Irene Hov

Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Familien er samlet – Flukt, eksil og sjanser.

 

Solnedgang på Bali - VG Protokoll

Om å leve på flukt fra barnevernet

familien-er-samlet er profilnavnet til en far som lever i et annet land med sin familie på 6 på flukt fra det norske barnevernet.  Han skriver godt og innsiktsfullt om familielivet og hverdagen på andre kanten av jorden. Om det at barna er fratatt retten til å vokse opp i Norge, om savn og lengsel etter norsk natur og familie, og tvil om de skal bli eller tørre å reise hjem.

Publisert med forfatterens velvillige tillatelse via Marianne Skånland som tidligere har publisert leserbrevet. Jeg kjenner ikke forfatterens identitet. 

Flukt, eksil og sjanser

11 nov 2020.

Årene går og barna vokser til.

Da vi flyktet fra Norge i 2013, sa en venn av meg at «dere må bli til barna er 18 år.» Jeg tror det var en nokså rask og presis analyse, selv om jeg håpet og trodde at det kanskje skulle la seg gjøre å returnere før.

“Skal dere ikke reise hjem til Norge», er det likevel noen som spør oss.

«Kanskje må dere ta en sjanse», sier en annen, som vet at vi hadde problemer med barnevernet.

Javel. Ta en sjanse ja.

Vår yngste datter er bare ni år. Er det henne vi skal gamble med? Eller er det gutten vår på 13? De andre, 15 og 16, nærmer seg selvsagt en alder der det blir vanskeligere for barnevernet å lage problemer. Men jeg har ingen illusjoner.

Les videre

Akuttvedtak i Tysvær. Totalt fravær av rettssikkerhet.

Familienes opplevelse av hjelpen de har fått med akuttvedtak av barnevernet i Tysvær kommune, november 2019.

Ann-Kristin Berge Dahle

Erfaringer med akuttplassering i Tysvær kommune

«Dagen det skjedde»

Alle familiene beskriver dagen det skjedde som en dag man aldri glemmer. Uten forvarsel fikk man enten en telefon om å møte på rådhuset innen et par timer, direkte beskjed i en veiledningstime eller at politiet var koblet på slik at man ble pågrepet i eget hjem.

Opplevelsene er at dette kom som «lyn fra klar himmel» og at de fleste ikke kunne forstå konteksten og hva som hadde skjedd. De fleste opplevde sjokk og vantro, og at dette ikke kunne være sant. Det var mye dramatikk denne dagen, og en «ute-av-seg-selv»-opplevelse. Flere beskriver det som en «stor krise» og for noen ble man satt helt ut og klarte ikke å «kjempe imot».

Les videre

Familie mistet tre barn etter å ha kritisert kommunens ordfører

Gjesdalsaken

I Gjesdalsaken som den ble kalt, hvor 3 velfungerende barn ble tatt fra foreldrene i det som startet med at en mor klaget den gangen ordfører Olaug Bollestad inn til Fylkesmannen for ulovlig ansettelse av rådmannen.

Hekseprosesser mot innbyggere

Mor hadde klaget Bollestad inn til Fylkesmannen for ulovlig ansettelse av rådmannen i kommunen. Slikt gjør man åpenbart ikke ustraffet. Ordføreren er øverste sjef for barnevernet i kommunen.

Les videre

Klage på sakkyndig psykolog for utlevering på Facebook 1

Klage på sakkyndig psykolog for netthets og brudd på taushetsplikten.

Psykolog Jannike Willoch utredet min familie for barnevernet i 2008 i forbindelse med en skilsmisse og foreldrekonflikt.

Rapporten psykologen skrev var usann og fikk fatale konsekvenser når hun brøt taushetsplikten og utleverte rapporten til utenforstående. Som sakkyndig psykolog på oppdrag for stat og kommune har man taushetsplikt resten av livet. Rapporten ble deretter spredd i hele kommunen før jeg hadde lest den, og brukt i en sivil barnefordelingssak som hoveddokument i en omsorgssak.

En usann psykolograpport

Den har blitt brukt og misbrukt, til å henlegge straffesak, til sivil barnefordelingssak og som et våpen for å ramme meg og postet på nett av psykologens venninne i 10 år. Ødeleggelsene som følge av dette har vært alvorlige og uopprettelige. I 2018 skrev jeg flere blogginnlegg om at psykologen ikke hadde fulgt reglene og loven i sitt arbeid, og ble saksøkt for ærekrenkelser. I 2019 ble jeg dømt for å krenket psykologen til en kostnad på nesten en million kroner.
Når psykologen vant rettssaken feiret hun med å ta igjen og utlevere meg med fullt navn på sin private facebookprofil hvor hun diskuterte min mentale helse med bla min eksmann i tråden.

Les videre

Det du trodde var til beste for barn

Norsk definisjon på barnets beste ser for noen andre land ut som vinningskriminalitet og menneskehandel. 35 prosent av de 15000 barna under barnevernets omsorg er plassert i såkalte oppveksthjem. Vi har skapt en enorm industri ved å la mennesker i barnevernet uten kompetanse, (ref Bufetatrapporten), spå i krystallkulen om det er fare for fremtidig omsorgssvikt hos gode kjærlige foreldre med velfungerende barn. Det kan folk bli ganske sinte på.

Domstolene samarbeider med en av partene i sivile saker.

Tenk deg at du er saksøkt og skal i retten. Så får du vite at tingretten har samarbeidsmøter med motparten bak ryggen din. Er det rettferdig rettssak med likeverdige parter? Tønsberg Tingrett inviterte alle barneverntjenestene som sogner til tingretten på heldags samhandlingsmøte med bevertning på skattebetalernes penger i 2011. Dommerfullmektig Mai Vo ville lage en enklere hverdag for tingretten.

En enklere hverdag for dommerne

 

 

«Det er ikke uvanlig at domstolen samhandler med barnevernet ved behandling av blant annet barnefordelingssaker, barnevernsaker, foreldreansvarsaker (min anm. adopsjon), straffesaker, herunder familievoldsaker.

Embetets dommere har med bakgrunn i erfaring i disse ovennevnte saker vurdert det som positivt og hensiktsmessig å innkalle til et møte hvor det er ønskelig med erfaringsutveksling med barnevernledere i distriktet.«

Er det mulig?

Hvordan er det mulig å si at vi i Norge har domstoler vi kan ha tillit til når man ser denne type samarbeid? Til og med i straffesaker samarbeider dommerne med barnevernet. Og politiet har ordre om å etterkomme hver minste bekymring. Domstolene skal være vår garanti for rettssikkerhet. De skal granske om forvaltningens påstander er riktig. Ikke legge rettssaken til rette for barnevernet. Det er så graverende at folk gisper. Samtidig med dette markedsfører jusseliten stadig vekk at vi har svært høy tillit til domstolene i Norge. Med ulike tvilsomme undersøkelser.

Sølv i verdensmesterskap i rettssikkerhet

Sier generalsekretær i Advokatforeningen Merete Smith på sin blogg. Og klager samtidig over at pressen ikke bryr seg om den flotte tittelen. Kanskje de vet bedre?

Verden vil bedras

Heidi Turid Damman har analysert statistikken i bloggposten Meningsløs kåring av rettsvesenet, og advokat Olav Sylte har undersøkt respondentene som består at offentlig ansatte jurister i sin bloggpost Uforståelig kåring av norsk rettssikkerhet. 

Kritikk mot rettsstaten og barnevernet sensureres av pressen

Domstoladministrasjonen og Aftenposten sensurerer kritikk mot domstolene. Vi blir lurt til å tro vi har en av verdens beste rettsstater og kritikk sensureres i landets største avis.

Domstoladministrasjonen og Aftenposten sensurerer alvorlig kritikk av domstolene

 

Bør Mari Trommald gå av?

Ja det bør hun. Rett og slett fordi hun ikke er kompetent til jobben som direktør for Bufdir, Barne- og ungdomsdirektoratet siden 2010. Hun har heller ikke tillit i befolkningen. Den siste uken har det kommet en rapport fra Bufdir som er en aldri så liten bombe. Den forteller om sjokkerende mangel på  kunnskap hos de ansatte i barnevernet. Saksbehandlere som hver dag avgjør fremtiden til mange barn basert på det frie skjønn kan ikke juss eller elementære menneskerettigheter.  Blant annet hentes 5 barn hver dag akutt av barnevernet med politibistand basert på kompetanse til den enkelte saksbehandler. Dette har Mari Trommald visst i alle år.

Rapporten avdekker at de finnes ingen krav til de ansatte i barnevernet om kompetanse på barn eller kunnskap om juss. Kun 8 prosent av de ansatte har utdannelse på masternivå. Juristen skrev 8 oktober 2019:

«Det høres kanskje utrolig ut, men det stilles i dag ingen krav om verken utdanningsnivå, kunnskap om barn og unges utvikling eller juss for å treffe beslutninger i barnevernet, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir i en pressemelding.»

Utrolig naivt

Nei det høres slett ikke utrolig ut for oss som har varslet om det i 10 år. Kunnskapsløsheten i barnevernet har Trommald regelmessig blitt varslet om siden 2010. Hun har ignorert alle seriøse kritikere, og vil ikke engang samarbeide med de som står bak nasjonal bekymringsmelding på barnevernet, KIB med signatur fra 260 fagfolk.  I stedet har hun valgt «andre metoder» for å få slutt på overgrep mot forsvarsløse foreldre. Mer kunnskap til de ansatte.

Les videre

Look to Norway!

NOREG SIN DEHUMANISERANDE STRATEGI, DEL 14
Av Margaret Hennum
“Nettverket for menneskeverd”

Fagert er landet

Morgon og kveld glir cruiseskipa inn og ut av dei norske fjordane. Det vakre fjordlandet vårt trekkjer reisande frå fjerne land, som fluge på lort, og godorda sit laust ombord. Ein annan som let vel over landet vårt, var den dåverande amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt. I ein tale i 1942 hylla han nordmenn for motstanden dei ytte mot okkupasjonsmakta, og kom med dei mykje siterte orda : “Look to Norway”.

Godord

Godorda er på sin plass; landet er fagert, oss kan glede oss over høg velferd her heime, he stort engasjement for velferda til folk utanfor landegrensene, og nyt omdømet som menneskerettsnasjon.
Enn so lenge. For korleis behandlar dette solskinslandet sine eigne?

Les videre

Å miste seg selv

Målfrid Schartau Viken er utdannet spesialsykepleier i rus og psykiatri, med tilleggsutdannelsene traumebasert omsorg og sinnemestringsterapeut. Viken arbeider tett med mennesker i krise, og skriver gripende og med stor innsikt om det å miste seg selv i endeløse rettsprosesser hvor en mors kjærlighet for sine barn står på tiltalebenken.

Å miste seg selv.

Dikt av Målfrid Schartau Viken.

Hun sto og så på seg selv i speilet og lette. Hvor er du, hvisket hun stille, og kjente den salte smaken av tårer på leppa. Hun tok frem mascaraen og førte den på øyevippene med skjelvende hånd. Bet seg selv i leppa og kjente kvalmen velle opp gjennom magen og videre opp gjennom halsen som en tung og tykk grøt som fylte til slutt hele henne. Det blir nok bedre hvis jeg kaster opp en gang til, sukket hun og stakk fingrene rutinert ned i halsen.

Hvor er du blitt av? Jeg trenger deg – nå! Det var litt mer kraft i stemmen nå. Kom frem igjen! Ikke forlat meg alene! Ikke mist meg på den lange og mørke veien!

Håret ble forsøkt satt opp, men hendene lystret ikke. Hjelp meg da, nærmest skrek hun mot speilet. Jeg må finne deg igjen nå! En gang var du jo der, og jeg visste hvem du var. Når ble du borte?

Kjolen ble forsøkt dratt over hodet og nedover den verkende kroppen. Hun så inn i speilet. Hei du, kom tilbake da, ikke svikt meg sånn. Ikke nå.

 

Les videre

Den skamfulle, ensomme og forbudte sorgen

Hvordan behandler vi som samfunn foreldrene etter at barna deres er tatt og gitt til et fosterhjem eller adoptert bort? Forstår vi hva vi egentlig gjør med mennesker, og hvordan støtter vi og trøster foreldrene som har mistet barnet sitt til et barnevern som mener de er for dårlige som mennesker? Hva slags organisert krisehjelp gir vi de som opplever det verste som kan skje et menneske, det å miste et barn?

Les også: #Småbarnsbanken

Les videre

Barnevernsansatte blir sekundærtraumatisert når barn og foreldre tar selvmord

Selvmordstallene i barnevernet er alarmerende høyt. Så høyt at de ansatte må ha krisehjelp når deres hjelpetiltak og oppløsning av familien fører til selvmord hos barn og foreldre.  Barnevernsansatte hevder å være sekundærtraumatisert av at familiene blir traumatisert.

Når en klient tar livet sitt

RVTS sør:

– Når barnevernskuratorer mister en klient i selvmord, vurderer de å slutte i jobben. Dette er et av funnene i masteroppgaven til Anne-Lill Haddeland, leder for selvmordsforebyggende team ved RVTS Sør.

18 av 49 barnevernskuratorer har opplevd å miste en klient i selvmord.

«18 av 49 barnevernskuratorer har opplevd å miste en klient i selvmord. Ofte snakker man ikke om det. Selvmord er ikke et tema man har laget rutiner for å møte. Når en klient tar sitt eget liv, påvirkes kurator sterkt følelsesmessig, men får sjelden hjelp til å takle dette, sier Anne-Lill Haddeland.»

Les videre

Kjell Ingolf Ropstad er leder for tidenes mest katastrofale barnevern

Uten at han bryr seg nevneverdig om det. Han griper i stedet til saker hvor han kan høste popularitet. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er bekymret over kroppspresset som barn og unge blir utsatt for i sosiale medier. Nå har han klare forventinger til influensere om at de må ta større ansvar for det de publiserer.

Kjell Ingolf Ropstad, det norske folk er dypt bekymret for overgrep barn og unge blir utsatt for av barnevernet.

 

Vi har klare forventninger til at du som barneminister tar et kraftig oppgjør med skandalene i barnevernet og det faktum at 26 barnevernsaker står på tiltalebenken i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Du har ikke engang kommentert det i media. I hele 2019 har EMD mottatt 18 saker om brudd på EMK art. 8, hvorav 17 saker er fra Norge og handler om norsk barnevern. Det er en gigantisk skandale. Du opptrer som en lobbyist for den private omsorgsnæringen og som øverste leder med personalansvar for 6500 ansatte i barnevernet. Noe du ikke er.

Du har helt glemt hva som er oppgaven din, nemlig å beskytte alle barn mot vilkårlig inngrep i deres liv. Bla overgrep fra barnevernet. Det gjør du ikke.

Du pludrer i stedet om kroppspress og retter en moraliserende pekefinger til bloggere. Rett en pekefinger til deg selv, og sørg for at det nedsettes en havarikommisjon på de 26 sakene før det internasjonale samfunnet dømmer deg sønder og sammen som tidenes mest unnvikende barneminister. 

Flere innlegg om Ropstad:

 

Ordo luris instituttet i Europarådet for å lansere rapport om barnevernet og familienes manglende rettigheter i Norge.

Ordo Iuris instituttet har nå gjort en grundig analyse av norsk barnevern, og en rapport vil bli lansert i løpet av de kommende ukene. Arbeidet fra internasjonale aktører med å avdekke Norges systematiske krenkelser ovenfor barn og familier, viser et voksende raseri i befolkningen. Ikke bare i Norge, men i flere land i Europa. Nordmenn domfelles for påstått hets og sjikane når de forteller om sin egen barnevernssak på sosiale medier.

 

Norsk presse har i en årrekke unnlatt å skrive om slike saker, og i stedet hevdet at andre land er urettmessig kritisk til «det flotte barnevernet i Norge». I det offentlige rom stemples kritikk mot barnevernet som barnevernshat, og barnevernskritikerne blir trakassert og utsatt for forfølgelse. Dette er en skammelig behandling av de svakeste i samfunnet, noe resten av verden nå både ser og forstår. Her er kunngjøring fra Ordo luris’ hjemmeside, fritt redigert av meg.

Les videre

Wakeup call fra NIM. Nasjonal institusjon for menneskerettigheters høringssvar til ny barnevernlov 5 juli 2019

Norges institusjon for menneskerettigheter NIM ga 5 juli 2019 sitt høringssvar til ny barnevernslov. NIM refser både departementet og Oslo Met for dårlig fundamenterte forslag og tar med at det er totalt 26 saker som er tatt til behandling i EMD. Her har NIM snudd på en femøring og fått med de siste 16 sakene som ble tatt til behandling i begynnelsen av juli 2019. Videre forventer NIM at departementet i sitt endelige lovforslag tar hensyn til utfallet av de 26 sakene, slik at norsk lov i størst mulig grad er i samsvar med EMDs praksis.

Ser vi antydning til at NIM har tatt til etterretning hvordan staten raljerer med borgernes menneskerettigheter? Og fremover vil være mer presise i sine anbefalinger til Stortinget? Det er jo lov å håpe. Her er utdrag fra tekst og anbefalinger til departementet fra NIM.

NIM høringssvar til ny barnevernslov.

Innledning

NIM har i dag avgitt høringsuttalelse til forslaget til ny barnevernslov. Med bakgrunn i at Den europeiske menneskerettsdomstolen har tatt inn til behandling et historisk høyt antall norske barnevernssaker, savner NIM en grundigere redegjørelse i høringsbrevet for de menneskerettslige rammene for barnevernets tiltak.

NIMs forslag og anbefaling til departementet

Les videre

« Eldre innlegg

© 2021 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑