Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Stikkord: netthets

Den norske #Trollfabrikken

Vi hører ofte om russiske trollfabrikker som infiltrerer andre land via sosiale medier for å destabilisere, forvirre og skape splittelse. Trollfabrikker finnes i alle størrelser. Det kan være nasjoner som Russland som er oppdragsgivere, men det kan også være private økonomiske interesser eller organisasjoner som kjøper tjenestene.  

I Norge

Vi har Trollfabrikk i Norge hvor innflytelsesrike mennesker står bak med et bestemt formål. Eller organisert kriminalitet på nett med forfølgelse mot ulike politiske motstandsgrupper på sosiale medier eller enkeltpersoner foregår hver dag. Andre land som har mer erfaring med organiserte nettroll har pressen fanget det opp og gjort fenomenet kjent slik at samfunnet ser og identifiserer denne type forfølgelse. På den måten rammer det ikke den enkelte fullt så hardt.

Norsk politi henger etter

Mens politiet i Tyskland og Frankrike har etterforsket slike saker lenge.  Dagsnytt 18, 27 desember 2018 hadde et innslag om russiske trollfabrikker som angriper andre nasjoner gjennom sosiale medier. Det er systematisk forfølgelse og spredning av fake news hvor de har «fabrikker» med ansatte som lager historier som ikke stemmer med virkeligheten. Derav navnet trollfabrikker. Om den består av 500 eller 5 personer. 
Anders Romarheim fra Institutt for forsvarsstudier sier at dette er den største trusselen demokratiet står ovenfor. Hvis du klarer å undergrave demokratiet har du gjort ubotelig skade mot samfunnet sier han. 
Fra ca 47:00
 

Geir Hågen Karlsen fra Forsvarets høyskole sier at de skaper splid gjennom sosiale medier ved at de finner kompromitterende opplysninger om politiske partier eller enkeltpersoner, og lager «kampanjer» på sosiale medier og setter partene opp mot hverandre.  I Finland har politi og rettsvesen sett og forstått hva dette er. 

«Tre personer ble dømt til fengsel i Finland fordi de offentliggjorde helseopplysninger, tidligere dom, falske beskyldninger, spredde masse rykter osv.»

Blant annet de som skriver kritisk om barnevernet i Norge forfølges av nettroll.
Barnevernkritikere og folk som skriver om barnerett er rammet av forfølgelse. Det er noen få enkeltpersoner som ikke har noe med hverandre å gjøre annet enn at de skriver om tematikken barnerett, rettssikkerhet og EMD sakene, som forfølges. Bla annet meg selv. Psykisk syke, rusmisbrukere, konspirasjonsteoretikere og kriminelle som truer og forfølger ansatte i barnevernet settes i bås med oss som driver med konstruktiv kritikk og hele gruppen avvises som  barnevernshatere og svindlere som profiterer på sårbare familier.  

 

Les videre

Forfølgelse mot norske borgere pressen ikke snakker om

De siste årene har et stort antall fortvilte foreldre blitt straffeforfulgt og bøtelagt av politiet for enten bagatellmessige kommentarer om sine opplevelser med barnevernet på sosiale medier, eller for hva andre har skrevet på deres kontoer. Per Einar Guthus, Ruth Ensby og Ida Åsedatter Isaksen er noen av de som er straffet. Prosessene ligner på Kafkaprosesser og legger urimelig stor belastning på allerede sterkt belastede foreldre/besteforeldre som opplever sitt livs største krise når de mister et barn.

Dette ble første gang postet i et Facebooknotat april 2017. Det er verdt å repetere i disse dager da myndighetene fortsatt driver på og vil sette munnkurv på ofre og kritikere. De er ikke kommet et skritt lengre i forståelse, virker det som – forståelse av at det er barnevernets handlinger og deres egen unnfallenhet og ansvarsløshet som er grunnen til at kritikken og fortvilelsen hos ofrene ikke tar slutt. Situasjonen er omtrent den samme, og de forandringer og forbedringer myndighetene stadig reklamerer for, er slett ikke forbedringer. 

Professor emeritus Marianne Skånland beskrev i 2017 hvordan straffeforfølgelsen av foreldre i dyp sorg rettferdiggjøres. Og om tidligere praksis fra Personvernemda og EMD på saker som angår ytringsfriheten.

Mange har etter dette ble skrevet blitt bøtelagt for de mest absurde ting på sosiale medier (SoMe). Man skal kjenne sine rettigheter når det skjer.

Marianne Haslev Skånland har arbeidet som professor i språkvitenskap ved Universitetet i Bergen, og er nå pensjonert. Hun har arbeidet med vitenskapsanalyse og vitenskapskritikk, både generelt og innen områder av språkvitenskap, psykologi og barnevern, og har vært medlem av det vitenskapelige råd i Stiftelsen för rättspsykologi i Stockholm. Hun har vært sakkyndig vitne i barnevernssaker ved hhv tingrett, lagmannsrett og fylkesnevnd fem ganger i Norge, samt en gang i Länsrätten i Sverige. 
    Hun er engasjert i samfunnsspørsmål som angår menneskerettigheter og helse, og spesielt interessert i spørsmålet om det vitenskapelige grunnlag for sosialmyndighetenes og rettsvesenets oppfatninger av psykologi og samfunnsliv. Hun har forelest over mange år om behaviorisme og andre psykologiske tankeretningers plass i lingvistikk og antropologi.» 


Barnevernet går stadig ut med krav om å få drive på i fred

Av Marianne Haslev Skånland april 2017.

De par siste dagene er det kommet nye innlegg i aviser fra barnevernere som gjør seg til martyrer. Ikke på den måten at de beklager det de «må» gjøre mot barn og foreldre. Tvert imot mener de at det de gjør er så riktig så riktig, og at kritikere «hetser» dem og «henger dem ut». Det ser for det meste ut til at enhver kritikk av dem regnes som uakseptabel hetsing og trusler, hvis kritikken i det hele tatt er konkret.

Les videre

© 2024 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑