Irene Hov

Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Alvorlig mistillit til norske domstoler. Sjokkangrep på norsk barnevern.

Norges omdømme er ruinert, det er bare å ta det innover seg.

16 nye barnevernsaker ble tatt inn til behandling av EMD på en dag. Dagbladets Asle Hansen med enda en bombe av en artikkel om norsk barnevern.  Totalt er 26 barnevernsaker fra ett land tatt til behandling i Strasbourg. Det er alvorlig for Norge.  De 26 sakene er kun en dråpe i havet. Det er snakk om en kultur i barnevernet som vedvarende og systematisk bryter menneskerettighetene. Våre politikere ser ikke ut til å skjønne noe som helst av hvorfor folk klager.

Sjokkangrep på norsk barnevern. 
Menneskerettsdomstolen i Strasbourg krever svar fra Norge i nye 16 barnevernssaker. Totalen er nå 26.

Nå har Menneskerettsdomstolen sluppet 16 nye, norske barnevernssaker gjennom det trange nåløyet. Domstolen har kontaktet Norge og bedt om statens svar på spørsmål om krenkelse av menneskerettigheter.

Situasjonen er helt utenom det vanlige.

At EMD i løpet av relativt kort tid kommuniserer hele 26 saker innenfor samme fagfelt mot en liten, vestlig nasjon som Norge er intet annet enn oppsiktsvekkende. Norske barnevernssaker har ved noen få anledninger tidligere også vært til prøving i EMD, men 1. desember 2015 startet en bølge fra EMD som fremdeles skyller over norsk barnevern.

Resten av artikkelen.

Asle Hansen har også laget en flott oversikt over alle de 10 sakene som allerede er tatt til behandling. Hva handler de om og hvem er foreldrene.

Hvorfor ønsker ikke storting og regjering å nedsette en havarikommisjon?

Hadde politikerne hatt respekt for menneskerettighetene hadde de nedsatt en havarikommisjon på de sakene som er tatt til behandling i EMD. Bare det faktum at det internasjonale samfunnet vil granske ufattelige 26 norske saker burde fått oss selv til å gjøre det samme.  Det er en likegyldighet hos politikerne som er ganske utrolig. Det samme med de som skal overvåke rettsstillingen til borgerne. Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

NIM – Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

Jeg har flere ganger i postinger på sosiale medier tagget Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), og spurt om deres ignorering av alvorlighetsgraden i barnevernsakene. Og hvordan det står i forhold til NIMs egentlige oppgave? Som er å overvåke menneskerettighetens stilling i samfunnet. Menneskerettighetene, eller Europeiske Menneskerettskonvensjonen EMK, er implementert i grunnloven og handler om enkeltmenneske i forhold til den mektige staten. Og hvorvidt staten følger lover og regler overfor sivilbefolkningen. Det er NIMs oppgave å overvåke at staten gjør som Stortinget har bedt de om.

Årsrapport for 2018

I NIMs årsrapport for 2018 er temaet barnevern såvidt nevnt og da fremstilt som en litt hverdagslig uenighet mellom Norge og EMD. Og at Norge hadde vunnet to saker allerede, og lå godt an i konkurransen mot EMD. Å ikke ta med de voldsomme protestene i befolkningen mot barnevernet, eller at en enslig mor har fått asyl i et EU land på flukt fra barnevernet er å unndra fakta om hvor alvorlighetsgraden. NIM skulle ha skrevet med store røde, illsinte bokstaver om manglende rettssikkerhet for vanlige folk i møte med barnevernet for flere år siden.

Jeg har skrevet om årsrapporten når den kom tidligere i år.  Jeg spurte da om NIM er en klubb for virkelighetsfjerne jurister?

Er NIM en syklubb for virkelighetsfjerne jurister?

 

Denne uken overleverte Norges institusjon for menneskerettigheter årsrapport for 2018 til Stortinget og Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Det skulle vært en rapport om menneskerettighetenes stilling i Norge, men de største bruddene på menneskerettigheter i moderne tid er knapt nevnt. Overgrepene mot lovlydige foreldre begrunnet med «barnets beste» som er skapt av jurister, psykologer og en enorm omsorgsindustri som dekkes over av myndighetene for n’te år på rad.

Har NIM rett og slett blitt en syklubb for jusseliten i avledningsmanøver og tildekking av hva de selv har skapt?

«Barnerettigheter» kaller juristene det, og barns rett til «riktig utvikling». En type utvikling som beviselig skader langt flere enn det hjelper. En «utvikling» som i stedet ødelegger barn og foreldre på en måte som er uopprettelig. Handlingene er barbariske og fører til sykdom, uførhet og død for hundrevis foreldre hvert år. Pressen her i landet dekker over de fatale tallene og later som det ikke skjer. Utenfor landets grenser ser og forstår resten av verden hvor galt det er. Norges omdømme henger i en tynn tråd uten at det er nevnt i årsrapporten for 2018 til Norges institusjon for menneskerettigheter. Les mer..

Hva er det NIM ikke opplyser samfunnet om?

#Småbarnsbanken

En bank med håpefulle adoptivforeldre til nyfødte barn som er tvangsfjernet fra fødeavdelingen og mødrehjem av politi og barnevernet. Tatt fra unge og enslige mødre eller ressurssvake foreldre. Og gitt til et barnløst par som kan gi barnet et velorganisert liv med skole og utdanning mot betaling. I Norge kaller vi det barnets rett til utvikling. Andre land kaller det barnehandel. Les mer..

Hva mer er det NIM ikke forteller om? Omstridt forskning på barn og foreldre mens de utsettes for tortur.

Norsk forsker studerer barn når de fratas foreldrene.

Omstridt forskning studerer barn i det øyeblikket de blir fjernet fra sine foreldre med tvang av politi og barnevern. Et såkalt akuttvedtak. Forskeren graderer lidelsene hun observerer hos barna fra 1 til 5. Alt etter hvor mye de skriker i angst og redsel når de får beskjed om at de ikke får være hos mamma og pappa lenger. I USA avvises denne type forskning fordi den er i strid med deres etiske regler.

Hvorfor tier NIMs jurister om dette?

Det er mange av de samme juristene som sirkulerer rundt i rollene som enten advokater, dommere, politijurister og politiledelse, forskere, nemnd- og/eller instituttledere. Dommere som jobber på vikariat, med permisjon fra advokatfirmaet/partnerskapet. Og som veksler på rollen som advokat og dommer. Jurister som bytter side av bordet. Ingen vet hva som skjer i retten, det er ingen dokumentasjon av rettsbehandling av sakene i Fylkesnemnda eller tingrettene. Advokater, sakkyndige og barnevernet kan si og gjøre hva som helst uten konsekvenser. I tillegg til at sakene er hermetisk lukket for innsyn av pressen.

Norge er i ferd med å bli et lite stykke Nord Korea med «barnets beste» som et mantra. Vi har blitt mer totalitært enn noen andre land vi sammenligner oss med.

Et lite stykke Nord-Korea.

90% av sakene der barn tvangsfjernes fra foreldrene er hemmelige prosesser bak lukkede dører. Ikke engang pressen slipper inn. Ingen slipper inn i Fylkesnemndene for å se hva det egentlig handler om.  Mellom 5 og 10 prosent av omsorgsvedtakene anonymiseres og legges ut på Lovdata pro. Bak betalingsmur. Det er alt offentligheten får vite om sakene. 

Mens det internasjonale samfunnet gransker norsk barnevern, sier myndighetene standhaftig at barnevernet hjelper barn og Norge er ledende i verden på barns rettigheter. Uten at de vet hva sakene faktisk er basert på. Vi kaster ut diplomater fra andre land som prøver å hjelpe sine landsmenn mot politi og barnevern. Les mer..

Foreldre som våger å fortelle om barnevernets overgrep straffeforfølges

Ida (49) ble dømt for å ha krenket sin datter ved å eksponere saken på sosiale medier. Hun postet en video der hennes 7 år gamle datter gråt og ba om å få komme hjem til mamma.  Saken venter nå på behandling i Høyesterett.

Når staten fordømmer kritikk mot seg selv

Ida fremstilles av Rett24 som om hun har krenket datteren sin ved å poste bilder av henne på Facebook. Uten et ord om at hun vant over barnevernets heksejakt og at datteren nå er lykkelig for å være tilbake hos mamma. Uten et ord om at datteren ikke er krenket eller at de måtte flykte ut av landet.

«At barnet som syvåring ikke reagerer på slik offentliggjøring, utelukker ikke senere reaksjoner, f.eks. i ungdomstiden», skriver Hålogaland lagmannsrett i dommen.»

Les mer..

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Ropstad skulle være alle Norges barns høyeste beskytter. I stedet opptrer han som øverste leder for alle barnevernsansatte i Norge med et slags utvidet personalansvar for deres trivsel på jobben. En barne- og familieminister som på tidspunktet for 10 klagesaker i EMD sa at barnevernet ikke overtar omsorgen for barn uten at det er nødvendig. Til tross for at hovedtyngden av sakene ikke handler om vold/rus/psykiatri. Nå er det tatt 26 saker til behandling i EMD og han har ikke engang kommentert det.  En minister som i stedet for å beskytte Norges barn fremstår som en sjokkselger for fosterhjemsindustrien.

Har Kjell Ingolf Ropstad skjønt oppgaven?

Kjell Ingolf Ropstad sier at det er 300 barn som står i kø for å få fosterhjem. Det er noe å reflektere over. Hva slags barn er det som står i slik kø? Er det skamslåtte og seksuelt misbrukte barn? Eller barn av rusmisbrukere og psykisk syke som ikke klarer å organisere livet sitt og passe på barna? Les mer..

1

#Barnevernshaterne

Mens barnevernet tar mellom 3000 og 4000 barn i året, enten midlertidig eller permanent, skriver fortvilte foreldre på sosiale medier i sin dypeste sorg. De trakasseres av både pressen, barnevernet og henges ut på nett av organiserte nettroll som rabiate  barnevernshatere. Det er traumatiserte foreldre som kjemper for sine barn som egentlig fortjener vår dypeste respekt.

Forfølgelse mot norske borgere pressen ikke snakker om

Når vi i Norge ikke har mennesker av aller høyeste kvalitet til å sette seg inn i hva barnevernet og systemet rundt det i virkeligheten forårsaker, ja når våre politikere og jurister som omhyggelig og inngående skulle både undersøke og sørge for at galskapen bringes til opphør, ikke gjør det men babler i takt med barnevernet, og når konvensjonelle media stort sett lar befolkningen i stikken, er det mer enn forståelig at mange almindelige mennesker publiserer selv. Internett er velsignelsen som gjør det mulig. At det offisielle Norge står parat til å fengsle og bøtelegge dem når deres fortvilelse får demningen til å briste, må vi regne med, men det forandrer ikke på hvem som er ofrene: de barnevernsrammede, ikke barnevernets folk og allierte. Sprengte familier, fortvilede foreldre som tar kampen opp for sine barn – for det er det de gjør – fortjener ydmyk anerkjennelse. (Marianne Skånland)

Les mer..

#Trollfabrikker

Det er ikke bare staten som forfølger barnevernsforeldre og varslere om overgrep. Industrien som tjener store penger på alternativ omsorg og rettsprosessene, advokater og psykologer, har sin egen #Trollfabrikk på nett. En lite knippe mennesker som driver straffbar forfølgelse mot navngitte enkeltpersoner som varsler om inhabilitet og samrøre i barneindustrien.  Det er straffbar cyberstalking som politiet ikke stanser. Det igjen genererer ærekrenkelsesaker for domstolene. Det er bare å følge pengene her også.

De norske trollfabrikkene

  Barnevernkritikere og skribenter om barnerett er en av gruppene som er rammet av forfølgelse. Det er enkeltpersoner som ikke har noe med hverandre å gjøre annet enn at de skriver om tematikken barnerett og rettssikkerhet. På ulike måter. De utsettes for straffbar forfølgelse som er organisert og koordinert. Meg selv iberegnet. Les mer..

Samtidig som varslere knebles driver den tradisjonelle pressen voldsomme kampanjer for å gjøre barnevernet større, sterkere, flere og mektigere.

HeiErna kampanjen.

#NeiErna, barnevernet har penger nok nå.

 Det er helt korrekt at det er for lite ressurser til de vanskelige sakene og til barna som trenger det mest. Ikke fordi det bevilges for lite penger, men fordi 90% av ressursene i kommunalt barnevern går til useriøse omsorgsovertagelser med enormt pengebruk i rettsapparatet. Dersom ressursene hadde vært brukt riktig hadde Ine Haver hatt mer enn nok til barna som trenger det mest. 

Og direktør for Bufdir, Mari Trommald, feilinformerer om tingenes tilstand når hun uttaler seg til pressen.

Er dette et bevisst forsøk på å lure folk, Mari Trommald?

Mari Trommalds innlegg er svar på innlegget til den polske ambassadøren, Iwona Woicka-Żuławska. Et innlegg som på en diplomatisk måte tok for seg ulikhetene i behandling av barnevernsaker mellom Polen og Norge. I tillegg til at det var et svar på den offisielle norske holdningen til polsk barneoppdragelse og statsminister Erna Solbergs sleivete kommentar om at «I Norge er det ikke lov å slå barn».

Underforstått at det er tillat i Polen. Det er det selvsagt ikke.

Statsministerens uttalelse vitner om at hun ikke vet noe om Polsk lovgivning og praksis angående familievold mot barn.

avisen Dagen fredag 21. desember ble statsminister Erna Solberg bedt om en kommentar til at Polen har innvilget asyl til Silje Garmo. Hun svarte da følgende:

 «Vi har et annet syn på barns rettigheter og på hva som er familiens rettigheter rundt barn. Vi er et land som mener at du ikke kan drive oppdragervold. Du kan ikke drive avstraffelse.»

Familiepolitisk talsmann i regjeringspartiet Lov- og rettferdighetspartiet i Polen, Piotr Uściński, stiller seg totalt uforstående til statsministerens kommentar. Ifølge ham er det ikke tillatt å slå barn i Polen.

– Jeg skjønner ikke hvorfor statsministeren sier dette. Vold var ikke en del av saken til Silje Garmo. Hun er en god mor. Jeg kjenner henne og barnet, sier han i et intervju med Norge idag.

I januar i år ble den polske konsulen Kowalski utvist fra Norge for å hjulpet 350 polske familier i konflikt med barnevernet. Med beskyldninger om at han hadde vært truende og voldelig.

Polsk konsul utvist fra Norge

Konsulen og polske myndigheter svarte på disse beskyldningene med å publisere en video av et møte med barnevernet der Kowalski ble trakassert av Hamar politiet og nektet å bistå en polsk statsborger. Les mer…

 

Det finnes ikke rettssikkerhet i norske rettssaler, men ting er på gang(?) sier Domstoladministrasjonen haltende 1 juli 2019.

Den 1. juli 2019 kom Juristen.no med en artikkel om opptak i norske rettssaler. Domstoladministrasjonen har samtidig med at EMD har tatt 16 nye saker til behandling gått ut med en melding om at nå skal de gjøre opptak av rettssakene. Men bare et prøveprosjekt.

Opptak av parter og vitners forklaringer brer seg nå sakte utover domstols-Norge. I august måned skal opptak av rettsforhandlingene være i bruk i fire domstoler.

Blant landene vi oftest sammenligner oss med, er Norge det eneste landet uten noen sikker dokumentasjon av forklaringene fra sivile- eller straffesaker. Men ting er nå på gang.

De siste årene har Domstoladministrasjonen kjørt et utprøvingsprosjekt i Tromsø Tinghus. Hensikten er å finne ut hva som kreves av utstyr og regelverksendringer for å sikre opptak på en smidig måte.

Nå utvides prosjektet til ytterligere en tingrett og en lagmannsrett, skriver Domstoladministrasjonen (DA) på domstol.no.

Jeg må nesten gi tidligere barneminister Linda Helleland rett i en ting. Og det er at andre land vil komme etter oss. Men av helt andre grunner enn hun forespeilet i 2018.

  • FOTO: Ketil Blom Haugstulen

    Barneministeren: – Norsk barnevern går foran. Snart vil andre land komme etter oss.

    Om noen år vil den norske barneministeren bli invitert rundt i verden for å holde foredrag om hvordan man i større grad kan ivareta og beskytte barn gjennom bruk av loven, spår barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland.

            – Jeg viker ikke en tomme når det gjelder norsk barnevern, sier barneminister Linda Hofstad Helleland (H).

 

 Det er synd å si dette, for jeg elsker landet mitt, men jeg håper Norge blir dømt så det svir. Sånn at vi forstår hvor galt dette er.  Det er nok overgrep nå.

 

Irene Hov

 

Oppdatert kl. 17:20

Jeg postet lenke til bloggen på NIMs Facebookside. Jeg fikk til svar at det er noe de skal ta opp i sin høringsuttalelse til Barne- og familiedepartementets forslag til ny barnevernslov. Og videre at det er fritt frem for alle å komme med egne høringssvar.

Norges institusjon for menneskerettigheter Hei Irene.
Som det fremgår av NIMs årsmeldinger fra 2016, 2017 og 2018 følger NIM med på utfallet i de norske barnevernssakene EMD har tatt inn til behandling. At EMD nå har tatt inn 16 nye norske barnevernssaker til behandling, gjør at det totale antallet norske barnevernssaker i menneskerettsdomstolen er svært høyt. Dette vil vi ta opp i vår høringsuttalelse til Barne- og familiedepartementets forslag til ny barnevernslov, som nå er på høring. Her vil vi også påpeke viktigheten av at departementet vurderer de lovbestemmelsene de foreslår opp mot de vilkårene som kan utledes fra EMDs praksis. Høringen er åpen for alle, så her kan du også komme med dine innspill. Fristen for innspill er 1. august 2019, se https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—forslag-til-ny-barnevernslov/id2639982/?fbclid=IwAR0uWyYMfE_J7KorKRfg4mu740OxTiASoZQoh15pcBDejbGENo2F8bmBBrY

 

4 kommentarer

  1. Yes, Irene!
    (Ytterligere kommentar fra min side blir bare unødvendig skravel.)

    • irene.hov

      4. juli 2019 at 11:29

      Takk for det Marianne!
      Men kommentarer fra deg er aldri unødvendig skravel.
      Tvert i mot er det et flott supplement til bloggen min alt du skriver. 🙂

  2. De er inhabile alle sammen! Og beskytter hverandre! Her må vi statuer eksempel. Har rådslått meg hvor jeg kan stevne en dommer som basert på løgn og bedrag har fradømt meg samvær med min datter. Som selv har tatt kontakt og ønsker videre kontakt. Vi må nå gå til aksjon etter mange års tåkeprat og ansvarsfraskrivelse. Bruke lovbruddene mot dem. Straffe dem på barnas vegne!

  3. De driver med forskning på tilknytnings problemer. Barna skal ha det mest mulig ustabilt i oppveksten. Flest mulig voksne skal være med barna i barnehagen,istedet for hjemme med familien. Sendes rundt til forskjellige institusjoner og politiet,og alle andre offentlige ansatte skal sysselsettes for å gjennomføre dette. Mennesket tar de ikke hensyn til. Hilsen Richard Evensen.

Legg igjen en kommentar til Kent Ole Furuly Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

© 2019 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑