Irene Hov

Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Jeg har anket til Høyesterett

13. 01. 2020 anket jeg psykologsaken til Høyesterett.

Saken dreier seg om psykologen som har påberopt seg krenkelse for ødelagt omdømme. Et omdømme som har fått sine slag for baugen lenge før jeg uttalte de skjebnesvangre ordene. Psykolog NN’s  rapporter har blitt påklaget og omtalt i media, så hun er ikke et ubeskrevet blad hva angår kompetansespørsmål. Rapporten hun skrev om meg og situasjonen i 2008 er blitt gjennomgått av spesialister og vurdert å ha vesentlige svakheter, med store konsekvenser for mitt og mine barns liv.
Psykologen ble tilkjent 45000,- kroner i erstatning. Hun selv krevde 350 000,- kroner. Saksomkostningene for meg påløper seg totalt til 850.000,- kroner, hvorav  ca 500.000,- kroner til advokat Carl Bore, en av Norges dyreste advokater. Dette er penger jeg som ufør ikke har.

Les videre

Anke avvist av lagmannsretten

Anken ble avvist av Eidsivating lagmannsrett – beløpet var for lavt.

Uten å ta hensyn til det høye beløpet jeg faktisk er dømt til å betale. Hvordan kan det være i tråd med menneskerettighetene at jeg dømmes til å betale advokat Carl Bore en halv million kroner etter at han nektet rettsmekling, og tingretten nektet meg å legge frem mitt viktigste bevis? For en sak som burde ha vært løst i Forliksrådet? Og deretter ble jeg nektet anke?

Jeg har anket til Høyesterett. Anken kan leses her Jeg har anket til Høyesterett

Men først vil jeg beskrive gangen i saken fra anke til lagsmannretten. Her har jeg skrevet litt om bakgrunnen: Sakkyndig psykolog med rett til å krenke  Og her Om meg og denne bloggen

Dom av 11. juni 2019

Les videre

Sakkyndig psykolog med rett til å krenke

Hvorfor tillater vi at sakkyndig psykologer krenker mennesker i sårbare situasjoner uten konsekvenser? Har ikke autorisert helsepersonell en plikt til ikke å bruke autorisasjonen til å skade? Jeg ble dømt for ærekrenkelser av en mektig psykolog som var sakkyndig i barnevernsaker og fast aktør for domstolene, etter å ha skrevet om psykologen på nett. Rettsprossene har jeg skrevet om her – Om meg og denne bloggen.

Hva med psykologens krenkelser mot meg?

Domstolene mener jeg ikke har rett til å være krenket av psykologens handlinger mot meg. Psykologen skrev en uriktig rapport om meg i 2008 hvor hun ga med en alvorlig psykiatrisk diagnose uten å kontakte helseapparatet rundt meg. I forkant av det lovet psykologen å «slakte meg» i rapporten dersom jeg ikke trakk en anmeldelse mot min eksmann. Psykologen holdt sitt løfte. Rapporten førte til at jeg mistet omsorgen for min 5 år gamle sønn i 2008. I de 11 årene som er gått er rapporten brukt av domstolene en rekke ganger og spredd på nett i et enormt omfang av psykologens egne støttespillere.

Triumferer på sosiale medier

Etter at psykologen tok fra meg barnet mitt, næringsgrunnlaget og ruinerte meg i rettssak i 2019 har hun postet en tråd 18 desember 2019 dedikert meg hvor hun feirer seieren med å legge ut flere titalls bilder av mine gamle kommentarer som er slettet. Bla. kommentarer jeg ikke er særlig stolt av, og noen fra lukkede grupper som aldri har vært ment for offentligheten. Hvor har hun fått tak i de? Hvorfor går autoriserte psykologer etter sine ofre inn i lukkede grupper og leter etter negativ omtale av seg selv? Hun er ikke fornøyd med å ha knust meg i retten men reposter krenkelsene hun krevde fjernet og fikk meg dømt for.  Her kan du lese psykologens hårreisende Facebookinnlegg.

Les videre

Norske domstoler i grøfta

På svært kort tid har norsk rettsvesen havnet i en internasjonal skammekrok. Først blir vi dømt i storkammeret i EMD 10. september 2019. Deretter tar EMD til behandling ytterligere 24 tilsvarende saker fra Norge. Totalt er det fra Norge tatt til behandling oppsiktsvekkende 34 barnevernsaker.

Og deretter har det rast på med skandaløse oppslag.

  1. oktober 2019 kom Domstolkommisjonen med sin delrapport om for dårlig kvalitet på tingrettene rundt i landet. Så kom Riksrevisjonen med sin rapport som sier at domstolene har altfor  lang saksbehandlingstid. Og nå navskandalen med 48 uskyldige dømt som føyer seg inn i rekken av skandaleoppslag denne høsten. Domstolene, som skulle vært vår garanti for brudd på menneskerettighetene, har sviktet fullstendig.

NAVskandalen er bare begynnelsen

NAV skandalen som er rullet opp de siste dagene er bare enda et bevis på det mange har sagt i flere år. Det finnes ikke rettssikkerhet for småfolk. Ikke et ord av det som skjer i norske rettssaler dokumenteres. Ikke lydopptak, ikke stenograf, ikke rettsreferent. Tingrettene kalles #Bingoretten blant jurister med rette og forholdene er dårligere enn andre land vi sammenligner oss med.

Hvordan kunne dette skje i verdens rikeste og mest moderne land?

«NAV-skandalen blir beskrevet som et systemsvikt uten sidestykke av flere juseksperter.» VG, 29 oktober 2019.

«Jaktet folk med kreft, angst og knuste lemmer», VG, 29 oktober 2019.

«NAV har en kultur hvor de i stedet for å hjelpe folk har vært ute etter å ta folk.» BI-professor Petter Gottschalk, TV2, 28 oktober 2019.

Dette er en skandale sier jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. Dagens Næringsliv, 28 oktober 2019.

48 personer er feilaktig dømt for trygdesvindel fordi NAV har misforstått reglene. Det er ikke det verste, men at feil forvaltningsvedtak har gått knirkefritt gjennom nåløyet til politiet, og angivelig blitt gransket i full bredde i domstolene er en skandale. Like fullt er det dette som skjer hver dag i en rekke forvaltningssaker, og spesielt i barnevernsaker og barnelovsaker. Nettopp det faktum politiet aldri sjekker lovligheten av et forvaltningsvedtak før de aksjonerer mot lovlydige borgere. Og enda verre at heller ikke domstolene sjekker innholdet i forvaltningens utspill mot befolkningen.

«Det er påtalemyndighetens og domstolens oppgave å oppdage når forvaltningsorganene gjør feil. Her har de åpenbart ikke tatt sin oppgave som garanti for enkeltmenneskers rettssikkerhet tilstrekkelig alvorlig. Det er oppsiktsvekkende at ingen i påtalemyndigheten eller domstolene har oppdaget de åpenbare feilene ved hvordan Nav har forstått reglene.»

36 uskyldige dømt til ubetinget fengsel for trygdesvindel.

«Marius Dietrichson i Advokatforeningen sier til NTB at alle skal klandres. Det gjelder dommere, påtalemyndigheten og også oss forsvarere. Vi må også ta vår del av ansvaret for at saker som dette har kunnet gå gjennom rettsapparatet uten at feilen har blitt oppdaget. Det beklager jeg, sier han til nyhetsbyrået»

I skammekroken

På noen få måneder har norsk rettsvesen havnet i en internasjonal skammekrok. Totalt er det fra Norge tatt til behandling 34 barnevernsaker i EMD som alle har gått på silkeføre gjennom tre nivåer i rettsapparatet her hjemme. Til sammenligning er det tatt til behandling i EMD i 2019: Sverige 5 saker, Danmark 2 saker og fra Finland 2 saker. 

Fra 60 til 22 tingretter

Domstolkommisjonen kom med sin delrapport 1. oktober om å nedlegge et stort antall tingretter. Rapporten avdekket at vi har små tingretter uten tilstrekkelig kompetanse og dommere med såkalte «tette bindinger» til lokale advokater. Mao, vi har korrumperte dommere som ikke kan oppdatert juss. Det kan jeg skrive under på jfr min egen opplevelse av kvaliteten i tingretten.

Riksrevisjonen: Domstolene bruker for lang tid.

Så kom Riksrevisjonen med sin rapport som sier at domstolene bryter menneskerettighetene når folk må vente i årevis på å få behandlet sin sak.

Og nå NAV saken med 48 uskyldige dømt som bekrefter at det overstående dessverre er korrekt.

Når ingen gjør den jobben de er satt til

Når ingen gjør jobben men legger seg flate for et forvaltningsvedtak, kan det bære riktig galt avsted. Politiet plikter jfr politiinstruksen å undersøke om et vedtak er lovlig fattet før de aksjonerer. Det være seg i straffesaker eller å stille opp med assistanse på tvangsbruk for å innkassere et forvaltningsvedtak for eksempelvis barnevernet, namsmannen eller mattilsynet.

Ingen sjekker lovligheten.

Uriktige vedtak kan gå som fot i hose gjennom i domstolene som heller ikke undersøker lovligheten av et vedtak. Et rettsapparat vi tror belyser sakene i full bredde. Den gang ei. 

Politiet som forvaltningsassistenter

Jeg har flere ganger etterlyst en tydelig rollebeskrivelse av politiet når de opptrer som forvaltningsassistenter. Altså når de bistår forvaltningen som feks barnevernet i å hente barn i akuttvedtak, mattilsynet i å beslaglegge husdyr, eller namsmannen som kaster folk ut av hjemmene sine. Har politiet egentlig lov til å agere bare på et vedtak de ikke kjenner bakgrunnen for? Grunnlovens § 102 sier at politiet ikke kan trenge inn i det private hjem uten at det foreligger mistanke om kriminelle handlinger. Hva plikter politiet å gjøre når de står overfor et vedtak? Og hva slags rettssikkerhet har befolkningen mot politiet når de opptrer som såkalte «forvaltningsassistenter» i uniform?

Grunnlovens § 102

På dette området har Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, NIM laget en hel temarapport om grunnlovens § 102 uten å problematisere politiets inngrep i det private hjem på oppdrag for forvaltningen når det gjelder barn og husdyr.

Hva må ikke finne sted unntatt hvilke tilfeller?

Rå politimakt mot lovlydige foreldre

Det er sjeldent eller aldri snakk om at foreldre i barnevernets søkelys har gjort noe straffbart når politiet slår inn døra og river barna ut av armene på mor og far på akuttoppdrag for barnevernet. Allikevel tar politiet 5 barn om dagen for barnevernet i rollen som såkalte «forvaltningsassistenter». Verken Fylkesnemnda eller domstolene reagerer på politibruken.

Jeg har spurt lovavdelingen i justisdepartementet om hva slags myndighet og hvilke plikter overfor sivilbefolkningen har en forvaltningsassistent? Har de uinnskrenket rett til å trenge inn i det private hjem? Har de full politimyndighet? Det fikk jeg aldri svar på. Jeg har spurt juridisk fakultet og flere juss professorer om det samme. Aldri fått svar fra noen. Ingen kan svare på det.

Vi har altså et politi som ukritisk utfører ordre basert på vedtak fra en etat som har verdensrekord i klager til EMD. Et politi som ukritisk straffeforfølger folk uten å undersøke lovligheten av et simpelt vedtak. Og domstoler som gir medhold til stat og kommune i over 90 prosent av sakene. Noe de kan gjøre når folk aldri blir hørt i retten. Rettssaker som fremstår som et teater. Ikke referat, ingen stenograf, ikke lydopptak. En uetisk dommer kan skrive akkurat hva han vil i dommen så lenge ingenting er dokumentert.

4 justismord på 11 år

Jeg har selv svært dårlig erfaring med flere uriktige rettsavgjørelser i tingretten over en periode på 11 år. Saker hvor tingretten er i samrøre med lokale advokater og påtalejurister. Jeg har opplevd å få 4 uriktige dommer hvor min side av saken og det som fremkom i retten ikke gjenspeiles i dommene, og hvor mine bevis bare ble skjøvet under bordet. Et justismord i 2008 basert på en falsk psykolograpport som eneste dokument i saken og en uetisk dommer. Ytterligere en uriktig dom i samme tingretten i 2015, hvor denne igjen er brukt som rettskilde i to etterfølgende saker i 2018 og 2019. Måten tingretten har opptrådt er så ufattelig at man knapt kan tro det.  Alle sakene henger sammen og kommer nå i bokform fra betryggende avstand.  Det avdekker åpenlys korrupsjon og samrøre i tingretten med deres faste advokater og sakkyndig psykologer, og de lokale politiadvokatene. Eneste måten å avsløre korrupsjonen på er å skrive bok o mine erfaringer. Ikke minst vil det handle om et skakkjørt politi som har dekket over straffbare handlinger med kjent gjerningsperson i 10 år med flere titalls ofre. En politiskandale av dimensjoner som koster samfunnet millioner av kroner hvert år.

Les også: Norsk rettssikkerhet er elendig

Ingenting av det som blir sagt i retten dokumenteres. Det er rett og slett en farse det som foregår. Det paradoksale er at det er muntlig behandling som gjelder i retten, uten at noen aner hvem som sa hva. Praksis i dag er at anførsler og bevis fra den tapende part kan være helt fraværende i dom. En part kan legge frem overveldende bevis i retten uten at man ser spor etter det i dom. Vi er prisgitt hva dommeren noterer og husker fra rettssaken. Eller hva de velger å huske. 

 

Norge – Et lite stykke Nord-Korea.

90% av sakene der barn tvangsfjernes er hemmelige prosesser bak lukkede dører. Ikke engang pressen slipper inn. Ingen i det offentlige slipper inn i Fylkesnemndene for å se hva det egentlig handler om. Under 10 prosent av omsorgsvedtakene anonymiseres og legges ut på Lovdata pro. Bak betalingsmur. Det er alt offentligheten får vite om sakene.

Mens det internasjonale samfunnet gransker norsk barnevern, stiller myndighetene seg uforstående til dette og sier standhaftig at barnevernet hjelper barn og at Norge er ledende i verden på barns rettigheter. Uten at de vet hva som sakene faktisk er basert på. Vi kaster ut diplomater fra andre land som prøver å hjelpe sine landsmenn mot politi og barnevern.

En blå-blå barneminister til barnets beste?

På noen få år har de blåblå barneministrene klart å øke barnevernets budsjett med nesten 20 milliarder kroner. Har det vært barnets beste? Eller har det gått rett i lomma på en kynisk industri?

Det du trodde var til beste for barn

Er i stedet til beste for en milliardindustri på barn som har kommet ut av kontroll. Norsk definisjon på barnets beste ser for andre land ut som vinningskriminalitet og menneskehandel. 35 prosent av de 15000 barna under barnevernets omsorg er plassert i såkalte oppveksthjem. Vi har skapt en enorm industri ved å la mennesker i barnevernet uten kompetanse, (ref Bufetatrapporten), spå i krystallkulen om det er fare for fremtidig omsorgssvikt hos gode kjærlige foreldre med velfungerende barn. Det kan folk bli ganske sinte på.

Slik begrunnes omsorgsovertagelse av 3 barn

Bergens Tidende, 21 august 2019 Barnets beste basert på hva?

«Det vil være hjerteskjærende for barna å oppleve å bli flyttet fra foreldrene, men de kommer til å overleve og få til en god tilknytning til sine foreldre. Venter man og ser om omsorgssvikt oppstår i hjemmet, vil det være for sent å få til en vellykket tilknytning til fosterhjemmet. Man frykter mulig fremtidig omsorgssvikt om 4-5 år.»

 

Kommuneadvokat Kjell Holst Sæther sa dette  i sin prosedyre i Fylkesnemnda i sak om omsorgsovertagelse av 3 barn, og fremstilte selve «overgangen» som en litt utvidet innkjøring i barnehagen. En prosedyre som gikk rett hjem i Fylkesnemnda som ga barnevernet medhold.

Les videre

Bør Mari Trommald gå av?

Ja det bør hun. Rett og slett fordi hun ikke er kompetent til jobben som direktør for Bufdir, Barne- og ungdomsdirektoratet siden 2010. Hun har heller ikke tillit i befolkningen. Den siste uken har det kommet en rapport fra Bufdir som er en aldri så liten bombe. Den forteller om sjokkerende mangel på  kunnskap hos de ansatte i barnevernet. Saksbehandlere som hver dag avgjør fremtiden til mange barn basert på det frie skjønn kan ikke juss eller elementære menneskerettigheter.  Blant annet hentes 5 barn hver dag akutt av barnevernet med politibistand basert på kompetanse til den enkelte saksbehandler. Dette har Mari Trommald visst i alle år.

Rapporten avdekker at de finnes ingen krav til de ansatte i barnevernet om kompetanse på barn eller kunnskap om juss. Kun 8 prosent av de ansatte har utdannelse på masternivå. Juristen skrev 8 oktober 2019:

«Det høres kanskje utrolig ut, men det stilles i dag ingen krav om verken utdanningsnivå, kunnskap om barn og unges utvikling eller juss for å treffe beslutninger i barnevernet, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir i en pressemelding.»

Utrolig naivt

Nei det høres slett ikke utrolig ut for oss som har varslet om det i 10 år. Kunnskapsløsheten i barnevernet har Trommald regelmessig blitt varslet om siden 2010. Hun har ignorert alle seriøse kritikere, og vil ikke engang samarbeide med de som står bak nasjonal bekymringsmelding på barnevernet, KIB med signatur fra 260 fagfolk.  I stedet har hun valgt «andre metoder» for å få slutt på overgrep mot forsvarsløse foreldre. Mer kunnskap til de ansatte.

Les videre

Maktfordelingsprinsipper på avveie

Når politikerne nekter å bevilge penger til domstolene.

Det er bekymringsfullt at regjeringen barberer ressursene til domstolene. Domstolene har vært systematisk underfinansiert i en årrekke. Deres oppgave som den tredje statsmakt er bla å påse at ikke staten bryter loven mot innbyggerne. Denne oppgaven mener jeg domstolene har sviktet. Det svikter på en rekke områder som gjør at folk ikke føler at deres rettssikkerhet er ivaretatt i dag. Og enda mer svikt blir det med ytterligere nedskjæringer. Det satses ikke på verken kvalitet eller kvantitet i rettssikkerhet, samtidig som det er stor vekst i statsforvaltningen. I realiteten undergraver regjeringen maktfordelingsprinsippet.

I statsbudsjettet har regjeringen Solberg eksempelvis bevilget knappe 2 millioner kroner til å fortsette prøveprosjektet med lydopptak i domstolene kunne man lese i Advokatbladet.

Les videre

Look to Norway!

NOREG SIN DEHUMANISERANDE STRATEGI, DEL 14
Av Margaret Hennum
“Nettverket for menneskeverd”

Fagert er landet

Morgon og kveld glir cruiseskipa inn og ut av dei norske fjordane. Det vakre fjordlandet vårt trekkjer reisande frå fjerne land, som fluge på lort, og godorda sit laust ombord. Ein annan som let vel over landet vårt, var den dåverande amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt. I ein tale i 1942 hylla han nordmenn for motstanden dei ytte mot okkupasjonsmakta, og kom med dei mykje siterte orda : “Look to Norway”.

Godord

Godorda er på sin plass; landet er fagert, oss kan glede oss over høg velferd her heime, he stort engasjement for velferda til folk utanfor landegrensene, og nyt omdømet som menneskerettsnasjon.
Enn so lenge. For korleis behandlar dette solskinslandet sine eigne?

Les videre

Norsk rettssikkerhet er elendig

Advokatbladet skriver i dag at Norge betaler 13 millioner euro til Kroatia for å bedre innbyggernes rettssikkerhet med lyd og bilde opptak.  Samtidig som vi ikke har penger til å tilby den norske befolkningen reell rettssikkerhet med lydopptak, rettsreferent eller stenograf i retten.

Ingenting av det som blir sagt i retten dokumenteres. Det paradoksale er at det er muntlig behandling som gjelder i retten, uten at noen aner hvem som sa hva. Praksis i dag er at anførsler og bevis fra den tapende part kan være helt fraværende i dom. En part kan legge frem overveldende bevis i retten uten at man ser spor etter det i dom. Vi er prisgitt hva dommeren noterer og husker fra rettssaken. Eller hva de velger å huske

Les videre

Sutring fra norske dommere

Vanlige folk og grasrota skjønner seg ikke på rett og urett og hvordan avdekke hvem som er skurken skal man tro dommerne i Borgarting lagmannsrett som har skrevet et langt klagebrev til justisdepartementet. Aftenposten har skrevet en dramatisk artikkel om brevet og kaller samarbeidsproblemene et alvorlig rettssikkerhetsproblem.

De er noen av Norges viktigste dommere. Nå kaster de nytt lys over hva som skjer bak kulissene.

«Noe dramatisk har skjedd internt i Norges domstoler, ifølge dommerne i Borgarting lagmannsrett, Norges største ankedomstol. Rettssikkerheten er svekket, advarer dommerne i et skarpt brev

Nå er det blodig alvor. Dommerne i lagmannsretten slår alarm. Det er nesten så man hører tam-tam trommene i bakgrunnen på den dramatiske avsløringen til Aftenposten. Dommerne i Borgarting klarer ikke å samarbeide med vanlige folk. De klarer ikke å argumentere for sitt syn på en normal måte. Vanlige folk skjønner ikke logikken til juristene.

Les videre

Domstoladministrasjonen og Aftenposten sensurerer alvorlig kritikk av domstolene

Man skulle ikke tro det skjedde i et moderne demokrati, men Domstoladministrasjonen sensurerte 30 juli 2019 særdeles nødvendig kritikk av rettssystem. Kritikk som i aller høyeste grad er berettiget i debatten om rettssikkerhet og tillit til domstolene. Men kommunikasjonssjef Yngve Brox vil være alene i rampelyset når han skjønnmaler domstolene, og svinger sensurpisken der han møter motstemmer. Oppsiktsvekkende 26 barnevernsaker er tatt til behandling i menneskerettsdomstolen i Strasbourg, EMD for krenkelser mot borgerne begått av norske domstoler.  Men det er ikke barnevernet som står på tiltalebenken i de 26 sakene, det er norske domstoler.

Men kritikk skal de ha seg frabedt.

Det skrives og dokumenteres stadig om domstolenes inhabilitet og samrøre med partene i rettstvister. Og det produseres stadig rettsavgjørelser som ikke gjenspeiler det som skjedde i retten. Småfolk overkjøres av rådyre og uetiske advokater med usunne bindinger til domstolene, noe som kan skje fordi ingenting dokumenteres i norske rettssaler. Der foretas det verken lydopptak eller stenografering. Det bevilges ikke penger til opptaksutsyr av regjeringen Solberg, ei heller bevilges det penger til rettsreferent eller stenograf av domstolene. Noe kommunikasjonssjef  i Domstoadministrasjonen Yngve Brox ikke vil at offentligheten skal tenke så mye på.

Les videre

Hva skal du som er rammet av barnevernet stemme til høsten?

Hvilke partier har en tydelig profil som sier de vil stoppe barnevernet i den formen det er i dag? Det er viktig ikke å resignere nå som kampen mot barnevernet har oppnådd så mye. Jeg har i nesten hele mitt voksne liv stemt Høyre eller Fremskrittspartiet. Nærmere bestemt fra midt i tyve årene fra jeg måtte tjene til livets opphold selv har jeg lojalt stemt blått i 30 år. Før det stemte jeg SV og var aktiv i kvinnesaken. Men både SV og Frp er nå en saga blott.

Jeg kan ikke lenger stå for Frp’s politikk. Jeg brenner for barn og foreldres rettssikerhet og familienes selvråderett. I 10 år har jeg skrevet om barnevern og barnelovsaker. Etter at jeg selv ble utsatt for en falsk psykolograpport i 2008 som la min familie i grus, har jeg engasjert meg i temaet barnevern. Rett og slett for å forstå hvordan aktører i barnevernet vinner frem med ulovlige metoder for å knuse og splitte opp familier.

Les også: En blå-blå barneminister til barnets beste?

Les videre

Å miste seg selv

Målfrid Schartau Viken er utdannet spesialsykepleier i rus og psykiatri, med tilleggsutdannelsene traumebasert omsorg og sinnemestringsterapeut. Viken arbeider tett med mennesker i krise, og skriver gripende og med stor innsikt om det å miste seg selv i endeløse rettsprosesser hvor en mors kjærlighet for sine barn står på tiltalebenken.

Å miste seg selv.

Dikt av Målfrid Schartau Viken.

Hun sto og så på seg selv i speilet og lette. Hvor er du, hvisket hun stille, og kjente den salte smaken av tårer på leppa. Hun tok frem mascaraen og førte den på øyevippene med skjelvende hånd. Bet seg selv i leppa og kjente kvalmen velle opp gjennom magen og videre opp gjennom halsen som en tung og tykk grøt som fylte til slutt hele henne. Det blir nok bedre hvis jeg kaster opp en gang til, sukket hun og stakk fingrene rutinert ned i halsen.

Hvor er du blitt av? Jeg trenger deg – nå! Det var litt mer kraft i stemmen nå. Kom frem igjen! Ikke forlat meg alene! Ikke mist meg på den lange og mørke veien!

Håret ble forsøkt satt opp, men hendene lystret ikke. Hjelp meg da, nærmest skrek hun mot speilet. Jeg må finne deg igjen nå! En gang var du jo der, og jeg visste hvem du var. Når ble du borte?

Kjolen ble forsøkt dratt over hodet og nedover den verkende kroppen. Hun så inn i speilet. Hei du, kom tilbake da, ikke svikt meg sånn. Ikke nå.

 

Les videre

Den skamfulle, ensomme og forbudte sorgen

Hvordan behandler vi som samfunn foreldrene etter at barna deres er tatt og gitt til et fosterhjem eller adoptert bort? Forstår vi hva vi egentlig gjør med mennesker, og hvordan støtter vi og trøster foreldrene som har mistet barnet sitt til et barnevern som mener de er for dårlige som mennesker? Hva slags organisert krisehjelp gir vi de som opplever det verste som kan skje et menneske, det å miste et barn?

Les også: #Småbarnsbanken

Les videre

Barnevernsansatte blir sekundærtraumatisert når barn og foreldre tar selvmord

Selvmordstallene i barnevernet er alarmerende høyt. Så høyt at de ansatte må ha krisehjelp når deres hjelpetiltak og oppløsning av familien fører til selvmord hos barn og foreldre.  Barnevernsansatte hevder å være sekundærtraumatisert av at familiene blir traumatisert.

Når en klient tar livet sitt

RVTS sør:

– Når barnevernskuratorer mister en klient i selvmord, vurderer de å slutte i jobben. Dette er et av funnene i masteroppgaven til Anne-Lill Haddeland, leder for selvmordsforebyggende team ved RVTS Sør.

18 av 49 barnevernskuratorer har opplevd å miste en klient i selvmord.

«18 av 49 barnevernskuratorer har opplevd å miste en klient i selvmord. Ofte snakker man ikke om det. Selvmord er ikke et tema man har laget rutiner for å møte. Når en klient tar sitt eget liv, påvirkes kurator sterkt følelsesmessig, men får sjelden hjelp til å takle dette, sier Anne-Lill Haddeland.»

Les videre

« Eldre innlegg

© 2020 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑