Irene Hov

Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Stikkord: Rettssikkerhet

Norsk rettssikkerhet er elendig

Advokatbladet skriver i dag at Norge betaler 13 millioner euro til Kroatia for å bedre innbyggernes rettssikkerhet med lyd og bilde opptak.  Samtidig som vi ikke har penger til å tilby den norske befolkningen reell rettssikkerhet med lydopptak, rettsreferent eller stenograf i retten.

Ingenting av det som blir sagt i retten dokumenteres. Det paradoksale er at det er muntlig behandling som gjelder i retten, uten at noen aner hvem som sa hva. Praksis i dag er at anførsler og bevis fra den tapende part kan være helt fraværende i dom. En part kan legge frem overveldende bevis i retten uten at man ser spor etter det i dom. Vi er prisgitt hva dommeren noterer og husker fra rettssaken. Eller hva de velger å huske

Les videre

Sutring fra norske dommere

Vanlige folk og grasrota skjønner seg ikke på rett og urett og hvordan avdekke hvem som er skurken skal man tro dommerne i Borgarting lagmannsrett som har skrevet et langt klagebrev til justisdepartementet. Aftenposten har skrevet en dramatisk artikkel om brevet og kaller samarbeidsproblemene et alvorlig rettssikkerhetsproblem.

De er noen av Norges viktigste dommere. Nå kaster de nytt lys over hva som skjer bak kulissene.

«Noe dramatisk har skjedd internt i Norges domstoler, ifølge dommerne i Borgarting lagmannsrett, Norges største ankedomstol. Rettssikkerheten er svekket, advarer dommerne i et skarpt brev

Nå er det blodig alvor. Dommerne i lagmannsretten slår alarm. Det er nesten så man hører tam-tam trommene i bakgrunnen på den dramatiske avsløringen til Aftenposten. Dommerne i Borgarting klarer ikke å samarbeide med vanlige folk. De klarer ikke å argumentere for sitt syn på en normal måte. Vanlige folk skjønner ikke logikken til juristene.

Les videre

Domstoladministrasjonen og Aftenposten sensurerer alvorlig kritikk av domstolene

Man skulle ikke tro det skjedde i et moderne demokrati, men Domstoladministrasjonen sensurerte 30 juli 2019 særdeles nødvendig kritikk av rettssystem. Kritikk som i aller høyeste grad er berettiget i debatten om rettssikkerhet og tillit til domstolene. Men kommunikasjonssjef Yngve Brox vil være alene i rampelyset når han skjønnmaler domstolene, og svinger sensurpisken der han møter motstemmer. Oppsiktsvekkende 26 barnevernsaker er tatt til behandling i menneskerettsdomstolen i Strasbourg, EMD for krenkelser mot borgerne begått av norske domstoler.  Men det er ikke barnevernet som står på tiltalebenken i de 26 sakene, det er norske domstoler.

Men kritikk skal de ha seg frabedt.

Det skrives og dokumenteres stadig om domstolenes inhabilitet og samrøre med partene i rettstvister. Og det produseres stadig rettsavgjørelser som ikke gjenspeiler det som skjedde i retten. Småfolk overkjøres av rådyre og uetiske advokater med usunne bindinger til domstolene, noe som kan skje fordi ingenting dokumenteres i norske rettssaler. Der foretas det verken lydopptak eller stenografering. Det bevilges ikke penger til opptaksutsyr av regjeringen Solberg, ei heller bevilges det penger til rettsreferent eller stenograf av domstolene. Noe kommunikasjonssjef  i Domstoadministrasjonen Yngve Brox ikke vil at offentligheten skal tenke så mye på.

Les videre

Å miste seg selv

Målfrid Schartau Viken er utdannet spesialsykepleier i rus og psykiatri, med tilleggsutdannelsene traumebasert omsorg og sinnemestringsterapeut. Viken arbeider tett med mennesker i krise, og skriver gripende og med stor innsikt om det å miste seg selv i endeløse rettsprosesser hvor en mors kjærlighet for sine barn står på tiltalebenken.

Å miste seg selv.

Dikt av Målfrid Schartau Viken.

Hun sto og så på seg selv i speilet og lette. Hvor er du, hvisket hun stille, og kjente den salte smaken av tårer på leppa. Hun tok frem mascaraen og førte den på øyevippene med skjelvende hånd. Bet seg selv i leppa og kjente kvalmen velle opp gjennom magen og videre opp gjennom halsen som en tung og tykk grøt som fylte til slutt hele henne. Det blir nok bedre hvis jeg kaster opp en gang til, sukket hun og stakk fingrene rutinert ned i halsen.

Hvor er du blitt av? Jeg trenger deg – nå! Det var litt mer kraft i stemmen nå. Kom frem igjen! Ikke forlat meg alene! Ikke mist meg på den lange og mørke veien!

Håret ble forsøkt satt opp, men hendene lystret ikke. Hjelp meg da, nærmest skrek hun mot speilet. Jeg må finne deg igjen nå! En gang var du jo der, og jeg visste hvem du var. Når ble du borte?

Kjolen ble forsøkt dratt over hodet og nedover den verkende kroppen. Hun så inn i speilet. Hei du, kom tilbake da, ikke svikt meg sånn. Ikke nå.

 

Les videre

Forfølgelse mot norske borgere pressen ikke snakker om

De siste årene har et stort antall fortvilte foreldre blitt straffeforfulgt og bøtelagt av politiet for enten bagatellmessige kommentarer om sine opplevelser med barnevernet på sosiale medier, eller for hva andre har skrevet på deres kontoer. Per Einar Guthus, Ruth Ensby og Ida Åsedatter Isaksen er noen av de som er straffet. Prosessene ligner på Kafkaprosesser og legger urimelig stor belastning på allerede sterkt belastede foreldre/besteforeldre som opplever sitt livs største krise når de mister et barn.

Dette ble første gang postet i et Facebooknotat april 2017. Det er verdt å repetere i disse dager da myndighetene fortsatt driver på og vil sette munnkurv på ofre og kritikere. De er ikke kommet et skritt lengre i forståelse, virker det som – forståelse av at det er barnevernets handlinger og deres egen unnfallenhet og ansvarsløshet som er grunnen til at kritikken og fortvilelsen hos ofrene ikke tar slutt. Situasjonen er omtrent den samme, og de forandringer og forbedringer myndighetene stadig reklamerer for, er slett ikke forbedringer. 

Professor emeritus Marianne Skånland beskrev i 2017 hvordan straffeforfølgelsen av foreldre i dyp sorg rettferdiggjøres. Og om tidligere praksis fra Personvernemda og EMD på saker som angår ytringsfriheten.

Mange har etter dette ble skrevet blitt bøtelagt for de mest absurde ting på sosiale medier (SoMe). Man skal kjenne sine rettigheter når det skjer.

Marianne Haslev Skånland har arbeidet som professor i språkvitenskap ved Universitetet i Bergen, og er nå pensjonert. Hun har arbeidet med vitenskapsanalyse og vitenskapskritikk, både generelt og innen områder av språkvitenskap, psykologi og barnevern, og har vært medlem av det vitenskapelige råd i Stiftelsen för rättspsykologi i Stockholm. Hun har vært sakkyndig vitne i barnevernssaker ved hhv tingrett, lagmannsrett og fylkesnevnd fem ganger i Norge, samt en gang i Länsrätten i Sverige. 
    Hun er engasjert i samfunnsspørsmål som angår menneskerettigheter og helse, og spesielt interessert i spørsmålet om det vitenskapelige grunnlag for sosialmyndighetenes og rettsvesenets oppfatninger av psykologi og samfunnsliv. Hun har forelest over mange år om behaviorisme og andre psykologiske tankeretningers plass i lingvistikk og antropologi.» 


Barnevernet går stadig ut med krav om å få drive på i fred

Av Marianne Haslev Skånland april 2017.

De par siste dagene er det kommet nye innlegg i aviser fra barnevernere som gjør seg til martyrer. Ikke på den måten at de beklager det de «må» gjøre mot barn og foreldre. Tvert imot mener de at det de gjør er så riktig så riktig, og at kritikere «hetser» dem og «henger dem ut». Det ser for det meste ut til at enhver kritikk av dem regnes som uakseptabel hetsing og trusler, hvis kritikken i det hele tatt er konkret.

Les videre

© 2019 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑