas foreldrene.

Omstridt forskning studerer barn i det øyeblikket de blir fjernet fra sine foreldre med tvang av politi og barnevern. Et såkalt akuttvedtak. Forskeren graderer lidelsene hun observerer hos barna fra 1 til 5. Alt etter hvor mye de skriker av frykt og redsel når de får beskjed om at de ikke får være hos mamma og pappa lenger. I USA avvises denne type forskning fordi den er i strid med etiske regler.

Les videre

Småbarnsbanken

En bank med håpefulle adoptivforeldre til nyfødte som er tatt på fødeavdelingen og mødrehjem av barnevernet.  Fra unge og enslige mødre eller ressurssvake foreldre. Og gitt til et fosterhjem med sikte på adopsjon.

I Norge kaller vi det barnets rett til utvikling. Andre land har kalt det menneskehandel.

Tvangsfjerning av barn i risiko for å bli marginaliserte unge voksne betyr i praksis at vi tar barna fra de fattigste i samfunnet og gir de til middelklassen som mottar lønn for omsorgsoppgaven.

Småbarnsbanken ble etablert etter oppfordring i 2016 fra den gang barneminister Solveig Horne. I april 2016 lå det på Regjeringens hjemmeside. Etter at jeg skrev dette i april 2016 forsvant alt om småbarnsbanken fra regjeringens og BLD’s  hjemmeside. Man finner allikevel informasjon småbarnsbanken og Hornes oppfordring  sitert i noen avisoppslag.

Fra 20 juni 2015 i Stavanger Aftenblad:

«Småbarnsbanken er et alternativ til tradisjonelle fosterhjem, her plasseres barn mellom 0 og 2 år som er tiltenkt varig plassering utenfor hjemmet, altså adopsjon. Som hovedregel er medlemmene i Småbarnsbanken mennesker som har signalisert at de kan tenke seg å adoptere.»

Les videre

© 2019 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑