Irene Hov

Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Stikkord: barnevernet

Den skamfulle, ensomme og forbudte sorgen

Hvordan behandler vi som samfunn foreldrene etter at barna deres er tatt og gitt til et fosterhjem eller adoptert bort? Forstår vi hva vi egentlig gjør med mennesker, og hvordan støtter vi og trøster foreldrene som har mistet barnet sitt til et barnevern som mener de er for dårlige som mennesker? Hva slags organisert krisehjelp gir vi de som opplever det verste som kan skje et menneske, det å miste et barn?

Les også: #Småbarnsbanken

Les videre

Kjell Ingolf Ropstad er leder for tidenes mest katastrofale barnevern

Uten at han bryr seg nevneverdig om det. Han griper i stedet til saker hvor han kan høste popularitet. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er bekymret over kroppspresset som barn og unge blir utsatt for i sosiale medier. Nå har han klare forventinger til influensere om at de må ta større ansvar for det de publiserer.

Kjell Ingolf Ropstad, det norske folk er dypt bekymret for overgrep barn og unge blir utsatt for av barnevernet.

 

Vi har klare forventninger til at du som barneminister tar et kraftig oppgjør med skandalene i barnevernet og det faktum at 26 barnevernsaker står på tiltalebenken i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Du har ikke engang kommentert det i media. I hele 2019 har EMD mottatt 18 saker om brudd på EMK art. 8, hvorav 17 saker er fra Norge og handler om norsk barnevern. Det er en gigantisk skandale. Du opptrer som en lobbyist for den private omsorgsnæringen og som øverste leder med personalansvar for 6500 ansatte i barnevernet. Noe du ikke er.

Du har helt glemt hva som er oppgaven din, nemlig å beskytte alle barn mot vilkårlig inngrep i deres liv. Bla overgrep fra barnevernet. Det gjør du ikke.

Du pludrer i stedet om kroppspress og retter en moraliserende pekefinger til bloggere. Rett en pekefinger til deg selv, og sørg for at det nedsettes en havarikommisjon på de 26 sakene før det internasjonale samfunnet dømmer deg sønder og sammen som tidenes mest unnvikende barneminister. 

Flere innlegg om Ropstad:

 

Ordo luris instituttet i Europarådet for å lansere rapport om barnevernet og familienes manglende rettigheter i Norge.

Ordo Iuris instituttet har nå gjort en grundig analyse av norsk barnevern, og en rapport vil bli lansert i løpet av de kommende ukene. Arbeidet fra internasjonale aktører med å avdekke Norges systematiske krenkelser ovenfor barn og familier, viser et voksende raseri i befolkningen. Ikke bare i Norge, men i flere land i Europa. Nordmenn domfelles for påstått hets og sjikane når de forteller om sin egen barnevernssak på sosiale medier.

 

Norsk presse har i en årrekke unnlatt å skrive om slike saker, og i stedet hevdet at andre land er urettmessig kritisk til «det flotte barnevernet i Norge». I det offentlige rom stemples kritikk mot barnevernet som barnevernshat, og barnevernskritikerne blir trakassert og utsatt for forfølgelse. Dette er en skammelig behandling av de svakeste i samfunnet, noe resten av verden nå både ser og forstår. Her er kunngjøring fra Ordo luris’ hjemmeside, fritt redigert av meg.

Les videre

Stolen childhood – en viktig bok om norsk barnevern av Steven Bennet. Forord av Gro Hillestad Thune

«Hopefully this book will shine a light into the dark places in which many children and families are currently finding themselves.» 
Gro Hillestad-Thune
Innledning
Stolen Childhood av Steven Bennett ble utgitt 3 april 2019 og handler om norsk barnevern. Medvirkende er journalist Jan Simonsen og forord er skrevet av menneskerettsadvokat Gro Hillestad Thune. Hun er vår fremste ekspert på området og har vært dommer i menneskerettsdomstolen i Strasbourg i 17 år.
Med bidrag fra barn, foreldre, advokater, psykologer, psykiatere, helsepersonell, arbeidstakere, utdanningspersonell, pleiepersonell, leger, politikere, menneskerettighetsaktivister og fra kunst og underholdningsindustrien, får leserne et vindu inn i dagens norske barnevernsystem og praksis.

Les videre

#NeiErna, barnevernet har penger nok nå.

Det er noe merkelig over #HeiErna kampanjen hvor initiativtakerne omhyggelig omgår realitetene og faktum. Det er helt korrekt at det er for lite ressurser til de vanskelige sakene og til barna som trenger det mest. Ikke fordi det bevilges for lite penger, men fordi 90% av ressursene i kommunalt barnevern går til useriøse omsorgsovertagelser med enormt pengebruk i rettsapparatet. Dersom ressursene hadde vært brukt riktig hadde Ine Haver hatt mer enn nok til barna som trenger det mest. 


Man kan starte med å gi almenheten en redegjørelse på hvor mye av det kommunale barnevernets budsjett som går til alternativ omsorg som fosterhjem, institusjon, akuttmottak, beredskapshjem og besøkshjem. Hvor mye går til private innleide saksbehandlere, sakkyndig psykologer og advokater i årelange rettsprosesser? Og hvor mye av pengene er igjen til barna som lider i de vanskelige sakene?

Les videre

Småbarnsbanken

En bank med håpefulle adoptivforeldre til nyfødte som er tatt på fødeavdelingen og mødrehjem av barnevernet.  Fra unge og enslige mødre eller ressurssvake foreldre. Og gitt til et fosterhjem med sikte på adopsjon.

I Norge kaller vi det barnets rett til utvikling. Andre land har kalt det menneskehandel.

Tvangsfjerning av barn i risiko for å bli marginaliserte unge voksne betyr i praksis at vi tar barna fra de fattigste i samfunnet og gir de til middelklassen som mottar lønn for omsorgsoppgaven.

Småbarnsbanken ble etablert etter oppfordring i 2016 fra den gang barneminister Solveig Horne. I april 2016 lå det på Regjeringens hjemmeside. Etter at jeg skrev dette i april 2016 forsvant alt om småbarnsbanken fra regjeringens og BLD’s  hjemmeside. Man finner allikevel informasjon småbarnsbanken og Hornes oppfordring  sitert i noen avisoppslag.

Fra 20 juni 2015 i Stavanger Aftenblad:

«Småbarnsbanken er et alternativ til tradisjonelle fosterhjem, her plasseres barn mellom 0 og 2 år som er tiltenkt varig plassering utenfor hjemmet, altså adopsjon. Som hovedregel er medlemmene i Småbarnsbanken mennesker som har signalisert at de kan tenke seg å adoptere.»

Les videre

© 2019 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑