Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Stikkord: netthets

Den norske #Trollfabrikken

Vi har Trollfabrikk i Norge også hvor innflytelsesrike mennesker står bak med et bestemt formål. Organisert og straffbar forfølgelse mot ulike politiske motstandsgrupper på sosiale medier foregår i fullt dagslys i Norge. I andre land som har mer erfaring med organiserte nettroll har pressen fanget det opp og gjort fenomenet kjent slik at samfunnet ser og identifiserer denne type forfølgelse. På den måten rammer det ikke fullt så hardt.

Norsk politi og rettsvesen henger etter

Bla. har politiet i Tyskland og Frankrike etterforsket slike saker lenge.  Dagsnytt 18, 27 desember 2018 hadde et innslag om russiske trollfabrikker som angriper andre nasjoner gjennom sosiale medier. Det er systematisk forfølgelse og spredning av fake news hvor de har fabrikker med ansatte som lager historier som ikke stemmer. 
Anders Romarheim fra Institutt for forsvarsstudier sier at dette er den største trusselen demokratiet står ovenfor. Hvis du klarer å undergrave demokratiet har du gjort ubotelig skade mot samfunnet sier han. 
Fra ca 47:00
 

Geir Håkon Karlsen fra Forsvarets høyskole sier at de skaper splid gjennom sosiale medier ved at de finner kompromitterende opplysninger om politiske partier eller enkeltpersoner, og lager «kampanjer» på sosiale medier og setter partene opp mot hverandre.  I Finland har politi og rettsvesen sett og forstått hva dette er. 

«Tre personer ble dømt til fengsel i Finland fordi de offentliggjorde helseopplysninger, tidligere dom, falske beskyldninger, spredde masse rykter osv.»

De som skriver om barnevernet forfølges av Trollfabrikken
Barnevernkritikere og de som skriver om barnerett er en av gruppene som er rammet av forfølgelse. Det er enkeltpersoner som ikke har noe med hverandre å gjøre annet enn at de skriver om tematikken barnerett og rettssikkerhet. De settes i bås som en homogen gruppe «barnevernshatere» og utsettes for straffbar, organisert og koordinert forfølgelse. Meg selv iberegnet.

 

Les videre

Forfølgelse mot norske borgere pressen ikke snakker om

De siste årene har et stort antall fortvilte foreldre blitt straffeforfulgt og bøtelagt av politiet for enten bagatellmessige kommentarer om sine opplevelser med barnevernet på sosiale medier, eller for hva andre har skrevet på deres kontoer. Per Einar Guthus, Ruth Ensby og Ida Åsedatter Isaksen er noen av de som er straffet. Prosessene ligner på Kafkaprosesser og legger urimelig stor belastning på allerede sterkt belastede foreldre/besteforeldre som opplever sitt livs største krise når de mister et barn.

Dette ble første gang postet i et Facebooknotat april 2017. Det er verdt å repetere i disse dager da myndighetene fortsatt driver på og vil sette munnkurv på ofre og kritikere. De er ikke kommet et skritt lengre i forståelse, virker det som – forståelse av at det er barnevernets handlinger og deres egen unnfallenhet og ansvarsløshet som er grunnen til at kritikken og fortvilelsen hos ofrene ikke tar slutt. Situasjonen er omtrent den samme, og de forandringer og forbedringer myndighetene stadig reklamerer for, er slett ikke forbedringer. 

Professor emeritus Marianne Skånland beskrev i 2017 hvordan straffeforfølgelsen av foreldre i dyp sorg rettferdiggjøres. Og om tidligere praksis fra Personvernemda og EMD på saker som angår ytringsfriheten.

Mange har etter dette ble skrevet blitt bøtelagt for de mest absurde ting på sosiale medier (SoMe). Man skal kjenne sine rettigheter når det skjer.

Marianne Haslev Skånland har arbeidet som professor i språkvitenskap ved Universitetet i Bergen, og er nå pensjonert. Hun har arbeidet med vitenskapsanalyse og vitenskapskritikk, både generelt og innen områder av språkvitenskap, psykologi og barnevern, og har vært medlem av det vitenskapelige råd i Stiftelsen för rättspsykologi i Stockholm. Hun har vært sakkyndig vitne i barnevernssaker ved hhv tingrett, lagmannsrett og fylkesnevnd fem ganger i Norge, samt en gang i Länsrätten i Sverige. 
    Hun er engasjert i samfunnsspørsmål som angår menneskerettigheter og helse, og spesielt interessert i spørsmålet om det vitenskapelige grunnlag for sosialmyndighetenes og rettsvesenets oppfatninger av psykologi og samfunnsliv. Hun har forelest over mange år om behaviorisme og andre psykologiske tankeretningers plass i lingvistikk og antropologi.» 


Barnevernet går stadig ut med krav om å få drive på i fred

Av Marianne Haslev Skånland april 2017.

De par siste dagene er det kommet nye innlegg i aviser fra barnevernere som gjør seg til martyrer. Ikke på den måten at de beklager det de «må» gjøre mot barn og foreldre. Tvert imot mener de at det de gjør er så riktig så riktig, og at kritikere «hetser» dem og «henger dem ut». Det ser for det meste ut til at enhver kritikk av dem regnes som uakseptabel hetsing og trusler, hvis kritikken i det hele tatt er konkret.

Les videre

Facebookdommerne.

Har domstolene god nok kunnskap om sosiale medier når de dømmer i erstatningsaker for krenkelser på Facebook og Twitter? Kan de nok om alminnelige regler og tekniske funksjoner på de ulike plattformene til ikke å bli manipulert av advokatene?

Hva er blokkering? Er det lov å blokkere noen? Kan du bli saksøkt for å blokkere noen eller like noe? Hva er følger og følgere, deling, liking og linking? Hva med åpen/lukket profil? Kan domstolene dette?

Les videre

© 2020 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑