Irene Hov

Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Jeg vant saken når jeg gjorde lydopptak i forliksrådet

I november 2017 skulle jeg gjøre lydopptak av behandling i Forliksrådet i Skedsmo kommune. Leder av Forliksrådet truet meg da med tap i sak om bruddgebyr mot Get AS, som var representert ved Lindorff, dersom jeg ikke stoppet et lovlig lydopptak av en offentlig behandling.

I et 4 minutters lydopptak hører man hvordan leder av Forliksrådet truer meg. Jeg postet lydopptaket på Facebook og spurte om dette virkelig var lov? Ikke minst om trusler om tap i en tvistesak i et helt annet spørsmål enn lydopptak er lov å gjøre mot en part i forliksrådet? Det ble delt av mange på sosiale medier og jeg fikk tilbakemelding om at dette kunne ikke forliksrådet gjøre.

Jeg skrev et brev til Forliksrådet og Skedsmo kommunestyret, med kontrollutvalget og Fylkesmannen på kopi. Med beskrivelse av saken. Og vedla lydopptaket med truslene. Jeg ba kommunestyret motivere medlemmene av Forliksrådet til å avvise saken, grunnet manglende juridisk  kompetanse. All den tid Steinar Skånhaug ikke engang vet at lydopptak er lovlig, og at det er ulovlig å fremsette trusler av det slaget til noen av partene, viser Forliksrådet store mangler i elementære juridiske kunnskaper. Jeg oppfordret til at saken måtte avvises, jfr tvisteloven § 6-10.
https://lovdata.no/NL/lov/2005-06-17-90/§6-10

Saken ble avvist av Forliksrådet samme dag som jeg sendte epost til kommunestyret. Lindorff hadde uttalt at de ikke ville forfølge saken videre til tingretten uansett utfall. Da var saken avgjort.

 

Her er svaret i sin helhet fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus på mitt brev om saken:

                       ******

Svar på klage fra Irene Hov vedrørende Skedsmos forliksråds behandling av
sak F2017-04198


Vi viser til klage av 17.11.17 vedrørende Skedsmos forliksråds behandling av ovennevnte sak.
Innledningsvis beklager vi sent svar.


Innholdet i klagen
Det framgår dette av klagen:

«Jeg oppfordrer alle til å lese dette brevet som også vil bli publisert
på blogg.
I behandling i Forliksrådet 9 november 2017 ble jeg av rådsleder Steinar Skånhaug truet med et
tap dersom jeg ikke stoppet lydopptak av møtet. Truslene ble fremsatt før behandling av saken
startet. Møtet er offentlig og Forliksrådet har ikke anledning til å nekte meg å ta lydopptak når
alle er informert om det.


I 4 minutter presset Skånhaug meg til å slå av lydopptak. Utdrag fra den transkriberte samtalen
her:


11. Skånhaug: «Nu sitter vi i et rettsmøte. Jeg forteller deg at du får ikke lov til å gjøre lyd- og
bildeopptak!»
12. Klager: «Gi meg en paragraf eller hjemmel på at jeg ikke har lov.»
13. Skånhaug: «Rettsmøtet bestemmer det!»
14. Klager: «Nei»
15. Skånhaug: «Og du, hvis du ikke hører etter, så har du tapt!»
16. Klager: «Sier du at du….»
17. Skånhaug: «for da har du… da får du beskjed om å gå, og det blir fraværsdom.»
18. Klager: «Sier du at jeg kommer til å tape saken hvis jeg ikke slår av…»
19. Skånhaug: «Jeg sier at hvis du ikke slår av den, så får du beskjed om åsså gå.»
20. Klager: «Hvorfor det?»
21. Skånhaug: «For du får ikke lov. Rettsmøtet sier at du får ikke lov»
22. Klager: «Dette er maktmisbruk.»
23. Skånhaug: «Dette… kall det hva du vil, men jeg er leder av rettsmøtet, og jeg sier du får ikke
lov.»


Lydopptaket og teksten i sin helhet er vedlagt i word dokumentet. Det er for det første ulovlig av
Forliksrådet å fremsette slike trusler. For det andre hadde tvistespørsmålet ingenting med
lydopptaket å gjøre.

Når Steinar Skånhaug truer Skedsmos innbyggere på denne måten, er det
intet annet enn maktmisbruk. Etter at jeg slo av lydopptak fortsatte møtet hvor Steinar Skånhaug nektet meg å fremlegge
avgjørende bevis. Forliksrådet hadde heller ikke fått utlevert mine vedlegg til tilsvar og
dokumentasjon på at kravet fra Get AS, via Lindorff ikke hadde lovhjemmel.


Saken er enkel. Jeg inngikk en avtale med Get om ett års binding på kabel tv og bredbånd under
forutsetning av at Get hadde løst tilkoblingsproblemene fra forrige gang jeg hadde et
kundeforhold med Get i 2014/2015.
Det viste seg at det ikke var utbedret, og i løpet av drøye to måneder sa jeg opp avtalen grunnet
reklamasjon, dvs brøt bindingstiden på 12 mnd. På det tidspunktet skyldte jeg ikke penger til Get.
Jeg ble da truet med et høyt bruddgebyr i telefonsamtale med Get. Jeg begrunnet oppsigelsen
med at Get ikke hadde løst problemene fra 2015, og at det hadde vært en forutsetning for avtale.
Jeg var tydelig på at jeg bestrider kravet.


Denne samtalen er på opptak og Skånhaug nektet meg å legge den frem for Forliksrådet at jeg
bestrider kravet, og dermed har ikke Get lov å legge på inkassogebyr. Videre avfeide han alle
mine innvendinger og stilte stadig spørsmål til meg om «hva er du villig til å betale til Get?»
Til tross for mine innvendinger på bruddgebyr på ca 5000,
kroner og at Linforff har lagt på et
ulovlig inkassogebyr på ca 5000,
kroner. Som 100% ufør har jeg begrenset med midler og har
såvisst ikke 10 000,
kroner til overs.


Dette opplevde jeg i Forliksrådsbehandlingen:
Jeg ble nektet å gjøre opptak.
Truet med tap.
Jeg ble nektet å legge frem bevis.
Jeg ble avfeid på alle mine innvendinger.


Jeg er bekymret for måten Forliksrådet behandler innbyggerne i Skedsmo på, og da spesielt i
saker hvor klagemotpart er småfolk med trange økonomiske kår fra før. Altfor mange dømmes
urettmessig til å betale inkassogebyr det ikke er dekning for, grunnet manglende elementære juss
kunnskaper av Forliksrådet. Det er omtalt i media flere ganger, og særskilt i artikkelserien til
Kapital, «Gjeldsinnkreverne fra helvete».


Forliksrådet
en gjeldsfelle.
http://www.hegnar.no/Nyheter/Boersfinans/2017/08/Forliksraadetengjeldsfelle

Tusenvis av ulovlige pengekrav kan ha blitt hvitvasket i Forliksrådet.
http://www.hegnar.no/Nyheter/Naeringsliv/2017/04/Tusenvisavulovligepengekravkanhablitt
hvitvasket
iForliksraadet

Saken har skapt engasjement på sosiale medier. Hvor blant annet advokat John Christian Elden
og tingrettdommer Kim Heger uttalte seg om saken.


https://twitter.com/jcelden/status/929716379267321856

 

Elin Gregusson som driver Rettferdighetshjelpen engasjerte seg i saken og har skrevet flere
innlegg om det.

 

https://twitter.com/kiheger/status/929985686182285317

Jeg har skrevet om saken på Facebook her:
https://www.facebook.com/irene.hov/posts/10155908171042899

Jeg har forklart saken grundig i min publisering av saken. Jeg anbefaler alle å gå inn og lese hva
som skrives og hva som er lovhjemmel for min påstand i Forliksrådet. Det hersker ingen tvil om
at jeg var i min fulle rett til å ta opptak, og at truslene aldri skulle vært fremsatt.

Grunnen til at jeg ønsket å dokumentere møtet, er fordi jeg to ganger tidligere er blitt utsatt for
samme type maktmisbruk. I 2012 og i 2015. I 2012 klaget jeg til Fylkesmannen i Oslo og
Akershus, noe som antagelig er hovedgrunnen til den fiendtlige holdningen overfor meg av
Forliksrådet. Denne gangen ønsket jeg å dokumentere et eventuelt overgrep mot meg igjen. Det
ble jeg nektet.


Det er ingen tvil om at Forliksrådet, i likhet med flere andre etater i kommunen, driver en form
for hevnaksjon mot meg etter flere års varsling om kritikkverdige forhold
kommuneadministrasjonen. Det gjelder både barnevernet, tjenestekontoret og kommuneledelsen,
samt ordfører Flæten. Det er heller ingen hemmelighet at jeg har sendt saken til
Sivilombudsmannen. I 10 år har barnevernet og tjenestekontoret drevet forfølgelse og
heksejakt på meg og mine barn. Beviselig uten grunn, og i samarbeid med en kjenning av politiet
for svindel og bedrageri, har kommunen fattet flere oppsiktsvekkende vedtak til stor skade for
meg og familien.

Skedsmo kommune har deltatt i ødeleggelsen av mitt omdømme for all fremtid ved å spre
«informasjon» om at jeg lider av en alvorlig psykisk lidelse. Noe jeg ikke gjør, og som jeg
dessuten har spesialisterklæring på. Dette har blitt ignorert siden 2009, med enorme
ødeleggelser for meg.
Nå er det nok.

Jeg ber Forliksrådet, kontrollutvalget og kommunestyret være oppmerksom at Forliksrådet i
denne saken har vist så store mangler i elementær juridisk forståelse at saken må avvises. Det
skal ikke være meg som en eventuell tapende part skal måtte stevne Get v/Lindorff til tingretten,
uten advokat, uten helse til å føre saken min selv, og uten økonomi til å ta de kostnadene som
påløper der.
Truslene jeg ble utsatt for, er på et 4 minutter langt lydopptak som er vedlagt i word dokumentet.
Uansett ligger opptaket publisert på sosiale medier i lenkene over.

Lenke til opptaket.
http://bit.ly/Fråd2


Forliksrådets uttalelse
Forliksrådet i Skedsmo har 01.02.18 avgitt denne uttalelsen: «Forliksrådet finne det ikke
hensiktsmessig å kommentere det som er nevnt i klagen fra Irene Hov. Men forliksrådet vil på et
generelt grunnlag vise til at dersom man er uenig i behandlingen av saker i forliksrådet samt
utfall av saken, kan man få dette behandlet ved en høyere rettsinstans. Saker som kommer fra
behandling i forliksrådet kan benytte en enklere rutine for å be om dette. Rettledning om hvordan
dette gjøres, blir gitt til partene ved forkynnelse av forliksrådets bestemmelse.
Sak 2017-040198: I denne saken ble resultatet av behandlingen i rådet 09.11.2017 som
folger: Etter å ha hørt partene og vurdert de fremlagte bevis fattet forliksrådet følgende
beslutning:


Mekling ble gjennomført uten at forlik ble oppnådd. Klager forlangte dom. Forliksrådet fant ikke
at det forelå tilstrekkelig grunnlag for å dømme. Saken må derfor innstilles, jf. Tvisteloven § 6-11
jf. §6-10 fjerde ledd.


Slutning:
Saken innstilles.
Denne beslutning medfører at en eller begge partene kan om man er uenig i behandling eller
utfall i saken, uten tidsbegrensning, be om ny behandling for høyere rett.
»


Gjennomføring av møtet i forliksrådet
Du har klaget på gjennomføringen av møtet i forliksrådet. Tvisteloven § 1-1 (1) fastslår: «Loven
skal legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitsskapende behandling av
rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skal
ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets
behov for å få respektert og avklart rettsreglene.
»


Videre fastsetter § 6-1 i nevnte lov: «
Behandlingen i forliksrådet skal legge til rette for at
partene ved mekling eller dom får løst saken enkelt, hurtig og billig
.» Det framgår av
§ 6-8 (1), første setning: «
Forliksrådet skal ved mekling forsøke å få tvisten løst i
minnelighet i samsvar med formålet med forliksrådsbehandling etter § 6-1 første ledd.
»
«
Partene skal gis anledning til å framstille sitt syn på saken og imøtegå motpartens syn.
», jf.
(2), første setning. «
Dokumenter gjennomgås under partenes saksframstilling», jf. (3) første
setning.


Møtet i forliksrådet har to formål. Det ene er meklingen mellom partene for å komme fram til
forlik. Det andre er å bidra til sakens opplysning, slik at forliksrådet skal ha tilstrekkelig
kunnskap til eventuelt å dømme, dersom vilkårene er oppfylt. Forklaringene fra partene vil danne
grunnlag for mekling og eventuelt dom i saken.


I meklingsprosessen er det meklers oppgave å tilrettelegge for kommunikasjon mellom
partene og bistå dem med å finne en løsning på tvisten, ut fra rettferdighetsprinsippet og partenes
interesser. I utgangspunktet er det partene selv som bør komme fram til resultatet. Meklerens
rolle er å opptre upartisk slik at begge parter ivaretas, og at prosessen er i henhold til meklingens
formål. Det er derfor viktig at mekler er oppmerksom på sin egen rolle. Dersom det skal avsies
dom i saken, er det igjen viktig at forliksrådet opptrer nøytralt slik at det ikke oppstår forhold
som kan være egnet til å svekke partenes tillit til forliksrådets rolle. Forliksrådet skal ikke
komme med løsninger eller synspunkter som kan påvirke dets nøytrale ståsted, og som følgelig
kan få betydning for medlemmenes habilitet.


Framlegging av dokumentasjon i forliksrådsmøte
Det framgår også av klagen at du ble nektet å framlegge bevis. Tvisteloven § 6-8 (2), første
setning, om sakens behandling i møte fastslår: «
Partene skal gis anledning til å framstille sitt syn
på saken og imøtegå motpartens syn.
» Videre fastsetter § 6-8 (3): «Dokumenter gjennomgås
under partenes saksframstilling. Framlegger en part nye dokumentbevis i møtet, skal motparten
gis anledning til å vurdere og imøtegå materialet. Om nødvendig må saken utsettes etter sjuende
ledd.
» Etter nevnte bestemmelse har en part mulighet til å framlegge dokumentbevis i møte.
Videre følger det av § 26-2 om føring av dokumentbevis i nevnte lov: «
Dokumentbevis føres ved
at beviset gjennomgås, og det som er viktig påpekes. Gjennomgåelsen skal ikke være mer
omstendelig enn behovet for forsvarlig bevisføring tilsier.
» Ifølge lovkommentaren er det de
generelle reglene i § 26-2 om føring av dokumentbevis som gjelder, og dokumenter må ha blitt
gjennomgått skriftlig eller muntlig for at de skal kunne legges til grunn for forliksrådets
avgjørelse.


Lydopptak
Når det gjelder lydopptak har domstoladministrasjonen informert på sine nettsider om at
ordningen med å sikre opptak av forklaringene til parter og vitner er under utprøving.
Utprøvingsperioden skal være ferdig i løpet av 2018.


Ifølge informasjonen på nettsiden til Datatilsynet er det domstolene som tar stilling til om
lydopptak kan brukes som bevis i den enkelte sak. Tilsvarende vil da gjelde forliksrådene.


Fylkesmannens tilsynsmyndighet
Etter domstolloven av 13. august 1915 nr. 5 § 58, 2. ledd skal Fylkesmannen føre tilsyn med
forliksrådenes
virksomhet. Fylkesmannens tilsyn med forliksrådene er et rent administrativt
tilsyn med rådenes virksomhet, og tilsynet er konsentrert om den praktiske saksavviklingen. I
hovedsak innebærer dette at vi skal se til at saksbehandlingen er tilstrekkelig effektiv slik at
saksmengden ikke hoper seg opp. Vi kan bare gripe inn overfor forliksrådet dersom de generelle
rutinene ikke er i samsvar med lover og forskrifter.


Som domstol er forliksrådet uavhengig av forvaltningen i sin dømmende virksomhet.
Fylkesmannen kan ikke gi instrukser om hvordan forliksrådet skal dømme i den enkelte sak. Vi
har ingen myndighet til å vurdere om forliksrådet har lagt til grunn feil faktum, eller om det er
begått saksbehandlings- eller lovanvendelsesfeil i den enkelte sak.


Fylkesmannen kan ikke under noen omstendighet overprøve forliksrådets avgjørelser eller
omgjøre dommer avsagt av forliksrådet. Vi kan bare uttale oss om hvilke regler som gjelder for
saksbehandlingen i forliksrådet, i tilknytning til de opplysningene som foreligger.


Konklusjon
Fylkesmannens fører tilsyn med den administrative delen av forliksrådenes virksomhet. Det
faller utenfor vår myndighet å uttale oss om forliksrådets behandling av denne konkrete sak. Vi
har derfor kun uttalt oss generelt til de opplysningene som framgår av klagen knyttet opp mot de
lovbestemmelsene som gjelder på området. Vi viser til den uttalelsen som forliksrådet har gitt til
klagen og har ingen ytterligere bemerkninger i saken.


Er man uenig i utfallet av en sak i forliksrådet, kan man bringe saken inn for de ordinære
domstolene.

 

Saken anses med dette som avsluttet fra vår side.
Med hilsen

Dokumentet er elektronisk godkjent.

Kopi til:
Forliksrådet i Skedsmo, Namsfogden i Skedsmo Postboks 354 2001 LILLESTRØM

Brevet fra Fylkesmannen.

 

Selvinnsikt i forliksrådet

Det fantes ikke spor av selvinnsikt hos forliksrådet på at møtet er offentlig, og at de ikke har anledning til å nekte å ta opp dette.  De bekreftet skriftlig i dommen at de ikke hadde forstått det.  Samme person fortsatt som leder i forliksrådet etter Fylkesmannens uttalelse.

Fra dommen:

«Forliksrådet har kort tid før rettsmøtet mottatt en beskjed fra klagemotpart at klagemotpart kommer til å ta opp lyd /bilde. Dette tillates ikke av Forliksrådet og klagemotpart får beskjed om å stenge av opptak. Klagemotpart etterkommer dette motvillig.»

Hva gjorde kommunestyret med brevet mitt? 

Til alt overmål har formannskapet i Skedsmo kommune sendt saken videre til Domstoladministrasjonen. Med informasjon om at de er rette instans i klage på Forliksrådet. Og merket brevet «unntatt offentligheten». Noe de ikke kan gjøre.

Det er kunnskapsløshet i alle ledd når kommunestyret ikke engang vet at Forliksrådet sorterer under fylkesmannen og ikke Domstoladministrasjonen. Saken skal ikke være unntatt offentligheten. Det er ingen i saken som kan kreve anonymitet. Det krenker ingens personvern å gi offentligheten innsyn. Behandling i Skedsmo er ikke enestående. Forliksrådene behandler inkassoselskapene nærmest som samarbeidspartnere. De har kurs og seminar sammen, og inviteres ut på middager og julebord av de søkkrike inkassoselskapene.  Så liten rettssikkerhet har grasrota i møte med forliksrådet. Medlemmene i rådet er valgt av kommunestyret eller ordfører. Det er stort sett pensjonister som har utvist stor interesse for kommunen og påskjønnes med vervet i forliksrådet.

 

Relatert:

Forliksrådet – en gjeldsfelle

Tusenvis av ulovlige pengekrav kan ha blitt hvitvasket i Forliksrådet.

4 kommentarer

  1. Edmond Dantes

    11. juli 2018 at 12:07

    Gjeldsinnkreverne fra helvete påsken 2017
    På vegne av kunder i en rekke skatteparadiser har tvilsomme inkassobyråer innkassert et hundretalls millioner kroner på å spy ut fakturaer for pornokjøp og feilparkering – som mottagerne bestrider. Ulovlige krav kan ha blitt “hvitvasket” gjennom Forliksrådet, som har behandlet cirka 50.000 omstridte krav bare fra to av selskapene. I kjølvannet ligger et hav av gjeldsofre. Finanstilsynet har nå avskiltet to av selskapene og politianmeldt ett, men politiet har bare henlagt saken.
    https://kapital.no/news/3359/242/Gjeldsinnkreverne-fra-helvete/d,LandingPage
    Namsfogden i Bergen.
    Brev av den 3/7-2009 ref nummervvvvv journalnummer 000000
    Kan Namsfogden i Bergen forklare hvorfor foretaket, man i sin tid foresto ”avtalen” sammen med, nå har gått til opphør og skiftet firmanavn og Org nummer, opp til flere ganger.
    Avtalen var ikke annet et klassisk eksempel på hva katalogvirksomheter har som hovedgeskjeft og metodebruk. Det er derfor de selv melder oppbud og går til opphør for å eliminere fremtidig kaskader av søksmål.
    Slik at Lindorff som en del av norske offentlig understøttete finanseliten kan hanke noen kroner på dritten, det er jo hva slike parasittforetak lever av i Norge som sør i Italia.
    Når avtalen/kontrakten ble inngått, var det på mitt foretak firma adresse. Det ble aldri presisert av dem som tilbydde varen, at ved en konflikt, så var Vernetinget henlagt, i motsatt hjørne av den norske rettsstaten. At det nå er kommet tilbake til Bergen igjen, sier ikke rent lite om den samme staten. Jeg har gjentatte ganger bestridt kravet.
    Bergen den, 14/7 2009
    Fix IQ tele sak
    Fordringshaver : PayEx Sverige AB FixTelecom NO LTD Ovennevnte krav står fortsatt ubetalt. Dersom du ikke har mulighet til å innfri hele kravet innen 14 dager, tilbyr vi en avdragsordning med 4 månedlige avdrag. Del dagens saldo i 4 og betal første avdrag innen 30 dager med betalingsinformasjonen under. Giro for neste avdrag vil bli sendt pr post etter mottagelse av første avdrag. Dersom du har spørsmål til kravet eller ønsker nedbetaling over 4 avdrag, vennligst ta kontakt. Namsmannen i Bergen løper ærend for denne svindelen?

    • Dessverre er det slik at avsløringer møtes med en mur av taushet. Det er normalt «svar» fra rettsstaten når de konfronteres med feil.
      I denne saken kan verken kommunestyret eller formannskapet noe om hvem som er ansvarlig for Forliksrådet, og sender klagen min bevisstløst til Domstoladministrasjonen. De leter etter noen å sende det videre til hver gang jeg sier i fra.
      Ta lydopptak og la offentligheten få vite navnene på de som misbruker makt.

  2. Ja og jeg lurer står ikke menneskene inne for det de sier? Hvorfor er så mange redd for å bli tatt opp på lyd og film? Jeg støtter dette fult da jeg selv har vært i mange møter med barnevernet og hvor jeg alt for lenge etterpå spurte etter referater m.m hvor jeg ikke kjente igjen det som stod der.Hvem er det de skriver om ja det ble en AHAA opplevesle jeg seint vil glemme….Så nå tar jeg opp alt ……for så å kunne skrive mitt eget møte referat! Og i Fylkesnemda får jo ingen andre en jeg høre hva som blir sagt om meg, så da kunne min kjære høre hvordan jeg ble behandlet…Så hurra for opptak;O)

    • De er redde fordi de vet at de ikke gjør bra nok jobb, ei heller kan loven de er satt til å forvalte. De improviserer, lyver, later som, tar en spansk en og hopper over gjerdet der det er lavest. Når en dommer har fort & lettvint løsninger som innarbeidet rutine gjennom 30 år er det håpløst å plutselig skulle endre praksis fordi noen uoppdragne mennesker tar lydopptak uten lov.
      Det enkleste er å true partene til ikke å gjøre det.
      Hvis du blir truet av en dommer, skal du zoome inn ansiktet hans/hennes, og be hen gjenta trusselen mens du filmer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

© 2019 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑