Irene Hov

Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Småbarnsbanken – statlig menneskehandel

En bank med håpefulle adoptivforeldre til nyfødte barn som er tvangsfjernet fra fødeavdelingen og mødrehjem av politi og barnevernet. Tatt fra unge og enslige mødre eller ressurssvake foreldre. Og gitt til et barnløst par som kan gi barnet et velorganisert liv med skole og utdanning mot betaling.

I Norge kaller vi det barnets rett til utvikling. Andre land kaller det barnehandel.

Tvangsfjerning av barn i risiko for å bli marginaliserte unge voksne betyr i praksis at vi tar barna fra de fattigste i samfunnet og gir de til middelklassen som mottar lønn for omsorgsoppgaven.

Småbarnsbanken ble etablert etter oppfordring i 2016 fra den gang barneminister Solveig Horne. I april 2016 lå det på Regjeringens hjemmeside. Etter at jeg skrev dette i april 2016 ble det fjernet. Nå er nesten alle spor slettet fra Regjeringens hjemmeside. Man finner allikevel Småbarnsbanken og Hornes oppfordring  sitert i flere avisoppslag.

Fra 20 juni 2015 i Stavanger Aftenblad:

«Småbarnsbanken er et alternativ til tradisjonelle fosterhjem, her plasseres barn mellom 0 og 2 år som er tiltenkt varig plassering utenfor hjemmet, altså adopsjon. Som hovedregel er medlemmene i Småbarnsbanken mennesker som har signalisert at de kan tenke seg å adoptere.»

Småbarnsbanken skulle motivere til flere adopsjoner i barnevernet. Adopterte barn klarer seg marginalt bedre enn fosterbarn viser forskningen. Begge deler gjør det svært mye dårligere enn barn i biologisk familie. Også barn i såkalte risikofamilier gjør det bedre enn adopterte og fosterbarn. Det nevnes ikke i forskningen i Norge.

Småbarnsbanken er intet mindre enn et sted hvor små barn bys frem til adoptivforeldre som først har meldt seg som fosterforeldre hos barnevernet. Barnløse fosterforeldre som ønsker å adoptere ble gruppert i småbarnsbanker i kommunene rundt i landet. Adoptivforeldre starter som fosterhjem med 3 måneders oppsigelse på barnet. I prinsippet er dette adopsjon hvor foreldrene kan ta barnet med hjem-på-prøve med full lønn. Lønn og godtgjøring omfatter også frikjøp fra en av fosterforeldrenes arbeid. De vordende adoptivforeldrene får full lønn i prøveperioden med full returrett. Dersom barne ikke passer inn i livet deres kan de returnere barnet med 3 mnd varsel. Når paret har funnet et barn som passer for dem, iverksetter barnevernet søksmål for fratagelse av foreldreansvaret mot biologisk mor. Og deretter tvangsadopsjon.

Barns rett til riktig utvikling og utdanning.

Småbarnsbanken har blitt markedsført av barnevernet som en bedre måte å drive barnevern på.  Og markedsført overfor adoptivsøkere som en bedre måte å adoptere barn på. I stedet for å vente i årevis på et barn fra et annet land. På Adopsjonsforums hjemmeside opplyses det eksempelvis at det er 11 års ventetid for å adoptere et barn fra Kina.  Det koster 200 000,- kroner og kravene til mottakere av barnet er svært strenge. De aksepterer eksempelvis ikke homofile foreldre, eller at noen av foreldrene er syke eller uføre. De samme strenge kravene til mottakerland av små barn er innført av de fleste land i verden. Blant skal ikke adopsjonsbyråer kjenne både giver og mottaker av et barn. For unngå spesialbestillinger av barn. Noe som faktisk skjer i småbarnsbanken eller i tvangsadopsjoner.

Landene som ikke har oppstilte krav til foreldrene som mottar et barn, er de som er igjen i Adopsjonsforum.
Det er mao ingen andre muligheter for eksempelvis homofile til å adoptere et barn, annet enn gjennom Småbarnsbanken. Resten av verden aksepterer ikke homofile foreldre.

Øystein Gudim er leder for Adopsjonsforum og er omhyggelig med ikke å nevne at Norge faktisk ikke oppfyller minimumskravene til menneskerettigheter for adopterte barn, og derfor har Kina 11 års(?) ventetid for å adoptere et barn. I stedet forteller han offentligheten at det er helt andre årsaker:

«Øystein Gudim, daglig leder i Adopsjonsforum, peker på at det også er stadig flere barn som adopteres i sine egne hjemland.Dermed frigis færre til adopsjon til utlandet. Når det er økonomisk framgang i et land, for eksempel i tradisjonelt store adopsjonsland som Sør-Korea, Kina, Colombia og India, så er det også barnløse par i disse landene som ønsker og har råd til å adoptere, sier han.

En annen viktig årsak til at færre adopterer mener han er at flere lykkes med assistert befruktning.» 

 

Norske adoptivforeldre vil ha friske velfungerende barn

Det er en kjensgjerning at et er størst interesse hos barneverstjenesten å “redde” de mest velfungerende barna. De som er så små at de kan «pottes om» hos nye, mer velutdannede foreldre før de evner å huske hvem sine biologiske foreldrene er. Det er nesten bare de som klarer å få en harmonisk barndom. De som ikke husker sine egne foreldre.

Når barn og unge har levd med omsorgsvikt/vold i flere år, og begynner en kriminell løpebane med voldskriminalitet og rusmisbruk, ser barnevernet ut til å ha mistet interessen for å hjelpe. Fordi en omsorgsovertagelse på toppen av det hele, bare skader barna enda mer. Og barnevernstatistikken på hvordan det går med barna etter et liv i fosterhjem/institusjon – er ikke spesielt pen.

NOU 2017:12 Svikt og Svik avdekket at et stort antall barn lever med vold og overgrep i årevis uten at barnevernet bryr seg.

Disse barna har for lav omsetnings- og adopsjonsverdi for barnevernet.

For å bøte på den stygge statistikken på hvordan det går med barna etter at barnevernet kommer inn i bildet, har barnefagekspertene kommet frem til at barna må få hjelp før de blir skadet av omsorgssvikt. Såkalt tidlig innsats er virkemidlene. Barnevernet må inn før omsorgssvikten starter. Dermed er kvinnene i barnevernet gitt et våpen til å ta andre kvinners barn som er uinnskrenket.

Forebyggende

Det høres fint ut i teorien, det å skulle jobbe forebyggende. Men å tvangsfjerne barn som er så små at foreldrene ikke har fått prøve seg i foreldrerollen enda – er brudd på menneskerettighetene.

Barnevernet henter to spedbarn i uken.

Barnevernet gjetter seg til hvem som kommer til å bli utsatt for omsorgssvikt i fremtiden – på bakgrunn av hva mor eller far gjorde, eller antatt gjorde mange år før de ble foreldre.

Blivende foreldre får analysert deres evne til mentalisering, og hva de tenker om det ufødte barnet når de går på svangerskapskontroll. Jordmødre og helsesøstre får opplæring i bruk av enkle spørreskjemaer som foreldrene fyller ut. Dette for å avdekke om de vil komme til å mishandle det lille barnet i fremtiden. Eller om de er tilbakestående og ikke i stand til ivareta et nyfødt barn. Alt foregår med overfladisk gjetting og ingenting stadfestes av spesialisthelsetjenesten.

Sykehusets rolle.

Sykehusene samarbeider med barnevernet i det som andre land kaller menneskehandel. Ved å slippe inn barnevern med politibistand på fødeavdelingene rundt i landet. Barnehageansatte får også opplæring i å “avdekke” godt skjult omsorgssvikt. Det er barn under to – tre år som er målgruppen. Denne gruppen barn er tiltenkt en bestemt type fosterforeldre som har registrert seg i Småbarnsbanken.

Hun var fostermor, men nå er hun mamma

Antallet fosterbarnsadopsjoner er dobla på fem år. Rettighetene til de biologiske foreldrene er svekket, mener både Barnevernet og advokater i barnevernssaker.
 «Men barn ville de ha, og deres vei til å bli foreldre gikk via barnevernet. De sa ja til å ta imot et fosterbarn som sårt trengte en familie, og kort tid etter kom en telefon som snudde livet opp ned. Deres vei gikk gjennom barnevernet.»

Økning i antall barn.

Det er en eksplosiv økning av barn som blir tatt rett fra fødeavdelingen.
Det brukes svært komplisert (og omstridt) psykologi av sosialarbeidere til å avgjøre hvorvidt du eller jeg eller barna våre vil komme til å utøve omsorgssvikt for egne barn i fremtiden.
I flere tilfeller har også en barnefaglig psykolog skrevet rapport basert på minimale opplysninger som eksempelvis bare et videoopptak av samspillet mellom barn/foreldre. Uten noensinne å ha truffet dem. I slike rapporter kan psykologen tolke ellevill lek og moro mellom barn og foreldre, som at barnet er seksuelt misbrukt.
I denne artikkelen om nyfødte Amalie er metoden beskrevet:

«Den lille jenten var aldri offer for rusmisbruk, vold, overgrep eller vanskjøtsel hjemme hos foreldrene. «Amalie» la på seg og vokste som hun skulle.

Men den psykiske omsorgen var ikke god nok, mente barnevernet.»

 Foreldrestøttende tiltak

I barnevernsterminologien er dette hjelpetiltak – også kalt «foreldrestøttende tiltak». Meningen var å bruke det for å hjelpe foreldrene til å få bedre samspill, og redusere antall omsorgsovertagelser. I stedet brukes det for å finne begrunnelse for at foreldrene ikke har foreldreferdigheter og heller ikke er mottakelige for endring. Etter at alt dette med tidlig innsats for en bedre utvikling kom på banen – har økningen i omsorgsovertagelser vært enorm. Påstandene trenger ikke begrunnes, og barnet kan enkelt fjernes med hjemmel i lov grunnet «manglende foreldreferdigheter». Den største årsaken til omsorgsovertagelse både i 2012, 2013, 2014, 2015, 2016 og 2017.

 27 milliarder kroner på barnevern i året.

Fra 2018 er budsjettet i barnevernet svimlende 27 milliarder kroner. Og kontrollen med hva pengene går til er i alt for stor grad fraværende både hos Bufdir og i departementet. Det har de vist oss gjennom flere skandaler med millionutbytte til private omsorgstjenester.

Litt tall og fakta

Av 10877 barn under barnevernets omsorg i 2012, var 5305 barn tvangsfjernet grunnet foreldrenes manglende ferdigheter. Foreldre som har mishandlet eller forgrepet seg på barna:
Mishandling 611
Seksuelle overgrep 111
Det utgjør 7% av barna under barnevernets omsorg i 2012.

Omsorgsovertagelse i 2012

 

Meldinger til barnevernet 2014:

Årsaker hentet fra en av SSB sine tabeller på barnevern. Foreldrenes psykiske problemer/lidelser er ikke diagnostisert av spesialisthelsetjenesten. Det er antatte lidelser hos mor eller far som er vurdert av kvinnene i barnevernet. Foreldre som er rare, kristne, muslimske, eller oppleves unormale og annerledes for kvinnene i barnevernet blir stemplet med psykiske lidelser.

Barn og unge med barnevernstiltak i og utenfor hjemmet 2003 til 2014

Kopi av utskrift fra SSB 2014. Slike statistikker finner man ikke lenger.

Tall og statistikk

Det er ikke enkelt å få ut eksakte tall på barnevernstatistikk. Det er tåkelagt herfra til evigheten. Eksempelvis er det nærmest umulig å finne nøyaktig tall på barn under barnevernets omsorg. Jeg har brukt tallene fra Riksrevisjonen og Bufetat. De viser at ved utgangen av 2014 var ca 15 000 barn under barnevernets omsorg. Da er ikke akuttvedtak iberegnet. Akuttvedtak er et brutalt angrep på barnet, og inngrep i familien, men kalles utrolig nok hjelpetiltak, ikke omsorgstiltak.

Antall vedtak omsorgsovertagelser/akuttvedtak 2010 til 2014.

 

1630 akuttsaker, 2375 ordinære saker.

Akuttsaker det ene året kan være ordinær saker året etter. Men det er enten akutt- eller ordinær sak, og totalen på året blir uansett riktig. Mellom 3500 og 4000 barn tas hvert år av barnevernet.

Til fradrag på totalt 4695 saker kommer klagesakene.

Hva koster det å mishandle barn?

Vi vet at Glassjenta «Ida» kostet 10 millioner kroner i året av fellesmidlene for holde henne borte fra sin familie. En jente som var velfungerende før hun kom inn i barnevernet som 15 åring. Mesteparten av pengene gikk til et privat foretak som både foretar undersøkelser for barnevernet, og anbefaler plassering utenfor hjemmet og langt vekk fra familien. I et av det private selskapenes egne institusjoner kan vi nok anta. Det starter ikke fullt så dyrt – men ender opp med slike summer etter en tid med barnevernets- og politiets behandling. I løpet av tiden i barnevernet ble Ida lagt i håndjern 24 ganger. Bare for å ta et eksempel.

Ja, hvor mye kan egentlig et menneske tåle?

Det finnes vel ikke noe annet enn en privat barnevernsinstitusjon som kan tillate seg å fakturere kommunen 28 000,- kroner i døgnet. Jeg vet ikke om det finnes et hotellrom i Norge til den prisen en gang. Så lenge det handler om andres penger.

Glassjenta Ida:

Så lenge du elsker noen 

Hva sier loven?

For noen år siden fikk vi en endring i barnevernloven.
Som gir barnevernet adgang til tvangsadopsjon av barn de har overtatt omsorgen for.

 

En brutal sak om tvangsadopsjon fra Nettavisen 2015. Etter at tvangsadopsjon ble vedtatt døde den unge moren.

Barnevernet vil gjøre mann barnløs.

“ I 2014 samtykket tingretten til at barnet kunne bli adoptert bort. Kort tid etter avgjørelsen, døde moren.

“Barnevernet ønsker at fosterfamilien skal få adoptere barnet, uavhengig om kontakten med faren dermed brytes. Faren ønsker å fortsette å være pappa, og på den måten unngå å miste kontakten med barnet.”

Det anses som menneskehandel når barn kan «spesialbestilles» i internasjonale adopsjonslovgivninger. 
 Barnevernets Småbarnsbank er i realiteten menneskehandel. I dette området opererer store private virksomheter innen omsorgsindustrien som innkastere til egen virksomhet. De selger konsulenttjenester til barnevernstjenesten, og foretar undersøker, konkluderer, tvangsfjerner barna og plasserer de i egen eller avtalte institusjoner. De bistår i akuttvedtak og ved adopsjoner og «hjelper» overbelastede kommuner å «ta unna køen av saker».

En av sakene om tvangsadopsjon som har vært til behandling i Strasbourg, er Trude Lobben saken.

Norge vant saken med sterk dissens. Lobben anket til Storkammeret og vi venter fremdeles pr 6 april 2019 på dommen.

Hvor mange barn er det snakk om?

62 barn i 2014 og økende. Her fra SSB . https://www.ssb.no/befolkning/stati…

Hjelp fra jordmødrene

 En slik praksis er ikke mulig uten god hjelp fra jordmødrene og sykehusets ansatte. Her får barnevernet drahjelp av Sykepleierforbundet.
https://www.nsf.no/vis-artikkel/2829888/10505/Vold-mot-spedbarn-oker-dramatisk-i-Norge

«Hvis mor har vært utsatt for vold nå eller tidligere i livet vet vi at dette gir økt risiko for voldsbruk. Jordmødre skal også spørre, allerede på hjemmebesøket like etter fødsel, hvordan mødre og fedre takler sinne og irritasjon fordi babyen for eksempel gråter.»

 Vold mot spedbarn øker dramatisk i Norge! Sykepleierforbundet.

«Forebyggende tiltak med tett oppfølging av sårbare gravide er nødvendig for å hindre at barn fødes inn i vold.»

Med argumenter om at oppfølging av gravide skal forebygge omsorgsovertagelse, granskes og avdekkes barne- og ungdomstiden til førstegangsfødende. Informasjon barnevernet finner her brukes som begrunnelse for at mødrene ikke er mulig å lære opp til å gi omsorg. Eksempelvis diagnosen lett psykisk utviklingshemmet. Eller at mor selv har hatt barnevernstiltak i barndommen.
https://www.nsf.no/vis-artikkel/2829888/10505/Vold-mot-spedbarn-oker-dramatisk-i-Norge

«Målgruppen er førstegangsforeldre som selv har hatt en vanskelig barndom og som fortsatt kan ha et krevende liv. Programmet viser at tett oppfølging i svangerskapet kan forebygge omsorgssvikt, psykisk sykdom, og generelt bedre barns oppvekstsvilkår gjennom tidlig innsats. Dette understreker viktigheten av å satse forebyggende tidlig, slik at samfunnet ikke må gripe inn senere hvis barn eller familier får det vanskelig. Gode og målrettede foreldrestøttende tiltak kan redusere sjansen for en omsorgsovertakelse av barnevernet senere.»

Et hermetisk lukket samfunn.

Det er så mye i barnevernet som ikke tåler dagens lys, at uten taushetsplikten å dekke over deres handlinger med, hadde hele etaten vært stilt for internasjonale domstoler for lenge siden. Derav årsaken til den store internasjonale motstanden mot norsk barnevern med voldsomme demonstrasjoner. Det er ikke dumme mennesker som ikke forstår norsk standard på barnets beste som det hevdes i den offentlige debatten. En titt på det amerikanske nettstedet Delight in Truth viser at de har en langt høyere akademisk tilnærming til problemstillingen enn det som er i Norge. Mange deltar i debattene, også mange fra Norge. En av de mer aktive debattantene sa det svært så treffende:

«Jeg er fullstendig overbevist om at – hvis jeg har en erfaren psykolog, betalt av meg, og hvis jeg i tillegg hadde rett til, når som helst jeg finner det for godt, å foreta intervjuer av barn, som varer så lenge jeg ville, så kan jeg finne en begrunnelse for å fjerne et hvilket som helst barn som bor i Norge fra en hvilken som helst forelder eller institusjon, det være seg biologisk forelder, fosterforelder eller adoptivforelder. Når det er umulig IKKE å bryte loven, da lever man under et tyranni.»

Originalteksten fra det amerikanske nettstedet Delight in Truth: «I am completely convinced that given a trained psychologist on my payroll and the authority to take children at my whim to interviews with a length of my choosing, I can find an excuse to take any child who is living in Norway from any parent or institution, natural, foster, or adoptive. When it’s impossible to NOT be in violation of the law you are living under tyranny.» http://delightintruth.com/2016/01/18/norwegian-media-can-no-longer-ignore-barnevernet-abuse/
Dette er viktig, fordi alle kan bli rammet, uansett hvor gode foreldre dere er. Jeg er overbevist om at de aller fleste nyutdannede barnevernspedagoger har oppriktige intensjoner om å redde barn fra en vond barndom. Men de ser seg blinde på hva som er påstått skadelig for barn. De får tunnelsyn og rives med i en slags massesuggesjon i et ekkokammer, skapt gjennom et tre års forløp i utdanningen, hvor fokus er jakten på feil med foreldrene. En heksejakt som nesten overgår østtyske Stasi hvor foreldrene slenges i grøfta etter at barnevernet har forsynt seg.
Et evig mantra i samfunnet er at barnevernet må bli bedre på å avdekke omsorgssvikt. Og det må bevilges mer penger, mer penger, mer penger.
27 milliarder i 2018
Familien som institusjon må gjenreises med den tillit, støtte og respekt den fortjener. Både foreldre og storfamilien trenger all mulig støtte og ressurser til å selv å kunne ta vare på sine nærmeste. Vi har rett og slett ikke penger nok til å la staten ta over ansvar og omsorg for hvert individ vi mener ikke har den perfekte omsorgen fra familien eller de perfekte foreldrene. Både barn, syke, funksjonshemmede og eldre.
Staten som omsorgsgiver har bevist at den ikke behersker omsorgsrollen uten hjelp fra familie. Omsorg uten kjærlighet, og de naturlige båndene mellom foreldre og barn – er den minst vellykkede formen for omsorg. I mange tilfeller er den direkte skadelig.
Mange ansatte i barnevernet er enige i at dagens praksis er samfunnsfiendtlig. Men de tør ikke si det. De tør ikke varsle. Leser man regelmessig på Ung.no, Bufetats egen hjemmeside for barn og unge, er det mange barn som skriver om problemer hjemme.
De færreste vil ha nye foreldre. De vil at deres egne foreldre skal slutte å krangle, slutte å være lei seg, slutte å drikke, slutte å gråte, slutte å slite med økonomiske problemer og være tilstede som foreldre. De vil at foreldrene som de er glad i – skal repareres. Bli seg selv igjen. Bli ordentlige foreldre som kan gi dem en god barndom.
Det klarer ikke barnevernet. Uansett hvor mye penger de får. De kan ikke selge kjærlighet. De kan ikke lure barna til å tro de får kjærlighet av en sosialarbeider. De kan aldri lure barn til å tro de elsket. Det er veldig stygt gjort.

 Varme øyne – varmt språk – varme ord. Er det kjærlighet?

Hva har barna fått før hvis dette må lovfestes? Dette er ikke kjærlighet. Dette er en selvfølge når du jobber med barn.

Løgn på løgn på løgn…
Alltid når det skrives om barnevern kommer den samme løgnen. At barn som flytter fra foreldrene kommer fra utrygge hjem. Det er feil. De fleste barna kommer fra trygge hjem, og opplever at de svever fritt uten ankerfeste og beskyttelse når de kommer i fosterhjem første gang. De kommer til utrygghet, fra trygghet.

«Men en av fem barn opplever å måtte flytte fra sine foreldre, sine familier og kanskje også fra sine lokalmiljøer, til nye familier og omsorgspersoner som skal gi dem trygghet når situasjonen hjemme er som mest utrygg.»

Barneindustriens trampeklapp for kjøpe-kjærlighet.

Trampeklapp for forslag til ny barnevernslov

BLINK: BarnevernsProffene i Forandringsfabrikken feiret det nye lovutkastet sammen med Barne- og likestillingsminister Solveig Horne etter pressekonferansen torsdag.

BLINK: BarnevernsProffene i Forandringsfabrikken feiret det nye lovutkastet sammen med Barne- og likestillingsminister Solveig Horne etter pressekonferansen torsdag.

Hans Henrik Torgersen

Et fullsatt auditorium brøt ut i spontan trampeklapp da utvalgsleder Christian Børge Sørensen la fram forslag til ny barnevernslov. Barn og foreldre får styrket sine rettigheter. Og kjærlighet tas for første gang inn i norsk lov.

http://fontene.no/nyheter/trampeklapp-for-forslag-til-ny-barnevernslov-6.47.412319.cbb16b2be3

Lenger ned i artikkelen sier Mimi Kvisvik noe viktig. Fosterbarna som ikke har noe familie som 18 åringer. Hvor de skal stable et voksenliv på bena alene, på en hybel.

«Jeg må si at jeg er skuffet over at man ikke har funnet rom til å gjøre noe med ettervernet. I dag har vi ikke et reelt tilbud til de som skal ut av barnevernets omsorg når de er 18 år gamle. Det er mange som da står helt på bar bakke, og de trenger noe mer, sier Kvisvik.»

Det er viktig å vise solidaritet med de som rammes. I stedet for å dømme. Det er ikke bare å melde “bekymring” i hytt og pine. Tenk deg godt om før du melder om bekymring til barnevernet. Du skal leve med deg selv resten av livet. Neste gang kan det være deg eller noen i din familie som rammes.

 

4 kommentarer

  1. Anonym av hensyn til barna.

    10. februar 2018 at 08:02

    Irene, du skriver utrolig bra!
    Fremstillingen er veldig riktig slik jeg har opplevd barnevernet. Du får frem hvordan ukulturen har bredd seg i etaten og hvordan sakkyndige, mødrehjem og andre observatører leter ensidig etter grunner som er til biologiske foreldres dissfavør. Det kommer også godt, og riktig, frem hvordan «barnets beste» brukes som argument for å fortsette galskapen. Videre er fremstillingen av skole og helseapparatets roller noe jeg kjenner igjen.
    Jeg savner litt om at barn utsettes for utilbørlig press for å selv velge fosterhjem. Utallige ganger ble barna fortalt hvor dårlige foreldrene var og hvor mye bedre et fosterhjem var. Hadde ett av barna bare en eneste gang, en av mange, gitt etter og anntydet at de kanskje hadde vært en god ide, ville denne ene uttalelsen blitt stående og alle andre glemt, i alle fall aldri nevnt i noe referat. Resultatet ble traumatiserte barn som vi nå prøver å ivareta best mulig. Her har vi et godt samarbeid med BUP, men opplever at det er stor variasjon i kvaliteten. Det er svært personavhengig. Det verste er at barna har mistet all tillit til forvaltningen og store deler av helseapparatet. Alt som resultat av en barnevernstjeneste ute av kontroll, under påskudd av «barnets beste».
    «Småbarnsbanken» er en sterk påstand jeg ikke kan stå inne for, men når man leser teksten blir det litt mer nyansert. Jeg er allikevel redd dette brukes som argument for å stemple dette som innlegg i et «barnevern konspiratorisk miljø». Barnevernet er mestere i bruk av hersketeknikker, og her kan dette brukes til å avfeie et godt og innformativt innlegg.
    Spørsmålet er hvordan man kan sikre seg at de rette folkene, politikerne, leser og forstår innholdet. Det virker som hele Løvebakken går med hodet under armen, og armen i bind, som Øystein Sunde så treffende sier det.

  2. Veldig bra , Irene , dette kunne jeg tenke meg å formidle videre , for her er sammenhengen krystallklar .
    Solveig Horne skulle vel dispensere for sine egne manglende ferdigheter ved å ødelegge familien som institusjon. Det første hun gjorde som minister var at alle ordførere fra Frp skulle fremsnakke fosterhjem som bedre egnet som biologiske foreldre .

  3. Terese Gautestad

    8. april 2019 at 11:09

    Så utrolig treffende, akkurat sånn er det vi har opplevd det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

© 2019 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑