Anken ble avvist av Eidsivating lagmannsrett – beløpet var for lavt.

Uten å ta hensyn til det høye beløpet jeg faktisk er dømt til å betale. Hvordan kan det være i tråd med menneskerettighetene at jeg dømmes til å betale advokat Carl Bore en halv million kroner etter at han nektet rettsmekling, og tingretten nektet meg å legge frem mitt viktigste bevis? For en sak som burde ha vært løst i Forliksrådet? Og deretter ble jeg nektet anke?

Jeg har anket til Høyesterett. Anken kan leses her Jeg har anket til Høyesterett

Men først vil jeg beskrive gangen i saken fra anke til lagsmannretten. Her har jeg skrevet litt om bakgrunnen: Sakkyndig psykolog med rett til å krenke  Og her Om meg og denne bloggen

Dom av 11. juni 2019

Dommen som falt den 11.06.19 i Nedre Romerike tingrett tok ikke hensyn til mine anførsler. I stedet tok dommer Sandvig som grunnlag den 11 år gamle rapporten, som han beskriver å ha normalt god kvalitet, men faglig svak. Det fremstår som oppsiktsvekkende hvordan dommeren legger til grunn psykologens både sprikende og uetterettelige svar til fordel for den samme. Psykologen fremstår som omskiftelig ift til fakta, men det mest eiendommelige er at hun ler på de mest upassende steder.

Begrunnelsen for ankenekt var at beløpet var for lavt. Det var «bare» 45 000,- kroner, mens beløpet for meg er nesten en million kroner med saksomkostninger.  Slike saker løses vanligvis i Forliksrådet, om ikke så er det konsensus at partene forsøker en løsning gjennom rettsmekling. Istedet valgte psykolog NN å fremstå som nokså retthaversk. Dette vil dere kunne lese i mitt prosesskrift til anken til lagmannsretten nedenfor.

Veritas omnia vincit.

Jeg opplever det ikke akkurat slik, og føler at den sterkeste part i denne saken vant frem i Nedre Romerike Tingrett. Dette er forøvrig samme tingrett som benyttet rapporten i 2008 som eneste grunnlag for å ta fra meg omsorgen for min 5-årige sønn. Det fremstår som diskutabelt om denne tingretten er habil ift. å bedømme psykologens rapport som troverdig og adekvat – «rapporten har normalt god kvalitet» – all den tid de selv har brukt rapporten ulovlig.

I hvilken grad har dommer Marius Sandvig kompetanse til å bedømme en sakkyndigrapport? Spesielt når det finnes faktiske bevis og faguttalelser på at NN har vist seg å være kompetansesvak ved flere utførte oppdrag. Jeg la frem i retten en grundig analyse på at dette ikke er en psykolograpport, som dommer Sandvig valgte å avskjære. Hvorfor gjorde han det? Var det meningen på forhånd at denne rettssaken skulle gi den 11 år gamle rapporten nytt liv og legitimitet?

Ja for meg ser det slik ut. Det ser ut som avtalt på forhånd av dommer Sandvig, som er konstituert tingrettsdommer og venter på å få fast ansettelse i samme tingrett.

Vedlagt kan du lese hele mitt prosesskrift til anken som jeg sendte til lagmannsretten 30 september 2019. Det er lang lesning, men det fremstår som at både tingretten og lagmannsretten har strukket seg svært langt for å tilfredsstille psykologens nokså urimelige krav.

Utdrag fra mitt prosesskrift til Eidsivating lagmannsrett 30 september 2019.

*************************************************

Jeg trer i dette prosesskriftet inn som egen prosessfullmektig av prosessøkonomiske hensyn. Anketilsvaret fra psykolog NN har feil fakta og er sjikanøst, derfor presenterer jeg kontradiksjon til denne.

NN-rapporten er en ugyldig sakkyndigrapport fordi:

1) psykologen ikke har fulgt retningslinjer for diagnostisering,

2) vært selektiv ift hva hun har vektlagt og

3) NN unnlot å gjøre nødvendige undersøkelser ift uriktige påstander.

 

Dette har påført meg og min familie betydelige skader. Rapporten har:

– medført at jeg mistet omsorgen for min yngste sønn på 5 år i 2008.
– medført at min eksmann ikke ble ettergått for vold og mishandling.
– førte til at min eldste sønn fikk selvmordstanker.
– ødelagt mitt omdømme og muligheter for å prøve å jobbe igjen
– fratatt meg muligheten til å få tillitsverv og delta i organisasjonsarbeid.
– av en utenforstående person blitt spredd på nettet på en særdeles ondskapsfull måte
– Mine sønners venner, nettverk, partnere, arbeidsplass, idrettsklubber, skole m.m. har i 10 år kunnet lese på nett om en psykisk forstyrret mor med en
alvorlig personlighetsforstyrrelse

I retten innrømmet NN at alvorlig personlighetsforstyrrelse aldri var ment som en diagnose. Hun lo i retten og så ikke nødvendigheten av å trekke tilbake sine konklusjoner, for å rette belastningen det har medført. Hun er kjent med at rapporten har ødelagt samværet med min yngste sønn i 2017 og er brukt i flere rettsprosesser. Rettsprosessene har ført til at jeg måtte selge huset mitt i 2018, når man går til bunns i disse – er det NN-rapporten som ligger til grunn for hele skadeomfanget.

1. Sakens bakgrunn

NN skrev i 2008 en psykolograpport hvor hun «frikjente» min eksmann og far til min yngste sønn for mishandling uten andre metoder enn hva hun oppfattet å være riktig. NN-rapporten unndrar faktaopplysninger som talte for motsatt konklusjon og med feilsitering av komparentopplysninger. NN kontaktet uten min viten en tidligere venninne og nabo som hadde interesse av å omtale meg negativt.

NN rapporten med mine anførsler må leses for å forstå alvorlighetsgraden av den faglige svikten.

Vedlegg 1
NN-rapporten med kommentarer og relevante dokumenter.

Vedlegg 2
Analyse av NN-rapporten av psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren 2019

NN ignorerte at min eldste sønn ble utsatt for alvorlige trusler av min eksmann. NN unndro opplysninger fra min eldste sønn om psykisk vold fra min eksmann, i stedet oppfattet NN at gutten var manipulert av meg til å lyve om vold. Den negative påvirkningen fra min eksmann gjorde at han utviklet selvmordstanker. Han ble i 2009 behandlet for dette på BUP. Min sønn fortalte at stefar kom med påstander som: «mamma kommer til å dø når hun flytter fra meg. Hun kommer aldri til å klare seg alene. Men når mamma dør så skal jeg stå klar med åpne armer for deg og du skal få tilbake gutterommet ditt og familien hvis du spiller på lag med pappa».

Å spille på lag med pappa betød drahjelp for å få omsorgsretten for lillebror og komme best ut ift. deling av felles bolig. Han ble utspurt om hva jeg drev med, hvem jeg var sammen med osv. Når ikke gutten hadde noe negativt å si ble han ignorert av stefar.

Under slikt press skjer det at barn lyver for å oppnå omsorg og anerkjennelse, noe som faktisk skjedde. Min eksmanns interesse for mitt særkullsbarn stoppet senere opp og han har i disse 11 årene ikke tatt kontakt med ham.

Vedlegg 3
Epikrise fra BUP.

1.1 2019 – NN fastholder at rapporten er god i 2019.

Det er ikke riktig som NN hevdet i retten, og sitert i dom at NN-rapporten er «god» bortsett fra faglig svak. NN avdekket at hun ikke tok hensyn til bestemte retningslinjer for diagnostisering, samtidig som hun hevder å ikke ha satt en diagnose. Dette henger ikke sammen. NN er klaget inn til Fagetisk Råd i Psykologforeningen og Helsetilsynet.

NN har saksøkt meg fordi jeg har ytret at hun planla å skrive en falsk rapport for å manipulere myndighetene. NN hevder at hun skrev rapporten i god tro. Jeg har oppfordret tilsynsmyndighetene å granske samtlige av NNs over 100 sakkyndigoppdrag for å kunne sammenligne metodisk tilnærming til problemstillinger.

NN fremsto i sin partsforklaring som empatisløs, selvmotsigende, lemfeldig med fakta og med manglende forståelse for hva en feilsatt alvorlig psykiatrisk diagnose innebærer for den det gjelder.

Vedlegg 4
Klage på psykolog NN til Fagetisk Råd, Psykologforeningen august 2019


Vedlegg 5
Transkript av NNs partsforklaring i Nedre Romerike tingrett 22 mai 2019

3. NNs «bevis» på at hennes rapport ikke er kritikkverdig


NN argumenterer med rettssaker jeg har hatt og at disse beviser at jeg er “konfliktskapende”. Dette bruker NN til støtte for påstanden i hennes egen rapport, på side 4 i anketilsvaret. Det er med en viss forundring å se at hun tar med sin egen dom fra Eidsivating lagmannsrett 26.04.2011 hvor:


1) jeg ikke har vært part,

2) hvor hun diskrediteres med fradømt salær (Alvdalsaken) og underkjennelse av sakkyndigrapport. Dette støtter faktisk opp om mine påstander om at NN ikke innehar den faglige kompetanse som en sakkyndig bør ha.


Vedlegg 9
Rettsavgjørelse av 26 april 2011 og tingrettens avgjørelse der NN ble fradømt salæret i Alvdalsaken.

 

3.1. Falkumrapporten

I den samme listen finnes også Falkumrapporten, som er et sammendrag av en rapport på over 50 sider, med medisinsk gjennomgang over 25 år. Faktum er at rapporten støtter ikke opp om NNs vurderinger og konklusjoner. At denne er tatt med som “bevis” til hennes favør forsterker oppfattelsen om at NN synes å mangle tilstrekkelig kompetanse for å tolke medisinske/psykiatriske vurderinger.

Vedlegg 10
Sammendrag av Falkumrapporten.


3.2. NNs «bevis» på at rapporten er god.


NN vedlegger skjermdump av en kommentar jeg skrev for 10 år siden på Facebook, som bevis på at det ikke er noe kritikkverdig med hennes rapport. NN ignorerer at den er kritisert av fagfolk og at hun har fått underkjent en annen rapport. Det vises til at NN krevde analysen av NN-rapporten av psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren bevisavskjært. NN mener med dette å bevise at klage til Fylkesmann ikke førte frem. De mange alvorlige saker som er avdekket den senere tid, hvor Fylkesmenn ikke har tatt klager til følge, svekker følgelig hennes argument. NNs dømmekraft og kompetanse har også vært gjenstand for diskusjon, etter at hun la ut på Facebook sensitive og taushetsbelagte opplysninger om en familie, for å få råd fra sine Facebookvenner om hvordan håndtere en vanskelig barnevernsak. Dette førte til tilsynsak hos Fylkesmannen. Avslutningsnotatet i tilsynsaken er tatt inn i faktisk utdrag.

4. NNs mange tilsynsaker hos Fylkesmannen


NN har gitt andre personer diagnoser som har gitt inngripende følger en familie. Det vises til tilsynssak fra 2012, hvor fylkesmannen nok en gang ikke tar klagen til følge.

Vedlegg 11
Avslutningsnotat i Fylkesmannens tilsynsak i sak om familie B

 

5. Sverting av meg som person og «barnevernsaktivist».


NN omtaler meg som
selverklært anti-barnevernsaktivist på side 5 i anketilsvaret, det må nødvendigvis bety at hun i vesentlig grad følger meg på sosiale medier.

«Ankende part er, til tross for egen arbeidsuførhet, lokal FrP-politiker og selverklært anti-barnevemaktivist (nederst FU416, øverst FU417). Hun er profilert i sitt
antibarnevemsmiljø etter årevis med aktivisme på egne og andre Facebook-sider,
sosiale medier, blogger, møter, mv.»

Jeg er ikke i noe miljø med andre, men uttaler meg i ulike Facebookgrupper på egne vegne om rettspolitikk, rettssikkerhet, barne- og familiepolitikk. Jeg begynte å engasjere meg i temaet etter NNs arbeidsmetoder i 2008. Dette var noe jeg aldri hadde vært opptatt av tidligere. At det råder en skepsis over hvordan barnevernet utøver sitt mandat er godt kjent og er den siste tiden bekreftet av flere personer innen fagfeltet. Det vises til at norsk barnevern er dømt for brudd på EMK i en storkammersak i EMD i den såkalte Lobbensaken, og at ytterligere 23 saker avventer behandling. Å kalle det “antibarnevernaktivisme” viser at NN ikke er innforstått med, eller mangler empati for de negative konsekvenser et ikkefungerende barnevern har for de som rammes hardt av dette. Det har forøvrig ingen relevans i forhold til uførhet om jeg er eller har vært Frp politiker. Jeg har heller aldri vært aktiv lokalpolitiker for Frp. Dette klarte A (min anm. A ble i retten beskrevet av psykologen som hennes Facebookvenninne) å forhindre ved å trekke frem opplysninger fra rapporten. Innholdet i rapporten brukes som et effektivt og foretrukkent middel av A for å sabotere alle mine forsøk på ønskede relasjoner og medvirke i samfunnsengasjement.

 

6. NNs manglende dømmekraft som autorisert helsepersonell


NN viser med ulike handlemåter å ikke forstå sitt profesjonsansvar. Hun har kontaktet mitt nettverk for å opplyse om at jeg ikke er troverdig men at jeg er en
forrykt kvinne. Dette bryter både med taushetsplikten og profesjonsansvaret. Før rettsaken tok hun kontakt med en journalist for å advare mot meg som person og anmodet om at nettavisen ikke måtte skrive om henne. Hun informerte om at A er en troverdig person i sin vurdering av meg. NN har også ifølge min advokat sendt e-post til ham for å advare ham mot meg som klient. Jeg ber retten vurdere hvorvidt det er adekvat for autorisert helsepersonell å oppsøke personer i mitt nettverk på denne måten

7. NN har ikke ment det som en «diagnose», men nekter trekke rapporten og nekter å gå i dialog med meg.

Det er i dommen trukket frem at NN har vært passiv i disse årene. Det synes her nødvendig å presisere at hun ikke er personen som har blitt rammet, derfor var det naturlig og opportunt å være passiv. Men det er dog ikke riktig sett opp mot at hun har kontaktet personer i mitt nettverk, og fortsetter å gjøre det, hun har støttet min eksmann og A i deres misbruk av rapporten. Det vises til at NN brukte min eksmann som vitne i saken for å få støtte til rapporten. Samtidig som NN vet at rapporten er feil, har hun nektet å gå i dialog med meg for å avkrefte diagnosen.


Vedlegg 12
Brev og svar til NN 2015
Korrespondanse med NN 2012


8. NN ga uriktig forklaring i retten.


Det bes om at lagmannsretten ettergår NNs forklaring hvor det hevdes at hun «måtte» levere rapporten til politiet 9 april 2008. Transkript side 39, note 1 – 3, side 80. NN omtaler en politiutrykning som aldri fant sted. Retten la feilaktig til grunn NNs forklaring hvor hun hevdet at jeg hadde
stukket av med barna og var etterlyst. Det er feil. Jeg hadde ikke stukket av med barna og var følgelig ikke etterlyst. NNs forklaring i retten avviker fra det hun sa i samtale med meg i 2009, denne er vedlagt transkribert i faktisk utdrag. Denne har ikke retten vurdert. Samtalen fra 2009 viser at NN ikke avstår fra å endre forklaring dersom det innebærer ansvarsfraskrivelse eller dekke over.


Vedlegg 13
Samtale med NN i 2009


Psykolog NN har gitt retten uriktig forklaring med den hensikt å dekke over og fraskrive sitt eget ansvar. Det er straffbart jfr strl. § 221.

§ 221. Uriktig forklaring
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som skriftlig eller muntlig gir uriktig
opplysning til
a) retten,
b) notarius publicus, jf. lov 26. april 2002 nr. 12,
c) offentlig myndighet under forklaringsplikt,
d) offentlig myndighet når forklaringen er bestemt til å avgi bevis,
e) EFTA-domstolen, eller
f) Den internasjonale straffedomstolen.

 

9. Oppsummert


Denne saken handler ikke om to likeverdige personer eller at NN er et offer for meg. NN er i kraft av å være en sakkyndig i en maktposisjon. Hun har ikke mistet sin autorisasjon, til tross for hva media har avdekket og anses derfor fortsatt å være i maktposisjon. NN har i alle disse årene nektet å imøtekomme mine forsøk på å få omgjort både diagnosen og de uriktige påstandene. Det har vært som å forholde seg til en ugjennomtrengelig vegg, hvor NNs påståtte kompetanse har gyldighet uansett mine protester eller forsøk på å motbevise den.


Jeg har ikke hatt andre muligheter til å fremme min versjon enn å fortelle om det til allmennheten, og det har blitt gjort i sosiale medier. De samme medier som A har benyttet og fortsatt benytter i enormt omfang hvor NN fremheves som en
dyktig psykolog og rapporten som svært god. Som psykolog burde NN forstå at det skaper stor frustrasjon å ikke bli møtt eller hørt etter å ha fått egen sak mishandlet med kritikkverdige arbeidsmetoder. NN har som representant for myndighetene utarbeidet en rapport uten faglig forsvarlighet. Rapporten er utlevert til politi og min eksmann og hans advokat Dag Svensson, med all sannsynlighet av NN. Rapporten er i tillegg spredd av min eksmann på hans arbeidsplass 3M Norge hvor jeg jobbet i 17 år. Følgelig kan jeg ikke bruke min tidligere jobbhistorikk som referanse.

Det er bevist at NN har avvist å imøtekomme mine forespørsel fra 2009, 2012 og 2015,  med mine innsigelser. NN må selv bære ansvaret for å ha tvunget meg til å utlevere saken på nett for å informere mitt nettverk og min familie om at hun skrev en uriktig rapport i 2008.

NN fastholder i 2019 at rapporten hennes er god og tingrettsdommer Sandvig siterte dette i dommen. Retten gir dermed NN-rapporten ytterligere troverdighet og fortsetter å krenke meg og mine barn på 12. året. Retten har lagt feil faktum til grunn når den bruker opplysninger i NN-rapporten som fakta. Retten krenker min integritet når den omtaler meg uriktig som rusmisbruker med varige avvikende personlighetstrekk. Jeg leverte en anonymisert versjon av NN-rapporten til retten for å beskytte mine barn. Den anonymiserte versjonen hadde NN innsigelser mot, og la frem ikkeanonymisert original. Dette betyr utlevering av mine barn og vitner nok en gang om NNs manglende empati og forståelse for krenkelse av sårbare personer.

Nedre Romerike tingrett er samme tingrett som behandlet saken om omsorgen for min yngste sønn i 2008, hvor eneste dokument i saken var nettopp NN-rapporten. Lagmannsretten bes se på hvorvidt dette ivaretar habilitet for tingretten? Foreldelsesfrist for å påklage en psykolog inn til Psykologforeningen er 10 år. NNs søksmål ble fremsatt 10 år og 2 mnd etter at hun avsluttet sitt sakkyndig oppdrag for Skedsmo kommune april 2008.

Dette er en Kafkaprosess som har vart i snart 12 år hvor en rekke aktører har brukt NN-rapporten mot meg og min familie. Spesielt min eksmanns advokat, Dag Svensson, har flere ganger brukt rapporten for å vinne saker for sin klient. Advokat Svensson er fast forsvarer ved Nedre Romerike tingrett.

Min eksmann har fremprovosert konflikter i 11 år i samarbeidet om samvær med min yngste sønn, for deretter å anklage meg for å skape konfliktene, bevist med NN-rapporten. Det samme gjelder A som har infiltrert alle mine relasjoner og snudd personer mot meg ved å vise til NNs vurderinger som sier at jeg er ekstremt konfliktskapende. Hittil har det ikke kostet NN noe at hun laget en falsk rapport med en uriktig diagnose som hun nekter å trekke tilbake. NNs omdømme er ikke ødelagt av mine uttalelser i en blogg, men pga omtale av hennes uprofesjonelle handlinger. Dersom man googler hennes navn kommer det opp flere negative omtaler. NN er omtalt for oppsiktsvekkende og kritikkverdige forhold både av Aftenposten og TV2, uten at dette har medført søksmål.


NN ble tilbudt rettsmekling, hvor hun kunne ha opplyst at det ikke var ment som en diagnose og trukket tilbake rapporten, men avslo dette. NN krevde istedet 4 dagers forhandling retten med Norges dyreste advokat, Carl Bore, med salærmetoder som er gjort kjent gjennom media.

Det er jeg og mine barn som skulle hatt erstatning og oppreisning for skadene hun har påført oss. NN viser grunnleggende mangel på empati, etikk og moral og har ingen ansvarsfølelse for ødeleggelsene hun har forårsaket.

Det bes om at anken tas til behandling.

Sitat slutt.

Etter at Eidsivating lagmannsrett avviste å behandle anken 6 desember 2019 la psykolog NN ut en lang tråd på Facebook 18 desember 2019 om meg hvor hun beskylder meg for å være løgner og tegner et bilde av meg med et selektivt utvalg 20 gamle kommentarer jeg har slettet for mange år siden. Kommentarer som er skrevet i lukkede grupper og ikke var ment for offentligheten. 

13 januar 2019 er saken anket til Høyesterett.