Selvmordstallene i barnevernet er alarmerende høyt. Så høyt at de ansatte må ha krisehjelp når deres tiltak eller mangel på det fører til selvmord hos barn og foreldre. Barnevernsansatte blir sekundærtraumatisert når en klient tar sitt eget liv. De må ha krisehjelp på jobben for ikke å miste motivasjonen til å fortsette i samme spor.
Når en klient tar livet sitt
RVTS sør:
– Når barnevernskuratorer mister en klient i selvmord, vurderer de å slutte i jobben. Dette er et av funnene i masteroppgaven til Anne-Lill Haddeland, leder for selvmordsforebyggende team ved RVTS Sør.
18 av 49 barnevernskuratorer har opplevd å miste en klient i selvmord.
«18 av 49 barnevernskuratorer har opplevd å miste en klient i selvmord. Ofte snakker man ikke om det. Selvmord er ikke et tema man har laget rutiner for å møte. Når en klient tar sitt eget liv, påvirkes kurator sterkt følelsesmessig, men får sjelden hjelp til å takle dette, sier Anne-Lill Haddeland.»
De påvirkes sterkt følelsesmessig sier de samme som river barn ut av armene på foreldrene med store politistyrker og etterlater foreldrene alene i dyp krise uten noe form for krisehjelp.
Det er selvforskyldt, og da kan de bare ha det så godt.
«Haddelands studie viser at for de kuratorene i det kommunale barnevern som mister en klient i selvmord, påvirkes arbeidssituasjonen følelsesmessig. De får tunge tanker, plages av skyldfølelse og vurderer å slutte i jobben. Studien viser også at de kuratorene som kommer seg igjennom en slik erfaring, blir tryggere på seg selv og mer forberedt på at selvmord hos klient kan skje igjen.»
Sekundærtraumatisert
Når du blir traumatisert av traumene arbeidet ditt påfører klienten. Mon tro om de samme evner å mentalisere hvordan primærtraumatisering er? Det må de, for ellers kan de ikke være sekundærtraumatisert.
«Hvilke andre reaksjoner kan kuratorer som mister klient i selvmord ha?
– Flere mister søvn, de mister selvfølelsen i forhold til jobben de skal utføre, mister troen på egen kunnskap og vurderingsevne og blir usikre. Særlig belastende er det å gå alene med skyldfølelsen og tanker om det var noe de gjorde som var medvirkende årsak til selvmordet.
Ivaretakelse, ikke bare effektivisering
Haddelands forskning viser at mange kuratorer i tiden etter en slik opplevelse ber om å få slippe de sakene der det er risiko for at klient kan ta livet sitt. Men dette ønsket blir sjelden imøtegått, for man må ta de sakene man får. Sakene blir bare fordelt. De opplever at de roses for effektivitet, for å ta fleste saker unna i bunken.»
Alle tilløp til normale reaksjoner hos saksbehandler slås hardt og brutalt ned på umiddelbart.
«Så hva blir løsningen for å ivareta kuratorer som mister klient i selvmord?
– Mer kunnskap, større aksept for hva kurator trenger. De som opplever dette blir berørt og redde, men er ikke mindre gode hjelpere av den grunn. De trenger åpenhet og forståelse for å komme seg styrket videre, understreker Anne-Lill Haddeland.»
Barnevernet ønsker mer kompetanse på hvorfor adskillelse barn og foreldre fører til selvmord.
«Undervisning om selvmord som tema. Lære mer om hva de kan gjøre. De kan blant annet lære at det er fint å spørre direkte dersom de har mistanke om at en klient sliter med selvmordstanker. Her trengs kompetanseheving rundt temaet selvmord – både for å istandsette kuratorer til å møte mennesker som er selvmordstruet, og for å ivareta dem som mister klient i selvmord.»
Foreldrene får ingen krisehjelp eller oppfølging etter at barna deres er tatt. Samtidig som det foreslås at saksbehandlerne bør få delta i sorgen og få status som etterlatt. Det er knapt til å tro.
«Hva trenger ansatte i kommunalt barnevern som mister klient i selvmord?
– De trenger å bli møtt av leder, få kartlagt behov for samtale/terapi, hjelp til å komme ut av isolasjonen. Det bør gjøres avtaler om deltakelse i begravelser/seremonier og luftes hva man kan fortelle familie, forklarer Haddeland.»
Som et siste stikk til en familie i dyp sorg krever barnevernet å få delta i begravelsen. De vil være hele seg i jobben må vite.
«Ansatte som etterlatte er en gruppe som må ivaretas. De må få lov til å være HELE SEG i jobben, ikke bare en kurator, ikke bare en offentlig person. Det er lov til å utvide profesjonaliteten ved å gå i begravelsen, men har en kurator rett til å besøke graven for egen del? Slike tanker slet flere av dem med i etterkant av klientens selvmord, sier Haddeland.»
Sekundærtraumatisering.
«Helsepersonell er ofte utsatt for utbrenthet og sekundærtraumatisering. Ulike tiltak kan forebygge slike tilstander, som et trygt arbeidsmiljø, kollegastøtte, god ledelse og veiledning. Det er også viktig å ivareta seg selv.»
Det er stor forskjell på helsepersonell og barnevernet i denne sammenheng. Ansatte i helsevesenet har ikke påført barn og foreldre tvangstiltak og adskillelse som fører til selvmord. Mange av foreldrene som tar sitt eget liv gjør det nettopp fordi de har mistet barna til barnevernet. Det oppleves for foreldrene som at bøddelen krever å få delta i sorgen. Men det forstår ikke en saksbehandler med 3 årig høyskoleutdanning på barnets beste. De skjønner ikke hvorfor foreldrene blir så sinte når de tar barna deres. Ikke engang barnevernets sakkyndig psykologer forstår alvoret i foreldrenes ekstremsituasjon. Helsepersonell forøvrig forstår for det meste. Traumesykepleier Målfrid Schartau Viken har skildret en mors lidelser i møte med barnevernet.
Den skamfulle, ensomme og forbudte sorgen
Helsepersonell får resultatet (konsekvensene), av barnevernets arbeid i fanget. Mange av barna som tar selvmord har mistet fotfeste i livet etter årevis som kasteball i ulike institusjoner og fosterhjem. Barnevernet tror barn kan pottes om igjen og igjen opp gjennom barndommen, og at de blir like glade i kjøpeforeldrepar nr 10, 11 og 12 som sine biologiske foreldre. Det er oppsiktsvekkende lite snakk om de samfunnsmessige kostnadene ved å bli fratatt barn. Det fører til sykdom, uførhet og tidlig død hos foreldre som i utgangspunktet var yrkesaktive. Det skjer tusenvis av norske foreldre hvert år. Barnevernet tar barna deres og slenger deretter foreldrene i grøfta.
Vi har skyhøye selvmordstall i Norge. Men kompetansesenter for selvmordsforebygging forsker ikke på det. Heller ikke Bufetat, BLD eller Bufdir forsker på selvmord i barnevernet. De forsker på belastningene det er for en saksbehandler når dennes arbeid fører til at noen dør. Når klienter tar livet av seg har man i aller høyeste grad mislyktes i jobben sin. Uansett tiltak eller ikke, det førte til død. Da bør man finne seg noe annet å gjøre.
Også hjelperne kan bli traumatisert
Sykepleien, 3 november 2017
Hvorfor går ikke selvmordsraten ned i Norge?
Legetidsskriftet, 14 juli 2019
Les også:
Familie mistet tre barn etter å ha kritisert kommunens ordfører
Skammelig behandling av barn og foreldre når de utsettes for alvorlige traumer.
Barnevernet løy om vold og unndro opplysninger for å vinne omsorgen for tre barn.
Når staten fordømmer kritikk mot seg selv
Familien er samlet – Flukt, eksil og sjanser.
Dette gjelder også familievernkontorene der behandling av etterlatte etter et selvmord i nære relasjoner fortsatt har til hensikt å behandle sorgen separat for de etterlatte i familien.
Hva er hensikten med det når familiemedlemmene har opplevd samme sorg?
Referanse Enerhaugen familievernkontor i 2014 med henvisning fra Francicushjelpen
Familievernkontorene ligger under Bufetat og barnevern. De er svært lojale innad i systemet, og en stor andel av de ansatte i familievern fungerer som beredskapshjem for barn tatt i akuttvedtak av barnevernet.
Akkurat når man trodde den institusjonaliserte sosialiststaten ikke kunne bli sykere dukker altså denne informasjonen opp. At staten fremmer en etat som barnevernet og lar denne herje fritt er et sivilisert samfunn uverdig og direkte umenneskelig
Bravo!
Lurer på hvor mange som tar livet av seg pga. barnevernet og alt de foretar seg. Da barnevernet opptrer mer som foreldrevern og verner voldelige foreldre mot barn som etter år med mishandling endelig tørr å si ifra, da blir det feil. Veldig feil!
SOSIALPORNOGRAFI.AT DERE IKKE SKAMMER DERE
Slutt å være en søpletjeneste! Da kan du leve med god samvittighet, og problemet ditt som «etterlatt» fra et selvmord du mest sannsynlig er delskyldig i vil være løst.
Som et voksent menneske forventes det at du tar ansvar for dine valg og er moralsk bevisst! Du skal være mer enn en hjernevasket nazist som marsjerer hjernevasket ut i verden på oppdrag! Du skal kunne ta bevisste valg, vise selvinnsikt og vite forskjell på rett og galt!
Hvis du er en voksen person som klarer dette, så forventer jeg at du slutter i jobben du har i barnevernstjenesten! Det vil være den største tjenesten du gjør det norske folk! Inntil da er du en landssviker, og en forræder mot ditt eget folk!