Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Kategori: Ukategorisert

Klage på sakkyndig psykolog for utlevering på Facebook 1

Klage på sakkyndig psykolog for netthets og brudd på taushetsplikten.

Psykolog Jannike Willoch utredet min familie for barnevernet i 2008 i forbindelse med en skilsmisse og foreldrekonflikt.

Rapporten psykologen skrev var usann og fikk fatale konsekvenser når hun brøt taushetsplikten og utleverte rapporten til utenforstående. Som sakkyndig psykolog på oppdrag for stat og kommune har man taushetsplikt resten av livet. Rapporten ble deretter spredd i hele kommunen før jeg hadde lest den, og brukt i en sivil barnefordelingssak som hoveddokument i en omsorgssak.

En usann psykolograpport

Den har blitt brukt og misbrukt, til å henlegge straffesak, til sivil barnefordelingssak og som et våpen for å ramme meg og postet på nett av psykologens venninne i 10 år. Ødeleggelsene som følge av dette har vært alvorlige og uopprettelige. I 2018 skrev jeg flere blogginnlegg om at psykologen ikke hadde fulgt reglene og loven i sitt arbeid, og ble saksøkt for ærekrenkelser. I 2019 ble jeg dømt for å krenket psykologen til en kostnad på nesten en million kroner.
Når psykologen vant rettssaken feiret hun med å ta igjen og utlevere meg med fullt navn på sin private facebookprofil hvor hun diskuterte min mentale helse med bla min eksmann i tråden.

Les videre

Look to Norway!

NOREG SIN DEHUMANISERANDE STRATEGI, DEL 14
Av Margaret Hennum
“Nettverket for menneskeverd”

Fagert er landet

Morgon og kveld glir cruiseskipa inn og ut av dei norske fjordane. Det vakre fjordlandet vårt trekkjer reisande frå fjerne land, som fluge på lort, og godorda sit laust ombord. Ein annan som let vel over landet vårt, var den dåverande amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt. I ein tale i 1942 hylla han nordmenn for motstanden dei ytte mot okkupasjonsmakta, og kom med dei mykje siterte orda : “Look to Norway”.

Godord

Godorda er på sin plass; landet er fagert, oss kan glede oss over høg velferd her heime, he stort engasjement for velferda til folk utanfor landegrensene, og nyt omdømet som menneskerettsnasjon.
Enn so lenge. For korleis behandlar dette solskinslandet sine eigne?

Les videre

En blå-blå barneminister til barnets beste?

Oppdatert juni 2020

Når Fremskrittspartiet kom i regjering i valget i 2013 hadde vi i mange år kunnet lese på sosiale medier den avdøde Frp politiker Jon Alvheims 10 bud for foreldre som kom i kontakt med barnevernet. Vi var mange som trodde Frp ville videreføre Alvheims klare sosiale profil. Men slik ble det ikke. Fra første dag har Solveig Horne hatt tett samarbeid med den private omsorgsnæringen.  Alvheim var glemt når Solveig Horne inntok statsrådposten.

Jon Alvheim var i en årrekke sykehusdirektør og en uredd Frp politiker og en kompromissløs talsmann for utbygging og kvalitetsheving av eldreomsorgen. Han var leder for sosialkomiteen på stortinget fra 1997 og frem til han døde i 2005. Han var en hardtslående kritiker av barnevernet. Ikke fordi han mente barnevernet gjorde for lite for barn, men fordi han mente det altfor ofte begikk overgrep mot foreldrene. Han hadde dette rådet å gi til foreldre i kontakt med barnevernet:

                          ALVHEIMS TI BUD:
 
Ti bud til dem som kommer i barnevernets søkelys:
 
1. Hold kjeft, alt du sier kommer til å brukes mot deg.
 
2. Ta straks kontakt med en advokat.
 
3. Skaff deg en psykolog selv om du er frisk – du kan få behov for det.
 
4. Ta ikke imot hjelp, det blir tolket som at du ikke klarer deg selv.
 
5. Ta ikke imot tilbud om plass på mødrehjem. Det er ikke en hjelpeinstitusjon, men en overvåkningssentral.
 
6. Forlang skriftlig motivering til alle beslutninger som du utsettes for.
 
7. Påklag alle beslutninger.
 
8. Ta ikke imot tilbud om plassering i fosterhjem. Du får ikke barnet tilbake.
 
9. Husk at når barnevernet prater om hjelpetiltak så mener de som regel omsorgsovertakelse eller overvåkning.
 
10. Behøver du hjelp, bruk venner og slektninger – eller klar deg selv.

Les videre

Barnevernet løy om vold og unndro opplysninger for å vinne omsorgen for tre barn.

Foreldrene kom tilfeldigvis over opplysninger fra beredskapsmor som viste at barnevernet løy om at tre barn ble utsatt for vold for å vinne omsorgen for barna i retten.

Dagbladets Asle Hansen igjen med skandaløse opplysninger om barnevernet.

Barnevernet avslørt: Mor får alle barna hjem

Asle Hansen 

7 juli 2019

«Ei beredskapsmor som varslet om barnevernets forutinntatte arbeidsmetoder, snudde saken på hodet.

Dette er helt sinnsykt. Metodikken barnevernet har utsatt denne familien for minner om en heksejakt, sier advokat Rikke Arnesen. Før helga ble ei trebarnsmor i Oslo kalt inn til et hastemøte med barneverntjenesten sammen med advokaten. Mora var svært spent på agendaen for møtet, for to dager tidligere hadde det falt dom i saken hennes i Oslo tingrett.

Domstolen konkluderte med at omsorgsovertakelsen for hennes tre barn skulle oppheves, til tross for at retten mente mora kan ha utsatt barna for mild oppdragervold i pressede situasjoner. På møtet med barneverntjenesten fikk hun beskjed om at dommen ikke vil bli anket. Hun skal få alle barna sine hjem.

Jeg er veldig glad, for saken har vært et mareritt fra dag én, sier mora til Dagbladet.»

 

Beredskapsmor oppdaget at Aline spedbarnsenter og Frydenberg løy om sakens faktiske forhold og unndro viktig tilbakemelding om barnas fungering. Da ble ett av barna hasteflyttet til et annet beredskapshjem. Den modige beredskapsmoren sto opp mot barnevernet og vitnet i tingretten slik at barna fikk komme hjem.

«De oppdaget at ett av barna var blitt hasteflyttet fra et beredskapshjem til et annet.

Da de undersøkte nærmere, kom de i kontakt med ei tidligere beredskapsmor, som som var i ferd med å sende inn et varsel til Oslo kommune om Aline og Frydenberg barnevernssenter – om leder, psykolog og konsulenter der og deres problematiske holdninger, forutinntatthet og rolleforståelse.

– Observasjoner utelatt
– Min mann og jeg opplevde at de utelot viktige observasjoner om barnet fra oss. De sjekket ikke med oss som hadde hatt omsorgen for barnet i seks måneder før de leverte sin rapport som i stort bare besto av observasjoner som understøtter omsorgsovertakelse. Vi gjorde gjentatte observasjoner som pekte i en annen retning, sier beredskapsmora til Dagbladet.

«Jeg mener det er bekymringsverdig at noen som er satt til å utføre denne type oppgaver på vegne av samfunnet ikke forstår at det å være forutinntatt kan være uheldig og potensielt utgjøre en trussel i forhold til rettssikkerheten til barna og familiene som vurderes av disse instansene», heter det i varselet.

Varselet ble lagt fram som bevis i domstolen, og den tidligere beredskapsmora møtte som vitne.

Det er liten tvil om at hun for domstolen framsto som troverdig. Hennes varsel og vitnemål førte til at retten bare i «begrenset grad» har vektlagt Aline- og Frydenbergs utredning av barna, fordi rapportene «ikke gir et godt tolkningsbidrag til spørsmålet om voldsutøvelse».

«Det vises til at vurderingene fremstår noe overdrevne og farget av opplysningene om at barna kommer fra et voldsutsatt hjem», heter det i dommen fra Oslo tingrett.

Videre viser domstolen til den tidligere beredskapsmoras forklaring om at både psykolog og konsulent ved Aline- og Frydenberg ga klart uttrykk for at de la til grunn for sine vurderinger at barna var utsatt for vold i hjemmet.»

Les videre

Når staten fordømmer kritikk mot seg selv

Ida (49) har kjempet en tøff kamp for å få tilbake sin datter som nå er 9 år, fra barnevernet. Uten å måtte kjenne til konflikten med barnevernet så fremstår Ida som en ressurssterk god mor med en velfungerende datter. Det hårreisende i denne saken er at det handler om et overgrep mot mor og barn som er så stort, at de hadde ikke annet valg enn å flytte ut av landet. Bloggposten er skrevet med Ida’s tillatelse.

Det er ingen tvil om at mor og datter er glade i hverandre og knyttet til hverandre. Barnevernet tok altså et velfungerende barn og plasserte i fosterhjem. Det viste seg å være feil. Mor og datter ble i 2019 gjenforent takket være den kampen moren kjempet alene mot staten på vegne av datteren. Mor kunne gi datteren en trygg og god omsorg og oppvekst allikevel og barnevernet tok feil.

Les videre

Stolen childhood – en viktig bok om norsk barnevern av Steven Bennet. Forord av Gro Hillestad Thune

«Hopefully this book will shine a light into the dark places in which many children and families are currently finding themselves.» 
Gro Hillestad-Thune
Innledning
Stolen Childhood av Steven Bennett ble utgitt 3 april 2019 og handler om norsk barnevern. Medvirkende er journalist Jan Simonsen og forord er skrevet av menneskerettsadvokat Gro Hillestad Thune. Hun er vår fremste ekspert på området og har vært dommer i menneskerettsdomstolen i Strasbourg i 17 år.
Med bidrag fra barn, foreldre, advokater, psykologer, psykiatere, helsepersonell, arbeidstakere, utdanningspersonell, pleiepersonell, leger, politikere, menneskerettighetsaktivister og fra kunst og underholdningsindustrien, får leserne et vindu inn i dagens norske barnevernsystem og praksis.

Les videre

Forfølgelse mot norske borgere pressen ikke snakker om

De siste årene har et stort antall fortvilte foreldre blitt straffeforfulgt og bøtelagt av politiet for enten bagatellmessige kommentarer om sine opplevelser med barnevernet på sosiale medier, eller for hva andre har skrevet på deres kontoer. Per Einar Guthus, Ruth Ensby og Ida Åsedatter Isaksen er noen av de som er straffet. Prosessene ligner på Kafkaprosesser og legger urimelig stor belastning på allerede sterkt belastede foreldre/besteforeldre som opplever sitt livs største krise når de mister et barn.

Dette ble første gang postet i et Facebooknotat april 2017. Det er verdt å repetere i disse dager da myndighetene fortsatt driver på og vil sette munnkurv på ofre og kritikere. De er ikke kommet et skritt lengre i forståelse, virker det som – forståelse av at det er barnevernets handlinger og deres egen unnfallenhet og ansvarsløshet som er grunnen til at kritikken og fortvilelsen hos ofrene ikke tar slutt. Situasjonen er omtrent den samme, og de forandringer og forbedringer myndighetene stadig reklamerer for, er slett ikke forbedringer. 

Professor emeritus Marianne Skånland beskrev i 2017 hvordan straffeforfølgelsen av foreldre i dyp sorg rettferdiggjøres. Og om tidligere praksis fra Personvernemda og EMD på saker som angår ytringsfriheten.

Mange har etter dette ble skrevet blitt bøtelagt for de mest absurde ting på sosiale medier (SoMe). Man skal kjenne sine rettigheter når det skjer.

Marianne Haslev Skånland har arbeidet som professor i språkvitenskap ved Universitetet i Bergen, og er nå pensjonert. Hun har arbeidet med vitenskapsanalyse og vitenskapskritikk, både generelt og innen områder av språkvitenskap, psykologi og barnevern, og har vært medlem av det vitenskapelige råd i Stiftelsen för rättspsykologi i Stockholm. Hun har vært sakkyndig vitne i barnevernssaker ved hhv tingrett, lagmannsrett og fylkesnevnd fem ganger i Norge, samt en gang i Länsrätten i Sverige. 
    Hun er engasjert i samfunnsspørsmål som angår menneskerettigheter og helse, og spesielt interessert i spørsmålet om det vitenskapelige grunnlag for sosialmyndighetenes og rettsvesenets oppfatninger av psykologi og samfunnsliv. Hun har forelest over mange år om behaviorisme og andre psykologiske tankeretningers plass i lingvistikk og antropologi.» 


Barnevernet går stadig ut med krav om å få drive på i fred

Av Marianne Haslev Skånland april 2017.

De par siste dagene er det kommet nye innlegg i aviser fra barnevernere som gjør seg til martyrer. Ikke på den måten at de beklager det de «må» gjøre mot barn og foreldre. Tvert imot mener de at det de gjør er så riktig så riktig, og at kritikere «hetser» dem og «henger dem ut». Det ser for det meste ut til at enhver kritikk av dem regnes som uakseptabel hetsing og trusler, hvis kritikken i det hele tatt er konkret.

Les videre

© 2024 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑