Irene Hov

Rettssikkerhet, rettspolitikk, barnerett og barnevern.

Familien er samlet – Flukt, eksil og sjanser.

 

Solnedgang på Bali - VG Protokoll

Om å leve på flukt fra barnevernet

familien-er-samlet er profilnavnet til en far som lever i et annet land med sin familie på 6 på flukt fra det norske barnevernet.  Han skriver godt og innsiktsfullt om familielivet og hverdagen på andre kanten av jorden. Om det at barna er fratatt retten til å vokse opp i Norge, om savn og lengsel etter norsk natur og familie, og tvil om de skal bli eller tørre å reise hjem.

Publisert med forfatterens velvillige tillatelse via Marianne Skånland som tidligere har publisert leserbrevet. Jeg kjenner ikke forfatterens identitet. 

Flukt, eksil og sjanser

11 nov 2020.

Årene går og barna vokser til.

Da vi flyktet fra Norge i 2013, sa en venn av meg at «dere må bli til barna er 18 år.» Jeg tror det var en nokså rask og presis analyse, selv om jeg håpet og trodde at det kanskje skulle la seg gjøre å returnere før.

“Skal dere ikke reise hjem til Norge», er det likevel noen som spør oss.

«Kanskje må dere ta en sjanse», sier en annen, som vet at vi hadde problemer med barnevernet.

Javel. Ta en sjanse ja.

Vår yngste datter er bare ni år. Er det henne vi skal gamble med? Eller er det gutten vår på 13? De andre, 15 og 16, nærmer seg selvsagt en alder der det blir vanskeligere for barnevernet å lage problemer. Men jeg har ingen illusjoner.

Les videre

Akuttvedtak i Tysvær. Totalt fravær av rettssikkerhet.

Familienes opplevelse av hjelpen de har fått med akuttvedtak av barnevernet i Tysvær kommune, november 2019.

Ann-Kristin Berge Dahle

Erfaringer med akuttplassering i Tysvær kommune

«Dagen det skjedde»

Alle familiene beskriver dagen det skjedde som en dag man aldri glemmer. Uten forvarsel fikk man enten en telefon om å møte på rådhuset innen et par timer, direkte beskjed i en veiledningstime eller at politiet var koblet på slik at man ble pågrepet i eget hjem.

Opplevelsene er at dette kom som «lyn fra klar himmel» og at de fleste ikke kunne forstå konteksten og hva som hadde skjedd. De fleste opplevde sjokk og vantro, og at dette ikke kunne være sant. Det var mye dramatikk denne dagen, og en «ute-av-seg-selv»-opplevelse. Flere beskriver det som en «stor krise» og for noen ble man satt helt ut og klarte ikke å «kjempe imot».

Les videre

Familie mistet tre barn etter å ha kritisert kommunens ordfører

Gjesdalsaken

I Gjesdalsaken som den ble kalt, hvor 3 velfungerende barn ble tatt fra foreldrene i det som startet med at en mor klaget den gangen ordfører Olaug Bollestad inn til Fylkesmannen for ulovlig ansettelse av rådmannen.

Hekseprosesser mot innbyggere

Mor hadde klaget Bollestad inn til Fylkesmannen for ulovlig ansettelse av rådmannen i kommunen. Slikt gjør man åpenbart ikke ustraffet. Ordføreren er øverste sjef for barnevernet i kommunen.

Les videre

Klage på sakkyndig psykolog for utlevering på Facebook 2

Hva slags rettssikkerhet har vanlige mennesker i møte med en uetisk sakkyndig psykolog fra barnevernet? Det høye antallet klagesaker som er tatt til behandling i EMD viser at vi ikke har fungerende tilsynsorganer. Det er de sakkyndig psykologene som er de egentlige dommerne. Og det er ingen som undersøker kvaliteten på psykologen. I 10 år har jeg gjort alt som står i min makt for å stoppe en uriktig psykolograpport.

Jeg skrev om klagen min til Fylkesmannen på psykologen som utleverte meg på Facebook forrige uke. Den ligger her.  Det er ikke første gang hun henger meg ut på Facebook og prøver å diagnostisere meg offentlig. Hun gjør det samme mot meg som hun saksøkte meg for. Det er ikke nok å vinne rettssaken, nå skal hun også ta igjen.

Forskjellen er at hun er autorisert helsepersonell og tidligere sakkyndig psykolog som slaktet meg med useriøse diagnoser og tok fra meg all troverdighet og legitimitet. Og deretter saksøker meg for injurier.

Jeg hadde plutselig injurierende kraft allikevel når det var Willoch som var krenket. En maktdemonstrasjon av de sjeldne.

Les videre

Klage på sakkyndig psykolog for utlevering på Facebook 1

Klage på psykolog Jannike Willoch til Fylkesmannen i Oslo og Viken.

Psykolog Jannike Willoch utredet min omsorgsevne for barnevernet i 2008 i forbindelse med en skilsmisse og foreldrekonflikt. Hun skrev en uriktig rapport med diagnoser basert på den andre parts forklaring.

Rapporten ble spredd i min kommune noen få dager etter at hun hadde levert den til sin oppdragsgiver, barneverntjenesten i Skedsmo kommune. Den ble brukt av flere etater i kommunen i saksbehandling mot meg før jeg hadde lest den. Rapporten ble ulovlig brukt i sivil barnefordelingssak som førte til at jeg mistet omsorgen for min 5 år gamle sønn i 2008. En gutt jeg knapt hadde vært borte fra en dag før dette.

Les videre

Jeg har anket til Høyesterett

13. 01. 2020 anket jeg psykologsaken til Høyesterett.

Saken dreier seg om psykologen som har påberopt seg krenkelse for ødelagt omdømme. Et omdømme som har fått sine slag for baugen lenge før jeg uttalte de skjebnesvangre ordene. Psykolog NN’s  rapporter har blitt påklaget og omtalt i media, så hun er ikke et ubeskrevet blad hva angår kompetansespørsmål. Rapporten hun skrev om meg og situasjonen i 2008 er blitt gjennomgått av spesialister og vurdert å ha vesentlige svakheter, med store konsekvenser for mitt og mine barns liv.
Psykologen ble tilkjent 45000,- kroner i erstatning. Hun selv krevde 350 000,- kroner. Saksomkostningene for meg påløper seg totalt til 900.000,- kroner, hvorav  ca 600.000,- kroner til advokat Carl Bore, en av Norges dyreste advokater. Dette er penger jeg som ufør ikke har.

Les videre

Anke til lagmannsretten

Anken ble avvist av Eidsivating lagmannsrett fordi beløpet var for lavt.

Uten å ta hensyn til det høye beløpet jeg faktisk er dømt til å betale. Hvordan kan det være i tråd med menneskerettighetene at jeg dømmes til å betale advokat Carl Bore en halv million kroner etter at han nektet rettsmekling, og tingretten nektet meg å legge frem mitt viktigste bevis? For en sak som burde ha vært løst i Forliksrådet? Og deretter ble jeg nektet anke?

Jeg har anket til Høyesterett. Anken kan leses her Jeg har anket til Høyesterett

Men først vil jeg beskrive gangen i saken fra anke til lagsmannretten. Her har jeg skrevet litt om bakgrunnen:  Om meg og denne bloggen

Dom av 11. juni 2019

Les videre

Det du trodde var til beste for barn

Norsk definisjon på barnets beste ser for noen andre land ut som vinningskriminalitet og menneskehandel. 35 prosent av de 15000 barna under barnevernets omsorg er plassert i såkalte oppveksthjem. Vi har skapt en enorm industri ved å la mennesker i barnevernet uten kompetanse, (ref Bufetatrapporten), spå i krystallkulen om det er fare for fremtidig omsorgssvikt hos gode kjærlige foreldre med velfungerende barn. Det kan folk bli ganske sinte på.

Domstolene samarbeider med en av partene i sivile saker.

Tenk deg at du er saksøkt og skal i retten. Så får du vite at tingretten har samarbeidsmøter med motparten bak ryggen din. Er det rettferdig rettssak med likeverdige parter? Tønsberg Tingrett inviterte alle barneverntjenestene som sogner til tingretten på heldags samhandlingsmøte med bevertning på skattebetalernes penger i 2011. Dommerfullmektig Mai Vo ville lage en enklere hverdag for tingretten.

En enklere hverdag for dommerne

 

 

«Det er ikke uvanlig at domstolen samhandler med barnevernet ved behandling av blant annet barnefordelingssaker, barnevernsaker, foreldreansvarsaker (min anm. adopsjon), straffesaker, herunder familievoldsaker.

Embetets dommere har med bakgrunn i erfaring i disse ovennevnte saker vurdert det som positivt og hensiktsmessig å innkalle til et møte hvor det er ønskelig med erfaringsutveksling med barnevernledere i distriktet.«

Er det mulig?

Hvordan er det mulig å si at vi i Norge har domstoler vi kan ha tillit til når man ser denne type samarbeid? Til og med i straffesaker samarbeider dommerne med barnevernet. Og politiet har ordre om å etterkomme hver minste bekymring. Domstolene skal være vår garanti for rettssikkerhet. De skal granske om forvaltningens påstander er riktig. Ikke legge rettssaken til rette for barnevernet. Det er så graverende at folk gisper. Samtidig med dette markedsfører jusseliten stadig vekk at vi har svært høy tillit til domstolene i Norge. Med ulike tvilsomme undersøkelser.

Sølv i verdensmesterskap i rettssikkerhet

Sier generalsekretær i Advokatforeningen Merete Smith på sin blogg. Og klager samtidig over at pressen ikke bryr seg om den flotte tittelen. Kanskje de vet bedre?

Verden vil bedras

Heidi Turid Damman har analysert statistikken i bloggposten Meningsløs kåring av rettsvesenet, og advokat Olav Sylte har undersøkt respondentene som består at offentlig ansatte jurister i sin bloggpost Uforståelig kåring av norsk rettssikkerhet. 

Kritikk mot rettsstaten og barnevernet sensureres av pressen

Domstoladministrasjonen og Aftenposten sensurerer kritikk mot domstolene. Vi blir lurt til å tro vi har en av verdens beste rettsstater og kritikk sensureres i landets største avis.

Domstoladministrasjonen og Aftenposten sensurerer alvorlig kritikk av domstolene

 

Bør Mari Trommald gå av?

Ja det bør hun. Rett og slett fordi hun ikke er kompetent til jobben som direktør for Bufdir, Barne- og ungdomsdirektoratet siden 2010. Hun har heller ikke tillit i befolkningen. Den siste uken har det kommet en rapport fra Bufdir som er en aldri så liten bombe. Den forteller om sjokkerende mangel på  kunnskap hos de ansatte i barnevernet. Saksbehandlere som hver dag avgjør fremtiden til mange barn basert på det frie skjønn kan ikke juss eller elementære menneskerettigheter.  Blant annet hentes 5 barn hver dag akutt av barnevernet med politibistand basert på kompetanse til den enkelte saksbehandler. Dette har Mari Trommald visst i alle år.

Rapporten avdekker at de finnes ingen krav til de ansatte i barnevernet om kompetanse på barn eller kunnskap om juss. Kun 8 prosent av de ansatte har utdannelse på masternivå. Juristen skrev 8 oktober 2019:

«Det høres kanskje utrolig ut, men det stilles i dag ingen krav om verken utdanningsnivå, kunnskap om barn og unges utvikling eller juss for å treffe beslutninger i barnevernet, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir i en pressemelding.»

Utrolig naivt

Nei det høres slett ikke utrolig ut for oss som har varslet om det i 10 år. Kunnskapsløsheten i barnevernet har Trommald regelmessig blitt varslet om siden 2010. Hun har ignorert alle seriøse kritikere, og vil ikke engang samarbeide med de som står bak nasjonal bekymringsmelding på barnevernet, KIB med signatur fra 260 fagfolk.  I stedet har hun valgt «andre metoder» for å få slutt på overgrep mot forsvarsløse foreldre. Mer kunnskap til de ansatte.

Les videre

Look to Norway!

NOREG SIN DEHUMANISERANDE STRATEGI, DEL 14
Av Margaret Hennum
“Nettverket for menneskeverd”

Fagert er landet

Morgon og kveld glir cruiseskipa inn og ut av dei norske fjordane. Det vakre fjordlandet vårt trekkjer reisande frå fjerne land, som fluge på lort, og godorda sit laust ombord. Ein annan som let vel over landet vårt, var den dåverande amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt. I ein tale i 1942 hylla han nordmenn for motstanden dei ytte mot okkupasjonsmakta, og kom med dei mykje siterte orda : “Look to Norway”.

Godord

Godorda er på sin plass; landet er fagert, oss kan glede oss over høg velferd her heime, he stort engasjement for velferda til folk utanfor landegrensene, og nyt omdømet som menneskerettsnasjon.
Enn so lenge. For korleis behandlar dette solskinslandet sine eigne?

Les videre

Å miste seg selv

Målfrid Schartau Viken er utdannet spesialsykepleier i rus og psykiatri, med tilleggsutdannelsene traumebasert omsorg og sinnemestringsterapeut. Viken arbeider tett med mennesker i krise, og skriver gripende og med stor innsikt om det å miste seg selv i endeløse rettsprosesser hvor en mors kjærlighet for sine barn står på tiltalebenken.

Å miste seg selv.

Dikt av Målfrid Schartau Viken.

Hun sto og så på seg selv i speilet og lette. Hvor er du, hvisket hun stille, og kjente den salte smaken av tårer på leppa. Hun tok frem mascaraen og førte den på øyevippene med skjelvende hånd. Bet seg selv i leppa og kjente kvalmen velle opp gjennom magen og videre opp gjennom halsen som en tung og tykk grøt som fylte til slutt hele henne. Det blir nok bedre hvis jeg kaster opp en gang til, sukket hun og stakk fingrene rutinert ned i halsen.

Hvor er du blitt av? Jeg trenger deg – nå! Det var litt mer kraft i stemmen nå. Kom frem igjen! Ikke forlat meg alene! Ikke mist meg på den lange og mørke veien!

Håret ble forsøkt satt opp, men hendene lystret ikke. Hjelp meg da, nærmest skrek hun mot speilet. Jeg må finne deg igjen nå! En gang var du jo der, og jeg visste hvem du var. Når ble du borte?

Kjolen ble forsøkt dratt over hodet og nedover den verkende kroppen. Hun så inn i speilet. Hei du, kom tilbake da, ikke svikt meg sånn. Ikke nå.

 

Les videre

Den skamfulle, ensomme og forbudte sorgen

Hvordan behandler vi som samfunn foreldrene etter at barna deres er tatt og gitt til et fosterhjem eller adoptert bort? Forstår vi hva vi egentlig gjør med mennesker, og hvordan støtter vi og trøster foreldrene som har mistet barnet sitt til et barnevern som mener de er for dårlige som mennesker? Hva slags organisert krisehjelp gir vi de som opplever det verste som kan skje et menneske, det å miste et barn?

Les også: #Småbarnsbanken

Les videre

Barnevernsansatte blir sekundærtraumatisert når barn og foreldre tar selvmord

Selvmordstallene i barnevernet er alarmerende høyt. Så høyt at de ansatte må ha krisehjelp når deres hjelpetiltak og oppløsning av familien fører til selvmord hos barn og foreldre.  Barnevernsansatte hevder å være sekundærtraumatisert av at familiene blir traumatisert.

Når en klient tar livet sitt

RVTS sør:

– Når barnevernskuratorer mister en klient i selvmord, vurderer de å slutte i jobben. Dette er et av funnene i masteroppgaven til Anne-Lill Haddeland, leder for selvmordsforebyggende team ved RVTS Sør.

18 av 49 barnevernskuratorer har opplevd å miste en klient i selvmord.

«18 av 49 barnevernskuratorer har opplevd å miste en klient i selvmord. Ofte snakker man ikke om det. Selvmord er ikke et tema man har laget rutiner for å møte. Når en klient tar sitt eget liv, påvirkes kurator sterkt følelsesmessig, men får sjelden hjelp til å takle dette, sier Anne-Lill Haddeland.»

Les videre

Kjell Ingolf Ropstad er leder for tidenes mest katastrofale barnevern

Uten at han bryr seg nevneverdig om det. Han griper i stedet til saker hvor han kan høste popularitet. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er bekymret over kroppspresset som barn og unge blir utsatt for i sosiale medier. Nå har han klare forventinger til influensere om at de må ta større ansvar for det de publiserer.

Kjell Ingolf Ropstad, det norske folk er dypt bekymret for overgrep barn og unge blir utsatt for av barnevernet.

 

Vi har klare forventninger til at du som barneminister tar et kraftig oppgjør med skandalene i barnevernet og det faktum at 26 barnevernsaker står på tiltalebenken i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Du har ikke engang kommentert det i media. I hele 2019 har EMD mottatt 18 saker om brudd på EMK art. 8, hvorav 17 saker er fra Norge og handler om norsk barnevern. Det er en gigantisk skandale. Du opptrer som en lobbyist for den private omsorgsnæringen og som øverste leder med personalansvar for 6500 ansatte i barnevernet. Noe du ikke er.

Du har helt glemt hva som er oppgaven din, nemlig å beskytte alle barn mot vilkårlig inngrep i deres liv. Bla overgrep fra barnevernet. Det gjør du ikke.

Du pludrer i stedet om kroppspress og retter en moraliserende pekefinger til bloggere. Rett en pekefinger til deg selv, og sørg for at det nedsettes en havarikommisjon på de 26 sakene før det internasjonale samfunnet dømmer deg sønder og sammen som tidenes mest unnvikende barneminister. 

Flere innlegg om Ropstad:

 

Ordo luris instituttet i Europarådet for å lansere rapport om barnevernet og familienes manglende rettigheter i Norge.

Ordo Iuris instituttet har nå gjort en grundig analyse av norsk barnevern, og en rapport vil bli lansert i løpet av de kommende ukene. Arbeidet fra internasjonale aktører med å avdekke Norges systematiske krenkelser ovenfor barn og familier, viser et voksende raseri i befolkningen. Ikke bare i Norge, men i flere land i Europa. Nordmenn domfelles for påstått hets og sjikane når de forteller om sin egen barnevernssak på sosiale medier.

 

Norsk presse har i en årrekke unnlatt å skrive om slike saker, og i stedet hevdet at andre land er urettmessig kritisk til «det flotte barnevernet i Norge». I det offentlige rom stemples kritikk mot barnevernet som barnevernshat, og barnevernskritikerne blir trakassert og utsatt for forfølgelse. Dette er en skammelig behandling av de svakeste i samfunnet, noe resten av verden nå både ser og forstår. Her er kunngjøring fra Ordo luris’ hjemmeside, fritt redigert av meg.

Les videre

« Eldre innlegg

© 2021 Irene Hov

Tema av Anders NorénOpp ↑