Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Kategori: Ukategorisert (Side 1 av 2)

Psykologens løgner 3

Jeg ble 11 juni 2019 dømt i et injuriesøksmål for å si at en psykolog bevisst manipulerte med sakkyndigrapporten og brøt taushetsplikten i samrøre med politiet i 2008. Retten mente jeg ikke kunne føre bevis for påstandene mine. Til tross for at jeg dokumenterte i retten hvorfor jeg mente jeg hadde dekning for å si det.  For meg fantes det ingen annen mulighet enn at hun brøt taushetsplikten verken nå eller den gangen, noe jeg beviste i rettsdokumentene at rapporten ble misbrukt før den var ferdig og utlevert til partene.

Men retten avfeier min side av saken og legger i stedet historien til psykologen til grunn som fakta i dommen.  En usann historie som både er usannsynlig og krenkende. Jeg fremstilles uriktig av psykologen som farlig og har kidnappet barna. Noe jeg aldri har vært. Jeg har levd et stabilt og velorganisert liv som mor for mine to sønner i alle år, frem til 2017 hvor bruk av den gamle psykolograpporten ødela samværet med min yngste sønn. Min eldste sønn har bodd hos meg hele oppveksten til han flyttet hjemmefra ferdig utdannet som 21 åring. Enda en gang krenker psykologen og tingretten meg i en dom som brukes mot meg for alt det er verdt av psykologens venninne og min eksmann på 12. året.  Og igjen henger retten ut min eldste sønn, som ikke har noe med denne saken å gjøre, med fullt navn i en dom som er offentlig. Jeg mener jeg har rett til å forsvare meg mot krenkelser og usannheter i dommen.

Fra rettens vurdering side 23:

«Retten kan ikke se at andre forhold med særlig stryke skulle tilsi at beskyldningene hviler på fyldestgjørende grunnlag, og retten finner etter dette at det faktiske grunnlaget for ytringene er svakt. Isolert sett taler dette med tyngde for at ytringene er uberettigede.»

  Les videre

Retten til et liv uten psykolog

Hva slags rettssikkerhet har du og jeg dersom en autorisert psykolog med et kjent navn bestemmer seg for å forfølge deg med en uriktig diagnose? Absolutt ingen.

I 12 år har jeg kjempet mot en psykolograpport, som ikke holder faglig kvalitet. Hva dette førte til kan du lese i tidligere blogger.  Psykolograpporten som ble skrevet i 2008 er senere gjennom sakkyndigrapporten – vurdert å ikke vise tilstrekkelig faglighet. Dette fremkommer fra to uavhengige fagpersoner, med 10 års mellomrom.  I 2009 av spesialist i psykiatri Leif Roar Falkum, og av psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren i 2019.  Psykologen er klaget inn til tilsynsmyndighetene for brudd på taushetplikten en rekke ganger uten at det er  tatt til følge. Seneste klage er for noen uker siden. I flere Facebookposter henger psykologen meg ut som «løgner»,  uten å  dokumentere sine påstander.

Psykologen er kjent med den faglige kritikken og min kamp mot overgrepet. Det har fra hennes side ikke vært antydning til å ville rette opp uretten, og hun fremstår som likegyldig til hvordan hennes ”vurderinger” har rammet en hel familie. 

Les videre

Psykologens løgner 1

Det veier ganske tungt når en psykolog lager egne tråder på sin private Facebookprofil om en mor hun har utredet og kaller henne en løgner. Gjentatte ganger. Hvem tviler på at det er sant når det kommer fra autorisert helsepersonell? 17 desember 2019 gjorde hun det med meg. Hun anklaget meg for ikke mindre enn 22 løgner.

På en post på pykologens private facebookside henges jeg ut og belæres først om hva en Kafka-prosess er. Hun «feiret» seieren  når lagmannsretten avviste anken  i injuriesøksmålet hun anla mot meg 6 desember 2019. Med fullt navn og postet flere bilder som var opp til 10 år gamle. Hun kopierte en tekst jeg hadde skrevet rett etter rettssaken i mai 2019 og nummererte nedover i teksten 22 påståtte løgner. I dette innlegget skriver jeg om «løgn» nr 13, 14 og 15. Her har jeg skrevet om «løgn» 1 og 2. 

Jeg har rett til å forsvare meg mot anklagene og vil ta de påståtte «løgnene» en for en og redegjøre for det. Fra psykologens Facebookprofil 17 desember 2019.

Les videre

Klage på sakkyndig psykolog for utlevering på Facebook 1

Klage på psykolog Jannike Willoch til Fylkesmannen i Oslo og Viken.

Psykolog Jannike Willoch utredet min omsorgsevne for barnevernet i 2008 i forbindelse med en skilsmisse og foreldrekonflikt. Hun skrev en uriktig rapport med diagnoser basert på den andre parts forklaring.

Rapporten ble spredd i min kommune noen få dager etter at hun hadde levert den til sin oppdragsgiver, barneverntjenesten i Skedsmo kommune. Den ble brukt av flere etater i kommunen i saksbehandling mot meg før jeg hadde lest den. Rapporten ble ulovlig brukt i sivil barnefordelingssak som førte til at jeg mistet omsorgen for min 5 år gamle sønn i 2008. En gutt jeg knapt hadde vært borte fra en dag før dette.

Les videre

Jeg har anket til Høyesterett

13. 01. 2020 anket jeg psykologsaken til Høyesterett.

Saken dreier seg om psykologen som har påberopt seg krenkelse for ødelagt omdømme. Et omdømme som har fått sine slag for baugen lenge før jeg uttalte de skjebnesvangre ordene. Psykolog NN’s  rapporter har blitt påklaget og omtalt i media, så hun er ikke et ubeskrevet blad hva angår kompetansespørsmål. Rapporten hun skrev om meg og situasjonen i 2008 er blitt gjennomgått av spesialister og vurdert å ha vesentlige svakheter, med store konsekvenser for mitt og mine barns liv.
Psykologen ble tilkjent 45000,- kroner i erstatning. Hun selv krevde 350 000,- kroner. Saksomkostningene for meg påløper seg totalt til 850.000,- kroner, hvorav  ca 500.000,- kroner til advokat Carl Bore, en av Norges dyreste advokater. Dette er penger jeg som ufør ikke har.

Les videre

Anke avvist av lagmannsretten

Anken ble avvist av Eidsivating lagmannsrett – beløpet var for lavt.

Uten å ta hensyn til det høye beløpet jeg faktisk er dømt til å betale. Hvordan kan det være i tråd med menneskerettighetene at jeg dømmes til å betale advokat Carl Bore en halv million kroner etter at han nektet rettsmekling, og tingretten nektet meg å legge frem mitt viktigste bevis? For en sak som burde ha vært løst i Forliksrådet? Og deretter ble jeg nektet anke?

Jeg har anket til Høyesterett. Anken kan leses her Jeg har anket til Høyesterett

Men først vil jeg beskrive gangen i saken fra anke til lagsmannretten. Her har jeg skrevet litt om bakgrunnen: Sakkyndig psykolog med rett til å krenke  Og her Om meg og denne bloggen

Dom av 11. juni 2019

Les videre

Sakkyndig psykolog med rett til å krenke

Hvorfor tillater vi at sakkyndig psykologer krenker mennesker i sårbare situasjoner uten konsekvenser? Har ikke autorisert helsepersonell en plikt til ikke å bruke autorisasjonen til å skade? Jeg ble dømt for ærekrenkelser av en mektig psykolog som var sakkyndig i barnevernsaker og fast aktør for domstolene, etter å ha skrevet om psykologen på nett. Rettsprossene har jeg skrevet om her – Om meg og denne bloggen.

Hva med psykologens krenkelser mot meg?

Domstolene mener jeg ikke har rett til å være krenket av psykologens handlinger mot meg. Psykologen skrev en uriktig rapport om meg i 2008 hvor hun ga med en alvorlig psykiatrisk diagnose uten å kontakte helseapparatet rundt meg. I forkant av det lovet psykologen å «slakte meg» i rapporten dersom jeg ikke trakk en anmeldelse mot min eksmann. Psykologen holdt sitt løfte. Rapporten førte til at jeg mistet omsorgen for min 5 år gamle sønn i 2008. I de 11 årene som er gått er rapporten brukt av domstolene en rekke ganger og spredd på nett i et enormt omfang av psykologens egne støttespillere.

Triumferer på sosiale medier

Etter at psykologen tok fra meg barnet mitt, næringsgrunnlaget og ruinerte meg i rettssak i 2019 har hun postet en tråd 18 desember 2019 dedikert meg hvor hun feirer seieren med å legge ut flere titalls bilder av mine gamle kommentarer som er slettet. Bla. kommentarer jeg ikke er særlig stolt av, og noen fra lukkede grupper som aldri har vært ment for offentligheten. Hvor har hun fått tak i de? Hvorfor går autoriserte psykologer etter sine ofre inn i lukkede grupper og leter etter negativ omtale av seg selv? Hun er ikke fornøyd med å ha knust meg i retten men reposter krenkelsene hun krevde fjernet og fikk meg dømt for.  Her kan du lese psykologens hårreisende Facebookinnlegg.

Les videre

Bør Mari Trommald gå av?

Ja det bør hun. Rett og slett fordi hun ikke er kompetent til jobben som direktør for Bufdir, Barne- og ungdomsdirektoratet siden 2010. Hun har heller ikke tillit i befolkningen. Den siste uken har det kommet en rapport fra Bufdir som er en aldri så liten bombe. Den forteller om sjokkerende mangel på  kunnskap hos de ansatte i barnevernet. Saksbehandlere som hver dag avgjør fremtiden til mange barn basert på det frie skjønn kan ikke juss eller elementære menneskerettigheter.  Blant annet hentes 5 barn hver dag akutt av barnevernet med politibistand basert på kompetanse til den enkelte saksbehandler. Dette har Mari Trommald visst i alle år.

Rapporten avdekker at de finnes ingen krav til de ansatte i barnevernet om kompetanse på barn eller kunnskap om juss. Kun 8 prosent av de ansatte har utdannelse på masternivå. Juristen skrev 8 oktober 2019:

«Det høres kanskje utrolig ut, men det stilles i dag ingen krav om verken utdanningsnivå, kunnskap om barn og unges utvikling eller juss for å treffe beslutninger i barnevernet, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir i en pressemelding.»

Utrolig naivt

Nei det høres slett ikke utrolig ut for oss som har varslet om det i 10 år. Kunnskapsløsheten i barnevernet har Trommald regelmessig blitt varslet om siden 2010. Hun har ignorert alle seriøse kritikere, og vil ikke engang samarbeide med de som står bak nasjonal bekymringsmelding på barnevernet, KIB med signatur fra 260 fagfolk.  I stedet har hun valgt «andre metoder» for å få slutt på overgrep mot forsvarsløse foreldre. Mer kunnskap til de ansatte.

Les videre

Look to Norway!

NOREG SIN DEHUMANISERANDE STRATEGI, DEL 14
Av Margaret Hennum
“Nettverket for menneskeverd”

Fagert er landet

Morgon og kveld glir cruiseskipa inn og ut av dei norske fjordane. Det vakre fjordlandet vårt trekkjer reisande frå fjerne land, som fluge på lort, og godorda sit laust ombord. Ein annan som let vel over landet vårt, var den dåverande amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt. I ein tale i 1942 hylla han nordmenn for motstanden dei ytte mot okkupasjonsmakta, og kom med dei mykje siterte orda : “Look to Norway”.

Godord

Godorda er på sin plass; landet er fagert, oss kan glede oss over høg velferd her heime, he stort engasjement for velferda til folk utanfor landegrensene, og nyt omdømet som menneskerettsnasjon.
Enn so lenge. For korleis behandlar dette solskinslandet sine eigne?

Les videre

Norsk rettssikkerhet er elendig

Advokatbladet skriver i dag at Norge betaler 13 millioner euro til Kroatia for å bedre innbyggernes rettssikkerhet med lyd og bilde opptak.  Samtidig som vi ikke har penger til å tilby den norske befolkningen reell rettssikkerhet med lydopptak, rettsreferent eller stenograf i retten.

Ingenting av det som blir sagt i retten dokumenteres. Det paradoksale er at det er muntlig behandling som gjelder i retten, uten at noen aner hvem som sa hva. Praksis i dag er at anførsler og bevis fra den tapende part kan være helt fraværende i dom. En part kan legge frem overveldende bevis i retten uten at man ser spor etter det i dom. Vi er prisgitt hva dommeren noterer og husker fra rettssaken. Eller hva de velger å huske

Les videre

Sutring fra norske dommere

Vanlige folk og grasrota skjønner seg ikke på rett og urett og hvordan avdekke hvem som er skurken skal man tro dommerne i Borgarting lagmannsrett som har skrevet et langt klagebrev til justisdepartementet. Aftenposten har skrevet en dramatisk artikkel om brevet og kaller samarbeidsproblemene et alvorlig rettssikkerhetsproblem.

De er noen av Norges viktigste dommere. Nå kaster de nytt lys over hva som skjer bak kulissene.

«Noe dramatisk har skjedd internt i Norges domstoler, ifølge dommerne i Borgarting lagmannsrett, Norges største ankedomstol. Rettssikkerheten er svekket, advarer dommerne i et skarpt brev

Nå er det blodig alvor. Dommerne i lagmannsretten slår alarm. Det er nesten så man hører tam-tam trommene i bakgrunnen på den dramatiske avsløringen til Aftenposten. Dommerne i Borgarting klarer ikke å samarbeide med vanlige folk. De klarer ikke å argumentere for sitt syn på en normal måte. Vanlige folk skjønner ikke logikken til juristene.

Les videre

Domstoladministrasjonen og Aftenposten sensurerer alvorlig kritikk av domstolene

Man skulle ikke tro det skjedde i et moderne demokrati, men Domstoladministrasjonen sensurerte 30 juli 2019 særdeles nødvendig kritikk av rettssystem. Kritikk som i aller høyeste grad er berettiget i debatten om rettssikkerhet og tillit til domstolene. Men kommunikasjonssjef Yngve Brox vil være alene i rampelyset når han skjønnmaler domstolene, og svinger sensurpisken der han møter motstemmer. Oppsiktsvekkende 38 barnevernsaker er tatt til behandling i menneskerettsdomstolen i Strasbourg, EMD for krenkelser mot borgerne begått av norske domstoler.  Men det er ikke barnevernet som står på tiltalebenken i de 38 sakene, det er norske domstoler.

Men kritikk skal de ha seg frabedt.

Les også: Norsk rettssikkerhet er elendig

Det skrives og dokumenteres stadig om domstolenes inhabilitet og samrøre med partene i rettstvister. Og det produseres stadig rettsavgjørelser som ikke gjenspeiler det som skjedde i retten. Småfolk overkjøres av rådyre og uetiske advokater med usunne bindinger til domstolene, noe som kan skje fordi ingenting dokumenteres i norske rettssaler. Der foretas det verken lydopptak eller stenografering. Det bevilges ikke penger til opptaksutsyr av regjeringen Solberg, ei heller bevilges det penger til rettsreferent eller stenograf av domstolene. Noe kommunikasjonssjef  i Domstoadministrasjonen Yngve Brox ikke vil at offentligheten skal tenke så mye på.

Les videre

En blå-blå barneminister til barnets beste?

Når Fremskrittspartiet kom i regjering i valget i 2013 hadde vi i mange år kunnet lese på sosiale medier den avdøde Frp politiker Jon Alvheims 10 bud for foreldre som kom i kontakt med barnevernet. Vi var mange som trodde Frp ville videreføre Alvheims klare sosiale profil. Men slik ble det ikke. Fra første dag har Solveig Horne hatt tett samarbeid med den private omsorgsnæringen.  Alvheim var glemt når Solveig Horne inntok statsrådposten.

Jon Alvheim var i en årrekke sykehusdirektør og en uredd Frp politiker og en kompromissløs talsmann for utbygging og kvalitetsheving av eldreomsorgen. Han var leder for sosialkomiteen på stortinget fra 1997 og frem til han døde i 2005. Han var en hardtslående kritiker av barnevernet. Ikke fordi han mente barnevernet gjorde for lite for barn, men fordi han mente det altfor ofte begikk overgrep mot foreldrene. Han hadde dette rådet å gi til foreldre i kontakt med barnevernet:

                          ALVHEIMS TI BUD:
 
Ti bud til dem som kommer i barnevernets søkelys:
 
1. Hold kjeft, alt du sier kommer til å brukes mot deg.
 
2. Ta straks kontakt med en advokat.
 
3. Skaff deg en psykolog selv om du er frisk – du kan få behov for det.
 
4. Ta ikke imot hjelp, det blir tolket som at du ikke klarer deg selv.
 
5. Ta ikke imot tilbud om plass på mødrehjem. Det er ikke en hjelpeinstitusjon, men en overvåkningssentral.
 
6. Forlang skriftlig motivering til alle beslutninger som du utsettes for.
 
7. Påklag alle beslutninger.
 
8. Ta ikke imot tilbud om plassering i fosterhjem. Du får ikke barnet tilbake.
 
9. Husk at når barnevernet prater om hjelpetiltak så mener de som regel omsorgsovertakelse eller overvåkning.
 
10. Behøver du hjelp, bruk venner og slektninger – eller klar deg selv.

Les videre

Barnevernet løy om vold og unndro opplysninger for å vinne omsorgen for tre barn.

Foreldrene kom tilfeldigvis over opplysninger fra beredskapsmor som viste at barnevernet løy om at tre barn ble utsatt for vold for å vinne omsorgen for barna i retten.

Dagbladets Asle Hansen igjen med skandaløse opplysninger om barnevernet.

Barnevernet avslørt: Mor får alle barna hjem

Asle Hansen 

7 juli 2019

«Ei beredskapsmor som varslet om barnevernets forutinntatte arbeidsmetoder, snudde saken på hodet.

Dette er helt sinnsykt. Metodikken barnevernet har utsatt denne familien for minner om en heksejakt, sier advokat Rikke Arnesen. Før helga ble ei trebarnsmor i Oslo kalt inn til et hastemøte med barneverntjenesten sammen med advokaten. Mora var svært spent på agendaen for møtet, for to dager tidligere hadde det falt dom i saken hennes i Oslo tingrett.

Domstolen konkluderte med at omsorgsovertakelsen for hennes tre barn skulle oppheves, til tross for at retten mente mora kan ha utsatt barna for mild oppdragervold i pressede situasjoner. På møtet med barneverntjenesten fikk hun beskjed om at dommen ikke vil bli anket. Hun skal få alle barna sine hjem.

Jeg er veldig glad, for saken har vært et mareritt fra dag én, sier mora til Dagbladet.»

 

Beredskapsmor oppdaget at Aline spedbarnsenter og Frydenberg løy om sakens faktiske forhold og unndro viktig tilbakemelding om barnas fungering. Da ble ett av barna hasteflyttet til et annet beredskapshjem. Den modige beredskapsmoren sto opp mot barnevernet og vitnet i tingretten slik at barna fikk komme hjem.

«De oppdaget at ett av barna var blitt hasteflyttet fra et beredskapshjem til et annet.

Da de undersøkte nærmere, kom de i kontakt med ei tidligere beredskapsmor, som som var i ferd med å sende inn et varsel til Oslo kommune om Aline og Frydenberg barnevernssenter – om leder, psykolog og konsulenter der og deres problematiske holdninger, forutinntatthet og rolleforståelse.

– Observasjoner utelatt
– Min mann og jeg opplevde at de utelot viktige observasjoner om barnet fra oss. De sjekket ikke med oss som hadde hatt omsorgen for barnet i seks måneder før de leverte sin rapport som i stort bare besto av observasjoner som understøtter omsorgsovertakelse. Vi gjorde gjentatte observasjoner som pekte i en annen retning, sier beredskapsmora til Dagbladet.

«Jeg mener det er bekymringsverdig at noen som er satt til å utføre denne type oppgaver på vegne av samfunnet ikke forstår at det å være forutinntatt kan være uheldig og potensielt utgjøre en trussel i forhold til rettssikkerheten til barna og familiene som vurderes av disse instansene», heter det i varselet.

Varselet ble lagt fram som bevis i domstolen, og den tidligere beredskapsmora møtte som vitne.

Det er liten tvil om at hun for domstolen framsto som troverdig. Hennes varsel og vitnemål førte til at retten bare i «begrenset grad» har vektlagt Aline- og Frydenbergs utredning av barna, fordi rapportene «ikke gir et godt tolkningsbidrag til spørsmålet om voldsutøvelse».

«Det vises til at vurderingene fremstår noe overdrevne og farget av opplysningene om at barna kommer fra et voldsutsatt hjem», heter det i dommen fra Oslo tingrett.

Videre viser domstolen til den tidligere beredskapsmoras forklaring om at både psykolog og konsulent ved Aline- og Frydenberg ga klart uttrykk for at de la til grunn for sine vurderinger at barna var utsatt for vold i hjemmet.»

Les videre

Alvorlig mistillit til norske domstoler. Sjokkangrep på norsk barnevern.

Norges omdømme er ruinert, det er bare å ta det innover seg.

16 nye barnevernsaker ble tatt inn til behandling av EMD på en dag. Dagbladets Asle Hansen med enda en bombe av en artikkel om norsk barnevern.  Totalt er 26 barnevernsaker fra ett land tatt til behandling i Strasbourg. Det er alvorlig for Norge.  De 26 sakene er kun en dråpe i havet. Det er snakk om en kultur i barnevernet som vedvarende og systematisk bryter menneskerettighetene. Våre politikere ser ikke ut til å skjønne noe som helst av hvorfor folk klager.

Sjokkangrep på norsk barnevern. 
Menneskerettsdomstolen i Strasbourg krever svar fra Norge i nye 16 barnevernssaker. Totalen er nå 26.

Nå har Menneskerettsdomstolen sluppet 16 nye, norske barnevernssaker gjennom det trange nåløyet. Domstolen har kontaktet Norge og bedt om statens svar på spørsmål om krenkelse av menneskerettigheter.

Situasjonen er helt utenom det vanlige.

At EMD i løpet av relativt kort tid kommuniserer hele 26 saker innenfor samme fagfelt mot en liten, vestlig nasjon som Norge er intet annet enn oppsiktsvekkende. Norske barnevernssaker har ved noen få anledninger tidligere også vært til prøving i EMD, men 1. desember 2015 startet en bølge fra EMD som fremdeles skyller over norsk barnevern.

Resten av artikkelen.

Asle Hansen har også laget en flott oversikt over alle de 10 sakene som allerede er tatt til behandling. Hva handler de om og hvem er foreldrene.

Hvorfor ønsker ikke storting og regjering å nedsette en havarikommisjon?

Hadde politikerne hatt respekt for menneskerettighetene hadde de nedsatt en havarikommisjon på de sakene som er tatt til behandling i EMD. Bare det faktum at det internasjonale samfunnet vil granske ufattelige 26 norske saker burde fått oss selv til å gjøre det samme.  Det er en likegyldighet hos politikerne som er ganske utrolig. Det samme med de som skal overvåke rettsstillingen til borgerne. Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

NIM – Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

Jeg har flere ganger i postinger på sosiale medier tagget Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), og spurt om deres ignorering av alvorlighetsgraden i barnevernsakene. Og hvordan det står i forhold til NIMs egentlige oppgave? Som er å overvåke menneskerettighetens stilling i samfunnet. Menneskerettighetene, eller Europeiske Menneskerettskonvensjonen EMK, er implementert i grunnloven og handler om enkeltmenneske i forhold til den mektige staten. Og hvorvidt staten følger lover og regler overfor sivilbefolkningen. Det er NIMs oppgave å overvåke at staten gjør som Stortinget har bedt de om.

Årsrapport for 2018

I NIMs årsrapport for 2018 er temaet barnevern såvidt nevnt og da fremstilt som en litt hverdagslig uenighet mellom Norge og EMD. Og at Norge hadde vunnet to saker allerede, og lå godt an i konkurransen mot EMD. Å ikke ta med de voldsomme protestene i befolkningen mot barnevernet, eller at en enslig mor har fått asyl i et EU land på flukt fra barnevernet er å unndra fakta om hvor alvorlighetsgraden. NIM skulle ha skrevet med store røde, illsinte bokstaver om manglende rettssikkerhet for vanlige folk i møte med barnevernet for flere år siden.

Jeg har skrevet om årsrapporten når den kom tidligere i år.  Jeg spurte da om NIM er en klubb for virkelighetsfjerne jurister?

Les videre

« Eldre innlegg

© 2020 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑