Ordo Iuris instituttet har nå gjort en grundig analyse av norsk barnevern, og en rapport vil bli lansert i løpet av de kommende ukene. Arbeidet fra internasjonale aktører med å avdekke Norges systematiske krenkelser ovenfor barn og familier, viser et voksende raseri i befolkningen. Ikke bare i Norge, men i flere land i Europa. Nordmenn domfelles for påstått hets og sjikane når de forteller om sin egen barnevernssak på sosiale medier.
Norsk presse har i en årrekke unnlatt å skrive om slike saker, og i stedet hevdet at andre land er urettmessig kritisk til «det flotte barnevernet i Norge». I det offentlige rom stemples kritikk mot barnevernet som barnevernshat, og barnevernskritikerne blir trakassert og utsatt for forfølgelse. Dette er en skammelig behandling av de svakeste i samfunnet, noe resten av verden nå både ser og forstår. Her er kunngjøring fra Ordo luris’ hjemmeside, fritt redigert av meg.
Ordo Iuris i Europarådet om brudd på familiens rettigheter i Norge
Norge er beryktet for sine menneskerettighetsbrudd, særlig når det gjelder rettighetene til familier og barn. Dette ble demonstrert i bl.a. saken til Silje Garmo, en norsk kvinne som ble tildelt asyl i Polen etter at hun forsøkte å unngå invasjon fra det norske barnevernets i livet til hennes egen familie. Denne saken var hovedtemaet i et møte i Strasburg, bestående av politikere, eksperter og representanter for sosiale organisasjoner fra forskjellige land som møttes i Europarådet. Representantene fra Ordo Iuris presenterte rapportens påstander om systemiske menneskerettighetsbrudd knyttet til Barnevernet.
Arrangementet fant sted under sommerøkten i Europarådets parlamentariske forsamling, og initiativet kom fra Jan-Aage Torp fra Kristen Koalisjon Norge. Det hele ble organisert av Valeriu Ghiletchi, visepresident i Moldavias parlament i perioden 2014-2019, og den ukrainske parlamentslederen Pavel Ungaryan. Valeriu Giletchi er for øvrig forfatter av en rapport som ble vedtatt av Den europeiske komité for sosiale rettigheter. Rapporten gir uttrykk for en kritisk innstilling til det undertrykkende norske barnevernet. Dokumentet, som ga gjenklang over hele Europa, var et resultat av en høyprofilert sak om den rumensk-norske Bondariu-familien, hvor barnevernet hentet fem barn og plasserte de i tre forskjellige fosterfamilier. Det skulle senere vise seg at dette skjedde uten rimelig grunnlag. Rapporten fra den moldaviske politikeren gjorde at den polske regjeringen fattet en positiv beslutning i saken til den norske statsborgeren Silje Garmo, som dermed fikk asyl i Polen sammen med datteren sin. Giletchi deltok på det siste Human Dimention Implementation Meeting, et årlig møte som ble avholdt i Warszawa av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa.
På Strasburg-arrangementet deltok følgende Ordo Iuris-representanter: Instituttets president Jerzy Kwaśniewski, Fra Proceedings Intervention Center og juridisk rådgiver, Filip Wołoszczak, og fra analysesenteret, Bartosz Zalewski. Kwaśniewski diskuterte Ordo Iuris’ aktiviteter i den offentlige debatten om det norske barnevernet, og beskrev hvordan instituttet hjelper mennesker som har opplevd uberettiget inngrep fra barnevernets side.
Dette var den første offentlige presentasjonen av rapportens påstander om det norske barnevernet, utferdiget av Ordo Iuris ekspertutvalg. Rapporten viser det juridiske grunnlaget og myndighetenes praksis, slik dette framkom i studier av dokumenter og analyser. Grunnlagsmaterialet bestod blant annet av dusinvis av internasjonale og norske rettsavgjørelser, men også et besøk i Oslo som innebar kontakt med berørte familier, eksperter og lokale, sosiale aktivister. Etter presentasjonen fulgte en diskusjon hvor man sammen med eksperter på feltet fikk mulighet til å adressere rapportens hovedargumenter. Valeriu Giletchi understreket uttrykkelig betydningen av rapporten utarbeidet av Ordo Iuris, og hevdet at kun internasjonalt press kunne overbevise norske myndigheter om å endre familiepolitikken og reformere det norske barnevernet.
Filip Wołoszczak la fram historikken i asylsaken til Silje Garmo, hvor republikken Polen besluttet å gi asyl til en norsk mor og hennes datter. Begrunnelsen var at norske myndigheter hadde tilsidesatt grunnleggende rettigheter garantert av internasjonale traktater. Ordo Iuris-instituttet hjalp Silje med prosessen da hun søkte asyl. I tillegg fikk instituttets representanter sjansen til å lytte til en debatt under Europarådets parlamentariske forsamling. Debatten handlet om gjennomføring av bestemmelsene i den kontroversielle Istanbul-konvensjonen, som fremmer ideologiske løsninger forkledt som et verktøy til å bekjempe vold i hjemmet.
«Rettighetene til familier og barn har gjentatte ganger blitt grovt krenket i Norge. Som det går fram av Silje Garmo-saken, kan skrekkelige eksempler på familier som urettmessig og på gjennomgripende vis har blitt invadert av det norske barnevernet, lede til en lykkelig slutt. Det er bra at slike saker diskuteres på internasjonalt nivå», sa Filip Wołoszczak.
hei!
Barne – og Familieminister Kjell Ingolf Ropstad er Kristen-Satanist. Det vil si at Krf har omfavnet Jödedommen og tilbeder en avgud som heter Jehovah i Det Gamle Testamente og Torah. En videre bekreftelse på dette er at vi har over 105 prester og biskoper i den norske kirke som er Frimurere og som tilbeder Lucifer og Satan samtidig som de spotter Jesus under höymessen. Derfor stötter Ropstad barnekidnappingen sammen med de kristelige avisene ‘Dagen’ og ‘Vårt Land’.
Nuvel, tror heller Ropstad er en svak leder uten ryggrad. Han vet antagelig ingenting av det som foregår i barnevernet og har heller ikke gjort noe for nasjonens barn. Krf er som følge av elendig ledelse også i fritt fall nå i valgkampen. Det mest utrolig er at ikke Bollestad har ryddet opp i denne saken nå før valget.