I en post på Facebook 17 desember 2019 henges jeg ut som løgner av psykologen som nummerer mine påståtte løgner fra 1 til 22. I forrige blogginnlegg skrev jeg om løgn nr 13, 14 og 15.

 

Her tar jeg for meg «løgn»  1 og 2

1

«Jeg ble saksøkt for å si at psykologen var useriøs i utførelsen av sitt sakkyndig oppdrag. (1)»

Det er ikke en løgn men min tolkning og sammendrag av psykologens anklager i søksmålet. Mine ytringer kan sammenfattes med en setning.  At jeg opplever psykologen og hennes adferd som autorisert helsepersonell som useriøst.

2

(…)det hadde ikke vært en diagnose allikevel. Det var bare synsing og ikke psykologfaglig ment sa hun og lo. (2)»

Psykologen forteller at hennes vurderinger i rapporten var hennes personlig mening, og ikke basert på anerkjente diagnostiseringsmetoder. Leserne kan selvbedømme vitnemålet.

29:32 ut i opptaket hvor hun blir utspurt av min advokat:

Advokat Petter Mandt:

 

-Ja, hvis vi går litt tilbake til den opprinnelige rapporten, så har jeg oppfattet at du har ingen bemerkninger til den i dag i etterpåklokskapens lys. Synes du den er god, synes du den er riktig, ville du beskrevet det likt i dag?

Psykolog
-Det er ikke relevant for denne saken.

PM
-Det skal jeg avgjøre.

-Jeg spør deg om du synes den er god, om du ville gjort det samme i dag, eller om du på en måte har reflektert at her kunne jeg kanskje gjort noe annerledes?

Psykolog:
-Jeg kan ikke si noe om det.

PM
-Kan du ikke si noe om det? Kan du ikke si noe om du synes rapporten er god, om du ville gjort
noe annerledes i dag?

Psykolog:
-Jeg synes den er god.

PM
-Du synes den er god.

Psykolog:
Jeg synes den er veldig grundig.

PM
-Så sa du noe om at mandatet var at du skulle gi din vurdering, hvordan oppleves mors psykiske helse, og det er bakgrunnen for at du ga de beskrivelsene. Hvis du hadde fått mandat på å vurdere om hun hadde en diagnose, ville du gjort det på samme måte da?

 

Psykolog:
-Det kan jeg ikke si. Sånt mandat har jeg aldri fått.

PM
Nei, men det er mange mandater der det for eksempel skrives at mor oppleves å fylle
kriteriene for f.., ett eller annet? (kode for diagnose)

Psykolog:
Nei, ikke på…

PM
-Men hvis du skulle da, hvis du fikk i oppdrag å vurdere det om det faller innenfor noe som er diagnose, disse ICD 10 diagnosene eller noen av disse postene, ville du gjort det på samme måte da, eller ville du gjort det annerledes?

Psykolog:
-Altså jeg kan ikke svare, jeg aner ikke.

PM
-Nei, men du er psykolog. Jeg håper du aner litt om hvordan du setter diagnoser? Det er en del av faget ditt.

Psykolog:
-Asså.., asså – hvordan man setter diagnoser.., diagnoser er en veldig stor diskusjon..!

PM
Ja derfor spør jeg deg. Nå sitter du her og jeg spør deg. Jeg spør ikke alle andre, jeg spør deg.

Hvordan ville du gått frem hvis du skulle vurdert en diagnose?

Psykolog:
-Jo det kommer jo an på hvordan den skal brukes.
-Jeg ser for eksempel at det, at det… at innenfor medisin.., hvis jeg for eksempel var rettsoppnevnt sakkyndig da, så må jeg jo gjøre sånn som de sier, de er veldig opptatt av det.
Andre er ikke det. De er veldig opptatt av det ICD greiene.
-Også ikke sant, så må man jo bare gjøre sånn som at det er bestemt da.

PM
-Ja, og det er det jeg spør om skjønner du. Jeg snakker om ICD 10, som du sa innledningsvis, det er for å få en standarisert vurdering av de forskjellige diagnosene, sånn at de som leser en rapport kan vite at da er de kriteriene oppfylt.

Psykolog:
-Nei ikke for å at de som leser en rapport, for at de som forsker på dette kan forske på det samme.

PM:
-Men når det står i rapporten at.., jeg har sett ofte at det står i rapporten at de oppfyller en
diagnose? Og det er jo ikke forskning, det er jo for at de som leser det skal se det.

Psykolog:
-Ja, det kan du si, og det er innenfor de judisielle observasjonene. Her har jo de judisielle observasjonene gått unna det da, ved å si at det er personlighetsavvik . Det var veldig
fornuftig. Men innenfor.., innenfor.., innenfor de judisielle…, altså innenfor… helsevesenet i Norge er det tatt en beslutning om at vi bruker ICD 10. Og det kan man jo beslutte, og da vil jeg selvfølgelig følge det. Hvis det er besluttet.

PM:
-Det er besluttet.., og.. (henvender seg til dommer) Administrator, jeg får ikke svar på
spørsmålet mitt.
(henvender seg til JW)
-Hvis du skulle sette en diagnose, ville du gått frem på samme måte eller ville du gjort det
annerledes?

Psykolog:
-Altså – jeg synes jo det med komparenter og sånn er bedre enn et spørreskjema.

(Komparenter i dette tilfellet er min eksmann og en tidligere venninne jeg ikke hadde gitt tillatelse til å intervjue. Hun forteller tidligere i sin forklaring at det meste av rapporten er skrevet utelukkende basert på min eksmann og eksvenninnes forklaring fordi jeg nektet å samarbeide etter at jeg be truet av psykologen.)

PM:
-Så du.., oppfatter jeg det da sånn at hvis du skulle sette en diagnose så ville du gjort det på
den måten her?
(henvender seg til dommer)
-Derfor spør jeg mange ganger for jeg får ikke tak i hva hun sier.

Psykolog:
-Altså jeg aner ikke!

PM:
-Du er jo psykolog! Du må jo ane hvordan du setter en diagnose..!

Psykolog:
Altså det kommer jo an på hva den skal brukes til!

Dommer Marius Sandvig
Jeg oppfatter rapporten som at du har satt en diagnose i henhold til ICD 10.

-Så da er…, hvordan du har… grunnlaget for å sette denne diagnosen. Altså er ikke spørsmålet om du har satt det eller ikke satt det men, at du konkluderer med at hun har en
personlighetsforstyrrelse.

PM

(henvendt til dommer)
-Carl Bore stilte det spørsmålet og da sa hun at: jeg har ikke sagt at det er diagnose, og det er et godt spørsmål. Hvordan opplever jeg hennes psykiske helse. Jeg har ikke sagt at det er diagnose.
-Hun har sagt at det er min opplevelse. (av mor) Jeg har bare fortalt om min opplevelse.

-Det er derfor jeg er ute etter om hun ville gjort det på samme måte hvis…
-Alle leser at det som du gjør, at det er satt en diagnose, men det har jeg ikke gjort. (siterer psykologen)
-Hun (psykologen) har fortalt at det er en opplevelse, men det er ikke en diagnose.

Dommer Marius Sandvig
-Kan vi se på rapporten akkurat der dette står?

Psykolog:
-Side 45 i utdraget. Og da har jeg en analyse av mors…, mors transkripsjon av mors og fars samtale på telefonen. Og så har jeg da samtale med meg.. Men først og fremst er det det at jeg ser at mor har en empatisk svikt.

PM:
-Det starter med: I løpet av denne utredningen har det blitt tydelig at mor har en alvorlig personlighetsforstyrrelse.
-Er det ment som en diagnose, eller er det ment som din subjektive oppfatning?

Psykolog:
(Avbryter)
-Og så, og så, og så får vi fortsette…!
-Dette var noe jeg kunne konkludere raskt…

PM:

(Avbryter)
-Det skal vi komme til… det skal vi komme til…
(blir avbrutt flere ganger av JW)
-Her stiller jeg spørsmål!

Psykolog:
-Nei jeg må få svare!
-Det store og vanskelige spørsmålet er i hvilken grad hennes personlighetsforstyrrelse virker inn på NN. (min eldste sønn på 12 år)
-Det er mitt mandat.
-Mitt mandat er ikke å sette en diagnose, men å se hvordan virker dette på omsorgsevnen.

PM:
-Betyr det.., har du satt en diagnose? Altså du sier: I løpet av denne utredningen har det blitt
tydelig at mor har en alvorlig personlighetsforstyrrelse.
-Du konkluderte raskt, og så sier du, det store vanskelige spørsmålet er i hvilken grad hennes peronlighetsforstyrrelse, altså du gjentar at hun har en personlighetsforstyrrelse, virker inn på NN. (min eldste sønn)
-Og da spør jeg deg, er dette å anse som at du har satt en diagnose på mor?

Psykolog:
Altså jeg vet ikke for dere mener noe helt annet… Altså å jeg klarer ikke å…

Dommer Marius Sandvig
-Kan jeg få stille noen spørsmål her?

-Mente du den gang at hun hadde en alvorlig personlighetsforstyrrelse?

Psykolog:
-Ja.
-Men vi kan godt kalle det personlighetsavvik eller karakteravvik.. Altså man kan kalle det mye
forskjellig..

Dommer Marius Sandvig
Mente du at hun hadde personlighetsforstyrrelse i samme betydning som ICD 10 bruker den?

Psykolog:
Nei.

Dommer Marius Sandvig
-Hva mente du da?

 

Psykolog:
-Jeg mener det som jeg skriver at det.., at denne diskusjonen om hennes måte å resonnere på som viser en empatisk svikt, som gjør at hun ikke forstår at trusler om å melde meg til politiet skaper aggresjon.

(Psykologen mente at jeg ikke hadde empati når jeg ikke kunne forutse at hun som en profesjonell aktør ville bli aggressiv på meg når jeg sa at jeg vurderte å politianmelde truslene hennes.)

37:50

Dommer Marius Sandvig
-Men ICD 10 så er det vel en kategori for personlighetsforstyrrelse?

-Det er kanskje flere?

Psykolog:
-Ja
-Men det er ICD 11 som gjelder nå.

PM:
-2010 er det som gjelder nå. Og da er det ICD 10.

Dommer Marius Sandvig
-Men mener du at hennes personlighetsforstyrrelse falt inn under en av de kategoriene i ICD
10?

Psykolog:
-Nei.
-Nei.
-Jeg forholdt meg til …
-Jeg var opptatt av å argumentere det med atte.. hennes empatiske brist og logiske brister. Og hennes tendens da til å bli uvenner med alle.

PM:
-Om jeg skjønte deg riktig.., svarte du nå på administrators spørsmål at du ikke mente at hun
oppfylte kravene for personlighetsforstyrrelse etter ICD 10?

Psykolog:
-Jeg forholdt meg ikke til ICD 10.

PM:
Du forholdt deg ikke til det. Men dette er jo en rapport som ikke er for forskning. Det er en
rapport som er for barnevernet og for lesere. Hvor fremkommer det at du bruker begrepet personlighetsforstyrrelse annerledes enn ICD 10?

Psykolog:
-Jeg forklarer jo det på side 46 og 47. I utdraget. Så forklarer jeg det veldig inngående. Hva jeg mener.

PM:
-Ja, men det var ikke det.., jeg tror ikke det var det jeg spurte om. Det var ihvertfall ikke det
jeg mente å spørre om.
-Jeg oppfatter at det er begrunnelsen for, at du mener at hun har en alvorlig personlighetsforstyrrelse.
-Står det noen steder at du som psykolog her bruker personlighetsforstyrrelse på en annen måte enn det man har vedtatt at psykologer skal bruke det?

Psykolog:
-Men det altså.., det har.., dette er 10 år siden da var det helt annerledes.
-Da var ikke det derre ICD 10 kjøret så sterkt.
-Men, asså igjen – dette som.., asså det handler ikke om min rapport, det handler om atte den ikke er et bestillingsverk. Den ække full av løgner og så videre.
40:04

PM:
-Mener du at i 2010 så var man ikke noe opptatt av ICD 10 og på en måte kriteriene for å…?

Psykolog:
-Noen var, og noen var ikke.

PM:
-Mener du at.., altså en mainstream rettspsykiater…, var de opptatt av det? Eller var det..?

Psykolog:
-Altså psykiaterne…

PM:
-Psykologer, unnskyld jeg sa feil.

Psykolog:
Nei psykologer, dem var ikke så opptatt av det.
-Og det er derfor alle psykolograpporter blir underkjent av Rettsmedisinsk kommisjon. Fordi atte man tenker og resonnerer veldig forskjellig.
-Asså rett og slett alle.

PM:
-Alle, alle psykologer tenker forskjellig…?

Psykolog:
-Fra psykiaterne.
-Slik atte psykiaterne har Rettsmedisinsk kommisjon og underkjenner psykologenes rapport.
41:05

PM:
-Men, men men, mener du at i 2010 så var ikke…, nå snakker jeg ikke om straffesaker. Nå
snakker jeg om barnevernet. Og på den tiden så var det ikke noe Rettsmedisinsk kommisjon som var inne og kvalitetssikret den type arbeid.
-Men jeg spør…

Psykolog:
-Nei men det har aldri kvalitetssikret… barnevernssaker.

PM:
-Nei, men jeg spør om, i 2010 var ikke den jevne sakkyndig psykolog opptatt av det..?

-Fikk du noen gang kontakt.., eller oppfattet du noen gang at denne rapporten ble brukt som om…

Psykolog:
-Nei! Jeg hadde ingen kontakt med disse menneskene etter at jeg hadde levert rapporten, så jeg visste ingenting.

(6 mnd etter endt oppdrag fungerte psykologen som sakkyndig for min eksmann i prosesskrift til lagmannsretten i ankesaken. Dette fremkommer i prosesskrift og kjennelse fra Eidsivating lagmannrett oktober og november 2008.)

Siste spørsmål til meg

På slutten av utspørringen til advokat Mandt av meg dagen etter spør han om psykologen var noe annerledes her i dag enn den gangen i 2008? Nei svarte jeg, hun var akkurat lik nå som den gangen. Eneste forskjell er stemmen som er preget av at hun har svulst på hjernen som virker in på motorikken. Innledningsvis opplyste hun at svulsten ikke hadde noe å si for det kognitive.

Klage til Fagetisk Råd av psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren.

Faglig vurdering av psykologens utførelse av sitt sakkyndig arbeid.

I klage til Psykologforeningen og Fagetisk Råd har psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren gjort en analyse av psykologens forklaring i retten. Utdrag fra klage til Fagetisk Råd:

«Saken angår uttalelser i retten om en sakkyndig rapport som psykolog Jannike Willoch leverte i 2008 og som har hatt svært uheldige konsekvenser for observanden i årene etterpå. Jannike Willoch omtaler i den sakkyndige rapporten observanden som personlighetsforstyrret, og hevder at dette ble tidlig klart for henne. Hun baserer seg på samtaler med observanden samt komparentinformasjon. Hun bruker ikke noen form for strukturerte verktøy eller spørreskjemaer. Hun vurderer ikke komparentenes habilitet eller eventuelle interessekonflikter.

Hun utelater vesentlig informasjon fra komparentene. I rettssaken hun anla mot Irene Hov for ærekrenkelser, redegjør hun for sitt syn på emner innenfor diagnostisering og faglighet som ikke er forenelig med etisk og faglig forsvarlig psykologisk virksomhet. Hun hevder at:

 

– hun ikke stiller noen diagnose når hun i en sakkyndig rapport skriver at observanden lider av en alvorlig personlighetsforstyrrelse

 

– i 2010 var ICD ikke så viktig, og ordet personlighetsforstyrrelse kunne bety mye rart.

 

– hvordan diagnoser stilles avhenger av hva hensikten med å stille diagnoser er.

 

– hun, selv om hun er psykolog, ikke aner hvordan diagnoser stilles.

 

Det som er faktum i saken er at Jannike Willoch har stilt en diagnose på Irene Hov. Denne diagnosen har fått svært negative konsekvenser for henne i ettertid. Diagnosen er
ikke stilt på faglig forsvarlig grunnlag. De følgende utdrag fra rettssak dokumenterer at Jannike Willoch i 2008 ikke visste hvordan man går fram for å stille diagnoser, og at hun ikke kan redegjøre enkelt for det, og at hun trodde, og fortsatt tror, at i 2010 var det ingen enighet om stilling av diagnoser. Hun har brutt følgende etiske prinsipper for nordiske psykologer (Psykologforeningens landsmøte, 1998):

 

Respekt for personens rettigheter og verdighet

Respekt Hun omtaler observanden som personlighetsforstyrret, og hevder at dette er en generell observasjon. Det hun egentlig sier er jo at hun synset uten å støtte seg på
noen kjente og veletablerte kriterier. Mao brukte hun personlighetsforstyrrelse som
et skjellsord.

 

Kompetanse
Kompetanse og kompetanseutvikling
At psykologene ikke var så mye på ICD-kjøret i 2010 er en veldig merkelig påstand. Norske psykologer og leger og tannleger må forholde seg til gjeldende anerkjente diagnostiske systemer. WHOs ICD-10 var publisert til bruk i medlemsstatene i 1994 og dermed gjeldende fra da. Før det gjaldt jo ICD-9.
Eneste anerkjente alternativet for disse er jo DSM-IV på den tiden. Uansett har alle klare kriterier for personlighetsforstyrrelser. Så nei, det kunne egentlig ikke bety hva
som helst noen gang. Og hva angår kompetanse: Hun hevder at svulst på lillehjerne og hjernestamme ikke påvirker kognitiv fungering. Hva gjelder svulster på lillehjernen påvirker det som regel all kognisjon siden nesten alle nervebaner går gjennom lillehjernen/hjernestammen.

 

Ansvar
Unngåelse av misbruk/skade
Jannike Willoch må ha forstått at det som kommer fram i en sakkyndig rapport vil kunne misbrukes av motparten i en konflikt. Da må man
være svært varsom med hva man kommer med av alvorlige diagnoser og slett ikke komme med uformelle påstander som kan misbrukes i andre sammenhenger.

 

Integritet
Rollekonflikter og utnytting
Det fremgår ikke noe sted den opprinnelige sakkyndige rapporten at Jannike Willoch på noe tidspunkt har vært i tvil om sine konklusjoner eller
søkt å utfordre dem. Det virker som om hun tidlig har bestemt seg, og så gått inn for å bekrefte sine tidligere konklusjoner.»

Klagen ble avvist av Psykologforeningen fordi den var mer 10 år gammel.

Psykologen saksøkte meg nøyaktig 10 år og to måneder etter endt sakkyndig oppdrag. Det medførte at Fagetisk Råd avviste å behandle klagen.

Hva tok tingrettsdommer Marius Sandvig med når han skrev dommen?

I partenes anførsler har tingrettsdommer Sandvig tatt med psykologens anførsler om at «rapporten har normal kvalitet men er faglig svak»,  uten å problematisere fraværet av faglighet i rapporten i rettens vurdering. Dommen fremstår således som om psykologens anførsler er faktum, samtidig som mine anførsler drøftes og vurderes som lite troverdige eller beviselige.

Ville du akseptert å få din mentale helse vurdert av denne psykologen?

Du ville ikke det nei? Tenkte meg det. Jeg hadde ikke noe valg og jeg mistet omsorgen for min 5 år gamle sønn på disse vurderingene i 2008. Den samme tingretten som brukte rapporten ulovlig i 2008, uten at jeg hadde lest rapporten eller den var fritatt for taushetsplikten, behandlet injuriesøksmålet i 2019.  Personer som har juridisk interesse av å høre lydopptaket kan henvende seg til meg på epost: irene.hov@gmail.com

 

Historikk

Retten til et liv uten psykolog

Psykologens løgner1

Klage på sakkyndig psykolog for utlevering på Facebook 1

Klage på sakkyndig psykolog for utlevering på Facebook 2

Sakkyndig psykolog med rett til å krenke

Hvorfor skriver jeg om den sakkyndige psykologen?

Om meg og denne bloggen

 

Ankene i rettssaken:

Anke avvist av lagmannsretten

Jeg har anket til Høyesterett