Irene Hov

Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Stikkord: EMD

Bør Mari Trommald gå av?

11. oktober 2019 / / 4 kommentarer

Ja det bør hun. Rett og slett fordi hun ikke er kompetent til jobben som direktør for Bufdir, Barne- og ungdomsdirektoratet siden 2010. Hun har heller ikke tillit i befolkningen. Den siste uken har det kommet en rapport fra Bufdir som er en aldri så liten bombe. Den forteller om sjokkerende mangel på  kunnskap hos de ansatte i barnevernet. Saksbehandlere som hver dag avgjør fremtiden til mange barn basert på det frie skjønn kan ikke juss eller elementære menneskerettigheter.  Blant annet hentes 5 barn hver dag akutt av barnevernet med politibistand basert på kompetanse til den enkelte saksbehandler. Dette har Mari Trommald visst i alle år.

Rapporten avdekker at de finnes ingen krav til de ansatte i barnevernet om kompetanse på barn eller kunnskap om juss. Kun 8 prosent av de ansatte har utdannelse på masternivå. Juristen skrev 8 oktober 2019:

«Det høres kanskje utrolig ut, men det stilles i dag ingen krav om verken utdanningsnivå, kunnskap om barn og unges utvikling eller juss for å treffe beslutninger i barnevernet, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir i en pressemelding.»

Utrolig naivt

Nei det høres slett ikke utrolig ut for oss som har varslet om det i 10 år. Kunnskapsløsheten i barnevernet har Trommald regelmessig blitt varslet om siden 2010. Hun har ignorert alle seriøse kritikere, og vil ikke engang samarbeide med de som står bak nasjonal bekymringsmelding på barnevernet, KIB med signatur fra 260 fagfolk.  I stedet har hun valgt «andre metoder» for å få slutt på overgrep mot forsvarsløse foreldre. Mer kunnskap til de ansatte.

Les videre

Look to Norway!

3. september 2019 / / 0 kommentarer
NOREG SIN DEHUMANISERANDE STRATEGI, DEL 14
Av Margaret Hennum
“Nettverket for menneskeverd”

Fagert er landet

Morgon og kveld glir cruiseskipa inn og ut av dei norske fjordane. Det vakre fjordlandet vårt trekkjer reisande frå fjerne land, som fluge på lort, og godorda sit laust ombord. Ein annan som let vel over landet vårt, var den dåverande amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt. I ein tale i 1942 hylla han nordmenn for motstanden dei ytte mot okkupasjonsmakta, og kom med dei mykje siterte orda : “Look to Norway”.

Godord

Godorda er på sin plass; landet er fagert, oss kan glede oss over høg velferd her heime, he stort engasjement for velferda til folk utanfor landegrensene, og nyt omdømet som menneskerettsnasjon.
Enn so lenge. For korleis behandlar dette solskinslandet sine eigne?

Les videre

Kjell Ingolf Ropstad er leder for tidenes mest katastrofale barnevern

11. juli 2019 /

Uten at han bryr seg nevneverdig om det. Han griper i stedet til saker hvor han kan høste popularitet. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er bekymret over kroppspresset som barn og unge blir utsatt for i sosiale medier. Nå har han klare forventinger til influensere om at de må ta større ansvar for det de publiserer.

Kjell Ingolf Ropstad, det norske folk er dypt bekymret for overgrep barn og unge blir utsatt for av barnevernet.

 

Vi har klare forventninger til at du som barneminister tar et kraftig oppgjør med skandalene i barnevernet og det faktum at 26 barnevernsaker står på tiltalebenken i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Du har ikke engang kommentert det i media. I hele 2019 har EMD mottatt 18 saker om brudd på EMK art. 8, hvorav 17 saker er fra Norge og handler om norsk barnevern. Det er en gigantisk skandale. Du opptrer som en lobbyist for den private omsorgsnæringen og som øverste leder med personalansvar for 6500 ansatte i barnevernet. Noe du ikke er.

Du har helt glemt hva som er oppgaven din, nemlig å beskytte alle barn mot vilkårlig inngrep i deres liv. Bla overgrep fra barnevernet. Det gjør du ikke.

Du pludrer i stedet om kroppspress og retter en moraliserende pekefinger til bloggere. Rett en pekefinger til deg selv, og sørg for at det nedsettes en havarikommisjon på de 26 sakene før det internasjonale samfunnet dømmer deg sønder og sammen som tidenes mest unnvikende barneminister. 

Flere innlegg om Ropstad:

 

Ordo luris instituttet i Europarådet for å lansere rapport om barnevernet og familienes manglende rettigheter i Norge.

11. juli 2019 / / 2 kommentarer

Ordo Iuris instituttet har nå gjort en grundig analyse av norsk barnevern, og en rapport vil bli lansert i løpet av de kommende ukene. Arbeidet fra internasjonale aktører med å avdekke Norges systematiske krenkelser ovenfor barn og familier, viser et voksende raseri i befolkningen. Ikke bare i Norge, men i flere land i Europa. Nordmenn domfelles for påstått hets og sjikane når de forteller om sin egen barnevernssak på sosiale medier.

 

Norsk presse har i en årrekke unnlatt å skrive om slike saker, og i stedet hevdet at andre land er urettmessig kritisk til «det flotte barnevernet i Norge». I det offentlige rom stemples kritikk mot barnevernet som barnevernshat, og barnevernskritikerne blir trakassert og utsatt for forfølgelse. Dette er en skammelig behandling av de svakeste i samfunnet, noe resten av verden nå både ser og forstår. Her er kunngjøring fra Ordo luris’ hjemmeside, fritt redigert av meg.

Les videre

Wakeup call fra NIM. Nasjonal institusjon for menneskerettigheters høringssvar til ny barnevernlov 5 juli 2019

8. juli 2019 / / 1 kommentar

Norges institusjon for menneskerettigheter NIM ga 5 juli 2019 sitt høringssvar til ny barnevernslov. NIM refser både departementet og Oslo Met for dårlig fundamenterte forslag og tar med at det er totalt 26 saker som er tatt til behandling i EMD. Her har NIM snudd på en femøring og fått med de siste 16 sakene som ble tatt til behandling i begynnelsen av juli 2019. Videre forventer NIM at departementet i sitt endelige lovforslag tar hensyn til utfallet av de 26 sakene, slik at norsk lov i størst mulig grad er i samsvar med EMDs praksis.

Ser vi antydning til at NIM har tatt til etterretning hvordan staten raljerer med borgernes menneskerettigheter? Og fremover vil være mer presise i sine anbefalinger til Stortinget? Det er jo lov å håpe. Her er utdrag fra tekst og anbefalinger til departementet fra NIM.

NIM høringssvar til ny barnevernslov.

Innledning

NIM har i dag avgitt høringsuttalelse til forslaget til ny barnevernslov. Med bakgrunn i at Den europeiske menneskerettsdomstolen har tatt inn til behandling et historisk høyt antall norske barnevernssaker, savner NIM en grundigere redegjørelse i høringsbrevet for de menneskerettslige rammene for barnevernets tiltak.

NIMs forslag og anbefaling til departementet

Les videre

Barnevernet løy om vold og unndro opplysninger for å vinne omsorgen for tre barn.

7. juli 2019 / / 7 kommentarer

Foreldrene kom tilfeldigvis over opplysninger fra beredskapsmor som viste at barnevernet løy om at tre barn ble utsatt for vold for å vinne omsorgen for barna i retten.

Dagbladets Asle Hansen igjen med skandaløse opplysninger om barnevernet.

Barnevernet avslørt: Mor får alle barna hjem

Asle Hansen 

7 juli 2019

«Ei beredskapsmor som varslet om barnevernets forutinntatte arbeidsmetoder, snudde saken på hodet.

Dette er helt sinnsykt. Metodikken barnevernet har utsatt denne familien for minner om en heksejakt, sier advokat Rikke Arnesen. Før helga ble ei trebarnsmor i Oslo kalt inn til et hastemøte med barneverntjenesten sammen med advokaten. Mora var svært spent på agendaen for møtet, for to dager tidligere hadde det falt dom i saken hennes i Oslo tingrett.

Domstolen konkluderte med at omsorgsovertakelsen for hennes tre barn skulle oppheves, til tross for at retten mente mora kan ha utsatt barna for mild oppdragervold i pressede situasjoner. På møtet med barneverntjenesten fikk hun beskjed om at dommen ikke vil bli anket. Hun skal få alle barna sine hjem.

Jeg er veldig glad, for saken har vært et mareritt fra dag én, sier mora til Dagbladet.»

 

Beredskapsmor oppdaget at Aline spedbarnsenter og Frydenberg løy om sakens faktiske forhold og unndro viktig tilbakemelding om barnas fungering. Da ble ett av barna hasteflyttet til et annet beredskapshjem. Den modige beredskapsmoren sto opp mot barnevernet og vitnet i tingretten slik at barna fikk komme hjem.

«De oppdaget at ett av barna var blitt hasteflyttet fra et beredskapshjem til et annet.

Da de undersøkte nærmere, kom de i kontakt med ei tidligere beredskapsmor, som som var i ferd med å sende inn et varsel til Oslo kommune om Aline og Frydenberg barnevernssenter – om leder, psykolog og konsulenter der og deres problematiske holdninger, forutinntatthet og rolleforståelse.

– Observasjoner utelatt
– Min mann og jeg opplevde at de utelot viktige observasjoner om barnet fra oss. De sjekket ikke med oss som hadde hatt omsorgen for barnet i seks måneder før de leverte sin rapport som i stort bare besto av observasjoner som understøtter omsorgsovertakelse. Vi gjorde gjentatte observasjoner som pekte i en annen retning, sier beredskapsmora til Dagbladet.

«Jeg mener det er bekymringsverdig at noen som er satt til å utføre denne type oppgaver på vegne av samfunnet ikke forstår at det å være forutinntatt kan være uheldig og potensielt utgjøre en trussel i forhold til rettssikkerheten til barna og familiene som vurderes av disse instansene», heter det i varselet.

Varselet ble lagt fram som bevis i domstolen, og den tidligere beredskapsmora møtte som vitne.

Det er liten tvil om at hun for domstolen framsto som troverdig. Hennes varsel og vitnemål førte til at retten bare i «begrenset grad» har vektlagt Aline- og Frydenbergs utredning av barna, fordi rapportene «ikke gir et godt tolkningsbidrag til spørsmålet om voldsutøvelse».

«Det vises til at vurderingene fremstår noe overdrevne og farget av opplysningene om at barna kommer fra et voldsutsatt hjem», heter det i dommen fra Oslo tingrett.

Videre viser domstolen til den tidligere beredskapsmoras forklaring om at både psykolog og konsulent ved Aline- og Frydenberg ga klart uttrykk for at de la til grunn for sine vurderinger at barna var utsatt for vold i hjemmet.»

Les videre

Sjokkangrep på norsk barnevern.

3. juli 2019 / / 4 kommentarer

Norges omdømme er ruinert, det er bare å ta det innover seg.

16 nye barnevernsaker ble tatt inn til behandling av EMD på en dag. Dagbladets Asle Hansen med enda en bombe av en artikkel om norsk barnevern.  Totalt er 26 barnevernsaker fra ett land tatt til behandling i Strasbourg. Det er alvorlig for Norge.  De 26 sakene er kun en dråpe i havet. Det er snakk om en kultur i barnevernet som vedvarende og systematisk bryter menneskerettighetene. Våre politikere ser ikke ut til å skjønne noe som helst av hvorfor folk klager.

Sjokkangrep på norsk barnevern. 
 Asle Hansen 
Menneskerettsdomstolen i Strasbourg krever svar fra Norge i nye 16 barnevernssaker. Totalen er nå 26.

Nå har Menneskerettsdomstolen sluppet 16 nye, norske barnevernssaker gjennom det trange nåløyet. Domstolen har kontaktet Norge og bedt om statens svar på spørsmål om krenkelse av menneskerettigheter.

Situasjonen er helt utenom det vanlige.

At EMD i løpet av relativt kort tid kommuniserer hele 26 saker innenfor samme fagfelt mot en liten, vestlig nasjon som Norge er intet annet enn oppsiktsvekkende. Norske barnevernssaker har ved noen få anledninger tidligere også vært til prøving i EMD, men 1. desember 2015 startet en bølge fra EMD som fremdeles skyller over norsk barnevern.

Resten av artikkelen.

Asle Hansen har også laget en flott oversikt over alle de 10 sakene som allerede er tatt til behandling. Hva handler de om og hvem er foreldrene.

Hvorfor ønsker ikke storting og regjering å nedsette en havarikommisjon?

Hadde politikerne hatt respekt for menneskerettighetene hadde de nedsatt en havarikommisjon på de sakene som er tatt til behandling i EMD. Bare det faktum at det internasjonale samfunnet vil granske ufattelige 26 norske saker burde fått oss selv til å gjøre det samme.  Det er en likegyldighet hos politikerne som er ganske utrolig. Det samme med de som skal overvåke rettsstillingen til borgerne. Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

NIM – Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

Jeg har flere ganger i postinger på sosiale medier tagget Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), og spurt om deres ignorering av alvorlighetsgraden i barnevernsakene. Og hvordan det står i forhold til NIMs egentlige oppgave? Som er å overvåke menneskerettighetens stilling i samfunnet. Menneskerettighetene, eller Europeiske Menneskerettskonvensjonen EMK, er implementert i grunnloven og handler om enkeltmenneske i forhold til den mektige staten. Og hvorvidt staten følger lover og regler overfor sivilbefolkningen. Det er NIMs oppgave å overvåke at staten gjør som Stortinget har bedt de om.

Årsrapport for 2018

I NIMs årsrapport for 2018 er temaet barnevern såvidt nevnt og da fremstilt som en litt hverdagslig uenighet mellom Norge og EMD. Og at Norge hadde vunnet to saker allerede, og lå godt an i konkurransen mot EMD. Å ikke ta med de voldsomme protestene i befolkningen mot barnevernet, eller at en enslig mor har fått asyl i et EU land på flukt fra barnevernet er å unndra fakta om hvor alvorlighetsgraden. NIM skulle ha skrevet med store røde, illsinte bokstaver om manglende rettssikkerhet for vanlige folk i møte med barnevernet for flere år siden.

Jeg har skrevet om årsrapporten når den kom tidligere i år.  Jeg spurte da om NIM er en klubb for virkelighetsfjerne jurister?

Les videre

Har Kjell Ingolf Ropstad skjønt oppgaven?

17. april 2019 / / 1 kommentar

Kjell Ingolf Ropstad sier at det er 300 barn som står i kø for å få fosterhjem. Det er noe å reflektere over. Hva slags barn er det som står i slik kø? Er det skamslåtte og seksuelt misbrukte barn? Eller barn av rusmisbrukere og psykisk syke som ikke klarer å organisere livet sitt og passe på barna?

1

I 2017 ble det ifølge SSB begjært omsorgsovertakelse grunnet fysisk mishandling i hjemmet i bare 12 saker. En sak var begrunnet med psykisk mishandling. 6 saker gjaldt seksuelle overgrep. I 46 saker var begrunnelsen vold i hjemmet eller nære relasjoner. 58 alvorlige saker saker i 2017. Hentet fra Jane Kiles leserinnlegg i Aftenposten.

Da lurer jeg på hva disse 300 barna står i kø for? De kan ikke bo hjemme på grunn av hva da? Det er åpenbart ikke akutt, alternativt har de 300 barna vært i kø i flere år. Hva har barna eller foreldrene deres gjort? 300 barn er veldig mange barn. Det er 15 skoleklasser. De oppbevares i køen på et privat akuttmottak eller i et beredskapshjem til 30 000,- kroner i måneden.

Hva er årsaken til at Ropstad går ut og promoterer en industri som store deler av Europa fordømmer? Kanskje han trenger hjelp til å se klart.

Ropstad har en kone som jobber i barnevernet og som har rimelig stor makt bak sine krav til ektemannen. Hennes fagmiljø, barnevernsarbeidere og fagforeningene krever at han tar på seg personalansvaret for 6 000 ansatte i barnevernet. Noe han ikke har. Ropstad skal ha personalansvar for alle landets barn. Han er deres øverste beskytter mot skadelig behandling som for eksempel vilkårlig inngrep fra myndighetene. Les: barnevernet. Han er valgt av folket for ivareta folkets interesser. Og da først og fremst barns interesser, men også mødre og fedres, og familienes interesser mot sånne ting som barnevernet. Men det gjør han ikke.

Han løper industriens ærend samtidig som han sitter handlingslammet ift de forestående barnevernsakene som skal behandles i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Og barna som der er rammet. Hvorfor ignorerer han de barna? Er han ikke deres minister? Hvorfor har ikke Ropstad sagt at disse sakene er så alvorlige at EMD har valgt å behandle dem, og da setter vi ned en havarikommisjon på de sakene, og sørger for å rette opp feil som er begått. FØR Norge blir dømt. Slik at vi viser et minimum av selvinnsikt og vilje til å rette opp feil. Men det gjør han ikke.

Les videre

Er NIM en syklubb for virkelighetsfjerne jurister?

10. april 2019 /

Denne uken overleverte Norges institusjon for menneskerettigheter årsrapport for 2018 til Stortinget og Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Det skulle vært en rapport om menneskerettighetenes stilling i Norge, men de største bruddene på menneskerettigheter i moderne tid er knapt nevnt. Overgrepene mot lovlydige foreldre begrunnet med «barnets beste» som er skapt av jurister, psykologer og en kynisk omsorgsindustri dekkes over av myndighetene for n’te år på rad.

Har NIM rett og slett blitt en syklubb for jusseliten i avledningsmanøver og tildekking av hva de selv har skapt?

«Barnerettigheter» kaller juristene det, og barns rett til «riktig utvikling». En type utvikling som beviselig skader langt flere enn det hjelper. En «utvikling» som i stedet ødelegger barn og foreldre på en måte som er uopprettelig. Handlingene er barbariske og fører til sykdom, uførhet og død for hundrevis foreldre hvert år. Pressen her i landet dekker over de fatale tallene og later som det ikke skjer. Utenfor landets grenser ser og forstår resten av verden hvor galt det er. Norges omdømme henger i en tynn tråd uten at det er nevnt i årsrapporten for 2018 til Norges institusjon for menneskerettigheter.

Derimot er det i rapporten viet stor oppmerksomhet til de kriminelles ve og vel i norske fengsler. De får psykiske problemer av å sitte i fengsel må vite. Vold og overgrep, ressursmangel ved landets domstoler og behandlingen av psykisk syke i fengsler er noen av temaene som omtales som problematiske rent menneskerettslig sett. Barnevernets overgrep mot tusenvis av lovlydige foreldre hvert år er knapt nevnt over noen få sider på slutten av rapporten.

Fra rapporten:

NIM skal blant annet gi råd til regjeringen og andre offentlige organer om gjennomføringen av menneskerettighetene i Norge.

I den forbindelse avgir NIM en årsmelding til Stortinget om institusjonens virksomhet og utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge. Årets årsmelding Dokument 6 (2018–2019) ble avgitt til Stortinget 26. mars 2019, og skal debatteres i Stortinget i inneværende sesjon.

NIMs årsmelding for 2018 behandler 14 områder og presenterer 28 anbefalinger. Vold og overgrep, ressursmangel ved landets domstoler og behandlingen av psykisk syke i fengsler er noen av utfordringene som omtales.

Det er en årsrapport som ikke nevner at en mor har fått asyl i et EU land på flukt fra norsk barnevern. Heller ikke Europarådets rapport, Resolution 2232 (2018), om balansegangen mellom barnets beste og retten til familieliv etter EMK art. 8 er nevnt.

Striking a balance between the best interest of the child and the need to keep families together

Riktignok nevnes det at 10 saker er tatt gjennom nåløyet til behandling i menneskerettsdomstolen, uten å utdype den faktiske menneskerettslige stillingen til alminnelige lovlydige foreldre i Norge. De absolutt verste overgrepene mot siviliserte borgere i moderne tid i Norge er arrogant behandlet av NIM. Tradisjonelle medier har allikevel gitt dette stor oppmerksomhet i 2018.

Kari Henriksen (AP) til Aftenposten 22 februar 2019:

«Det var en selsom opplevelse å høre et av foredragene fra den polske stiftelsen Pantarey på OSSEs menneskerettighetsseminar i fjor høst, sier hun.

– Det ble fremstilt som om den norske staten går inn i familiene, fratar barn sine foreldre og driver indoktrinering av barn, forteller hun.»

https://www.aftenposten.no/…/Mistillit-til-norsk-barnevern-…

Dagbladet 16 august 2018:

«Den tredje august la BBC ut dokumentaren «Norways hidden scandal» på sine hjemmesider. På noen få timer ble saken den mest leste på bbc.no, og den halvtimes lange dokumentaren kan sees av millioner av mennesker på BBC World.»

https://www.dagbladet.no/…/barns-beste—norge-mot…/70106663

Bergens Tidende 9 februar 2016:

«Omdømmevernet rakner
Nazi-Norge og Gestapo-barnevern, ropes det i utlandet. Norge er dårlig rustet til å takle slike svertekampanjer.»

https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/…/omdmmevernet-rakner

Postet først på Facebook og prof emeritus Marianne Skånlands hjemmeside.

Stolen childhood – en viktig bok om norsk barnevern av Steven Bennet. Forord av Gro Hillestad Thune

6. april 2019 / / 1 kommentar
«Hopefully this book will shine a light into the dark places in which many children and families are currently finding themselves.» 
Gro Hillestad-Thune
Innledning
Stolen Childhood av Steven Bennett ble utgitt 3 april 2019 og handler om norsk barnevern. Medvirkende er journalist Jan Simonsen og forord er skrevet av menneskerettsadvokat Gro Hillestad Thune. Hun er vår fremste ekspert på området og har vært dommer i menneskerettsdomstolen i Strasbourg i 17 år.
Med bidrag fra barn, foreldre, advokater, psykologer, psykiatere, helsepersonell, arbeidstakere, utdanningspersonell, pleiepersonell, leger, politikere, menneskerettighetsaktivister og fra kunst og underholdningsindustrien, får leserne et vindu inn i dagens norske barnevernsystem og praksis.






 Les videre

							
	

				
	



	


		
								
			


							
					
											

					
										
			

				
						
				

											Småbarnsbanken
									


							
			

			
				31. januar 2018
				
				 / 
					
				

				
					 / 
				
					7 kommentarer
								
														
			


					
	

																					
	

	
		
En «bank» med ventende adoptivforeldre til spedbarn og småbarn tatt av barnevernet med sikte på adopsjon.


I Norge kaller vi det barnets rett til utvikling. Andre land sier at i Norge stjeler de barn.


Tvangsfjerning av små barn av unge eller ressurssvake foreldre begrunnet med manglende foreldreferdigheter og fare for fremtidig omsorgssvikt kalles gjerne oppvekstplasseringer.  Hovedtyngden av barn overtatt av barnevernet er i denne kategorien. Det er verken vold, rus eller psykiatri, men foreldre som ikke har ressurser til å forsvare seg mot det mektige barnevernet på den ene siden, og ansatte i barnevern og politi og deres ressurssterke nettverk av godt betalte fosterhjem som står klare for nye oppdrag .


Vi tar barna fra de fattigste og gir dem til middelklassen mot betaling.


Fra 20 juni 2015 i Stavanger Aftenblad:


«Småbarnsbanken er et alternativ til tradisjonelle fosterhjem, her plasseres barn mellom 0 og 2 år som er tiltenkt varig plassering utenfor hjemmet, altså adopsjon. Som hovedregel er medlemmene i Småbarnsbanken mennesker som har signalisert at de kan tenke seg å adoptere.»


Småbarnsbanken ble etablert etter oppfordring i 2015 fra den gang barneminister Solveig Horne. I april 2016 lå det et dokument på Regjeringens hjemmeside som oppfordret alle kommuner i Norge til å etablere lokale Småbarnsbanker. Etter at jeg skrev om det i april 2016 forsvant alt om Småbarnsbanken fra regjeringens og BLD’s  hjemmeside. Forståelig nok. Det er i strid med lovens intensjon å gå til omsorgsovertagelse med sikte på at barnet skal adopteres bort. Alle omsorgsovertagelser skal i utgangspunktet være midlertidige. Man finner allikevel informasjon Småbarnsbanken og Hornes oppfordring  sitert i noen avisoppslag. Prosjektet het også Ønskebarn en periode og har endret navn flere ganger etter det. Hvorvidt det eksisterer i dag vites ikke.


 Les videre

							
	

				
	


		

		
					
	

		
	
	
	
	


	              	        
	

		
		

		
						
				

				
					

			
																	
					

					
				

				
			
				
			
								
			
					
		

	
	

	
	

	
		

	
			

				© 2023 Irene Hov
			

			
			

				Tema av Anders Norén — Opp ↑