Irene Hov

Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Hva skal du som er rammet av barnevernet stemme til høsten?

Hvilke partier har en tydelig profil som sier de vil stoppe barnevernet i den formen det er i dag? Det er viktig ikke å resignere nå som kampen mot barnevernet har oppnådd så mye. Jeg har i nesten hele mitt voksne liv stemt Høyre eller Fremskrittspartiet. Nærmere bestemt fra midt i tyve årene fra jeg måtte tjene til livets opphold selv har jeg lojalt stemt blått i 30 år. Før det stemte jeg SV og var aktiv i kvinnesaken. Men både SV og Frp er nå en saga blott.

Jeg kan ikke lenger stå for Frp’s politikk. Jeg brenner for barn og foreldres rettssikerhet og familienes selvråderett. I 10 år har jeg skrevet om barnevern og barnelovsaker. Etter at jeg selv ble utsatt for en falsk psykolograpport i 2008 som la min familie i grus, har jeg engasjert meg i temaet barnevern. Rett og slett for å forstå hvordan aktører i barnevernet vinner frem med ulovlige metoder for å knuse og splitte opp familier.

Les også: En blå-blå barneminister til barnets beste?

Nok er nok

Det er noen veldig få partier som har nedlegging av barnevernet i dagens form som mål i programmet sitt.  Det er Liberalistene, Partiet de kristne og Demokratene. Jeg har meldt meg ut av Frp og inn Liberalistene fordi de ligger nærmest mitt hjerte på både barnevern og barnelovsaker. Ikke bare vil de lovfeste likestilt foreldreskap etter samlivsbrudd og nedlegge dagens barnevern, men de vil også kunne skape resultater ganske umiddelbart med bare en liten andel av stemmene i kommende valg. Liberalistene vil ta i bruk allerede eksisterende verktøy for å hindre at barneverntjenesten i kommunen bryter loven.

Hva vil Liberalistene?

Liberalistene vil føre kontroll med at barnevernet følger loven i kommunene. Liberalistene vil at kommunens kontrollorgan skal kunne gå inn i barnevernets avdeling, i en hvilken som helst mappe, når som helst, og sjekke at saksbehandler følger loven. Sjekke at ikke barn og foreldre utsettes for ulovlige handlinger som unødvendig omsorgsovertagelser og akuttvedtak av barnevernet. Det skjer ikke i dag. Loven sier at kommunene er pålagt å føre kontroll med at barneverntjenesten følger loven. Det blir ikke gjort, istedet forteller barnevernleder til kommunestyret i årlige rapporter at barnevernet følger loven og at alt er i skjønneste orden.

 

Slik er det ikke

Men det vet vi at det ikke er. De fire siste årene har barnevernets aksjoner ført til at 26 barnevernssaker er tatt gjennom nåløyet til behandling i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Det er eksepsjonelt mange saker fra et lite land. Kritikken mot barnevernet er at de tar altfor mange barn ut av familiene uten reell grunn. Den største gruppen barn skyldes ikke vold, rus eller psykiatri, men såkalt manglende foreldreferdigheter og påstått fare for fremtidig omsorgssvikt. Det er altså opp til den enkelte saksbehandler å avgjøre om barna skal tas ut av hjemmet eller ikke. Resultatene for barn tatt under barnevernets omsorg viser klart at hverken barnevernets forestillinger om foreldreferdigheter eller deres prognoser om fremtiden har rot i pålitelig forskning eller i virkeligheten.

 

Dette må stoppes og kommunene har verktøy til det

Dette mener vi må stoppes. Det ene tilsynet fra Fylkesmannen etter det andre fortelle om svikt og lovbrudd i nær sagt alle landets kommuner. De samme lovbruddene går igjen år etter år, uten at noen klarer å bedre lovligheten i barnevernet.

Les også: Barnevernet løy om vold og unndro opplysninger for å vinne omsorgen for tre barn. 

Kommunene har verktøy i dag de ikke benytter for å kontrollere lovligheten i barnevernet. Kommunestyret er pålagt å nedsette et utvalg som fører internkontroll med de kommunale etatene. Et kontrollutvalg som er underlagt samme taushetsplikt som barnevernet, som gjør at de skal kunne gå inn i barnevernets avdeling og sjekke at saksbehandler følger loven. Det skjer ikke i dag. Barnevernet dekker seg bak taushetsplikten, slik at ingen i kommunestyret eller utvalg nedsatt av kommunestyret får innsyn. De kommunene som har prøvd internkontroll opplever at de ansatte ikke makter å jobbe hvis deres forslag og handlinger er utsatt for skepsis eller mistillit. Vi mener det er noe alle må finne seg i. Ingen liker å bli kikket i kortene, men det må man som offentlig ansatt og når det handler om noe så viktig som barna i kommunen.

Les også: Alvorlig mistillit til norske domstoler. Sjokkangrep på norsk barnevern.

Kommunepolitikere og ordfører gir etter uten å ta sitt ansvar alvorlig når barnevernet nekter innsyn og kontroll, og aksepterer at de kun får en rapport om tilstanden. På den måten kan lovbrudd fortsette i årevis før det blir erkjent av politikerne. Det fører til at barn som lever med vold ikke får hjelp, og at mesteparten av ressursene i barnevernet brukes på barn som ikke trenger hjelp, men som blir tatt ut av familien, eller som trenger en helt annen hjelp enn den barnevernet påstår eller er villige eller kompetente til å gi. Det går med utrolige ressurser til dette, uten positivt resultat. Vi ønsker å komme i posisjon til å legge press på kommunestyret, slik at de gjennomfører reell kontroll med barnevernet i henhold til loven.

 

Vi vil være en vakthund overfor barnevernet i kommunen

Det er altfor mange innbyggere som rammes av barnevernet unødvendig. Vi vil legge ressursene der de trengs. Vi vil at de som driver internkontroll skal ha høy kompetanse og fungere som en vakthund overfor barnevernet. Det skal ikke lenger være enkelt å vri seg unna lovbrudd når det er menneskeliv som står på spill. Taushetsplikten skal ikke være til hinder når det handler om noe så viktig som barna i kommunen.

 

I lovutkastet til ny barnevernlov foreslås det å fjerne denne muligheten

I forslag til ny barnevernlov, side 341, heter det seg at det skal lovfestes at rådmann overtar ansvaret for å føre kontroll med barnevernet. Det er bukken til havresekken. Kontrollen må være lagt til kommunestyret slik det er nå. Fordi rådmannen fremfor noen er sentral i styringen av kommunens økonomi og i kraft av sin stilling har egen interesse av å begrense kommunens utgifter, uansett hvilke følger det kan få for barn og familier som utsettes for omsorgsovertagelse. Med dagens ordning hvor kommunestyret er ansvarlig for kontrollen, vil for eksempel en representant fra Liberalistene innvalgt i kommunestyret kunne påvirke til å opprette reell demokratisk kontroll med barnevernet. Ja du leste riktig. Det er nok at kun en person fra Liberalistene er valgt inn i kommunestyret for å få til en endring. Sånn sett teller hver eneste stemme vi får til kommunevalget.

 

Hvem beskytter egentlig taushetsplikten?

At personvern og taushetsplikt skulle hindre kontroll står seg neppe overfor prinsippene for reelt demokrati og rettssikkerhet, som tilsier at det er kommunens innbyggere som skal beskyttes når de er utsatt for overgrep fra myndighetene. Barnevernet deler villig ut personopplysninger til det private næringsliv som foretar undersøkelser for barnevernet og ikke minst i tverrfaglig samarbeid med andre. At ytterligere noen få personer i et kontrollorgan også har innsyn kommer ikke til å skade noen barn. Tvert i mot. Målet er å ha anledning til å granske omstridte saker når den affiserte familie ønsker det, og være til hjelp for kommunens foreldre og barn som rammes urettmessig av barnevernet.

Fra Liberalistenes partiprogram:

Barn og sikkerhet

Liberalistene mener det er foreldrenes oppgave og ansvar å oppdra og forsørge barn og unge i familien, og dette skal i utgangspunktet
foregå uten statlig innblanding. Statlige myndigheter skal ikke ha anledning til å skille familiemedlemmer fra hverandre basert på
vilkårlige, subjektive vurderinger, da dette er å anse som et brudd på rettssikkerheten. Staten skal imidlertid kunne gripe inn i de
tilfeller hvor det beviselig foregår misbruk og/eller overgrep mot barn i familier.
Slike inngrep bør utføres av politiet, eller eventuelt en spesialisert
avdeling organisert under politiet, som har hjemmel for å kunne ta barn inn i en skånsom form for varetekt i en tidsbegrenset periode.
Når etterforskningen er ferdig, avgis innstilling til ordinær domstol. Liberalistene ønsker på bakgrunn av dette å legge ned Barnevernet
i sin nåværende form.
I en domstolhøring skal det biologiske prinsipp stå sterkt. Både barnet selv og foreldre/foresatte skal høres, og andre
familiemedlemmer skal ha partsrettigheter i saken for å ivareta barnets interesser best mulig. Kun ved domsavsigelse, etter
generelle rettsstatlige prinsipper, kan barn permanent skilles fra foreldre eller foresatte. I slike tilfeller skal kvalifisert personell
vurdere eventuelle adoptivforeldre eller andre forsørgere, for eksempel medlemmer av den utvidede familien. En statlig
institusjon bør kunne ta over omsorgen i en periode dersom egnede forsørgere ikke kan oppdrives

Liberalistene vil:
● At familien og det sivile samfunnet passer godt på barn og
unge


● At inngrep i familien skal utføres av politiet eller
spesialiserte avdelinger i rettsvesenet, og foregå etter
generelle rettsstatlige prinsipper


● At staten påtar seg ansvaret for barn og unge i de tilfeller
hvor det ikke finnes passende alternativer


● Legge ned Barnevernet i sin nåværende form

 

Les også: Liberalistene og familiepolitikk.

 

Fra barnevernsdebatt i Bergens tidende er det foreslått å gi saksbehandler i barnevernet autorisasjon for å ansvarliggjøre lovbrudd. Slik kan det ikke være at manglende autorisasjon gir straffefrihet for lovbrudd.

«De barnevernsansatte som begår grove saksbehandlingsfeil, bør i fremtiden bli holdt ansvarlig og fratatt muligheten til å fortsette med arbeidet.'» 

 

3 kommentarer

  1. Tenksomt og godt resonnert. Jeg håper alle Liberalistene er like oppmerksomme som Irene er!

    • Kent Ole Furuly

      7. august 2019 at 08:11

      Jeg holder pusten. Og er ikke optimistisk på barnas vegne. Vi vet jo at det er flertallet som bestemmer. Det vil si de partiene som har flest stemmer og deres allierte for å holde på makten. Politikere har i årstider med skiftende partier sviktet de de skal betjene. Og brutt valgløfter når de er innenfor og i skvis. Jeg tror vi har en fersk, ung Barne og familieminister vi må legge barnepress på. Det er innenfor i byrokratiet problemet sitter. Det er da man må finne de virkemidlene, redskapene som fører frem til resultater man ønsker. Kampen for barna, foreldre, besteforeldre og øvrige familie må vinnes. Uten seier for familiene, ingen god fremtid, for den oppvoksende slekt.

  2. Jeg holder pusten. Og er ikke optimistisk på barnas vegne. Vi vet jo at det er flertallet som bestemmer. Det vil si de partiene som har flest stemmer og deres allierte for å holde på makten. Politikere har i årstider med skiftende partier sviktet de de skal betjene. Og brutt valgløfter når de er innenfor og i skvis. Jeg tror vi har en fersk, ung Barne og familieminister vi må legge barnepress på. Det er innenfor i byrokratiet problemet sitter. Det er da man må finne de virkemidlene, redskapene som fører frem til resultater man ønsker. Kampen for barna, foreldre, besteforeldre og øvrige familie må vinnes. Uten seier for familiene, ingen god fremtid, for den oppvoksende slekt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

© 2019 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑