Hva slags rettssikkerhet har du og jeg dersom en autorisert psykolog med et kjent navn bestemmer seg for å forfølge deg med en uriktig diagnose? Absolutt ingen.

I 12 år har jeg kjempet mot en psykolograpport, som ikke holder faglig kvalitet. Hva dette førte til kan du lese i tidligere blogger.  Psykolograpporten som ble skrevet i 2008 er senere gjennom sakkyndigrapporten – vurdert å ikke vise tilstrekkelig faglighet. Dette fremkommer fra to uavhengige fagpersoner, med 10 års mellomrom.  I 2009 av spesialist i psykiatri Leif Roar Falkum, og av psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren i 2019.  Psykologen er klaget inn til tilsynsmyndighetene for brudd på taushetplikten en rekke ganger uten at det er  tatt til følge. Seneste klage er for noen uker siden. I flere Facebookposter henger psykologen meg ut som «løgner»,  uten å  dokumentere sine påstander.

Psykologen er kjent med den faglige kritikken og min kamp mot overgrepet. Det har fra hennes side ikke vært antydning til å ville rette opp uretten, og hun fremstår som likegyldig til hvordan hennes ”vurderinger” har rammet en hel familie. 

I Nedre Romerike tingrett i 2019  opplyser psykologen at  ”det var ikke ment som en diagnose”.

Det betyr altså at dette har hun visst og ment hele tiden, samtidig som hun på arrogant vis har ignorert alle mine forsøk på å få bort det destruktive vrøvlet, kamuflert som ”faglig utredning”. For første gang på 11 år fikk jeg høre i Nedre Romerike tingrett 22 mai 2019 at det aldri har vært ment som en diagnose(?) Hvorfor har hun ikke sagt det før? Dette har psykologen altså visst hele tiden uten informere meg, uten å korrigere sin egen rapport, og uten å vise noe initiativ til å avlaste meg for ødeleggelsene hun har skapt for meg og min familie. Her forteller hun selv hvor likegyldig hun er til sine egne feil og at hun overhode ikke ønsker å trekke rapporten tilbake.

Fra psykologens vitneforklaring i retten 22 mai 2019.

Advokat Petter Mandt:
-Når oppdaget du at Irene Hov ble oppbragt over å mene å ha blitt diagnostisert som å ha personlighetsforstyrrelse?
-Når oppdaget du det?

Psykolog
-Nei det husker jeg ikke.
-Hun var oppbragt hele tiden hun .., på meg, jeg tror hun har skrevet etterpå at hun sendte 25 meldinger.
-Hun truet med å melde meg til politiet.., og hun…. – sluttet å ville snakke med meg.

(Halvveis i utredningen i februar 2008 avsluttet jeg samarbeidet og nektet å snakke mer med psykologen, fordi jeg opplevde henne som svært useriøs og ikke mulig å ta på alvor. Det var ikke mulig å samarbeide, hun leste ikke noe av informasjonen jeg sendte henne, og eskalerte i stedet konflikten mellom far og meg. Nesten hele rapporten er skrevet ukritisk på bakgrunn av hva far og hans venninne, den kvinnelige naboen, fortalte.)

 

PM:
-Men – oppfatter jeg deg da som allerede i to-tusen-og.., ganske kort tid etter rapporten,
så kommuniserte Irene Hov til deg at hun var oppbragt over at du brukte det begrepet.

Psykolog
-Jeg husker ikke jeg..

PM:
-Det husker du ikke.
-Tok du på noe tid initiativet og tenkte at dette her kunne vi kanskje oppklare? Altså hvis dette er en misforståelse.

Psykolog
-Nei.

PM:
-Hvorfor ikke det?

Psykolog
-Nei, falt meg ikke inn, jeg vet ikke.

(Det falt ikke psykologen inn å fortelle meg at hun ikke hadde ment det som en diagnose til tross for at hun visste at det hadde fått enorme konsekvenser for meg.)

 

PM:
-Dette er en sak hvor det virker som det har hatt veldig mye innvirkning på livet ditt?

Psykolog
-Ja men det begynte jo i ’10. Og da visste ikke jeg at Irene Hov var den som sto bak. Da ble jeg utsatt for dette med voldsom hetsen.
-Og så etterhvert så skjønte jeg nok at Irene hadde noe med dette å gjøre og det har hun jo også skrevet på nett om hvor tåpelig jeg var som trodde at det hadde noe med henne å gjøre.

(Psykologens brudd på taushetsplikten ved at hun utleverte en familie hun utredet på Facebook i 2010 avstedkom voldsom kritikk mot henne. Det ble flere artikler i Aftenposten og tilsynssak fra Fylkesmannen. Allikevel mente hun at kritikken mot henne var regissert av meg, uten å forstå at det var hennes egne handlinger som skapte voldsomme reaksjoner hos helsemyndighetene, media og blant ofre for barnevernet.)

PM:
-Forstår du ikke at…

Psykolog
-Og så skriver hun – hun skriver både på nettet at jeg var (uforståelig) som trodde at det hadde med henne å gjøre. Også skriver hun på nett at alt hadde med henne å gjøre.
-Det er rimelig spesielt.

PM:
-Forstår du ikke at, en av de viktigste grunnene til at vi sitter her i dag, er at Irene Hov har oppfattet at du har diagnostisert henne med den diagnosen?

Psykolog
-Ja, men samtidig så vil jeg si atte, nei, jeg, ja.
-Okei!

PM:
-Hvorfor kunne du ikke oppklare dette så slapp vi dette her?

Psykolog
-Hva mener du?

PM:
-At du ikke har noensinne ment å sette diagnosen alvorlig personlighetsforstyrrelse på Irene Hov.
-At dette er noe om du har brukt i en helt annen setting.

 

Psykolog
-Jeg har ikke noe å si, jeg vet ikke.
-Asså, jeg synes rapporten var bra.

(Psykologen forstår ikke hvilket ansvar det innebærer som autorisert helsepersonell å skrive en ufaglig rapport og signere det med tittelen «Psykolog». Hun har innrømmet at hun ikke mente «diagnose» allikevel, men har ikke ønsket å dele denne erkjennelsen med meg, domstolene eller offentligheten. Hun fortsetter i stedet sitt mantra med at «rapporten er bra». Hvorfor gjør hun det når hun vet at det skader en familie? )

PM:
-Du synes det.
-Hvis vi går litt videre til side 45, så skriver du på annet avsnitt: Mor kommer i konflikt med nesten samtlige personer hun er i samarbeid med.
-Delte mor denne opplevelsen?

Psykolog
-Nei det vet jeg ikke, men hun har jo da kommet i konflikt med absolutt alle etter dette da.

(På grunn av den fatale rapporten som dessverre myndighetene vurderte som en seriøs «psykolograpport» fikk det store konsekvenser for meg på alle områder i samfunnet. Noe som selvsagt førte til konflikter når min eksmann brukte den aktivt for å vinne frem i rettsprosesser og skyve meg ut at livet til min sønn, og psykologens facebookvenninne brukte den til å levere falske anmeldelser og bekymringer til barnevernet. De enorme konsekvensene i kjølvannet av rapporten førte selvsagt til flere konflikter, noe som psykologen tar til inntekt for at rapporten hennes var «korrekt».)

PM:
-Ja men det kunne du jo ikke vite når du skrev det.
-Jeg spør på nytt, delte hun den opplevelsen at hun kom i konflikt med absolutt alle?

Psykolog
-Nei.

PM:
-Hun har vært opptatt av arbeidet sitt. Synes du det kunne vært interessant og se på hvordan hun fungerte i arbeidslivet?
-Jeg tenker på i samarbeid og i relasjoner og den type ting.

Psykolog
-Tja, altså – hun beskrev jo hvordan hun kom i konflikt der da.
-Asså hun beskriver hvordan hun kom tilbake på 3M… hvor.., hvor.., 3M.., eller to av hennes beste venninner…

(Psykologen gransker alt jeg skriver på nett og «diagnostiserer» meg på bakgrunn av bruddstykker hun finner på sosiale medier. Om arbeidskonflikten: Jeg ble utsatt for utfrysning av tidligere kolleger på 3M Dental etter å ha vært borte i 1 ½ år ifb svangerskap og fødsel. Vikaren min hadde jobbet denne perioden for å overta stillingen min, noe som ikke er helt uvanlig i arbeidslivet. Jeg ble møtt med et planlagt komplott etter endt permisjon på en arbeidsplass jeg hadde vært i 17 år. Dette tar psykologen til inntekt for at hennes «psykologfaglige vurdering» er riktig.  Det psykologen ikke vet er at jeg i en avtale med ledelsen fikk en halv million kroner i erstatning av 3M Norge for den usedvanlig stygge behandlingen jeg ble utsatt for. Vi har kontraktfestet at jeg ikke skal røpe noe om prosessen og avtalens innhold. På det tidspunktet var det den største erstatningen 3M Norge AS noen gang hadde utbetalt til en ansatt i en arbeidstvist. Verken 3M Norge eller min eksmann som fremdeles jobber der har holdt sin del av avtalen om konfidensialitet. Jeg ser meg derfor ikke lenger bundet av kontrakten og vil redegjøre for hele saken i boken jeg holder på med.)

 

PM:
-Du misforstår.
-Jeg er ute etter de 20 årene før hun kom tilbake…

Advokat Carl Bore:
-Ja men kan ikke vitnet få lov til å svare…?
-Du avbryter vitnet!
-Det er litt påfallende.

Dommer Marius Sandvig:
-Ja spørsmålet var vel…. konflikt i arbeidslivet. Og.. ja – Willoch, hva svarer du da?

Psykolog
-Nei asså – det, hun har jo også lagt frem disse, disse attestene.. disse testene fra arbeidslivet. Jeg husker ikke akkurat hvor det er.. Men der står det jo at hun har… at hun gjerne vil…
-Jeg husker ikke helt hva.. At hun gjerne vil dirigere og.., asså at hun, hennes samarbeid vil kunne bli bedre hvis det ble mere sammenfalt med dette…
-Men samtidig så er det jo klart at hun hadde en sterk psyke.., asså.. som i betydningen at hun sto på… Som passer arbeidslivet veldig bra! Mange ting.
-Men.. så det passer!
-Men det har man jo beskrevet mange steder… hvordan en del personligheter passer… Men nå vet jeg ikke om vi skal gå så mye inn på dette her…?
-For jeg saksøker…, jeg saksøker Irene Hov for at hun sier at jeg har skrevet en bestillingsrapport.

(Psykologen sliter med å forklare min arbeidsevne gjennom 20 år, med at jeg skulle hatt en ”alvorlig personlighetsforstyrrelse”. Noe som skulle tilsi at jeg hadde manglende evne til å samarbeide med andre over tid. Jeg hadde i 2018 lagt ut utdrag fra tester på sosiale stiler fra 3M’s lederprogram på bloggen min, som beskrev meg som ambisiøs, målbevisst og derfor ble valgt ut som lederkandidat. At jeg lyktes i jobb tok psykologen til inntekt for at hennes egne vurderinger var korrekt, og forklarte at en avvikende personlighetstrekk ofte er ønsket i arbeidslivet.)

 

Misbruk av autorisasjon

Psykolograpporten er slaktet av seriøse fagfolk, psykologen selv innrømmet at vurderingene i rapporten ikke er psykologfaglige, men hennes «personlige mening». Det var ikke ment som en diagnose allikevel sa hun. Allikevel nekter hun å trekke tilbake den fatale rapporten, men i stedet gjentar at hun har vurdert riktig. Hva kan psykologens motivasjon for dette være? Hvorfor reflekterer hun ikke over den faglige kritikken? Hvorfor tar hun ikke ansvar for 12 års misbruk av rapporten og trekker den tilbake? Har ikke jeg rett til et liv uten forfølgelse av en useriøs psykolog? For meg fremstår dette som intet annet enn ondsinnet hevn fra en psykolog som vet hun ikke kan faget sitt.

Sakens bakgrunn:

Psykologens løgner 2

Psykologens løgner1

Klage på sakkyndig psykolog for utlevering på Facebook 1

Klage på sakkyndig psykolog for utlevering på Facebook 2

Sakkyndig psykolog med rett til å krenke

Hvorfor skriver jeg om den sakkyndige psykologen?

Om meg og denne bloggen

 

Ankene i rettssaken:

Anke avvist av lagmannsretten

Jeg har anket til Høyesterett