Irene Hov

Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Facebookdommerne.

Har domstolene god nok kunnskap om sosiale medier når de dømmer i erstatningsaker for krenkelser på Facebook og Twitter? Kan de nok om alminnelige regler og tekniske funksjoner på de ulike plattformene til ikke å bli manipulert av advokatene?

Hva er blokkering? Er det lov å blokkere noen? Kan du bli saksøkt for å blokkere noen eller like noe? Hva er følger og følgere, deling, liking og linking? Hva med åpen/lukket profil? Kan domstolene dette?

Hvor henter domstolene kunnskap om sosiale medier fra?

Får dommerne profesjonell opplæring eller kan de bare det lille de lærer om sosiale medier på fritiden? Og hva betyr det for vår rettssikkerhet? Private søksmål om ærekrenkelser har skyhøye advokatkostnader. Opp mot flere millioner for et prosessoppdrag. Det kan rettes krav om et sekssifret erstatningsbeløp mot vilkårlige privatpersoner. Legger man til motpartens saksomkostninger til sine egne risikerer man å miste hus og hjem som følge av en sak med en vikardommer med permisjon fra advokatpraksisen.  


Det er på sin plass å spørre om kunnskapsnivået i domstolene er god nok til å dømme i saker på sosiale medier. 

Det mest oppsiktsvekkende er ikke bare at i mange av sakene er enten Øivind Bergh eller hans kvinnelige kollega. Men også at avgjørelsene i sakene ligner på hverandre. Felles for de to gjengangerne i domstolene er advokatene Bjørnar Håland, avdøde Liv Torill Evenrud og Jon Wessel Aas

Les også: Advokater og nettroll i full blomst.


Øivind Bergh

Jeg har lamslått fulgt biolog, havforsker og tidligere professor Øivind Bergh ved Havforskningsinstituttet i Bergen på sosiale medier i noen år. Den 57 år gamle bergenseren har fått kallenavnet «lakseprofessoren» av sine motdebattanter. Bergh legger for dagen en ufrisk oppførsel av de sjeldne på sosiale medier. Hans mangel på manerer og respekt for andres meninger er eksepsjonell. Han fordømmer og advarer mot høyreekstreme, vaksineskeptikere, barnevernshatere og øvrige uidentifiserbare tanker om statlige styringsformer.  

Les også: En radikal portal for Øivind Bergh.

 

Les også: Folkene som saboterer for Resett.

 

Konspirasjonsteorier fra konspirasjonsteoretikere. 
For å forstå hvordan ubehøvlet oppførsel kunne vinne frem i en rettssak mot en sindig og jordnær person som Tore Krudtaa, er det viktig å se på Berghs støttespillere og vennekrets. At han har vunnet frem med en slik oppførsel er uforståelig for de fleste. Derfor er det interessant å se litt nærmere på dommen til Bergh og Krudtaa


Hva har retten bygget faktum på? 


Enrique Perez-Terron har pekt på noen av rettens vurderinger opp mot krav til hva en dom skal inneholde. Han har tidligere postet dette i kommentarfeltet til Tore Krudtaa’s blogg Justismordet og rettsfarsen

Rettens vurdering s. 10.

«Retten behandler først påstandene om antisemittisme og høyreekstremisme.
 
Berghs påstander har i nettdebattene til en viss grad vært fulgt av premissene for at han har kommet fram til sine konklusjoner. Bergh har vist til at Krudtaa har linket til en rekke nettsteder som er mer eller mindre kjent for å ligge langt til høyre i det politiske landskapet. Han har dessuten påpekt at Krudtaa har vært medlem av Facebook-gruppen til Norgespartiet, som også etter vanlig målestokker ansett for å ligge langt til høyre politisk.
 
Krudtaa har dessuten linket til sider som inneholder en rekke artikler som dypest sett har et antisemittisk opphav. Det er vist til artikler som gjelder Bilderberger-gruppen, Rotschild- familien, osv.»
 
 

 
Nå har jeg begynt å lese dommen. Jeg fant – og reagerer på dette avsnittet, i rettens vurdering:
(husk at en dom alltid har fire deler, en innledende oversikt, hver av partenes anførsler, og til sist dommerens/dommernes vurdering. Når partenes anførsler gjengis, vil også deres eventuelt uriktige eller urimelige anførsler gjengis, men her er altså rettens vurdering):
«Krudtaa har dessuten linket til sider som inneholder en rekke artikler som dypest sett har et antisemittisk opphav. Det er vist til artikler som gjelder Bilderberger-gruppen, Rotschildfamilien, osv» Jeg tenker at dommeren her forveksler side med nettsted.
Godt gjort…
Apropos, Er det sant at disse nettstedene har artikler «som dypest sett har et antisemittisk opphav»? Dette er et underlig utsagn, hva menes med opphav, og hva menes med «dypest sett»? En artikkel kan ha et antisemittisk innhold, det kan jeg forstå, men et opphav som først blir antisemittisk ved et dypeste ettersyn, hva er nå det? Dette lyder i mine ører som et forsøk på å si at man ikke har funnet klare trekk av antisemittisme, men klarer ikke å frigjøre seg fra en (tvangs-)tanke om at det må være noe antisemittisk der.
Sikter retten til at forfatterne av disse artiklene er antisemittiske, eller mener han at de tankene som uttrykkes har slektskap, kanskje har utviklet seg over tid og over et persongalleri, av antisemittiske tanker?
Jeg finner det kritikkverdig at en norsk domstol legger til grunn så diffuse «fakta».
For at et faktum skal kunne fungere som grunnlag for en rettsanvendelse, må det være et bestemt faktum. Altså et konkret faktum. Hvordan falsifiserer man rettens utsagn her? Jeg er ikke jurist, men jeg mener det må være, og er det ikke det, så må det bli (ved lovendring), en saksbehandlingsfeil når faktum er så svevende i sitt innhold at det ikke lar seg falsifisere.

I det aller minste skulle retten ha påvist minst én artikkel fra hvert nettsted, som oppfyller de kriteriene han legger til grunn som faktum.

Nå leser jeg videre i morgen, og er spent på om retten drøfter om du (Krudtå) visste at disse nettstedene førte slike artikler. For det er jo spørsmål om sannhetsbevis, Retten skal da ta stilling til om det var sant at du var antisemitt osv, ikke om Bergh hadde unnskyldning for å tro det.
(Atter: jeg er ikke jurist. Hvis det gjelder om Bergh hadde unnskyldning for å tro, så er rettens beskrivelse av gjeldende rett villedende på dette punktet.

 

 
Det slår meg at her har vi kanskje et annet eksempel på noe jeg mener er riv ruskende galt i rettsvesenet. Det heter seg at man skal ha mulighet til å gjøre seg kjent med motpartens beviser på forhånd, slik at man har god anledning til å utarbeide en kontradiksjon. Men slik rettssaker gjennomføres her på berget, er dette en dårlig vits, særlig når det gjelder vitnebevis.
I den anledning vil jeg spørre, hvor mange «faktiske forhold» kunne Krudtaa identifisere at dommeren har lagt til grunn i sin dom, som han ikke visste om at ville bli anført før rettssaken? Jeg mener nå slike helt konkrete faktiske forhold som er falsifiserbare i prinsippet.
Det er ikke mulig å falsifisere en påstand om at Aftenposten på et eller annet uspesifisert tidspunkt har publisert artikler med uspesifisert type «dypest sett antisemittisk opphav». Det ville kreve en detaljert gjennomgang av samtlige artikler publisert av Aftenposten pluss nærmere drøftelse av alle de artikkelen som ved gjennomgang kan flagges for nærmere undersøkelse. Dette lar seg ikke gjøre i praksis.
Hva fikk Krudtaa egentlig vite at disse vitnene skulle belegge?


Husk at alle bevis, herunder også vitnebevis, føres for å godtgjøre konkrete anførsler om faktiske forhold som oppfyller vilkårene i de rettsreglene som parten ønsker at retten skal anvende.
Hva fikk Krudtaa vite om hvilke artikler som var angivelig antisemittiske, høyreekstreme, osv? Andre anførsler som ble fremsatt og fikk betydning for saken (for rettsanvendelsen) under selve hovedforhandlingen?

 

Rettens vurdering s. 10

 

«Selv om det ikke kan kreves at man går god for alt som står på nettsteder man linker til, må det kunne forventes at man har en viss oversikt over hva som er hovedtendensen på slike nettsteder, når man linker så massivt til dem som Krudtaa har gjort. Etter rettens oppfatning er det dessuten åpenbart at en analyse av en mulig sammenheng mellom høyreekstreme standpunkt og alternativmedisin/vaksinekritiske holdninger, slik Bergh har foretatt, er legitim og ligger innenfor ytringsfriheten. »

Hvorfor må det kunne forventes?
Om  Krudtaa hadde hatt «oversikt over hovedtendensen», hva så? Skulle han ikke linke til en artikkel han fant interessant?
Massivt? Hvor mange linker er «massivt»? Ble det ført bevis for antall lenker til ett og samme sted? Dommeren bør stave ut logikken nøyere. Hvor mange lenker var det til ett nettsted?

Dersom det er mange lenker til ett nettsted, så tyder det på at du leser en del på nettstedet. Eller at noen andre leser en del på nettstedet, og deler med deg artikler som underbygger noe du er interessert i. I første fall er det sannsynlig at man blir kjent med «hovedtendensen» — forutsatt at nettstedet har en tydelig «hovedtendens».

Har disse nettstedene en «hovedtendens»?

«Retten har ikke tilstrekkelig grunnlag for å stemple noen av nettstedene som Bergh har vist til, for i seg selv å være antisemittiske eller høyreekstreme. Det er imidlertid på det rene at det florerer med innlegg som det er naturlig å tolke slik på mange av de nettstedene Krudtaa har linket til»

Hva med å linke til Facebook? Hva florerer der?

Hva med kommentarspaltene under artikler som berører innvandring på NRK.no og andre riksmedier? Hva florerer der? Blir det berettiget å stemple meg som fremmedfiendtlig dersom jeg linker til en artikkel om solformørkelser på norske riksmediers nettsteder?
Hvordan vet dommeren at det «florerer» med innlegg som «det er naturlig å tolke slik»? Har det vært bevisførsel rundt dette? Har du hatt mulighet og anledning til kontradiksjon? Høyesterett har funnet i en dom jeg leste, hvor det handlet om et eiendomssalg, at selv om et moment var nevnt under saksforberedelsen, var kontradiksjonsretten ikke ivaretatt da det ikke var åpenbart at det angjeldende forhold ville bli sentralt i saken. Lagmannsrettens dom ble da opphevet. Formålet med saksforberedelsen er at saken blir så godt opplyst som det er mulig med overkommelig innsats for partene.

Svar fra Krudtaa:
«Det vet han ikke. Det var ikke noe bevisførsel som viste at det var naturlig å tolke det slik dommeren tolker det.» 
«Et minstekrav fra en dommer som dømmer noen, burde jo være at bevisene vurderes, og at hvis det er noen relevante beviser, slik dommeren egentlig påstår i dommen, at det trekkes frem hva det skulle være i bevisene som legitimerer de påstander dommeren fremmer – og som danner grunnlaget for dommen. Ingenting av dette gjøres av dommeren. Men ikke overraskende for meg da jeg vet at motparten ikke har noen reelle beviser å vise til. Pga. dette faktum, fremstår dommen som et bevisst karakterdrap av meg – og et karakterdrap av en varsler og en samfunnskritiker.»

Rettens vurdering s. 10

«Etter rettens oppfatning er det dessuten åpenbart at en analyse av en mulig sammenheng mellom høyreekstreme standpunkt og alternativmedisin/vaksinekritiske holdninger, slik Bergh har foretatt, er legitim og ligger innenfor ytringsfriheten. »

Slik kan man bortforklare hva som helst. Dommeren gjenga følgende uttalelse fra Bergh: hvor «denne type antisemittisme» refererte tilbake til følgende, også gjengitt av dommeren:

«Eksponenter for denne typen antisemittisme i Norge er blant annet Hans Gaarder, Tore Krudtaa, signaturen «J. Johansen» og nynazisten Tore W. Tvedt og hans «Vigrid»

«Nyhetsspeilet er ellers kjent for påstander om at verden blir styrt av noen (jødiske) bankfamilier, særlig gjennom den såkalte «Bilderberger-gruppen». Dette er en type konspirasjonsteori som er felles for ytre høyre og ekstreme muslimer».

Personkarakteristikker som premiss
Forut for dette har Bergh muligens satt seg fore å gjøre en «analyse av mulige sammenhenger», men han bruker personkarakteristikker som PREMISS, ikke som noe han analyserer. Han presenterer som et faktum og som et UTGANGSPUNKT for en eventuell analyse, at de nevnte personer er «eksponenter for denne type antisemittisme».
La meg prøve: «Tingrettsdommer Anders Nesheim er en svindler og en rundbrenner. Derfor er sakførsel forbundet med risiko for å få herpes.»

Dette var mitt forsøk på en analyse av en mulig sammenheng mellom rundbrenning og kjønnssykdom. Eller var det mellom sakførsel og kjønnssykdom, det går litt rundt for meg. Helt klart innenfor ytringsfriheten, uansett. Norske domstoler er den svimlende omtrentlighetens paradis. Denne dommeren er så dum at han nesten ikke har injurierende evne. Jeg undres forresten på om herr Sultan egentlig hadde kun disse konspirasjonsteoriene her, (at verden styres av noen få) i tankene, og fullstendig glemte alle andre konspirasjonsteorier, chemtrails, verdenskommunismen, dyrets tall er 666, osv. Nevnte jeg tobakksindustrien? Den konspirasjonen er jo i dag akseptert som et historisk faktum, men uten noen spesiell tilknytning til jødedom.

 

*******

Bergh som samfunnsdebattant

Tore Krudtaa har fått rasert sitt omdømme med løgner og alvorlige beskyldninger etter at Bergh vant rettssaken. Til stor undring for mange. Almenhetens oppfatning av Bergh som samfunnsdebattant står svært langt fra rettens beskrivelse. Så langt – at det er påfallende.
Berg har vært i konflikt med meningsmotstandere på nett så langt tilbake som 2004. I forrykende krangel om laksevaksiner i oppdrettsnæringen i avisenes kommentar- og debattsider.

Bergh og Geelmuyden


Hans Chr. Geelmuydens «Professoralt pølsevev» i Aftenposten 2006 beskriver Berghs argumentasjon, og hvor godt(dårlig) Berghs påstander er forankret. Sett hen til at Sandefjord tingrett faktisk har lagt Bergs analyser til grunn for dommen.
Det forutsetter at Bergh evner å analysere noe som helst.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-3-1024x690.jpg

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/EaeRo/Professoralt-polsevev

Geelmuyden beskriver debatten med Bergh mer eller mindre som årelang gjørmebryting med usaklige påstander.

«Professoren i fiskehelse synes ikke bare det er akseptabelt at 50 000 oppdrettslaks dør av sykdom hver dag. Han presterer å skrive at «overlevelsen hos oppdrettslaks er kunstig høy».»
«Jeg kan tenke meg at Bergh mer enn én gang har belært egne eller andres barn i hvor galt det er å kaste mat. Så får man nesten håpe at de skånes fra å lese hans oppgjør med «hykleren Geelmuyden». 
«Hva mitt påståtte hykleri består i, forblir meg en gåte. Mitt angivelige fusk skal bestå i at jeg ikke refererer samtlige delkonklusjoner i Bellonas rapport.»  
«Hvis Bergh er opptatt av helhet, er det et mysterium at han ikke får med seg konklusjonene til andre institutter. Neglisjeringen av annen forskning er i Berghs tilfelle så kompakt at man blir nysgjerrig på hvilke bånd som eksisterer mellom næringen og Havforskningsinstituttet.»
«Jeg har aldri forholdt meg til byen som konsentrasjonsleir, slik Bergh hevder. Det nærmer seg galskap å sammenligne levekårene til oppdrettslaks med levekårene til byfolk.»

 

Og Øivind Berghs svar på det: Geelmuyden – uvitende – ufyselig – uovertruffen

«Omatt og omatt og omatt har´n blunka te øss
Geelmuyden har holdt på med dette lenge. I 2004 ble jeg oppmerksom på hans petitspalte i Bergens Tidende, der han skrev mye tull om fiskeoppdrett. Han ble imøtegått av en del personer i flere innlegg. Oppdrettsdirektørene Calle Arnesen og Cato Lyngøy, journalisten Pål Mugaas Jensen og ammanuensis Torbjørn Dale prøvde alle så godt de kunne. Svarene hans var et sammensurium av løgner og “vittige” ordspill, tildels ganske grovt fornærmende overfor meningsmotstanderne. Jeg svarte ham  i en kronikk, han ble svar skyldig og forlot så den avisen.»
«Et par år etter, i Aftenposten valgte Geelmuyden å resirkulere sine gamle faktafeil og halvsannheter. Det virket ikke som om han hadde lært noe siden sist, og jeg svarte ham.  Han skrev et riktig ufyselig svar, om “professoralt pølsevev”
 

Den offentlige utskjellingen av Hans Chr. Geelmuyden var allikevel av den mer siviliserte sorten enn det språket Bergh i dag har utviklet. Bergh viser et nesten blindt raseri mot vaksineskeptiker eller hvis han blir utfordret på sine påstander.

Bergh på sosiale medier.

 

Les også: Forsker trekker inn familien til Resett redaktør.

 

Bergh om farmasøyt og vaksineskeptiker Sandy Lunøe på Facebook.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Sandy-Lunøe-1024x440.jpg

Kurt Oddekalv

Øyvind Bergh har hatt en lang feide med Miljøforkjemperen Kurt Oddekalv (han også), hvor Bergh drev ufin skittkasting på sosiale medier. Det hele endte med et møte arrangert av TV2 mellom Bergh og Oddekalv, hvor Bergh mistet besinnelsen og kastet koppen han holdt i hånden på Oddekalv. Varm drikke, enten kaffe eller kakao. Oddekalv fikk iallefall en stor brun flekk med varm drikke på skjorta. Bergh ble etter det anmeldt og dømt for plagsom adferd.

 

Bergh om Norgespartiet.

 

Les også: Faktasjekk av Øivind Berghs artikkel hos Radikal Portal

Om Bergh i rettsapparatet.

Det at en domstol viser så liten respekt for lokaldemokratiet og mennesker som jobber frivillig på fritiden for lokalsamfunnet er interessant. Krudtaa var såvidt jeg har kunnet lese leder for MDG lokallag i en kommune i Vestfold, og er følgelig valgt av medlemmene på tillit. Her har Tore Krudtaa som lokalpolitiker blitt stemplet som høyreekstrem av en dommer, noe som står langt fra MDG’s politikk. Fordi han angivelig har linket, og det massivt til nettsider som er kjent for å være, dypest sett, stå for høyreekstreme standpunkt. Hvor dommeren legger til grunn en analyse av Øivind Bergh på hvorfor vaksineskeptikere er høyreekstreme(?)


(…)analyse av en mulig sammenheng mellom høyreekstreme standpunkt og alternativmedisin/vaksinekritiske holdninger, slik Bergh har foretatt..» 

Det er hinsides fatteevne…

Tillit til rettsstaten.

Tilliten til rettsstaten avhenger først og fremst av at rettsavgjørelsene henger på greip. Både språk og logikk. Slik at almenheten får forståelsen av at det er fattet med kunnskap, kompetanse og rettferdighet.  Domstolloven oppstiller også krav til utformingen av en dom at den skal være begripelig for ikke-jurister. 
Ærekrenkelser er ikke lenger rammet av straffeloven, men må angripes ved privat søksmål. Da må vi kunne forlange at en domstol skjønner forskjellen på Facebook, Twitter, blogg, nettsider og nettsteder. Kunnskap om det er publisert offentlig eller privat, om innholdet er almen kjent eller privat? At domstolen kjenner de mest elementære funksjonene som blokkering, like, linke til, legge til, dele, retvitre, reblogge, følger og følgere, åpen og lukket profil, alias profil, anonym profil, reserve profil osv.  

Generelt og litt til.

Shoaib Sultan er rådgiver i Antirasistisk senter og bystyremedlem i Oslo kommune for MDG. Han vitnet mot Krutdaa, om sammenhengen mellom jødehat og høyreekstreme, og sammenhengen mellom konspirasjonsteoretikere og høyreekstreme.
Det er lenke til full transkribsjon av vitnene på Krudtaas blogg. Her forklarer Sultan hvordan han oppdaget at Krutdaa var antisemittist, og videre hvordan han som MDG politiker dolker en partikollega i ryggen. 

Advokat Bjørnar Håland spør Sultan:

“Nei, greit, ehhh, det var nevnt i sta, du sa vel det til Evenrud at ehhh du ehhh, hadde snakket med Bergh om Tores… skal vi se, Tore Krudtaas, Tore Krudtaa og antisemittisme. Kan du ehhh si noe om det?”

Shoaib Sultan:

“Ja, ehhh, nå husker jeg ikke hel, helt… ehhh så jeg skal være litt forsiktig med å være for sikker her, men, men, jeg ble ehhh, det var endel uttalelser fra, fra Krudtaa som ble forelagt meg… ehhh, ehhh, lenker fra diskusjoner og sånn, hvor, hvor ehhh, hvor ehhh, ehhh, endel kilder… bl.a. fra de sidene jeg, ehhhh, snakket om tidligere ble brukt, og, og endel uttalelser som ehhh, som ehhh, om ikke antisemittiske i seg selv, ehhh, var ehhh, var ehhh, problematiske. Jeg husker liksom ikke helt detalj, detaljert der…, ehhh, men, men, men, men, men ehhh det var en del prob, ehhh, uttalelser som ble karakterisert, so, so, som jeg så at var problematiske.”

 

Problematiske lenker

Sultan forteller om problematiske lenker han ikke engang husker innholdet i. Det har ikke engang vært skandaløst nok til at Sultan husker det, men mer enn nok til å dolke en partikollega i ryggen. Det er skremmende hvordan Sultan retter så alvorlige anklager mot en lokallagsleder i sitt eget parti. Det er en grei observasjon å ta med seg for listekandidatene for MDG til årets kommunevalg som velger å stille seg disposisjon for MDG og befolkningen. De risikerer å bli offentlig hengt ut som høyreekstreme og attpåtil antisemittister av sitt eget parti. Skal en forstå det Sultan sier rett. Og kun basert på hva som er sagt i forbifarten av en utenforstående. 

Konspirasjonsteoretikere.

Også er det dette med konspirasjoner. Det har vært en stående sannhet i msm at de tøvete påstandene om at vaksineskeptikere er politisk til ytre høyre, og personer som er til ytre høyre er vaksineskeptikere.
Det samme med naturmedisinere/homeøpater o.l, og såkalte «barnevernshatere». Kritiske røster til barnevernet, og «konspirasjonsteoretikere«.  Både selverklærte nazister og innbitte vaksinemotstandere protester på dette og vil ha seg frabedt politisk stempling uten rot i virkeligheten. Det finnes ikke noe saklig resonnement på koblingen mellom vaksinering/politisk retning. Vaksinasjon av befolkningen er da i aller høyeste grad noe nazistene trykker til sitt bryst. Nazistene er slett ikke vaksinemotstandere. Det samme med kritikk av barnevernet. Det står så langt fra nazismen og fremdyrking av den ariske rase som det går an å komme.
Systemkritikk er overhode ikke politisk. Går man i dybden på denne stemplingen for å finne koblingen, finner man ikke annet enn svevende forklaringer. Det man derimot finner, er at det i 2015 ble bevilget mye ressurser til å forske på gruppen av konspirasjonsteoretikere/høyreekstreme. Såkalte ekstremister.
Det ble samlet i en sekkepost kalt «ekstremister», uten annen forankring enn nettopp det Shoaib Sultan forteller her.

 

Ekstremismeeksperten Shoaib Sultan

Hvordan forklarer rådgiver i ARS konspirasjonteoretikere? Og hvordan vaksineskeptikere ble opptatt av styringsformer og ble konspirasjonsteoretikere. Og hvordan de igjen ble antisemittister, som igjen er høyreekstremisme.


Shoaib Sultan:
«Ehhh, jeg pleier å si at i i de fleste konspirasjonsteoriene, selv om de ikke starter med antisemittisme, går du langt nok bak, så havner du hos, ehhh, med, med med jødene som, som den skyldige part. Sånn at nesten alle konspirasjonsteoriene er antisemittistiske, om ikke helt fra begynnelsen av så, i hvertfall litt lenger utpå. Ehhh, og og og, Bilderberg, altså, de fleste av de som skriver om dette havner før eller siden, senere, hos ehhh, ehhh, hos jødene som ehhh, som den skyldige part.”

Sitatet er helt ubetalelig. Hvis dette er ekspertnivået til ARS, da står det dårlig til. 
Forøvrig har forskning på ekstremisme 2016/17 ikke avdekket noen sammenheng, ei heller mellom de ulike systemkritikerne.

 

Flere betraktninger om Shoaib Sultans uheldige vitnemål.

 

«Denne kommentaren gjelder Shoaib Sultans fantastiske uttalelse om at alle konspirasjonsteorier ender med jødene som de skyldige (eller noe i den dur). Jeg har aldri lagt merke til herr Sultan før, og har/hadde ingen oppfatninger om ham eller hva han står for i norsk offentlighet, men etter dette kan jeg i hvert fall assosiere hans navn med en sjokkerende uredelig og manipulatorisk, skjønt også klønete, uttalelse. Under ed i norsk rett.
Men, når det gjelder dette med å gå tilbake til før starten, tror jeg jeg kan tolke den delen av uttalelsen på en mer meningsfull måte. Når jeg leser avsnittet, tenker jeg han taler om folk som til å begynne med ikke *ytrer* noe om at jøder skal stå bak, men at om man så går dem på klingen og ber om/presse frem en redegjørelse, så endrer konspirasjonshistorien seg og konspirasjonsteoretikeren ender med å forklare at nei, bak den skyldige som først ble pekt ut, står i siste ledd jøder. Hvilket i seg selv utgjør en fantastisk konspirasjonsteori. I stedet for at jøder står bak alt som er vondt og vanskelig, så er det nå jødehatet som ligger under alle verdens konspirasjonsteorier!!!»
Jeg undres forresten på om herr Sultan egentlig hadde kun disse konspirasjonsteoriene her, (at verden styres av noen få) i tankene, og fullstendig glemte alle andre konspirasjonsteorier, chemtrails, verdenskommunismen, dyrets tall er 666, osv. Nevnte jeg tobakksindustrien? Den konspirasjonen er jo i dag akseptert som et historisk faktum, men uten noen spesiell tilknytning til jødedom.

 
 
«I de avgjørelser jeg har sett, er domspremissene oftest skrevet slik at det ikke er mulig å avgjøre hva retten egentlig har trodd og festet seg ved av de fremlagte bevis. Dermed kan en tøvete dom fremstå som uangripelig, for uansett hvor mye du påviser tøv i vitnemålene, kan retten benekte at den har lagt DEN uttalelsen til grunn. Ikke det at retten noen sinne benekter, den forblir fullstendig taus. Nettopp denne tausheten er et betydelig maktmiddel. Ikke rart folk føler seg avmektige!»
«Jeg er kommet til at det er helt nødvendig i et rettssamfunn, at hver dom er skrevet på en helt profesjonell måte, hvor det er helt klart uttrykt hvilke faktiske forhold dommen bygger sin rettsanvendelse på, og hvorfor retten har valgt å legge disse faktiske forhold til grunn. Retten må spesielt ha en ubetinget plikt til å redegjøre for alle påberopte bevis som trekker i annen retning. Videre må retten klargjøre hvilke rettslige prinsipper og andre rettskilder den bruker og hvilke vilkår disse rettssetningene oppstiller, og hvordan de nevnte faktiske forhold oppfyller disse vilkårene. Også her må det være en ubetinget plikt å klargjøre alle forhold som kunne tyde på at vilkårene IKKE er oppfylt.»
 

Kommentarene til Perez-Terron har jeg med tillatelse fra skribent og redaktør lånt fra kommentarfeltet på Tore Krudtaa’s blogg Justismordet og Rettsfarsen 
 

 

3 kommentarer

  1. En stor takk for at du har tatt deg tid til å skrive om denne absurde dommen og de absurde påstandene fra en dommer – og ikke minst hvordan et av norges mest fanatiske nett-troll til stadighet slipper unna straff for alle ærekrenkelsene og usannhetene som han sprer om seg med om mennesker han ikke er enige med.
    Endel dommere ser ut til å tro at de kan skrive akkurat hva som måtte falle dem inn – akkurat som hva denne dommer Anders Nesheim får seg til å gjøre. Hvordan står det til med dommere og yrkesstolthet? Hvordan er det mulig av en dommer å dømme meg på et ikke-eksisterende grunnlag? Antakelig har det mye å gjøre med at mange dommere har et ikke-eksisterende forhold til grunnleggende juridiske prinsipper.
    Et slikt grunnleggende prinsipp er at dommeren viser hva konkret som legges til grunn for de påstander som fremmes i dommen. På samtlige punkter har dommeren altså ikke klart å legge frem et eneste konkret bevis som viser at han har grunnlag for de påstander han fremmer. Det er kun en masse babbel – og babbel som er hentet fra Bergh, fra Sultan eller babbel han selv har konstruert. Et minstekrav i enhver juridisk holdbar dom må jo være at den er begrunnet og at det er sammenheng med hva dommeren påstår og de faktiske forhold.
    I tillegg til å begå et formidabelt karakterdrap av meg, klarer dommeren også det «kunststykket» å dømme Norgespartiet for å være høyreekstremt – også det basert på havforsker Øivind Berghs irrasjonelle tankegods.
    I ettertid stusset jeg på hvordan min advokat Bjørnar Håland klarte å la vær å kreve av Bergh at han i retten viste til hva som konkret lå til grunn for hans anklager om meg? Ufattelig at en advokat kan svikte så til de grader. I denne saken var akkurat det – det viktigste. At dommer Anders Nesheim så unnlot å stille disse konkrete spørsmålene til ærekrenkeren, er så oppsiktsvekkende at det er vanskelig å begripe. Hvordan kan en dommer og en advokat bare akseptere en drøss av påstander – uten at det sjekkes med hva som er faktum. Hva har Bergh skrevet og hva har jeg skrevet og lenket til? Dette er norsk sivilrett. Dette er advokatklientenes mareritt (for mange), og sammen med det faktum at det ikke dokumenteres i retten hva som sies av dommer, advokatene, partene og vitnene – vitner om at det er total krise i norske domstoler. Hvem ville trodd meg hvis jeg ikke hadde lydopptak av de komplett koko ytringene til Shoaib Sultan? Hvem ville trodd at et ekspertvitne og en såkalt ekspert på ekstremisme kan lire av seg ekstremt absurde og irrasjonelle påstander under ed – i fullt alvor?
    Jeg har kopi av rettsdagboken fra rettssaken. Den er skrevet av dommer Anders Nesheim. Den er veldig kort. Den inneholder i prinsippet kun hvor rettsssaken var, hvem partene var og hvem som var advokater. Ikke en setning om hva som ble sagt under rettssaken. Ikke rart at dommen er blitt et juridisk makkverk.
    Men dommer Nesheim er ikke alene i å begå juridiske overgrep. Høyesterett har enda ikke levert fra seg en kjennelse som er lovlig juridisk sett. Forkynt kjennelse var ikke signert av dommerne, og når jeg senere ber om kopi av en kjennelse som er signert av dommerne – får jeg en bevitnet rett kopi av en påstått signert (av dommerne) kjennelse hvor dommernes navn ikke er nevnt i rettsdokumentet. Høyesterett påstår altså i fullt alvor at 3 dommere skal ha signert et rettsdokument hvor dommernes navn ikke er nevnt i dokumentet. Hvis ikke det er juridisk galskap så vet ikke jeg.
    I kjennelsen som HR påstår er kopi av «orginalen» med signatur av dommerne, står det også følgende irrasjonelle babbel innledningsvis (merk at saksbehandler har signert for rett kopi):
    ««Den DocFieldAvgDatoKmu ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne DocFieldEldstDommerEtternavn, DocFieldNesteldstDommerEtternavn og DocFieldTredjeEldsteDommerEtternavn i
    sak nr. 2016/1967, sivil sak, anke over kjennelse: …»»
    Det hele er dokumentert her:
    FORFALSKER HØYESTERETT KJENNELSER?
    https://rettsfarsen.wordpress.com/2018/04/26/forfalsker-hoyesterett-kjennelser/
    Når jeg senere ringer Høyesterett for å få svar på hvordan de kan sende fra seg noe så irrasjonelt, og at det faktisk er ulovlig at dommere signerer et rettsdokument av denne type hvor dommernes navn ikke er nevnt i teksten, og at det er ulovlig å ikke begrunne en kjennelse (avgjørelse) – går det helt i ball for seksjonslederen. Det hele er dokumentert her i et lydopptak av samtalen:
    https://www.youtube.com/watch?v=pBn3HQmBJBs
    Etter samtalen med seksjonslederen, tviler jeg på at det foreligger en signert kjennelse i Høyesterett. Hadde det gjort det – ville den a) vært den kjennelsen som ble forkynt, og b) i det minste blitt sendt meg når jeg senere ber om kopi av kjennelse med signatur av dommere.
    I følge seksjonslederen er det flere varianter av kjennelsen i Høyesterett. Etter at jeg påpekte hvor absurd det var å påstå noe slikt, trakk hun det tilbake, for å senere gjenta at det er flere varianter i Høyesterett. Kanskje Høyesterett bør nedlegges, slik at noe nytt og noe som fungerer etter intensjonene (slik folket i det minste forventer) – kan bygges opp igjen.

    • Dette er advokatklienters mareritt.
      «Dette er advokatklientenes mareritt (for mange), og sammen med det faktum at det ikke dokumenteres i retten hva som sies av dommer, advokatene, partene og vitnene – vitner om at det er total krise i norske domstoler.»
      Advokater setter seg dessverre ikke inn i sakene når det er så mye dokumenter. De evner ikke skille mellom angrep og forsvar, forfølgelse eller beskyttelse, løgner eller ren folkeopplysning. De orker ikke jobbe så mye. Orker ikke lese eller skrive så mye.
      Det er sørgelig at domstolene ikke er mer opptatt av formaliteter, lover og regler. Det være seg signatur på rettsavgjørelsene, faktafeil og datofeil og formelle krav til dommerne. Ingen bryr seg om domstolenes ansatte har orden i sakene. Lydopptaket med Høyesterett forteller hvor forundret de ansatte blir nå noen påpeker det, som du gjør her Tore. Man får heller ikke pressen til å skrive om det. Tilslutt er det argumentet om at dine innvendinger uansett ikke hadde ført til et annet resultat som står igjen.
      Rykk frem til start.

  2. Det er også relevant hva ærekrenkeren, og ehhh forsker Øivind Berghs øverste sjef har uttalt om oppførselen til egen ansatt. Hva direktøren i Havforskningsinstituttet har å si kan høres i det som avsløres fra en telefonsamtale med direktøren. Det er klar tale:
    «…Men Tore, jeg, jeg kjenner deg, og jeg kjenner Øivind Bergh og vi har hatt en veldig streng diskusjon med Øivind Bergh her, og da lovet han meg å ikke være tilstede på noen av disse Facebook-sidene mere, og hvis han nå er der igjen og i arbeidstiden, så har han.. så må jeg ta den saken på nytt. Og jeg vet jo at dette her er over alle støvleskafter… og … jeg forstår at du er dødsfortvilet, og det hadde jeg vært også, Tore, og jeg tar dette veldig alvorlig. Det vil jeg at du skal vite…»
    […]
    «…hvis du sender meg nå den dokumentasjonen, så tar jeg det videre, fordi at disse tingene her har jeg hatt oppe, så hvis dette nå er på nytt igjen, så er det brutt avtaler her på havforskningsinstituttet…»
    […]
    » …Ja, men vet du hva, Tore, jeg forstår deg veldig godt, og jeg må også si det, at dette er helt ødeleggende, og jeg mener også det som er veldig greit her, det er at jeg mener også at jeg kjenner deg, og jeg vet hvor absurd dette er, og jeg vet hvilket stort problem dette er, og jeg tar det dødsalvorlig, og jeg, når jeg får dette fra deg, så går jeg på banen, og jeg skal love å gjøre alt jeg kan for å beskytte deg. Jeg gremmes, jeg gremmes over dette og jeg kommer til å være din allianse i en sånn en sak, fordi at dette mener jeg er helt uakseptabelt, Tore…»
    […]
    «…Og det som også er så ille her, det er jo dette her at han vant den første saken…»
    Sissel Rogne, direktøren i Havforskningsinstituttet – om Øivind Bergh
    https://www.youtube.com/watch?v=uYDDpIY9gHc
    Det er gode grunner for at mennesker som er blitt utsatt for denne «forskerens» ærekrenkelser og grove usannheter – kontakter hans arbeidgiver. Det er nemlig ikke greit når en statsansatt forsker misbruker sin arbeidstid til å bruke store deler av arbeidsdagen for å spre hatprat i det offentlige rom. Her er det dokumentert med timelister fra Havforskninsinstituttet og kommentarer (med klokkeslett) fra Øivind Bergh den samme dagen – at arbeidsdagen til havforskeren ikke akkurat gjenspeiler det man skulle tro en havforsker «jobbet» med og fikk betalt for:
    Kan det forsvares at en statsansatt forsker bedriver nettmobbing, hatprat og sjikane i arbeidstiden?
    https://rettsfarsen.wordpress.com/2016/04/04/justismordet-og-rettsfarsen-oivind-bergh-vs-tore-b-krudtaa/#berghs-netthat-i-arbeidstiden

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

© 2019 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑