Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Stikkord: Rettssikkerhet

Det du trodde var til beste for barn

Norsk definisjon på barnets beste ser for noen andre land ut som vinningskriminalitet og menneskehandel. 35 prosent av de 15000 barna under barnevernets omsorg er plassert i såkalte oppveksthjem. Vi har skapt en enorm industri ved å la mennesker i barnevernet uten kompetanse, (ref Bufetatrapporten), spå i krystallkulen om det er fare for fremtidig omsorgssvikt hos gode kjærlige foreldre med velfungerende barn. Det kan folk bli ganske sinte på.

Domstolene samarbeider med en av partene i sivile saker.

Tenk deg at du er saksøkt og skal i retten. Så får du vite at tingretten har samarbeidsmøter med motparten bak ryggen din. Er det rettferdig rettssak med likeverdige parter? Tønsberg Tingrett inviterte alle barneverntjenestene som sogner til tingretten på heldags samhandlingsmøte med bevertning på skattebetalernes penger i 2011. Dommerfullmektig Mai Vo ville lage en enklere hverdag for tingretten.

En enklere hverdag for dommerne

 

 

«Det er ikke uvanlig at domstolen samhandler med barnevernet ved behandling av blant annet barnefordelingssaker, barnevernsaker, foreldreansvarsaker (min anm. adopsjon), straffesaker, herunder familievoldsaker.

Embetets dommere har med bakgrunn i erfaring i disse ovennevnte saker vurdert det som positivt og hensiktsmessig å innkalle til et møte hvor det er ønskelig med erfaringsutveksling med barnevernledere i distriktet.«

Er det mulig?

Hvordan er det mulig å si at vi i Norge har domstoler vi kan ha tillit til når man ser denne type samarbeid? Til og med i straffesaker samarbeider dommerne med barnevernet. Og politiet har ordre om å etterkomme hver minste bekymring. Domstolene skal være vår garanti for rettssikkerhet. De skal granske om forvaltningens påstander er riktig. Ikke legge rettssaken til rette for barnevernet. Det er så graverende at folk gisper. Samtidig med dette markedsfører jusseliten stadig vekk at vi har svært høy tillit til domstolene i Norge. Med ulike tvilsomme undersøkelser.

Sølv i verdensmesterskap i rettssikkerhet

Sier generalsekretær i Advokatforeningen Merete Smith på sin blogg. Og klager samtidig over at pressen ikke bryr seg om den flotte tittelen. Kanskje de vet bedre?

Verden vil bedras

Heidi Turid Damman har analysert statistikken i bloggposten Meningsløs kåring av rettsvesenet, og advokat Olav Sylte har undersøkt respondentene som består at offentlig ansatte jurister i sin bloggpost Uforståelig kåring av norsk rettssikkerhet. 

Kritikk mot rettsstaten og barnevernet sensureres av pressen

Domstoladministrasjonen og Aftenposten sensurerer kritikk mot domstolene. Vi blir lurt til å tro vi har en av verdens beste rettsstater og kritikk sensureres i landets største avis.

Domstoladministrasjonen og Aftenposten sensurerer alvorlig kritikk av domstolene

 

Å miste seg selv

Målfrid Schartau Viken er utdannet spesialsykepleier i rus og psykiatri, med tilleggsutdannelsene traumebasert omsorg og sinnemestringsterapeut. Viken arbeider tett med mennesker i krise, og skriver gripende og med stor innsikt om det å miste seg selv i endeløse rettsprosesser hvor en mors kjærlighet for sine barn står på tiltalebenken.

Å miste seg selv.

Dikt av Målfrid Schartau Viken.

Hun sto og så på seg selv i speilet og lette. Hvor er du, hvisket hun stille, og kjente den salte smaken av tårer på leppa. Hun tok frem mascaraen og førte den på øyevippene med skjelvende hånd. Bet seg selv i leppa og kjente kvalmen velle opp gjennom magen og videre opp gjennom halsen som en tung og tykk grøt som fylte til slutt hele henne. Det blir nok bedre hvis jeg kaster opp en gang til, sukket hun og stakk fingrene rutinert ned i halsen.

Hvor er du blitt av? Jeg trenger deg – nå! Det var litt mer kraft i stemmen nå. Kom frem igjen! Ikke forlat meg alene! Ikke mist meg på den lange og mørke veien!

Håret ble forsøkt satt opp, men hendene lystret ikke. Hjelp meg da, nærmest skrek hun mot speilet. Jeg må finne deg igjen nå! En gang var du jo der, og jeg visste hvem du var. Når ble du borte?

Kjolen ble forsøkt dratt over hodet og nedover den verkende kroppen. Hun så inn i speilet. Hei du, kom tilbake da, ikke svikt meg sånn. Ikke nå.

 

Les videre

Forfølgelse mot norske borgere pressen ikke snakker om

De siste årene har et stort antall fortvilte foreldre blitt straffeforfulgt og bøtelagt av politiet for enten bagatellmessige kommentarer om sine opplevelser med barnevernet på sosiale medier, eller for hva andre har skrevet på deres kontoer. Per Einar Guthus, Ruth Ensby og Ida Åsedatter Isaksen er noen av de som er straffet. Prosessene ligner på Kafkaprosesser og legger urimelig stor belastning på allerede sterkt belastede foreldre/besteforeldre som opplever sitt livs største krise når de mister et barn.

Dette ble første gang postet i et Facebooknotat april 2017. Det er verdt å repetere i disse dager da myndighetene fortsatt driver på og vil sette munnkurv på ofre og kritikere. De er ikke kommet et skritt lengre i forståelse, virker det som – forståelse av at det er barnevernets handlinger og deres egen unnfallenhet og ansvarsløshet som er grunnen til at kritikken og fortvilelsen hos ofrene ikke tar slutt. Situasjonen er omtrent den samme, og de forandringer og forbedringer myndighetene stadig reklamerer for, er slett ikke forbedringer. 

Professor emeritus Marianne Skånland beskrev i 2017 hvordan straffeforfølgelsen av foreldre i dyp sorg rettferdiggjøres. Og om tidligere praksis fra Personvernemda og EMD på saker som angår ytringsfriheten.

Mange har etter dette ble skrevet blitt bøtelagt for de mest absurde ting på sosiale medier (SoMe). Man skal kjenne sine rettigheter når det skjer.

Marianne Haslev Skånland har arbeidet som professor i språkvitenskap ved Universitetet i Bergen, og er nå pensjonert. Hun har arbeidet med vitenskapsanalyse og vitenskapskritikk, både generelt og innen områder av språkvitenskap, psykologi og barnevern, og har vært medlem av det vitenskapelige råd i Stiftelsen för rättspsykologi i Stockholm. Hun har vært sakkyndig vitne i barnevernssaker ved hhv tingrett, lagmannsrett og fylkesnevnd fem ganger i Norge, samt en gang i Länsrätten i Sverige. 
    Hun er engasjert i samfunnsspørsmål som angår menneskerettigheter og helse, og spesielt interessert i spørsmålet om det vitenskapelige grunnlag for sosialmyndighetenes og rettsvesenets oppfatninger av psykologi og samfunnsliv. Hun har forelest over mange år om behaviorisme og andre psykologiske tankeretningers plass i lingvistikk og antropologi.» 


Barnevernet går stadig ut med krav om å få drive på i fred

Av Marianne Haslev Skånland april 2017.

De par siste dagene er det kommet nye innlegg i aviser fra barnevernere som gjør seg til martyrer. Ikke på den måten at de beklager det de «må» gjøre mot barn og foreldre. Tvert imot mener de at det de gjør er så riktig så riktig, og at kritikere «hetser» dem og «henger dem ut». Det ser for det meste ut til at enhver kritikk av dem regnes som uakseptabel hetsing og trusler, hvis kritikken i det hele tatt er konkret.

Les videre

© 2021 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑