Irene Hov

Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Sakkyndig psykolog med rett til å krenke

Hvorfor tillater vi at sakkyndig psykologer krenker mennesker i sårbare situasjoner uten konsekvenser? Har ikke autorisert helsepersonell en plikt til ikke å bruke autorisasjonen til å skade? Jeg ble dømt for ærekrenkelser av en mektig psykolog som var sakkyndig i barnevernsaker og fast aktør for domstolene, etter å ha skrevet om psykologen på nett. Rettsprossene har jeg skrevet om her – Om meg og denne bloggen.

Hva med psykologens krenkelser mot meg?

Domstolene mener jeg ikke har rett til å være krenket av psykologens handlinger mot meg. Psykologen skrev en uriktig rapport om meg i 2008 hvor hun ga med en alvorlig psykiatrisk diagnose uten å kontakte helseapparatet rundt meg. I forkant av det lovet psykologen å «slakte meg» i rapporten dersom jeg ikke trakk en anmeldelse mot min eksmann. Psykologen holdt sitt løfte. Rapporten førte til at jeg mistet omsorgen for min 5 år gamle sønn i 2008. I de 11 årene som er gått er rapporten brukt av domstolene en rekke ganger og spredd på nett i et enormt omfang av psykologens egne støttespillere.

Triumferer på sosiale medier

Etter at psykologen tok fra meg barnet mitt, næringsgrunnlaget og ruinerte meg i rettssak i 2019 har hun postet en tråd 18 desember 2019 dedikert meg hvor hun feirer seieren med å legge ut flere titalls bilder av mine gamle kommentarer som er slettet. Bla. kommentarer jeg ikke er særlig stolt av, og noen fra lukkede grupper som aldri har vært ment for offentligheten. Hvor har hun fått tak i de? Hvorfor går autoriserte psykologer etter sine ofre inn i lukkede grupper og leter etter negativ omtale av seg selv? Hun er ikke fornøyd med å ha knust meg i retten men reposter krenkelsene hun krevde fjernet og fikk meg dømt for.  Her kan du lese psykologens hårreisende Facebookinnlegg.

Fra kommentarfeltet kan man lese dette:

«Rapporten NN psykolog skrev førte til at moren Irene mistet omsorgen for sin 5 år gamle sønn i 2008, og barnet mistet daglig kontakt med sin mamma. Utsagnene som er sitert ovenfor, må forstås på denne bakgrunn. At utsagnene legges ut på nettsiden til en sakkyndig part i saken, er imidlertid sjokkerende. At den sakkyndige går til sak mot en person hun har skrevet om i en rapport og som førte til at moren mistet omsorgen for sin lille sønn, er så tragisk at jeg har ikke ord. Hun skulle ikke bare miste sin sønn, men også fratas sitt økonomiske livsgrunnlag? Hvordan kan man se seg selv og andre i ansiktet etter dette? Samvittighet? Anger? Hvordan skal den store uretten kunne rettes opp? Det er ikke mulig å gjøre opp, men en må kanskje be om å få lov til å gjøre noe som er godt.»

 

Flere livskriser, samlivsbrudd og vold i nære relasjoner ble alvorlig personlighetsforstyrrelse

Alle vet at mennesker i krise gjør og sier unormale ting. Det er som regel forbigående og ikke forbundet med en varig diagnose. I en slik situasjon jeg var i hevdet psykologen at jeg ikke snakket sant om en voldsanmeldelse, og at begge barna var manipulert av meg til å lyve. Med stor skråsikkerhet skriver hun at jeg har en alvorlig diagnose uten å snakke med helseapparatet rundt meg. Dette skrev psykologen i rapporten:

«I løpet av denne utredningen har det blitt tydelig at mor har en alvorlig personlighetsforstyrrelse.
Dette var noe jeg kunne konkludere relativt raskt.»

Hvordan diagnostiserte psykologen?

Man skulle jo tro at når en psykolog oppnevnt for myndighetene med stor sikkerhet skriver at du har en alvorlig psykiatrisk diagnose så har man tatt kontakt med helsevesenet og fastlege for å drøfte diagnosen. I det minste diskutert det med meg. Men det ble ikke gjort. I sakens dokumenter forelå det opplysninger fra fastlege og sykehus hvor jeg gikk til behandling. Ingen støttet opp under slike konklusjoner. Min fastlege gjennom 10 år hadde ikke sett noe av det psykologen påstod. Fastlegen gjennom 10 år skrev at jeg var en kvinne med sterk psyke som jobbet for å bearbeide vold og trusler fra min tidligere ektemann. Det unnlot psykologen å ta med i rapporten.

Psykologen fortsetter slik:

«Mor kommer i konflikt med nesten samtlige personer hun er i et samarbeid med. Det er tydelig at hennes beskrivelser av hendelser og forståelser av relasjoner, avviker i stor grad fra andres, at kommunikasjonen bryte sammen. Mor fremstår i mange situasjoner som om hun har en vesentlig nedsatt forståelse. Samtidig er det ingenting som har tydet på at hun har en nedsatt intelligens.«

Er det lov å skrive sånt?

Kan man skrive sånt basert på hva en privat part sier i kampen for å frikjenne seg selv i en politietterforskning av vold i nære relasjoner? Jeg ble beskrevet som en person som ikke evnet å kommunisere med andre eller holde på et samarbeid over tid, uten at psykologen tok i betraktning at jeg hadde jobbet med kommunikasjon i 20 år og 17 år i samme bedrift, eller vurderte det opp mot at jeg og far hadde levd sammen med 3 og 4 barn i 10 år. Eller at min adferd var preget av at jeg ville ut av ekteskapet, men min eksmann ville ikke det.

Beskrivelsen på en narsissistisk psykopat

«Mor har en forstyrrelse i sin forståelse av andre menneskers indre opplevelser  motivasjon og forståelse av samhandlingen med andre. Disse forståelsesawikene er så store at det grenser opp mot alvorlige vrangforestillinger. Ofte vil hun hevde at andre mennesker har gjort det hun selv faktisk gjør, og hun vil nesten konsekvent fortolke sin adferd som en reaksjon på andre, som om hun selv ikke er utgangspunktet for egne handlinger.» 

Når en autorisert helsepersonell sier du er sånn

Ville du ansatt en person med denne beskrivelsen? Beskrivelsene hun ga meg er av en person uten selvinnsikt og kontakt med virkeligheten, og som projiserer egen handlinger over på andre. En ganske presis beskrivelse av en personlighetsforstyrret person som ikke klarer å holde på relasjoner over tid.
«I samtalene med meg har det også blitt avdekket en alvorlig svikt i hennes innlevelse og forutforståelse for hvordan andre mennesker vil reagere. Hun viser en alvorlig empatisk svikt ved sin manglende forståelse av sammenhengen mellom det hun ytrer, og de følelsesmessige reaksjonene dette vekker i andre
Her sikter psykologen til at jeg hadde sagt jeg vurderte å politianmelde psykologen for trusler og utpressing. Hun ble aggressiv over å bli utsatt for trusler om å bli politianmeldt sa hun i sin partsforklaring i retten i mai 2019. Det mente hun at jeg burde ha forutsett(?) Jeg burde altså ha forutsett at en profesjonell aktør ville bli aggressiv. Når jeg ikke gjorde det beskyldte hun meg for å være uten empati eller forståelse for andres følelsesmessige reaksjoner.

Psykologen fortsetter:

«Slike logisk brister gjør at det nesten blir umulig for mor å gå inn i meningsfulle samtaler med andre mennesker. Som nevnt skyldes denne logiske bristen en alvorlig empatisk svikt. Hun mangler den selvfølgelige intuitive forståelsen av at hennes trussel om politi og fengsel, fører til sinne hos den hun truer. «

Mistet barnet mitt på psykologens påstander

Når autorisert helsepersonell sier noe sånt i en skriftlig rapport er det svært alvorlig. Spesielt når det skal brukes for å avgjøre fremtiden til et barn. Blir en slik rapport spredd i noens jobbmiljø eller sosiale nettverk får det svært alvorlige konsekvenser for den som omtales. Vi forventer i Norge at vi har et velfungerende kontrollapparat på mennesker som er gitt så stor makt. Første og absolutte bud for sakkyndige er at de er varsomme med slike karakteristikker på mennesker i sårbare situasjoner dersom de ikke er hundre prosent sikre. Fordi det kan bli misbrukt av mennesker i konflikt som kan ha nytte av å misbruke rapporten sin fordel. I ytterste konsekvens kan slike rapporter havne i feil hender og bli spredd på nett. Det er forbehold en sakkyndig må ta når rapporten skrives.

Hvordan kom psykologen frem til konklusjonen?

«I og med at mor viser en uvanlig stor grad av bristende logikk, har jeg spekulert i om det finnes hjerneorganiske forandringer grunnet manglende oksygen til hjernen. Men dette er bare psykologens spekulasjoner, likesom teorien om at den kognitive svikten skyldes omfattende hasjrøyking

Oksygenmangel til hjernen

Det er så man knapt tror det. Psykologen spekulerer i fullt alvor på om oksygenmangel til hjernen kan forårsake personlighetsforstyrrelse(?) At jeg ikke evnet å  forstå logikk fordi jeg var svimmel. Eller kanskje «omfattende hasjrøyking». Jeg snakket med henne noen få ganger, også skriver hun at jeg driver med omfattende straffbare handlinger som hasjrøyking er. Ikke bare hadde jeg gjort det en gang, men påstandene var omfattende kriminell adferd. I andre sammenhenger i samfunnet, er det straffbart å anklage mennesker for å ha begått straffbare handlinger. Men åpenbart ikke dersom en mektig psykolog gjør det.

Rapporten ble tatt ulovlig inn i sivil rettssak av Nedre Romerike tingrett

Beskrivelsene av meg som person førte til at jeg mistet omsorgen for min sønn på 5 år i 2008, da dommer Rolf Erik Kværnes i Nedre Romerike tingrett tok rapporten ulovlig inn i den sivile rettssaken, samtidig som han nektet meg advokat. Rapporten ble brukt av politiet, av min eksmanns advokat, av Nedre Romerike tingrett, utlevert til skole, barnehage og sfo før jeg hadde lest den. Mer om det her: Om meg og denne bloggen

Saksøkt for å fortelle at rapporten er usann

Jeg har protestert på rapporten til Nedre Romerike tingrett i 11 år til ingen nytte. Jeg gikk til privat psykiatrisk klinikk og ble undersøkt sett gjennom rapporten fra 2008. Fagfolk gisper av det lave nivået på rapporten. Konklusjonen til fagfolk var at mennesker i krise reagerer unormalt, men det er ikke psykiatri. Og at rapporten manglet alle faglige kvalifikasjoner. Jeg har klaget på rapporten til kommunen, til Fylkesmannen, Helsetilsynet og Sivilombudsmannen. Til ingen nytte. Ingen vil ta i rapporten som er signert niesen til en tidligere statsminister. Psykologen har skrevet skråsikkert at jeg ikke snakker sant, men at jeg har vrangforestillinger og bare skaper konflikter. Det har resultert i at jeg får ikke svar fra myndighetene. Og hvis jeg får svar, så er det tullesvar, som om jeg var tilbakestående. I 11 år har myndighetene nektet å svare meg seriøst.

Fra Fylkesmannen i 2013

De kan ikke behandle klagen min fordi det allerede er en annen tilsynssak på psykologen(?)

 

 

Tullesvar fra tilsynsmyndighetene

Kort tid etter fikk jeg vite at tilsynssaken om brudd på taushetsplikten på Facebook var avsluttet. Jeg ba Fylkesmannen iverksette klagebehandling fra meg siden det var ledig plass i køen. Det sa de nei til. Da var det taushetsbelagte årsaker til at de ikke kunne klagebehandle.

 

Vil ikke behandle klage på psykologen

I 2014 fikk jeg til svar at tidligere avslag står ved lag men de kan ikke fortelle hvorfor. Jeg forstår ikke at det er lov å svare mennesker som er rammet av uriktig psykologfaglig vurdering på den måten. Hvorfor vil ikke Fylkesmannen behandle klage på psykologen? Er det fordi hun er niesen til en tidligere statsminister for Høyre som også har vært fylkesmann i Oslo og Akershus?

 

 

Rystet over psykologens forklaring

I Nedre Romerike tingrett 22 mai 2019 fortalte psykologen selv hva slags tankegods som lå til grunn for konklusjonen og rapporten, og hvilke diagnostiseringsmetoder hun hadde brukt. Eller ikke brukt.

Utdrag fra klage til Fagetisk Råd august 2019

Psykologen uttaler seg om hvorfor hun ikke har brukt SCID–II da hun stilte diagnose.

Psykologen om hvorfor hun ikke har brukt aksepterte diagnostiseringsmetoder.

«CID – disse testene. Det kan man jo diskutere og diskutere og diskutere og psykologer er veldig enige – men dette bygger på ICD – hvor asså man så atte det begrepet personlighetsforstyrrelse – det er så knyttet til kultur – åsså derfor så laget man konferanser hvor man
prøvde – åsså samle det litt mer. Og dermed – åsså derfor så hadde man ICD I, ICD II, ICD III, ICD IV, ICD V, og nå er det ICD 10 og nå kommer ICD
Og så har helsevesenet i Norge bestemt seg for samlet – og det er jo for at når man er innlagt – eller på an – eller forskning først og fremst så var jo ICD 10
laget fordi at man ønsket å forske på dette – og da ønsket man atte liksom atte samme – men det er noe annet enn at jeg forteller hvordan mors psykiske helse
oppleves.»

Psykologen blir spurt om hva SCID er og hvordan man gjør det.

«Nei det er et spørreskjema og det gjør man særlig når man ikke har tilgang på komparenter sånn som jeg hadde. Asså dett – jeg kan godt fort – jeg har lyst å fortelle litt om hva man snakker om når man har personlighetsvansker kan man jo kalle det da. Asså først så har du nevroser. Jeg er deprimert, jeg har angst, dette er ikke noe man kan vite om annet enn det personen forteller ikke sant. Det er indre tilstander. Også kan jeg fortelle om indre tilstander. Jeg har antenner i hjernen, jeg blir overvåket, jeg er – får beskjeder gjennom vibrasjoner i bena, og dette er også indre tilstander – men – folk – åsså kan man diskutere – folk sier at det er ikke sant. Åsså har man det man kaller en personlighetsavvik eller vansker eller forstyrrelser eller hva. Og det handler om atte – lidelsen handler ikke om hva man føler – men hva som skjer i det sosiale feltet.» 

Kan ikke stille diagnose, men hevder hun ikke har stilt en diagnose

Jeg satt lamslått i flere timer og hørte på hvor lemfeldig psykologen hadde vært i sitt arbeid. Hun babler om antenner i hodet mens hun lo og fniste. Hun kan ikke bruke diagnoseverktøy og hevder det er irrelevant. Hun ga uriktige opplysninger i retten om hvordan hun hadde levert rapporten til politiet i 2008. Hva slags rettssikkerhet har vanlige folk mot slike psykologer? Det er ingen som kvalitetssikrer arbeidet deres. Domstolene bryr seg ikke. En psykolog med en mektig familie vinner frem uansett hvor uriktig det er.

 

I klagen til Fagetisk Råd, som er utarbeidet av en fagperson står det følgende:

Det som er faktum i saken er at psykologen har stilt en diagnose på Irene Hov. Denne diagnosen har fått svært negative konsekvenser for henne i ettertid. Diagnosen er ikke stilt på faglig forsvarlig grunnlag. De følgende utdrag fra rettssak dokumenterer at psykologen i 2008 ikke visste hvordan man går fram for å stille diagnoser, og at hun ikke kan redgjøre enkelt for det, og at hun trodde, og fortsatt tror, at i 2010 var det ingen enighet om stilling av diagnoser.

Mente det ikke som en diagnose allikevel.

Videre i sin forklaring sier psykologen at hun hadde ikke ment det som en diagnose allikevel. At det var hennes «personlige mening». Fra min advokats utspørring av psykologen i tingretten 22 mai 2019.

Advokat:

-Det starter med: I løpet av denne utredningen har det blitt tydelig at mor har en alvorlig
personlighetsforstyrrelse.
-Er det ment som en diagnose, eller er det ment som din subjektive oppfatning?

Psykolog:

Avbryter
-Og så, og så, og så får vi fortsette…!
-Dette var noe jeg kunne konkludere raskt…


Advokat

-Det skal vi komme til… det skal vi komme til…
-Her stiller jeg spørsmål!

Psykolog

-Nei jeg må få svare!
-Det store og vanskelige spørsmålet er i hvilken grad hennes personlighetsforstyrrelse virker
inn på NN. (min eldste sønn på 12 år)
-Det er mitt mandat.
-Mitt mandat er ikke å sette en diagnose, men å se hvordan virker dette på omsorgsevnen.

Advokat

-Betyr det.., har du satt en diagnose? Altså du sier: I løpet av denne utredningen har det blitt
tydelig at mor har en alvorlig personlighetsforstyrrelse.
-Du konkluderte raskt, og så sier du, det store vanskelige spørsmålet er i hvilken grad hennes
peronlighetsforstyrrelse,
altså du gjentar at hun har en personlighetsforstyrrelse, virker inn på
NN.
-Og da spør jeg deg, er dette å anse som at du har satt en diagnose på mor?

Psykolog

Altså jeg vet ikke for dere mener noe helt annet… Altså å jeg klarer ikke å…

Dommer:

-Kan jeg få stille noen spørsmål her?
-Mente du den gang at hun hadde en alvorlig personlighetsforstyrrelse?

 

Psykolog

-Ja.
-Men vi kan godt kalle det personlighetsavvik eller karakteravvik.. Altså man kan kalle det mye
forskjellig..

Dommer

Mente du at hun hadde personlighetsforstyrrelse i samme betydning som ICD 10 bruker den?

Psykolog

Nei.

Dommer

-Hva mente du da?

Psykolog


-Jeg mener det som jeg skriver at det.., at denne diskusjonen om hennes måte å resonnere
på som viser en empatisk svikt, som gjør at hun ikke forstår at trusler om å melde meg til
politiet skaper aggresjon.

 

(Psykologen hevdet i retten at jeg hadde en empatisk svikt som ikke kunne forutse at psykologen ble aggressiv når jeg ville anmelde henne.)


Dommer


-Men ICD 10 så er det vel en kategori for personlighetsforstyrrelse?

-Det er kanskje flere?

Psykolog


-Ja
-Men det er ICD 11 som gjelder nå.

Advokat


-2010 er det som gjelder nå. Og da er det ICD 10.

Dommer


-Men mener du at hennes personlighetsforstyrrelse falt inn under en av de kategoriene i ICD
10?

Psykolog


-Nei.
-Nei.
-Jeg forholdt meg til …
-Jeg var opptatt av å argumentere det med atte.. hennes empatiske brist og logiske brister. Og
hennes tendens da til å bli uvenner med alle.

Advokat


-Om jeg skjønte deg riktig.., svarte du nå på administrators spørsmål at du ikke mente at hun
oppfylte kravene for personlighetsforstyrrelse etter ICD 10?

 

Psykolog

-Jeg forholdt meg ikke til ICD 10.

 

Psykologen sa klart og tydelig at hun ikke forholdt seg til alminnelige diagnostiseringsmetoder.


Jeg var i dyp krise og fikk en diagnose uten at psykologen brukte kvalitetssikret verktøy.

Psykologen fortalte i retten at hun fulgte med på alt jeg skrev på sosiale medier. Hun var klar over at jeg hadde kjempet for å få bort den uriktige diagnosen siden 2008. Når hun ikke hadde ment det som en diagnose allikevel, hvorfor hadde hun ikke fortalt det til meg i løpet av disse årene?

Det falt meg ikke inn sa psykologen, og lo.

 

Advokat


-Når oppdaget du at Irene Hov ble oppbragt over å mene å ha blitt diagnostisert som å ha personlighetsforstyrrelse?
-Når oppdaget du det?

Psykolog


-Nei det husker jeg ikke.
-Hun var oppbragt hele tiden hun .., på meg, jeg tror hun har skrevet etterpå at hun sendte 25
meldinger.
-Hun truet med å melde meg til politiet.., og hun…. – sluttet å ville snakke med meg.

Advokat


-Men – oppfatter jeg deg da som allerede i to-tusen-og.., ganske kort tid etter rapporten,
så kommuniserte Irene Hov til deg at hun var oppbragt over at du brukte det begrepet.

Psykolog


-Jeg husker ikke jeg..


Advokat


-Det husker du ikke.
-Tok du på noe tid initiativet og tenkte at dette her kunne vi kanskje oppklare? Altså hvis dette
er en misforståelse.

Psykolog


-Nei.


Advokat


-Hvorfor ikke det?

Psykolog


-Nei, falt meg ikke inn, jeg vet ikke.


Advokat


-Dette er en sak hvor det virker som det har hatt veldig mye innvirkning på livet ditt?

Psykolog


-Ja men det begynte jo i ’10. Og da visste ikke jeg at Irene Hov var den som sto bak. Da ble jeg
utsatt for dette med voldsom hetsen.
-Og så etterhvert så skjønte jeg nok at Irene hadde noe med dette å gjøre og det har hun jo
også skrevet på nett om hvor tåpelig jeg var som trodde at det hadde noe med henne å gjøre.

Advokat

-Forstår du ikke at…

Psykolog


-Og så skriver hun – hun skriver både på nettet at jeg var (uforståelig) som trodde at det
hadde med henne å gjøre. Også skriver hun på nett at alt hadde med henne å gjøre.
-Det er rimelig spesielt.


Advokat


-Forstår du ikke at, en av de viktigste grunnene til at vi sitter her i dag, er at Irene Hov har
oppfattet at du har diagnostisert henne med den diagnosen?


Psykolog


-Ja, men samtidig så vil jeg si atte, nei, jeg, ja.
-Okei!


Advokat


-Hvorfor kunne du ikke oppklare dette så slapp vi dette her?


Psykolog


-Hva mener du?


Advokat


-At du ikke har noensinne ment å sette diagnosen alvorlig personlighetsforstyrrelse på Irene
Hov.
-At dette er noe om du har brukt i en helt annen setting.


Psykolog


-Jeg har ikke noe å si, jeg vet ikke.
-Asså, jeg synes rapporten var bra.

 

Psykologen sa i retten at hun ikke forstod hvorfor hun skulle fortelle meg at hun ikke hadde ment det som en diagnose. Hun vet at rapportens innhold er spredd på nett i et meget stort omfang av nettroll fra hennes egen vennekrets. Hun vet hvor stor skade det har skapt for meg og barna. Jeg har henvendt meg direkte til psykologen ved flere anledninger og bedt henne tenke seg om og trekke rapporten. Hun har blankt avslått all form for dialog. Hun ønsket ikke å fjerne rapporten.

 

Psykologen mener i dag at rapporten hennes er god og hun ville gjort det samme i dag

Psykologen stilte en uriktig diagnose som førte til ødelagt familieliv. Hun hadde ikke ment det som en diagnose, og avdekket at hun ikke kan stille diagnoser. Til tross for dette er hun ikke villig til å trekke rapporten og befri meg fra konsekvensene den har skapt og fortsetter å skape. I stedet har psykologen ventet til det er foreldet å klage henne inn til Psykologforeningen, og saksøkte meg 10 år etter at den var ferdig.

Advokat

Hva synes du om rapporten?

Psykolog

–Jeg synes den er god.

Advokat

–Du synes den er god.

Psykolog

–Jeg synes den er veldig grundig.

Bekrefter gjentatte ganger en uriktig rapport

Til tross for at flere fagfolk med høy integritet har slaktet rapporten, fortsetter psykologen å insistere på at den er riktig. Ikke bare i retten, men bak min rygg kontakter hun personer rundt meg og snakker nedsettende om meg og forsvarer seg selv. Hva slags beskyttelse har privatpersoner mot slike psykologer?

Fylkesmannen avslo klagebehandling i 2008, 2009, 2012, 2013 og 2014.

I 2013 begrunnet Fylkesmannen det med at psykologen allerede var under tilsyn i en annen sak, og derfor ikke kunne behandle min klage. Fra før har psykologen blitt fradømt salær i overgrepssaken i Alvdal i 2010. Etter at rapporten hennes ble slaktet av tingretten og av Rettsmedisinsk kommisjon.

Oppdateringer

16 januar 2020

Lagmannsretten avslo ankebehandling fordi beløpet var for lavt.

Anke avvist av lagmannsretten

Uten å ta hensyn til det høye beløpet jeg faktisk er dømt til å betale. Hvordan kan det være i tråd med menneskerettighetene at jeg dømmes til å betale advokat Carl Bore en halv million kroner etter at han nektet rettsmekling, og tingretten nektet meg å legge frem mitt viktigste bevis? For en sak som burde ha vært løst i Forliksrådet? Og deretter ble jeg nektet anke? Les mer..

16 januar 2020

Anke til Høyesterett.

Jeg har anket til Høyesterett

Saken dreier seg om psykologen som har påberopt seg krenkelse for ødelagt omdømme. Et omdømme som har fått sine slag for baugen lenge før jeg uttalte de skjebnesvangre ordene. Psykolog NN’s  rapporter har blitt påklaget og omtalt i media, så hun er ikke et ubeskrevet blad hva angår kompetansespørsmål. Rapporten hun skrev om meg og situasjonen i 2008 er blitt gjennomgått av spesialister og vurdert å ha vesentlige svakheter, med store konsekvenser for mitt og mine barns liv.
Psykologen ble tilkjent 45000,- kroner i erstatning. Hun selv krevde 350 000,- kroner. Saksomkostningene for meg påløper seg totalt til 850.000,- kroner, hvorav  ca 500.000,- kroner til advokat Carl Bore, en av Norges dyreste advokater. Dette er penger jeg som ufør ikke har. Les mer…

1 kommentar

  1. Logiske brister er det den sakkyndige som har dessverre.

    Du demonstrerer til fulle at du er logisk som få Irene.

    At vårt samfunn beskytter slike sakkyndige med slike logiske brister er alvorlig og skadelig for samfunnet. Da mennesker blir ødelagt av disse.

    Tøft at du tar tak i dette. Få tørr.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

© 2020 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑