Om å leve på flukt fra barnevernet
familien-er-samlet er profilnavnet til en far som lever i et annet land med sin familie på 6 på flukt fra det norske barnevernet. Han skriver godt og innsiktsfullt om familielivet og hverdagen på andre kanten av jorden. Om det at barna er fratatt retten til å vokse opp i Norge, om savn og lengsel etter norsk natur og familie, og tvil om de skal bli eller tørre å reise hjem.
Publisert med forfatterens velvillige tillatelse via Marianne Skånland som tidligere har publisert leserbrevet. Jeg kjenner ikke forfatterens identitet.
Flukt, eksil og sjanser
11 nov 2020.
Årene går og barna vokser til.
Da vi flyktet fra Norge i 2013, sa en venn av meg at «dere må bli til barna er 18 år.» Jeg tror det var en nokså rask og presis analyse, selv om jeg håpet og trodde at det kanskje skulle la seg gjøre å returnere før.
“Skal dere ikke reise hjem til Norge», er det likevel noen som spør oss.
«Kanskje må dere ta en sjanse», sier en annen, som vet at vi hadde problemer med barnevernet.
Javel. Ta en sjanse ja.
Vår yngste datter er bare ni år. Er det henne vi skal gamble med? Eller er det gutten vår på 13? De andre, 15 og 16, nærmer seg selvsagt en alder der det blir vanskeligere for barnevernet å lage problemer. Men jeg har ingen illusjoner.