Ida (49) har kjempet en tøff kamp for å få tilbake sin datter som nå er 9 år, fra barnevernet. Uten å måtte kjenne til konflikten med barnevernet så fremstår Ida som en ressurssterk god mor med en velfungerende datter. Det hårreisende i denne saken er at det handler om et overgrep mot mor og barn som er så stort, at de hadde ikke annet valg enn å flytte ut av landet. Bloggposten er skrevet med Ida’s tillatelse.
Det er ingen tvil om at mor og datter er glade i hverandre og knyttet til hverandre. Barnevernet tok altså et velfungerende barn og plasserte i fosterhjem. Det viste seg å være feil. Mor og datter ble i 2019 gjenforent takket være den kampen moren kjempet alene mot staten på vegne av datteren. Mor kunne gi datteren en trygg og god omsorg og oppvekst allikevel og barnevernet tok feil.
Ida ble dømt for å ha postet en film på Facebook av datteren som gråter og ber barnevernet om å få lov til å flytte hjem til mamma. Hålogaland lagmannsrett mente datteren kunne få senskader av å se filmen av seg selv i tenårene. Rett24 skriver at Ida har krenket datteren ved å poste bilder av henne på Facebook. Uten et ord om at hun vant over barnevernets heksejakt og at datteren ikke opplever seg krenket.
«At barnet som syvåring ikke reagerer på slik offentliggjøring, utelukker ikke senere reaksjoner, f.eks. i ungdomstiden», skriver Hålogaland lagmannsrett i dommen.»
Den samme staten som tok datteren hennes har nå dømt henne for å benytte ytringsfriheten til å fortelle at staten hadde tatt datteren hennes urettmessig. Det begås enda et overgrep ved at staten trenger seg mellom mor og datter en gang til, og utnevne seg selv til datterens talsperson mot moren. Og setter deres rettigheter opp mot hverandre. For så å dømme moren for å ha krenket datteren, som overhode ikke føler seg krenket. Her er staten barnets talsperson, politi, dommer og bøddel. Ingen har spurt barnet som angivelig er den fornærmede i saken.
Den barnefaglige eliten roste dommen mot Ida som et skritt i riktig retning.
Gording Stang, Fri Fagbevegelse 10 april 2019:
«Jusprofessor: – Endelig en dom som fastslår at foreldre ikke har rett til å legge ut bilder og videoer av barna sine
Mor i en barnevernssak er straffedømt for å legge ut bilder av syvåringen sin på Facebook. Jusprofessor Elisabeth Gording Stang sier hun har ventet på en slik dom.»
«Det finnes en rekke slike grupper på sosiale medier og dette har fått holde på i årevis uten at noen har kunnet gripe inn. Det er mange forståelige grunner til at foreldre i fortvilte situasjoner gjør dette. Men det krenker like fullt barna, uttrykker Gording Stang på Facebook.»
Fra Gording Stangs Facebookpost.
Gording Stang forstår rett og slett ikke hvor opprørende saken er og begrunner det slik når hun sletter posten:
Gording Stang, VG, 9 april 2019
«Sjelden dom. Elisabeth Gording Stang, professor i barnerett på OsloMet, mener dommen er en viktig milepæl for barns rettigheter.
– Jeg kjenner ikke til andre dommer som så uttrykkelig fastslår at foreldreansvaret ikke innebærer en rett for foreldre til å krenke sine barn gjennom videoklipp og bilder på sosiale medier, som viser barn i hjelpeløse og sårbare situasjoner.»
Gording Stang, Fontene 9 april 2019
En slik dom har jusprofessoren ved Oslomet ventet på:
«Rett24 skriver at kvinnen la ut en lang rekke sjikanøse meldinger om de ansatte i barnevernet, samt bilder og videoer av datteren, som viste henne gråtende. Dessuten brev fra barneverntjenesten av «svært sensitiv og privat karakter». Retten avviste at det ligger til foreldreansvaret å samtykke til slik publisering på barnets vegne.
– Retten til vern om privatliv er en av de menneskerettighetene som for barn er dårligst beskyttet. Grunnen er at det ofte er foreldre eller andre omsorgspersoner som barnet er avhengig av, som utfører krenkelsene. Så dette er en utrolig viktig dom, skriver Gording Stang.
Hun håper høyesterett kommer til samme resultat dersom anken tas opp.»
Anine Kiærulf i samme artikkel i Fontene:
«Til Rett24 sier fagdirektør Anine Kierulf ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter at samtykkespørsmålet på vegne av små barn er et vanskelig tema. Det er jo ikke tvil om at man som forelder har en samtykkekompetanse på vegne av sine barn, som går langt. Samtidig tror jeg det er ganske overraskende for mange at barns privatliv har et selvstendig vern, og at foreldre ikke står fritt til å skalte og valte med det som man vil. Denne dommen har åpenbar prinsipiell interesse, og jeg tror det er viktig å få noen rettslige vurderinger rundt disse spørsmålene, sier Kierulf.»
Er loven lik for alle? Samtykkekompetanse 1
Lukas for eksempel, har antagelig ikke gitt tillatelse til denne eksponeringen. Og mor har vel ikke engang rett til å snakke på guttens vegne.
Lucas (6) ble bortført – etter åtte år kan han komme tilbake til mamma, men Norge sier nei
Samtykkekompetanse 2
Anine Kjærulf synes det er ok med en gråtende tenåring på twitter. Hvor er bekymringen for mulige senskader for eksponeringen her?
Jeg skjønner ikke all denne aggresjonen mot voksne menn som viser twitteromsorg overfor en gråtende tenåring. Tenk hvilken forskjell det vil gjøre nå som de sikkert kommer til å vise samme omsorg overfor alle barn som har det enda verre i verden?
— Anine Kierulf (@anineki) September 24, 2019
Meninger om dommen fra sosiale medier.
Bjørn Erik Thon sa på dax 18 at det er en mor som deler krenkende bilder av sitt barn på nett. Thon nevner også tidligere saker i personvernnemnda som handlet om kritikk av barnevernsansatte, uten å opplyse at barnevernet tapte alle sakene.
På Dagsnytt 18 i går snakket Kirsten Kolstad Kvalø i @NIM_Norge og jeg om foreldre som deler krenkende bilder av barn. Se opptaket her, det starter 14:10 ut i sendingen. @anineki @abidraja @Barneombudet@ELHaugseth @Guropuro @EirinOda @cathneshttps://t.co/ixYfVQ1ePi
— Bjørn Erik Thon (@bjornerikthon) April 13, 2019
Professor i strafferett ved Universitetet i Tromsø, Jon Petter Rui, T
«Han mener dommen er en påminnelse til foreldre om at at barnas rett til privatliv må respekteres. – Foreldre har i utgangspunktet har foreldreansvar for sine barn.»
Advokat Olav Sylte er foreløpig den eneste av juristene som har problematisert at det er statens overgrep som forsøkes dekket over i et blogginnlegg 9 april 2019:
«Det er uheldig at det ble nettopp denne saken som ble norsk «prøvesak» om temaet sharenting av egne barn. Dette fordi saken gjelder et tilfelle hvor det egentlig var det offentlige som var reell motpart, og den av forelderen som ble søkt hengt ut.
Det er grunn til å anta at Høyesterett vil lese Professor Stacey B. Steinberg grundige artikkel om temaet. Den er fra 2017. Steinberg er professor ved Florida Levin College of Law. J.D, og har skrevet om akkurat denne spesifikke problemstillingen ut fra amerikansk rett. Så vidt jeg vet, er hun dessuten den eneste som har skrevet om den rettslige siden av problemstillingen. Her er ordet straff ikke en gang nevnt, og det til tross for at hun bor i Facebooks hjemland. Steinbergs artikkel finner du her.»
Leder for Datatilsynet skriver på Personvernbloggen 10 april 2019 Foreldres eksponering av barn
«Det kan være uheldig at man «bruker» et statlig organ til å sensurere kritikk mot andre offentlige organer.»
Thon stiller dette spørsmålet ifb med en annen sak:
«Er opplysningene publisert mot barnets vilje?
– Publiserer foreldrene opplysningene om barnet for å fremme sine egne interesser eller rettigheter (for eksempel i forbindelse med en barnefordelingssak)
– Opplysningenes art; er de for eksempel krenkende, er de latterliggjørende eller kanskje av seksualiserende karakter.»
Motstand og avsky mot dommen er grundig dekket over av pressen, juristene og fagmiljøet. Det ene kommentar feltet etter det andre lukkes for seriøs kritikk. Fontene lukket sitt kommentarfelt etter en dag.
Fra personvernbloggens kommentarfelt kan man enn så lenge lese flere saklige kommentarer:
Olav Terje Bergo på 10. april 2019 hos 21:39
«Hva er det som får deg til å tro at tingretten har dømt i favør av barnet i denne saken? Barnet var hovedperson i saken, men fikk som vanlig ikke partsrettigheter. Og er det noen grunn til å tro at barnevernet, påtalemyndigheten og domstolen representerte barnet? Trolig hadde de ikke engang barnets samtykke.»
på 10. april 2019 hos 22:43
«Det er barnevernet barn trenger beskyttelse mot, og de myndigheter som går barnevernets ærend, ikke mot moren som kjemper for å verge og hjelpe barnet. Hennes kjærlighet til sitt barn er det verdifulleste barnet har. Lat ikke som om de offentlige barbarene verger barnets privatsfære – den har de jo fratatt henne, til stor skade.
Når den politisk korrekte presse har sviktet ofrene til de grader som he har, er det beundringsverdig hvordan ofrene selv bringer ut den informasjonen dere offentlige krabater burde sørge for kom ordentlig frem, så barbariet en gang kunne ta slutt.
Småprat om ‘nyanser’ og forsøke på skadelig sensurering av barnevernets ofre, både barna og foreldrene, har vi opp i årene sett en del av fra Datatilsynet.
«Ytringsfrihet: Georg Apenes og William Shakespeare»
http://www.mhskanland.net/page47/page71/page71.html
«Når media løper barnevernets ærend»
http://www.mhskanland.net/page47/page53/page53.html
Heldigvis har Personvernnevnden vært en del mere klartseende.
Det er ikke det spor vanskelig å vite hva man bør gjøre med slike saker. Man bør rette ryggen og holde opp å være statens lakeier. Begynn med å sette dere inn i realitetene, blant annet i statistikken over hvordan det går med barn som barnevernet har hatt fingrene i.
«Menneskerettigheter i Norge – på bånn»
http://www.mhskanland.net/page47/page48/page48.html
Lucy Smith & kompani har forøvrig gjort bare skade for barn, og det meget stor skade»
Den aller mest frapperende uttalelsen fra Elisabeth Gording Stang er kanskje denne til VG, sitert av bl.a Marius Reikerås:
«Det er grenser for hvordan man kan bruke barnet sitt som middel i kamp mot myndighetene. Det får denne dommen klart fram.»
https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=10156002696616875&id=733576874
Jeg synes tvert imot det i Norge burde være grenser for hvordan Gording Stang, Hålogaland lagmannsrett og andre kunne bruke andres barn i sin kamp FOR myndighetene. Denne lille piken har villet være hos sin mor, og har fått sitt privatliv krenket av barnevernet. Det er det som er saken.
Nettopp. Det er den utrolig snuoperasjonen av saken. Filmen viser datteren som gråter og ber om å få komme hjem til mamma. Den viser et barn som har det vondt med sorg, savn, lengsel og smerte. Det ble for sterkt for barnevernet at traumatiseringen de utsetter barn for ble vist offentlig. I deres ideologi heter det seg at barn repareres etter en slik adskillelse. At de blir like glade i nye foreldre etterhvert. Det sier teorien og det er hva de lærer på barnevernutdannelsen på Oslo Met. De kaller det barns rettigheter. Filmen viste et overgrep fra staten. Det er beskyttet av ytringsfriheten å fortelle almenheten når staten tar seg til rette mot befolkningen i strid med loven. Både mor og datter hadde all rett til å fortelle hva de ble utsatt for. Det er skremmende hvordan lærekreftene på Oslo Met klarer å snu det til å bli at familiemedlemmer krenker hverandre når de ber om lov til å være sammen. Eller at moren «bruker» datteren som middel. Alle ser det absurde i tankegangen til Oslo Met og NIM, bare ikke de selv. Når barnevernsutdanningen skal oppgraderes med masterstudie, bør det vurderes om også lærekreftene skal oppgraderes.
«Det er skremmende hvordan lærekreftene på Oslo Met klarer å snu det til å bli at familiemedlemmer krenker hverandre når de ber om lov til å være sammen.»
Den formuleringen knabber jeg, dvs jeg lagrer den til ymse bruk, med forfatternavnet som vedheng. Det kan føre til adskillig berømmelse!
Den kan du fritt benytte. 🙂
I forhold til straffeutmålingen er det greit å ha med seg at dommen også gjelder trusler mot barnevernsansatte og bruk og besittelse av mindre mengder amfetamin.
Jeg har ikke sett dommen.
Men jeg tviler på om dommeren drøfter det motsatte nemlig muligheten for at denne filmen styrker båndene mellom mor og datter. At hun vil gjøre alt for å sikre sin datters ve og vel. At barnets beste er nettopp at hun vet hun har en mor som stiller opp når barnevern med mere ødelegger hennes liv.
Jeg mener dette er barnets beste og ikke det sirkulære svada til dommeren. Som bare er beregnet på å stanse den nødvendige kritikken av barnevern og rettsvesen.
Dette kommer klart fram ved at barnet blir tilbakeført til moren. Dette forholdet er det som er viktig i dette barnets liv.
Såvidt jeg vet så spør ikke dommeren om barnets syn på saken. Det er en svakhet ved dommen. At det i realiteten er dommerens mening som kommer fram og den er slik at det er mulig at det kan være uheldig for barnet en gang i framtiden.
Det som også gjør saken usaklig er at datteren antagelig er mer krenket over at mamma har fått bot enn at hun ble eksponert på film på Facebook for to år siden. Det hevdes at barn i Norge har spesielt godt rettsvern. I det ligger barn rett til å bli hørt. Etter FN’s Barnekonvensjon har barn over 7 år rett til å bli hørt og rett til å uttale seg i saker som angår dem. Ingen har lyttet til et barn på 9 år i denne saken. Hun er den fornærmede part i saken. Lagmannsretten har ikke spurt henne engang.
Takk til Irene Hov og alle kommentarene.
Når Menneskerettighetene blir snudd på hodet, er det påkrevende å spørre hvorfor. Jeg (snart 76), husker godt da Menneskerettighetskonvensjonen kom i 1948 – fordi vår fredselskende og intellektuelle moder indoktrinerte oss – i positiv forstand. Jeg er født i Larvik, men slekten kommer fra Romsdalen og Gudbrandsdalen og vi har sterke tradisjoner og sunne Codex ‘er i mer enn 1000 år. Jeg valgte Ingeniør- og teknologiutdannelse og har jobbet med Risiko og Sikkerhet i 50 år. Spesialisert innen Skips- og Oljeindustrien, i en rekke mellomleder og lederstillinger i 6 store kjente internasjonale bedrifter. Og jeg har tatt spesialutdannelse som Kvalitetsrevisor i forbindelse med at jeg var Kvalitets- og Sikkerhetssjef på en del av Heidrun-utbyggingen. Interessen for Barnevernet dukket opp da jeg laget en Nettside (Stråmannen) om Offentlige Overgrep i 2007. En far ba om hjelp til å få beholde datteren og unna Barnevernet. Siden pensjon i 2011, har dette blitt heltidsarbeide. I møte med BV og Kommuneadvokaten i Larvik, avslørte jeg fraværet av relevante kunnskaper. Et langt yrkesliv med Realfag, Fysikkens Lover & Regler og inngående kjennskap til Analyseteknikker, Intervjuteknikker og Etterforskning, er kunnskaper anvendelige i Sosialantropologiske sammenhenger også. Men for Norske Kommuner er det kun en løsning: Kvalitetssikring med profesjonelle aktører. Jeg har for lengst laget ferdige planer, som Kommunene dessverre ikke forstår noe av! De mangler både Evnen og Viljen.
Med mindre noen gjør meg rangen stridig, påstår jeg (i all beskjedenhet) at jeg er Norges eneste Kvalitetsrevisor, spesialisert innen Menneskerettigheter. Mange mennesker har fotografisk minne og hukommelse. Jeg er en av dem! Til manges glede og enda flere’s forargelse! Jeg studerer på «Google-Universitetet» (Gratis og åpent hele døgnet), mellom en til to timer hver eneste dag. Anbefaler alle å gjøre det samme! Således har jeg i senere tid studert Norges Lover & Forskrifter – for å oppdage at dette er det rene kaos! Men dette snakker man ikke høyt om på Stortinget eller i Departementene!
Verken Domstolsadministrasjonen eller Justisdepartementet visste hvor mange Lover og Forskrifter Norge har. LovData, mente vi hadde ca. 850 Lover og et sted mellom 1200 og 4500 Forskrifter. KS mente at vi hadde ca. 1300 Forskrifter, hvorav den ene halvparten slo den andre halvparten i hjel. Så har vi oppdateringen av Straffeloven som uten grunn, ble mange år forsinket. Konklusjonen er at Rettssikkerhet i Norge er en illusjon. Regjeringen har satt på håndbrekket for å lage nye Lover og Forskrifter, inntil man har ryddet opp i kaoset! Valgloven krever at Politikere skal være innbyggernes Ombudsmenn. Kommunelovens §1 krever «høy etisk standard»! Etiske Regler forutsetter «Varsling»!
Så har jeg gransket Barneverns-utdannelsen. Kandidater som utdanner seg i 3 til 5 år kan absolutt ingenting om Kvalitetsanalyser = Null (0). Jeg kan fastslå at ca. 80% av alle BV-saker er større eller mindre katastrofer. Ca. 60% av Bekymringsmeldingene er mer eller mindre falske eller rene Bomskudd! De dyktige i Barnevernet slutter etter gjennomsnittlig 1 ½ år. Og de har et sykefravær på mellom 10 og 20%. Og så kan vi fastslå at samtlige Barneministere i alle år har snudd ryggen til den gigantiske Norske Barnehandelen. Helt åpenlyst! Tusenvis av uskyldige familier drives til sykdom, uførhet og en ekstremt høy selvmordsrate. Men for Politikere er vel dette bare «Pølser i Slaktetida»?
Norge er et av verdens mest hjernevaskede land og korrupsjonen florerer. Alle vi som holder hodet klart og ryggen rett, er lei av Politikernes hemningsløse skryt og løgner. «Vi er Verdens lykkeligste, Vakreste, Rikeste, mest Demokratiske» – og kjøper oss priser av alle slag! Altså et Narrespill!
Det eneste virkemiddelet vi har er å boikotte alle Partier og Politikere, som ikke erklærer Barnehandelen KRIG! Og utfordrer Lovmakerne til å be om hjelp fra EU og FN! Jeg har laget 9 Budstikker om Maskepi = Korrupt samarbeid mellom 2 eller flere Parter. Det er dette som skjer i Norge i full skala og åpenlyst. Men dette er i høyeste grad straffbart! Men det bryr ikke Dommerne seg om? Ei heller alle Byråkratene som er røde på magen og brune på ryggen – eller omvendt eller begge deler? Vy Vaen? Jeg legger et par dokumenter under «Filer» på Facebook. Siden.
https://lovdata.no/artikkel/ny_straffelov_-_medvirkning/1585
Det er riktig som du skriver om mangelen på kvalitetsikring Knut Myrebøe. Det er ikke bare i barnevernet det er slik. Domstolene aksepterer det uten å stille kritiske spørsmål. Synes denne analysen Kåre Lines har gjort på dommen fra Hålogaland lagmannsrett er bra. Lines beskriver ganske presist mangelen på faglighet i barnevernets vurderinger, og peker på at ikke engang dommerne skjønner hva de skriver når de støtter seg til barnevernets vurderinger. Han sier det slik: «Det er rett og slett trist at disse dommerne ikke har kompetanse til å analysere skriftlig informasjon.. »
Fra Facebookposten:
«Troms tingrett straffedømte en mor for å ha krenket sin datter. Dette fordi hun hadde lagt ut bilder, videoer og skriftlig materiale på Facebook. Dette skjedde mens barnet var under den kommunale barneverntjenestens omsorg. Barnets tante var engasjert som fostermor. Jeg hadde ikke lest mye om saken før det framkommer at det her er snakk om en alvorlig konflikt. Den kommunale barneverntjenesten klarer å komme i konflikt med barnet som de selv har omsorgsansvaret for, barnets tante som var engasjert som fostermor og mora selv. Her kommer et sitat skrevet av en saksbehandler i barneverntjenesten som dommerne i tingretten mener er sensitiv informasjon om barnet: «Barnet er et noe forstrekt barn som er svært lojal mot mor og fostermor, samt setter egne følelser til side. Hun oppfattes som et robust barn til tross for store belastninger i livet sitt. En kan anta at hun ut ifra alder ikke har forutsetninger til å vurdere at samvær og hyppighet av samvær kan være belastende og at det kan påvirke hennes daglige og fremtidige fungering. Ikke heller hennes (ifølge mor) samtykke til eksponeringen på sosiale medier som kan bli svært uheldig for henne på sikt. Mors ønske om samvær helgene 4. 5. eller 6 november imøtekommes ikke. Barneverntjenesten forholder seg til samværsplan hvor neste oppsatte samvær er 12. november.» Min påstand er at det som står her ikke er sensitiv informasjon om barnet, men informasjon om hvordan barneverntjenesten oppfatter henne. Barnets stemme er helt fraværende. Dette kommer klart til uttrykk når saksbehandleren skriver at det må antas at hun ut ifra alderen sin, ikke har forutsetninger for å vurdere at samvær kan være belastende og at det kan påvirke hennes daglig og framtidige fungering. Barnet er altså for lite til at hennes meninger eller oppfatninger har noen verdi. Dette er det saksbehandleren som har greie på og hun ser det ikke som nødvendig å snakke med barnet om dette. Barns rett til medvirkning er helt glemt. Barnet beskrives også som svært lojal mot mor og fostermor. Selvfølgelig er hun lojal imot dem begge. Hun er glad i sin mor og hun er glad i sin tante. Og det er ingenting som tyder på at hun er glad i barnverntjenestens ansatte som uten forvarsel hentet henne på skolen i full offentlighet. Saksbehandleren skriver også at barnet setter sine egne følelser til side, på grunn av den sterke lojaliteten til mora og fostermora. Hvordan kan saksbehandleren vite at barnet setter sine egne følelser til side, på grunn av sin lojalitet til mora og fostermora? Har saksbehandleren klart å skape et tillitsforhold til barnet og derigjennom fått høre det fra barnet selv? Det er ingenting som tyder på at dette er tilfelle. Så beskrives barnet som et robust barn til tross for store belastninger i livet. Hvem er det som oppfatter henne som et robust barn? Er det mora og fostermora som oppfatter henne som robust? Det kommer ikke fram hva saksbehandleren mener om denne «robustheten» og heller ikke konkret hva som menes med «store belastninger i livet». Dette er upresise hentydninger. Min konklusjon er at dette sitatet ikke sier noe meningsfullt om barnet og kan derfor ikke være sensitiv informasjon om henne. Men sitatet viser saksbehandlerens manglende respekt for barnets rett til medvirkning. Barnet tilskrives å være slik av saksbehandleren og beskrivelsen er usann. En usann beskrivelse av et barn kan ikke være sensitiv informasjon lagt ut på Facebook. Men det mener dommerne i Troms tingrett. Det er rett og slett trist at disse dommerne ikke har kompetanse til å analysere skriftlig informasjon, men i stedet tar for god fisk barneverntjenetjenestens beskrivelse av barnet.»
https://www.facebook.com/kare.lines.9/posts/2242282359189533
Barnevernet sier at jenta setter sine egne følelser til side av hensyn til lojalitet til mor og tante. Og omdefinerer kjærlighet til å bli lojalitet. I realiteten er det snakk om kjærlighet mellom mor og barn, men barnevernet hevder at dette båndet heter «lojalitet» og er skadelig for barn. Det barnevernet i prinsippet sier er at barnet ikke har rett til å vokse opp med kjærlighet. Barn i Norge har verdens beste beskyttelse av sine rettigheter. Men de har ikke rett til et liv kjærlighet. At både tingretten og lagmannsretten er enig i at barn i Norge kun har rett til en praktisk pedagogisk/psykologisk riktig oppvekst er til å bli vettskremt av. Det virker ikke helt som om dommerne har skjønt hva de har dømt.
Påskeaften 🌼
Tenkte skrive noen ord om det som har vært, og livet vårt nå.
Kort resymé: tre ganger har barnevernet i Tromsø tatt Maja fra meg. Ene gangen fikk jeg henne levert tilbake som om hun var en pakke som kunne sendes og flyttes rundt omkring. Den gangen ble hun tilbakeført dagen før skjærtorsdag. Så opprettet bv sak etter påsken igjen.
Tre ganger har vi vunnet henne tilbake i tingretten.
En gang vant vi tingretten der hun ble tilbakeført til søster Arnhild Idarsdatter Isaksen som var godkjent fostermor av bvtj. Likevel valgte de å flytte henne akutt i beredsskapshjem langt unna.
Alle gangene har bv fortsatt vært så bekymret.
Etter seier har de startet nye saker. En sak trakk de tre dager før fylkesnemnda.
De har vært etter oss hele tiden med tiltak som jeg ikke har sett på som hensiktsmessige, og minste inngripen som loven sier.
Da Maja var fem skulle de f.eks sende oss på mødrehjem.
Bekymringene har gått på alt.
Går ikke mer inn på, foruten at de har endret seg hele veien.
I mai 2016 fikk jeg hjerneslag.
Da tok ingen fra barnevernet kontakt å etterspurte hvem som i varetok Maja.
Var i fylkesnemnda tre uker etterpå. Da var de veldig bekymret for min helse.
Slik har de holdt på, og til en hver tid har det vært jeg som ikke var samarbeidsvillig.
Nok om det.
Jeg vant Maja hjem for siste gang i Jan. 2019.
Jeg sier siste gang, for ja vi dro fra norge pga dem.
De skal ikke få sjansen flere ganger.
I alle disse årene har jeg hatt uvurderlig støtte fra min familie. Mamma Åse Isaksen, pappa Idar Isaksen, søster Arnhild Idarsdatter Isaksen og søster Anne Merethe Mikkelsen. Har også en bror som ikke er på Facebook.
Så har vi hele storfamilien som alltid har vært der for oss.
Uten disse menneskene vet jeg ikke hvordan det hadde gått.
Har også noen få gode venner som ikke vendte meg ryggen.
Maja har også fantastiske gudforeldre.
Mange jeg kunne nevnt, men vil i hovedsak trekke frem mine nærmeste.
Vi elsker dere, og savner dere.
Takk for alt dere har vært, og er for oss.
Vi har også deres fulle støtte i valget jeg tok om å forlate norge.
Vil også si takk til gruppen.
De fleste vet vel hva som er skjedd etter vi dro.
Jeg er blandt annet dømt for krenkelse av min datter. Noe som selvfølgelig oppleves tungt. Dette har også forstyrret og tatt tid, og mitt ønske om å få leve i fred. Maja vet litt om dette, og hennes ord var: Mamma jeg har jo sagt at gruppen var helt greit for meg. Det barnevernet gjorde var ikke greit. Hun laget også en video på eget iniativ som hun sa jeg kunne vise. Dette har jeg ikke ønsket å gjøre. Noen av gruppens adm. har fått sett denne.
Saken fikk stor oppmerksomhet i media. Den er anket til Høyesterett, så får vi se om den går gjennom der. Hvis ikke så er neste menneskerett domstolen. Den avgjørelsen tar jeg i samsvar med min fantastiske adv.
Henne vil jeg også takke for all hjelp, og menneskelig støtte.
Så over til våre dager her.
Vi ankommer 12 Jan. Jeg hadde gjort det meste klart, men vi har opplevd en del humper i veien med blandt annet Maja’s oppholdstillatelse. Det førte oss på en reise til Polen der vi fikk møte flere støttespillere. En fin opplevelse for Maja som jo er halvt polsk.
Vi har også vært i norge og feiret min flotte snille pappa sin 80 års dag. Fine dager med familien.
Oppholdstillatelsen ble klar i går langfredag.
Noen dager etter vi kom hit i januar startet Maja på international skole. Det ble selvfølgelig tungt for henne. Språkproblemer, alt nytt og savn etter egne skole skolevenninner i norge.
Skolen har vært fantastisk her. Tatt utrolig godt i mot både henne og meg.
Et annet skolesystem med lange dager, men mye lagt opp med lek.
Den drives etter Steiner skolens ideologi.
Jeg mener den passer perfekt for Maja nå.
De har mye kunst, musikk og teater. De har også dyr på skolen, og dyrker egen mat.
Mye praktisk læring.
I det faglige så hadde vi med Maja’s skolebøker fra norge. De har hun fått lov å bruke en del. Som læreren hennes sa, matematikk er det samme på tyrkisk som norsk.
Maja har fått både tyrkiske venninner, og vi er blitt kjent med andre norske mødre som har norsktalende barn i forskjellige aldre. I dag skal vi feire påske sammen med dem.
Maja har allerede lært litt tyrkisk, og er utrolig morsomt å høre henne snakke på tlf med venner fra klassen.
Er hun som bestiller hvis vi er ute og spiser.
Jeg er også blitt kjent med noen av mødrene som er kjempe hyggelige og hjelpsomme mennesker.
Maja har funnet aktiviteter som hun stortrives med, ridning og dans.
Vi bor fint til, og rimelig.
Været har vært dårlig med mye regn, men nå skinner sola og sommeren er kommet.
Vi har hatt besøk fra norge. Det har vært utrolig hyggelig. Flere har varslet ankomst.
I mai kommer søster og mamma. Det gleder vi oss veldig til.
Vi forsøker skape oss en god hverdag her.
Ting tar tid, men jeg ser en glad Maja som tilpasser seg godt.
Så lenge Maja har det bra, så har jeg det bra.
Vi trenger ikke lenger leve i frykt. Det gjør meg friere og trygg.
Maja fortjener en glad mamma.
En mamma som ikke er redd, gir henne en bedre oppvekst.
Veien blir til mens vi går, så ser vi hvor den fører oss etterhvert.
Bok vil forhåpentlig bli ferdig.
Jeg vil dokumentere for fremtiden den urett som er skjedd !
Jeg tror gruppen har vokst seg så stor fordi jeg har våget å være personlig.
Jeg angrer ingenting !
God påske til dere alle 🌼
Dette innlegget ble postet av meg på min gruppe Maja Helena vs Barnevernet