Irene Hov

Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Kategori: Ukategorisert

Norsk rettssikkerhet er elendig

Advokatbladet skriver i dag at Norge betaler 13 millioner euro til Kroatia for å bedre innbyggernes rettssikkerhet med lyd og bilde opptak.  Samtidig som vi ikke har penger til å tilby den norske befolkningen reell rettssikkerhet med lydopptak, rettsreferent eller stenograf i retten.

Ingenting av det som blir sagt i retten dokumenteres. Det paradoksale er at det er muntlig behandling som gjelder i retten, uten at noen aner hvem som sa hva. Praksis i dag er at anførsler og bevis fra den tapende part kan være helt fraværende i dom. En part kan legge frem overveldende bevis i retten uten at man ser spor etter det i dom. Vi er prisgitt hva dommeren noterer og husker fra rettssaken. Eller hva de velger å huske

Advokatbladet, 14 august 2019.

13 millioner euro fra Norge skal bidra til å bedre rettssikkerheten i Kroatia.  

«I en avtale som nylig ble underskrevet kommer det frem at Norge skal bidra med 13 millioner Euro til å bedre rettsikkerheten i Kroatia.»

Les også: Uforståelig toppscåring av norsk rettssikkerhet.

Folket i Norge bidrar

Hvem har bestemt det? Fra Utenriksdepartementets hjemmeside kan man lese at pengebidraget er en del av våre forpliktelser gjennom EØS avtalen, og som blant annet går til økt bruk av elektroniske/nettbaserte tjenester mellom domstoler og folket.

 Høydepunkter av forventede resultater

    • Mer effektive og effektive domstoler, gjennom bedre infrastruktur og økt bruk av elektroniske / nettbaserte tjenester mellom domstoler og publikum
    • Mekling forsterket som et alternativ til langvarig og kostbar domstolsbehandling
    • Nytt system for evaluering av dommernes ytelse
    • Forbedret kriminalomsorg og offentlig sikkerhet ved å innføre elektronisk overvåking av løslatte fanger

Statsrådene gjør seg lekre internasjonalt

Enn så lenge har ikke utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide fått noe slags internasjonalt verv, så her må det jobbes. Vi får bare gratulere Kroatia med 130 millioner kroner i bidrag for innbyggernes rettssikkerhet.

Les også: Sutring fra norske dommere

Ikke første gang

Det er slett ikke første gang regjeringen øser ut penger til rettssikkerhet i EU.   21 januar 2016 kunne vi lese i Klassekampen at Norge hadde gitt 4,3 millioner euro til Litauen for akkurat det samme.

«Norge har brukt 4,3 millioner euro på nye IKT-sytemer til rettsvesenet i Litauen. En viktig del av EØS-prosjektet er å sørge for «opptak og lagring av lyd av rettsmøter». Det er en luksus norske domstoler ikke har råd til. Dette til tross for at både Domstolsadministrasjonen og Høyesteretts leder i en årrekke har kjempet for å få tilsvarende teknologi på plass i norske rettssaler.»

Koster 129 millioner kroner

Det koster 129 millioner kroner å få på plass opptaksutstyr. Omtrent det samme som Kroatia nå har fått. Fra Klassekampen artikkelens faktaboks kan man lese dette:

 

Koster 129 millioner

Domstolsadministrasjonen søkte for første gang om midler til lyd- og bildeopptak av rettssaker fra statsbudsjettet for 2009. En tilsvarende søknad er levert gjennom flere år.

«Det gjorde vi i flere år, men vi har fått forståelsen av at det ble oppfattet som for kostbart for at det skulle kunne bli prioritert», skriver seniorrådgiver i Domstolsadministrasjonen Iwar Arnstad til Klassekampen. Domstolsadministrasjonen har også fått utredet en rimeligere løsning med lydopptak. Ifølge Arnstad vil dette få en innledende investeringskostnad på 129 millioner kroner for å få det gjennomført i alle tingretter og lagmannsretter.

«Driftskostnaden ved full utbygging beregnes til 43 millioner kroner i året. Da inngår personell, økt lagringskapasitet og fortløpende reinvesteringer i systemet», skriver Arnstad.

Han viser til at de før årets budsjett fremmet forslag om et forprosjekt for fire millioner kroner.

«I vedtatt budsjett er det nå satt av to millioner kroner til et slikt forprosjekt. Vi skal gjøre det beste ut av det, uten at jeg på kort varsel kan si noe om hvordan.»

Les også: Det har jeg aldri sagt!

Besluttet for 14 år siden

Skarve to millioner har domstolene fått av regjeringen til prosjektet. Det eneste som er gjort er oppstart av et prøveprosjekt høsten 2018. 14 år etter at det ble bestemt i tvisteloven av 2005.

Rett24 skrev dette om prøveprosjektet i 2018:

«Ordningen gjelder foreløpig bare i «utpekte domstoler», der prøveprosjektet har vært etablert. Dette gjelder nærmere bestemt Nord-Troms tingrett, der det siden i vår er gjennomført systematiske opptak av hovedforhandlinger.» 

 

Les også: Norge har ikke penger til rettssikkerhet. 

NRK skrev om rettsløsheten i Norge 21 mai 2019:

Vil ha svenske tilstander i rettssalene

«Sverige har i mer enn ti år gjort opptak i domstolene. Egentlig skal alt som foregår i norske rettssaler også dokumenteres, men de mangler utstyr for å oppfylle Stortingets vedtak fra 2005.»

«Løgn og endring av forklaring er noe norske domstoler er kjent med, men som er vanskelig å bevise. Rett og slett fordi det ikke gjøres opptak i rettssalene.

Ved en eventuell ankesak forklarer alle seg på nytt. Ingen kan sjekke hva som egentlig ble sagt i første runde.

– Kan hindre at folk lyver

– Mange husker dårligere eller forklarer seg bevisst annerledes ved ankebehandling i lagmannsretten enn de gjorde i tingretten, sier advokat John Christian Elden.

Den erfarne forsvarsadvokaten synes det er uakseptabelt at det fortsatt ikke gjøres opptak.»

Les også: Facebookdommerne.

Mangler politisk vilje

Det finnes ikke politisk vilje til å bevilge penger til domstolene. Regjeringen har ikke din og min rettssikkerhet i tankene, og med Høyrepolitikeren Yngve Brox som kommunikasjonssjef i Domstoladministrasjonen holdes kritikken mot domstolene nede med jernhånd.

Domstoladministrasjonen og Aftenposten sensurerer alvorlig kritikk av domstolene

Dette er ikke verdig

Det er uverdige forhold i rettsstaten når vi ikke har penger til å kvalitetssikre det viktigste i demokratiet vårt. Nemlig tillit til domstolene, menneskerettighetene og rettssikkerheten. Hvis ikke tilliten til demokratiet er tilstede, så er det en fare for rikets sikkerhet. Vanlige menneske overkjøres daglig i domstolene i åpenlyst samarbeid mellom aktørene. De bryr seg ikke engang om å skjule det skikkelig. Det spiller ingen rolle hva man legger frem i retten. Det kan ignoreres fullstendig av en enerådende dommer i tingretten, som i tillegg nekter partene å ta lydopptak.

Uriktige rettsavgjørelser begynner å bli normalen når småfolk er motpart. Spesielt skjer dette i barnevern og foreldrekonfliktsaker. Rettsoppnevnte sakkyndig psykologer i barnelovsaker kontrolleres ikke av noen. Ingen kan kvalitetssikre om psykologen er kvalifisert og habil, eller at han ikke er mentalt syk, rusmisbruker eller hjerneskadet.  Dommeren siterer fra psykolograpporten og dømmer det sakkyndig sier i 90% av sakene. Ingen kvalitetssikrer dommeren at han har tatt med i dommen det som skjedde i retten. Det er de sakkyndig psykologene som dømmer i 2700 foreldrekonfliktsaker i året. Det er ingen form for dokumentasjon eller kvalitetssikring i noen ledd. Det finnes i prinsippet ikke rettsikkerhet for foreldre i Norge.

Les også: Norges omdømme i barnevernsaker er ruinert.

Det er ingen andre land i den vestlige verden som ikke har dokumentasjon fra retten. Norge er enestående i sitt slag. Samtidig har vi en presse som ikke skriver om ofrene for uriktig og lovstridig rettsbehandling. Det er intet mindre enn merkelig at Norge ligger på topp i verden i rettssikkerhet med et slikt systemet.  Domstolene skulle hatt en egen IKT avdeling som sørget for profesjonelt opptak og lagring og oppbevaring av videoopptak av rettsbehandlingen, og distribusjon til rettens aktører.

Les også: Svenskene har klart det i ti år.

I sivile saker, som koster partene en formue burde partene kunne få tilgang via Altinn eller Aktørportalen og fått video og ferdig transkribert dokumentasjon av hele rettssaken. Det er ikke godt nok å komme haltende med et lite prøveprosjekt 14 år etter det ble vedtatt. Vi har penger til å få det på plass nå, så det ingenting å vente på. Det må også komme på plass stenograf utdanning og sørge for at alle domstoler har stenografer. Det skulle bare mangel. Så og si alle land bruker stenograf i retten. Først når det er på plass kan vi kalle oss en rettsstat i verdensklasse. Men ikke sånn som det er nå.

Sutring fra norske dommere

Vanlige folk og grasrota skjønner seg ikke på rett og urett og hvordan avdekke hvem som er skurken skal man tro dommerne i Borgarting lagmannsrett som har skrevet et langt klagebrev til justisdepartementet. Aftenposten har skrevet en dramatisk artikkel om brevet og kaller samarbeidsproblemene et alvorlig rettssikkerhetsproblem.

De er noen av Norges viktigste dommere. Nå kaster de nytt lys over hva som skjer bak kulissene.

«Noe dramatisk har skjedd internt i Norges domstoler, ifølge dommerne i Borgarting lagmannsrett, Norges største ankedomstol. Rettssikkerheten er svekket, advarer dommerne i et skarpt brev

Nå er det blodig alvor. Dommerne i lagmannsretten slår alarm. Det er nesten så man hører tam-tam trommene i bakgrunnen på den dramatiske avsløringen til Aftenposten. Dommerne i Borgarting klarer ikke å samarbeide med vanlige folk. De klarer ikke å argumentere for sitt syn på en normal måte. Vanlige folk skjønner ikke logikken til juristene.

Les videre

Domstoladministrasjonen og Aftenposten sensurerer alvorlig kritikk av domstolene

Man skulle ikke tro det skjedde i et moderne demokrati, men Domstoladministrasjonen sensurerte 30 juli 2019 særdeles nødvendig kritikk av rettssystem. Kritikk som i aller høyeste grad er berettiget i debatten om rettssikkerhet og tillit til domstolene. Men kommunikasjonssjef Yngve Brox vil være alene i rampelyset når han skjønnmaler domstolene, og svinger sensurpisken der han møter motstemmer. Oppsiktsvekkende 26 barnevernsaker er tatt til behandling i menneskerettsdomstolen i Strasbourg, EMD for krenkelser mot borgerne begått av norske domstoler.  Men det er ikke barnevernet som står på tiltalebenken i de 26 sakene, det er norske domstoler.

Men kritikk skal de ha seg frabedt.

Det skrives og dokumenteres stadig om domstolenes inhabilitet og samrøre med partene i rettstvister. Og det produseres stadig rettsavgjørelser som ikke gjenspeiler det som skjedde i retten. Småfolk overkjøres av rådyre og uetiske advokater med usunne bindinger til domstolene, noe som kan skje fordi ingenting dokumenteres i norske rettssaler. Der foretas det verken lydopptak eller stenografering. Det bevilges ikke penger til opptaksutsyr av regjeringen Solberg, ei heller bevilges det penger til rettsreferent eller stenograf av domstolene. Noe kommunikasjonssjef  i Domstoadministrasjonen Yngve Brox ikke vil at offentligheten skal tenke så mye på.

Les videre

En blå-blå barneminister til barnets beste?

Når Fremskrittspartiet kom i regjering i valget i 2013 hadde vi i mange år kunnet lese på sosiale medier den avdøde Frp politiker Jon Alvheims 10 bud for foreldre som kom i kontakt med barnevernet. Vi var mange som trodde Frp ville videreføre Alvheims klare sosiale profil. Men slik ble det ikke. Fra første dag har Solveig Horne hatt tett samarbeid med den private omsorgsnæringen.  Alvheim var glemt når Solveig Horne inntok statsrådposten.

Jon Alvheim var i en årrekke sykehusdirektør og en uredd Frp politiker og en kompromissløs talsmann for utbygging og kvalitetsheving av eldreomsorgen. Han var leder for sosialkomiteen på stortinget fra 1997 og frem til han døde i 2005. Han var en hardtslående kritiker av barnevernet. Ikke fordi han mente barnevernet gjorde for lite for barn, men fordi han mente det altfor ofte begikk overgrep mot foreldrene. Han hadde dette rådet å gi til foreldre i kontakt med barnevernet:

                          ALVHEIMS TI BUD:
 
Ti bud til dem som kommer i barnevernets søkelys:
 
1. Hold kjeft, alt du sier kommer til å brukes mot deg.
 
2. Ta straks kontakt med en advokat.
 
3. Skaff deg en psykolog selv om du er frisk – du kan få behov for det.
 
4. Ta ikke imot hjelp, det blir tolket som at du ikke klarer deg selv.
 
5. Ta ikke imot tilbud om plass på mødrehjem. Det er ikke en hjelpeinstitusjon, men en overvåkningssentral.
 
6. Forlang skriftlig motivering til alle beslutninger som du utsettes for.
 
7. Påklag alle beslutninger.
 
8. Ta ikke imot tilbud om plassering i fosterhjem. Du får ikke barnet tilbake.
 
9. Husk at når barnevernet prater om hjelpetiltak så mener de som regel omsorgsovertakelse eller overvåkning.
 
10. Behøver du hjelp, bruk venner og slektninger – eller klar deg selv.

Les videre

Barnevernet løy om vold og unndro opplysninger for å vinne omsorgen for tre barn.

Foreldrene kom tilfeldigvis over opplysninger fra beredskapsmor som viste at barnevernet løy om at tre barn ble utsatt for vold for å vinne omsorgen for barna i retten.

Dagbladets Asle Hansen igjen med skandaløse opplysninger om barnevernet.

Barnevernet avslørt: Mor får alle barna hjem

Asle Hansen 

7 juli 2019

«Ei beredskapsmor som varslet om barnevernets forutinntatte arbeidsmetoder, snudde saken på hodet.

Dette er helt sinnsykt. Metodikken barnevernet har utsatt denne familien for minner om en heksejakt, sier advokat Rikke Arnesen. Før helga ble ei trebarnsmor i Oslo kalt inn til et hastemøte med barneverntjenesten sammen med advokaten. Mora var svært spent på agendaen for møtet, for to dager tidligere hadde det falt dom i saken hennes i Oslo tingrett.

Domstolen konkluderte med at omsorgsovertakelsen for hennes tre barn skulle oppheves, til tross for at retten mente mora kan ha utsatt barna for mild oppdragervold i pressede situasjoner. På møtet med barneverntjenesten fikk hun beskjed om at dommen ikke vil bli anket. Hun skal få alle barna sine hjem.

Jeg er veldig glad, for saken har vært et mareritt fra dag én, sier mora til Dagbladet.»

 

Beredskapsmor oppdaget at Aline spedbarnsenter og Frydenberg løy om sakens faktiske forhold og unndro viktig tilbakemelding om barnas fungering. Da ble ett av barna hasteflyttet til et annet beredskapshjem. Den modige beredskapsmoren sto opp mot barnevernet og vitnet i tingretten slik at barna fikk komme hjem.

«De oppdaget at ett av barna var blitt hasteflyttet fra et beredskapshjem til et annet.

Da de undersøkte nærmere, kom de i kontakt med ei tidligere beredskapsmor, som som var i ferd med å sende inn et varsel til Oslo kommune om Aline og Frydenberg barnevernssenter – om leder, psykolog og konsulenter der og deres problematiske holdninger, forutinntatthet og rolleforståelse.

– Observasjoner utelatt
– Min mann og jeg opplevde at de utelot viktige observasjoner om barnet fra oss. De sjekket ikke med oss som hadde hatt omsorgen for barnet i seks måneder før de leverte sin rapport som i stort bare besto av observasjoner som understøtter omsorgsovertakelse. Vi gjorde gjentatte observasjoner som pekte i en annen retning, sier beredskapsmora til Dagbladet.

«Jeg mener det er bekymringsverdig at noen som er satt til å utføre denne type oppgaver på vegne av samfunnet ikke forstår at det å være forutinntatt kan være uheldig og potensielt utgjøre en trussel i forhold til rettssikkerheten til barna og familiene som vurderes av disse instansene», heter det i varselet.

Varselet ble lagt fram som bevis i domstolen, og den tidligere beredskapsmora møtte som vitne.

Det er liten tvil om at hun for domstolen framsto som troverdig. Hennes varsel og vitnemål førte til at retten bare i «begrenset grad» har vektlagt Aline- og Frydenbergs utredning av barna, fordi rapportene «ikke gir et godt tolkningsbidrag til spørsmålet om voldsutøvelse».

«Det vises til at vurderingene fremstår noe overdrevne og farget av opplysningene om at barna kommer fra et voldsutsatt hjem», heter det i dommen fra Oslo tingrett.

Videre viser domstolen til den tidligere beredskapsmoras forklaring om at både psykolog og konsulent ved Aline- og Frydenberg ga klart uttrykk for at de la til grunn for sine vurderinger at barna var utsatt for vold i hjemmet.»

Les videre

Alvorlig mistillit til norske domstoler. Sjokkangrep på norsk barnevern.

Norges omdømme er ruinert, det er bare å ta det innover seg.

16 nye barnevernsaker ble tatt inn til behandling av EMD på en dag. Dagbladets Asle Hansen med enda en bombe av en artikkel om norsk barnevern.  Totalt er 26 barnevernsaker fra ett land tatt til behandling i Strasbourg. Det er alvorlig for Norge.  De 26 sakene er kun en dråpe i havet. Det er snakk om en kultur i barnevernet som vedvarende og systematisk bryter menneskerettighetene. Våre politikere ser ikke ut til å skjønne noe som helst av hvorfor folk klager.

Sjokkangrep på norsk barnevern. 
Menneskerettsdomstolen i Strasbourg krever svar fra Norge i nye 16 barnevernssaker. Totalen er nå 26.

Nå har Menneskerettsdomstolen sluppet 16 nye, norske barnevernssaker gjennom det trange nåløyet. Domstolen har kontaktet Norge og bedt om statens svar på spørsmål om krenkelse av menneskerettigheter.

Situasjonen er helt utenom det vanlige.

At EMD i løpet av relativt kort tid kommuniserer hele 26 saker innenfor samme fagfelt mot en liten, vestlig nasjon som Norge er intet annet enn oppsiktsvekkende. Norske barnevernssaker har ved noen få anledninger tidligere også vært til prøving i EMD, men 1. desember 2015 startet en bølge fra EMD som fremdeles skyller over norsk barnevern.

Resten av artikkelen.

Asle Hansen har også laget en flott oversikt over alle de 10 sakene som allerede er tatt til behandling. Hva handler de om og hvem er foreldrene.

Hvorfor ønsker ikke storting og regjering å nedsette en havarikommisjon?

Hadde politikerne hatt respekt for menneskerettighetene hadde de nedsatt en havarikommisjon på de sakene som er tatt til behandling i EMD. Bare det faktum at det internasjonale samfunnet vil granske ufattelige 26 norske saker burde fått oss selv til å gjøre det samme.  Det er en likegyldighet hos politikerne som er ganske utrolig. Det samme med de som skal overvåke rettsstillingen til borgerne. Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

NIM – Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

Jeg har flere ganger i postinger på sosiale medier tagget Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), og spurt om deres ignorering av alvorlighetsgraden i barnevernsakene. Og hvordan det står i forhold til NIMs egentlige oppgave? Som er å overvåke menneskerettighetens stilling i samfunnet. Menneskerettighetene, eller Europeiske Menneskerettskonvensjonen EMK, er implementert i grunnloven og handler om enkeltmenneske i forhold til den mektige staten. Og hvorvidt staten følger lover og regler overfor sivilbefolkningen. Det er NIMs oppgave å overvåke at staten gjør som Stortinget har bedt de om.

Årsrapport for 2018

I NIMs årsrapport for 2018 er temaet barnevern såvidt nevnt og da fremstilt som en litt hverdagslig uenighet mellom Norge og EMD. Og at Norge hadde vunnet to saker allerede, og lå godt an i konkurransen mot EMD. Å ikke ta med de voldsomme protestene i befolkningen mot barnevernet, eller at en enslig mor har fått asyl i et EU land på flukt fra barnevernet er å unndra fakta om hvor alvorlighetsgraden. NIM skulle ha skrevet med store røde, illsinte bokstaver om manglende rettssikkerhet for vanlige folk i møte med barnevernet for flere år siden.

Jeg har skrevet om årsrapporten når den kom tidligere i år.  Jeg spurte da om NIM er en klubb for virkelighetsfjerne jurister?

Les videre

Har Kjell Ingolf Ropstad skjønt oppgaven?

Kjell Ingolf Ropstad sier at det er 300 barn som står i kø for å få fosterhjem. Det er noe å reflektere over. Hva slags barn er det som står i slik kø? Er det skamslåtte og seksuelt misbrukte barn? Eller barn av rusmisbrukere og psykisk syke som ikke klarer å organisere livet sitt og passe på barna?

1

I 2017 ble det ifølge SSB begjært omsorgsovertakelse grunnet fysisk mishandling i hjemmet i bare 12 saker. En sak var begrunnet med psykisk mishandling. 6 saker gjaldt seksuelle overgrep. I 46 saker var begrunnelsen vold i hjemmet eller nære relasjoner. 58 alvorlige saker saker i 2017. Hentet fra Jane Kiles leserinnlegg i Aftenposten.

Da lurer jeg på hva disse 300 barna står i kø for? De kan ikke bo hjemme på grunn av hva da? Det er åpenbart ikke akutt, alternativt har de 300 barna vært i kø i flere år. Hva har barna eller foreldrene deres gjort? 300 barn er veldig mange barn. Det er 15 skoleklasser. De oppbevares i køen på et privat akuttmottak eller i et beredskapshjem til 30 000,- kroner i måneden.

Hva er årsaken til at Ropstad går ut og promoterer en industri som store deler av Europa fordømmer? Kanskje han trenger hjelp til å se klart.

Ropstad har en kone som jobber i barnevernet og som har rimelig stor makt bak sine krav til ektemannen. Hennes fagmiljø, barnevernsarbeidere og fagforeningene krever at han tar på seg personalansvaret for 6 000 ansatte i barnevernet. Noe han ikke har. Ropstad skal ha personalansvar for alle landets barn. Han er deres øverste beskytter mot skadelig behandling som for eksempel vilkårlig inngrep fra myndighetene. Les: barnevernet. Han er valgt av folket for ivareta folkets interesser. Og da først og fremst barns interesser, men også mødre og fedres, og familienes interesser mot sånne ting som barnevernet. Men det gjør han ikke.

Han løper industriens ærend samtidig som han sitter handlingslammet ift de forestående barnevernsakene som skal behandles i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Og barna som der er rammet. Hvorfor ignorerer han de barna? Er han ikke deres minister? Hvorfor har ikke Ropstad sagt at disse sakene er så alvorlige at EMD har valgt å behandle dem, og da setter vi ned en havarikommisjon på de sakene, og sørger for å rette opp feil som er begått. FØR Norge blir dømt. Slik at vi viser et minimum av selvinnsikt og vilje til å rette opp feil. Men det gjør han ikke.

Les videre

Når staten fordømmer kritikk mot seg selv

Ida (49) har kjempet en tøff kamp for å få tilbake sin datter som nå er 9 år, fra barnevernet. Uten å måtte kjenne til konflikten med barnevernet så fremstår Ida som en ressurssterk god mor med en velfungerende datter. Det hårreisende i denne saken er at det handler om et overgrep mot mor og barn som er så stort, at de hadde ikke annet valg enn å flytte ut av landet. Bloggposten er skrevet med Ida’s tillatelse.

Det er ingen tvil om at mor og datter er glade i hverandre og knyttet til hverandre. Barnevernet tok altså et velfungerende barn og plasserte i fosterhjem. Det viste seg å være feil. Mor og datter ble i 2019 gjenforent takket være den kampen moren kjempet alene mot staten på vegne av datteren. Mor kunne gi datteren en trygg og god omsorg og oppvekst allikevel og barnevernet tok feil. Med en oppvekst i barnevernet hadde sjansene for at datteren endte opp som en glassjente i rusmisbruk uten utdannelse vært stor.

Les videre

Er NIM en syklubb for virkelighetsfjerne jurister?

Denne uken overleverte Norges institusjon for menneskerettigheter årsrapport for 2018 til Stortinget og Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Det skulle vært en rapport om menneskerettighetenes stilling i Norge, men de største bruddene på menneskerettigheter i moderne tid er knapt nevnt. Overgrepene mot lovlydige foreldre begrunnet med «barnets beste» som er skapt av jurister, psykologer og en kynisk omsorgsindustri dekkes over av myndighetene for n’te år på rad.

Har NIM rett og slett blitt en syklubb for jusseliten i avledningsmanøver og tildekking av hva de selv har skapt?

«Barnerettigheter» kaller juristene det, og barns rett til «riktig utvikling». En type utvikling som beviselig skader langt flere enn det hjelper. En «utvikling» som i stedet ødelegger barn og foreldre på en måte som er uopprettelig. Handlingene er barbariske og fører til sykdom, uførhet og død for hundrevis foreldre hvert år. Pressen her i landet dekker over de fatale tallene og later som det ikke skjer. Utenfor landets grenser ser og forstår resten av verden hvor galt det er. Norges omdømme henger i en tynn tråd uten at det er nevnt i årsrapporten for 2018 til Norges institusjon for menneskerettigheter.

Derimot er det i rapporten viet stor oppmerksomhet til de kriminelles ve og vel i norske fengsler. De får psykiske problemer av å sitte i fengsel må vite. Vold og overgrep, ressursmangel ved landets domstoler og behandlingen av psykisk syke i fengsler er noen av temaene som omtales som problematiske rent menneskerettslig sett. Barnevernets overgrep mot tusenvis av lovlydige foreldre hvert år er knapt nevnt over noen få sider på slutten av rapporten.

Fra rapporten:

NIM skal blant annet gi råd til regjeringen og andre offentlige organer om gjennomføringen av menneskerettighetene i Norge.

I den forbindelse avgir NIM en årsmelding til Stortinget om institusjonens virksomhet og utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge. Årets årsmelding Dokument 6 (2018–2019) ble avgitt til Stortinget 26. mars 2019, og skal debatteres i Stortinget i inneværende sesjon.

NIMs årsmelding for 2018 behandler 14 områder og presenterer 28 anbefalinger. Vold og overgrep, ressursmangel ved landets domstoler og behandlingen av psykisk syke i fengsler er noen av utfordringene som omtales.

Det er en årsrapport som ikke nevner at en mor har fått asyl i et EU land på flukt fra norsk barnevern. Heller ikke Europarådets rapport, Resolution 2232 (2018), om balansegangen mellom barnets beste og retten til familieliv etter EMK art. 8 er nevnt.

Striking a balance between the best interest of the child and the need to keep families together

Riktignok nevnes det at 10 saker er tatt gjennom nåløyet til behandling i menneskerettsdomstolen, uten å utdype den faktiske menneskerettslige stillingen til alminnelige lovlydige foreldre i Norge. De absolutt verste overgrepene mot siviliserte borgere i moderne tid i Norge er arrogant behandlet av NIM. Tradisjonelle medier har allikevel gitt dette stor oppmerksomhet i 2018.

Kari Henriksen (AP) til Aftenposten 22 februar 2019:

«Det var en selsom opplevelse å høre et av foredragene fra den polske stiftelsen Pantarey på OSSEs menneskerettighetsseminar i fjor høst, sier hun.

– Det ble fremstilt som om den norske staten går inn i familiene, fratar barn sine foreldre og driver indoktrinering av barn, forteller hun.»

https://www.aftenposten.no/…/Mistillit-til-norsk-barnevern-…

Dagbladet 16 august 2018:

«Den tredje august la BBC ut dokumentaren «Norways hidden scandal» på sine hjemmesider. På noen få timer ble saken den mest leste på bbc.no, og den halvtimes lange dokumentaren kan sees av millioner av mennesker på BBC World.»

https://www.dagbladet.no/…/barns-beste—norge-mot…/70106663

Bergens Tidende 9 februar 2016:

«Omdømmevernet rakner
Nazi-Norge og Gestapo-barnevern, ropes det i utlandet. Norge er dårlig rustet til å takle slike svertekampanjer.»

https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/…/omdmmevernet-rakner

Postet først på Facebook og prof emeritus Marianne Skånlands hjemmeside.

Stolen childhood – en viktig bok om norsk barnevern av Steven Bennet. Forord av Gro Hillestad Thune

«Hopefully this book will shine a light into the dark places in which many children and families are currently finding themselves.» 
Gro Hillestad-Thune
Innledning
Stolen Childhood av Steven Bennett ble utgitt 3 april 2019 og handler om norsk barnevern. Medvirkende er journalist Jan Simonsen og forord er skrevet av menneskerettsadvokat Gro Hillestad Thune. Hun er vår fremste ekspert på området og har vært dommer i menneskerettsdomstolen i Strasbourg i 17 år.
Med bidrag fra barn, foreldre, advokater, psykologer, psykiatere, helsepersonell, arbeidstakere, utdanningspersonell, pleiepersonell, leger, politikere, menneskerettighetsaktivister og fra kunst og underholdningsindustrien, får leserne et vindu inn i dagens norske barnevernsystem og praksis.

Les videre

Er dette et bevisst forsøk på å lure folk, Mari Trommald?

3 april 2019 skriver direktøren for Barne og ungdomsdirektoratet i Aftenposten at det ikke er så stor forskjell på barnevernet i Polen og Norge. Det er det. Det er ikke bare stor avstand mellom de to landene. Det er en avgrunn.

Mari Trommalds innlegg er svar på innlegget til den polske ambassadøren, Iwona Woicka-Żuławska. Et innlegg som på en diplomatisk måte tok for seg ulikhetene i behandling av barnevernsaker mellom Polen og Norge. I tillegg til at det var et svar på den offisielle norske holdningen til polsk barneoppdragelse og statsminister Erna Solbergs sleivete kommentar om at «I Norge er det ikke lov å slå barn».

Underforstått at det er tillat i Polen. Det er det selvsagt ikke.

Les videre

Forfølgelse mot norske borgere pressen ikke snakker om

De siste årene har et stort antall fortvilte foreldre blitt straffeforfulgt og bøtelagt av politiet for enten bagatellmessige kommentarer om sine opplevelser med barnevernet på sosiale medier, eller for hva andre har skrevet på deres kontoer. Per Einar Guthus, Ruth Ensby og Ida Åsedatter Isaksen er noen av de som er straffet. Prosessene ligner på Kafkaprosesser og legger urimelig stor belastning på allerede sterkt belastede foreldre/besteforeldre som opplever sitt livs største krise når de mister et barn.

Dette ble første gang postet i et Facebooknotat april 2017. Det er verdt å repetere i disse dager da myndighetene fortsatt driver på og vil sette munnkurv på ofre og kritikere. De er ikke kommet et skritt lengre i forståelse, virker det som – forståelse av at det er barnevernets handlinger og deres egen unnfallenhet og ansvarsløshet som er grunnen til at kritikken og fortvilelsen hos ofrene ikke tar slutt. Situasjonen er omtrent den samme, og de forandringer og forbedringer myndighetene stadig reklamerer for, er slett ikke forbedringer. 

Professor emeritus Marianne Skånland beskrev i 2017 hvordan straffeforfølgelsen av foreldre i dyp sorg rettferdiggjøres. Og om tidligere praksis fra Personvernemda og EMD på saker som angår ytringsfriheten.

Mange har etter dette ble skrevet blitt bøtelagt for de mest absurde ting på sosiale medier (SoMe). Man skal kjenne sine rettigheter når det skjer.

Marianne Haslev Skånland har arbeidet som professor i språkvitenskap ved Universitetet i Bergen, og er nå pensjonert. Hun har arbeidet med vitenskapsanalyse og vitenskapskritikk, både generelt og innen områder av språkvitenskap, psykologi og barnevern, og har vært medlem av det vitenskapelige råd i Stiftelsen för rättspsykologi i Stockholm. Hun har vært sakkyndig vitne i barnevernssaker ved hhv tingrett, lagmannsrett og fylkesnevnd fem ganger i Norge, samt en gang i Länsrätten i Sverige. 
    Hun er engasjert i samfunnsspørsmål som angår menneskerettigheter og helse, og spesielt interessert i spørsmålet om det vitenskapelige grunnlag for sosialmyndighetenes og rettsvesenets oppfatninger av psykologi og samfunnsliv. Hun har forelest over mange år om behaviorisme og andre psykologiske tankeretningers plass i lingvistikk og antropologi.» 


Barnevernet går stadig ut med krav om å få drive på i fred

Av Marianne Haslev Skånland april 2017.

De par siste dagene er det kommet nye innlegg i aviser fra barnevernere som gjør seg til martyrer. Ikke på den måten at de beklager det de «må» gjøre mot barn og foreldre. Tvert imot mener de at det de gjør er så riktig så riktig, og at kritikere «hetser» dem og «henger dem ut». Det ser for det meste ut til at enhver kritikk av dem regnes som uakseptabel hetsing og trusler, hvis kritikken i det hele tatt er konkret.

Les videre

© 2019 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑