Det er noe merkelig over #HeiErna kampanjen hvor initiativtakerne omhyggelig omgår realitetene og faktum. Det er helt korrekt at det er for lite ressurser til de vanskelige sakene og til barna som trenger det mest. Ikke fordi det bevilges for lite penger, men fordi 90% av ressursene i kommunalt barnevern går til useriøse omsorgsovertagelser med enormt pengebruk i rettsapparatet. Dersom ressursene hadde vært brukt riktig hadde Ine Haver hatt mer enn nok til barna som trenger det mest. 


Man kan starte med å gi almenheten en redegjørelse på hvor mye av det kommunale barnevernets budsjett som går til alternativ omsorg som fosterhjem, institusjon, akuttmottak, beredskapshjem og besøkshjem. Hvor mye går til private innleide saksbehandlere, sakkyndig psykologer og advokater i årelange rettsprosesser? Og hvor mye av pengene er igjen til barna som lider i de vanskelige sakene?

Jeg tipper fordelingen er 90 -10. Ja jeg tipper – fordi dette er tall som er godt gjemt. For et par år siden kom jeg over denne lille perlen av en notis i Suldal blad som avslører fordelingen av barnevernsbudsjettet rundt i kommunene.

Sånn blir vi lurt. I Suldal er knappe 8 – 9 prosent av budsjettet til å hjelpe familiene. Og hoveddelen går til apparatet rundt alternativ omsorgs. Og det vet vi ikke er for de barna som trenger det mest. 

Statistikken barnevernet dekker over. Kostnadene ved omsorgsovertagelser holdes skjult, i stedet opererer barnevernet med antall hjelpetiltak kontra omsorgstiltak. Som eksempelvis at det er over 50 000 hjelpetiltak i året, og kun 18% av disse er omsorgstiltak. Ett tiltak som gratis barnehage sidestilles med et omsorgstiltak uten å redegjøre for kostnadene og ressursbruken på hvert tiltak. Hvor mye av ressursene som brukes på omsorgsovertagelser får vi ikke vite. Tal frå barnevernstenesta i Suldal gir oss et lite glimt av skjevhetene.

Så Ine Haver har nok rett, det er for lite ressurser til barna som trenger det mest. Men løsningen er ikke mer penger, men vettug prioritering.

Barnevernets budsjett er doblet på 4 år under Solveig Horne som statsråd. Fra 14 milliarder i 2014 til 27 milliarder kroner i 2018. Uten at vi finner synlige spor av suksess. Tvert i mot har det hatt de følger at 11 saker er tatt gjennom nåløyet til behandling i menneskerettsdomstolen i Strasbourg, og en norsk mor på flukt fra barnevernet har fått asyl i et EU land. Grunnet nettopp uvettige omsorgsovertagelser.

I Norge stjeler de barn

Det er altså slik at barnevernet i Norge skaper store overskrifter i hele verden for sine ødeleggelser mot barn og familier. I Norge stjeler de barn sier resten av Europa. Samtidig som barnevernet selv skjønnmaler sitt arbeid overfor politikerne og samfunnet. Uten å bevise noe som helst.
Det var derfor betimelig at Erna Solberg i sin nyttårstale etterlyste suksesshistorier når hun ikke finner synlige tegn i samfunnet på at barnevernet er så fantastisk som de selv hevder.
Som en ansvarlig leder etterspør Erna Solberg resultater av økningen i barnevernets budsjett med 14 milliarder kroner i hennes første regjeringsperiode. Uten at noen kan vise frem noe som ligner på suksess. Det finne ikke spor av suksess i barnevernet som kan oppveie så mye som en eneste av sakene i EMD mot Norge.

Skal barnevernet ha en naturlig plass i samfunnet med respekt og tillit fra befolkningen, må de fratas retten til omsorgsovertagelser og rendyrke hjelperollen overfor familiene. Det er eneste farbare vei. I dag er det overflod av umodne saksbehandlere i barnevernet med billig utdannelse og enorm makt til å avgjøre liv og død årlig for tusenvis av familier. Hvor ressursene hovedsaklig brukes på å finmåle omsorg og blikkontakt på familier hvor det verken er rus/vold eller psykiatri. Det kastes milliarder etter groteske omsorgsovertagelser mens barn som lever med vold hver dag går for lut og kaldt vann.

Andelen barn som lever med vold opprettholdes for å legitimere milliardoverføringer til den private omsorgsindustrien. Men det snakker ikke Ine Haver om!

Postet først som kommentar 30. mars 2019 til VG artikkelen om #HeiErna kampanjen.