Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Stikkord: justismord

Klage på sakkyndig psykolog for utlevering på Facebook 1

Klage på sakkyndig psykolog for netthets og brudd på taushetsplikten.

Psykolog Jannike Willoch utredet min familie for barnevernet i 2008 i forbindelse med en skilsmisse og foreldrekonflikt.

Rapporten psykologen skrev var usann og fikk fatale konsekvenser når hun brøt taushetsplikten og utleverte rapporten til utenforstående. Som sakkyndig psykolog på oppdrag for stat og kommune har man taushetsplikt resten av livet. Rapporten ble deretter spredd i hele kommunen før jeg hadde lest den, og brukt i en sivil barnefordelingssak som hoveddokument når jeg mistet omsorgen for sønnen min.

En usann psykolograpport

Rapporten stempler meg som uriktig mentalt syk som løy om at jeg ble utsatt for vold og mishandling. Den har blitt brukt og misbrukt, til å henlegge straffesak, til sivil barnefordelingssak og som et våpen for å ramme meg og postet på nett av psykologens venninne i 10 år. Ødeleggelsene som følge av dette har vært alvorlige og uopprettelige.
I 2018 skrev jeg flere blogginnlegg om at psykologen ikke hadde fulgt reglene og loven i sitt arbeid, og ble saksøkt for ærekrenkelser. I 2019 ble jeg dømt for å krenket psykologen til en kostnad på nesten en million kroner.
Når psykologen vant rettssaken feiret hun med å ta igjen og utlevere meg med fullt navn på sin private facebookprofil hvor hun diskuterte min mentale helse med bla min eksmann i tråden.

Les videre

Forfølgelse mot norske borgere pressen ikke snakker om

De siste årene har et stort antall fortvilte foreldre blitt straffeforfulgt og bøtelagt av politiet for enten bagatellmessige kommentarer om sine opplevelser med barnevernet på sosiale medier, eller for hva andre har skrevet på deres kontoer. Per Einar Guthus, Ruth Ensby og Ida Åsedatter Isaksen er noen av de som er straffet. Prosessene ligner på Kafkaprosesser og legger urimelig stor belastning på allerede sterkt belastede foreldre/besteforeldre som opplever sitt livs største krise når de mister et barn.

Dette ble første gang postet i et Facebooknotat april 2017. Det er verdt å repetere i disse dager da myndighetene fortsatt driver på og vil sette munnkurv på ofre og kritikere. De er ikke kommet et skritt lengre i forståelse, virker det som – forståelse av at det er barnevernets handlinger og deres egen unnfallenhet og ansvarsløshet som er grunnen til at kritikken og fortvilelsen hos ofrene ikke tar slutt. Situasjonen er omtrent den samme, og de forandringer og forbedringer myndighetene stadig reklamerer for, er slett ikke forbedringer. 

Professor emeritus Marianne Skånland beskrev i 2017 hvordan straffeforfølgelsen av foreldre i dyp sorg rettferdiggjøres. Og om tidligere praksis fra Personvernemda og EMD på saker som angår ytringsfriheten.

Mange har etter dette ble skrevet blitt bøtelagt for de mest absurde ting på sosiale medier (SoMe). Man skal kjenne sine rettigheter når det skjer.

Marianne Haslev Skånland har arbeidet som professor i språkvitenskap ved Universitetet i Bergen, og er nå pensjonert. Hun har arbeidet med vitenskapsanalyse og vitenskapskritikk, både generelt og innen områder av språkvitenskap, psykologi og barnevern, og har vært medlem av det vitenskapelige råd i Stiftelsen för rättspsykologi i Stockholm. Hun har vært sakkyndig vitne i barnevernssaker ved hhv tingrett, lagmannsrett og fylkesnevnd fem ganger i Norge, samt en gang i Länsrätten i Sverige. 
    Hun er engasjert i samfunnsspørsmål som angår menneskerettigheter og helse, og spesielt interessert i spørsmålet om det vitenskapelige grunnlag for sosialmyndighetenes og rettsvesenets oppfatninger av psykologi og samfunnsliv. Hun har forelest over mange år om behaviorisme og andre psykologiske tankeretningers plass i lingvistikk og antropologi.» 


Barnevernet går stadig ut med krav om å få drive på i fred

Av Marianne Haslev Skånland april 2017.

De par siste dagene er det kommet nye innlegg i aviser fra barnevernere som gjør seg til martyrer. Ikke på den måten at de beklager det de «må» gjøre mot barn og foreldre. Tvert imot mener de at det de gjør er så riktig så riktig, og at kritikere «hetser» dem og «henger dem ut». Det ser for det meste ut til at enhver kritikk av dem regnes som uakseptabel hetsing og trusler, hvis kritikken i det hele tatt er konkret.

Les videre

© 2021 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑