Jeg heter Irene Sørensen og er forfatter av denne bloggen. Jeg er fra Oslo og bor i dag deler av året i Spania på grunn av ekstrem forfølgelse og invasjon av mitt privatliv siden 2009. Vedkommende som har drevet forfølgelsen er venninne med den sakkyndige psykologen til barnevernet, Jannike Willoch, som ødela min familie i 2007. Venninnen er dømt to ganger for dette og ilagt til sammen 7 års kontaktforbud, uten at det har motivert henne til å stoppe. Fremdeles pågår vedvarende forfølgelse, netthets og trakassering pr mars 2023, og vedkommende er igjen siktet for dette.
Jeg skriver om rettssikkerhet i barnelov- og barnevernssaker med fokus på barn og foreldres rettigheter i møte med myndighetene. Med bakgrunn i mine egne erfaringer etter å ha kjempet mot inhabile aktører i rettssystemet og forvaltningen, mot slett og inhabil saksbehandling, ulovligheter, samrøre og brudd på taushetsplikten siden 2007.
Jeg er ikke jurist men har lært såpass mye av min egen sak at jeg forstår urett. Jeg forstår når ting blir avtalt på bakrommet, når løfter brytes og når det lyves og dekkes over bare for å vinne frem. Man må ikke være jurist for å forstå det. Jeg vet hva loven skal være for meg og jeg vet at jeg er utsatt for urett og justismord uten at politiet har beskyttet meg mot vold og forfølgelse. Ingen skal måtte oppleve det jeg har opplevd, og jeg skriver på vegne av flere.
4 justismord på 11 år
I minst 4 uriktige rettsavgjørelser ligger det til grunn en falsk psykolograpport fra psykolog Willochs utredning for barnevernet i Lillestrøm kommune i 2008. Rapporten har vært fatal og brukt til en rekke andre formål enn hensikten. En rapport psykologen i ettertid innrømmet ikke var en psykologfaglig vurdering allikevel, men hennes personlige, forutinntatte mening. Til tross for at mandatet var psykologfaglig vurdering, og Willoch signerte rapporten med tittelen «psykolog». Og at diagnosene hun ga meg med stor sikkerhet var heller ikke ment som diagnose, men psykologens personlige mening om meg, sa hun først ti år etterpå. Etter at jeg i ti år hadde protestert mot rapporten saksøkte hun meg for injurier.
En falsk sakkyndig rapport
Rapporten var et ensidig karakterdrap med psykiatrisk diagnose og oppdiktede historier. Den ble tatt inn i en sivil barnefordelingssak bak min rygg, og før jeg hadde lest den, og lagt til grunn i saken der jeg mistet omsorgen for min 5 år gamle sønn til den som hadde utsatt oss alle for vold.
Uten vitner satt jeg alene i retten med advokaten jeg fikk av dommeren tre uker før hovedforhandling, John Arild Aasen, min eksmann, hans advokat Dag Svensson, og dommer Rolf Erik Kværnes. Med rapporten som hoveddokument i saken og en advokat som ikke protesterte på at rapporten ble lagt frem, ei heller innkalte psykologen eller noen andre som vitner.
Jeg var 45 år og hadde aldri vært bort i politi eller barnevern før og aldri vært i retten. Jeg trodde jeg kunne stole på offentlig ansatte, dommere, advokater og psykologer, at feil ble rettet opp, at jeg fikk beskyttelse mot vold. Jeg ante ikke at prosessen som foregikk ikke var ihht loven eller at jeg kunne ha protestert. Min egen advokat lurte meg trill rundt uten å protestere på den hårreisende rapporten en eneste gang.
Det var et sjokk å møte offentlig myndighet jeg trodde var der for å hjelpe. En kommune som i stedet har drevet heksejakt i samarbeid med kriminelle for å ramme meg og barna.
Forfulgt av rapporten og psykologens venninne.
Rapporten er misbrukt i et stort omfang i 10 år i hendene på feil personer. Den er brukt mot meg i flere rettssaker av min eksmann og politiet har brukt den til å henlegge både vold og forfølgelse uten etterforskning i mange år. I tillegg en advokat som representerte meg i en samværssak og dermed fikk innsyn i sakens dokumenter har spredd den i mitt nettverk med påstander om at den er helt riktig etter at han anla sak mot meg i forliksrådet i 2015.
I disse årene har jeg prøvd å få rapporten fjernet uten hell. Selv ikke etter at psykologen hadde hatt flere tilsynssaker og fått underkjent sitt arbeid av Rettsmedisinsk kommisjon i 2010 nådde jeg frem med mine protester. Noen som reagerte adekvat på den dårlige kvaliteten til psykologen var Nord Østerdal tingrett som fradømte psykologen hele salæret i Alvdalsaken i 2011.
Det hele startet i 2007
I 2007 opplevde jeg et samlivsbrudd med høyt konfliktnivå som inkluderte anmeldelser, barnevernssak, sivil rettssak om daglig omsorg og samvær med felles barn og skiftesak. To år før hadde jeg fått en alvorlig hjertesykdom som satte meg ut av arbeidslivet og gjorde meg hundre prosent ufør. Jeg hadde vært yrkesaktiv i 20 år og levde et nokså alminnelig liv som yrkesaktiv med mine, dine og vårt barn, til sammen 4, hvor den yngste var 2,5 år.
Ekteskapet tålte ikke belastningene med sykdom og uførhet og vi fikk ingen hjelp med avlastning av kommunen. Det ble etter hvert uholdbart å leve sammen og det endte med politianmelder, krisesenter barnevern og rettssaker. Jeg ble latterliggjort, trakassert og motarbeidet av barnevern og politi som anklaget meg for å dikte opp voldshendelser, etter at Willoch skrev den fatale rapporten. Dette til tross for utallige vitner og grundig dokumentasjon.
Desperat forsvar
Her må jeg komme med noen innrømmelser om både ukloke, ufine og måter å møte disse krenkelsene på. Jeg ble utsatt for kaskader av sjikane og forfølgelse uten at verken politi eller kommunen løftet en finger for stoppe det. Den eneste stemmen jeg hadde igjen var ytringsfriheten. I ettertid vet jeg at den type besettende adferd som psykologens venninne la for dagen må møtes med null-kontakt. Fordi tilsvar og imøtegåelser fungerer som drivstoff for slike mennesker til tross for at vedkommende i 2018 første gang ble dømt til fengsel for forfølgelsen mot meg. Jeg skjønte ikke det den gangen, noe som har gitt meg dyrekjøpte erfaringer. Fordi rapporten med årene har blitt mer og mer brukt uten at min stemme ble hørt, gjorde jeg den feilen at jeg omtalte psykologen på en negativ måte for å stoppe rapportens og psykologens troverdighet.
Det var ingen annen måte å gjøre det på etter at alle mine forsøk på å stoppe rapporten ble møtt med en mur av taushet.
Saksøkt for ærekrenkelser.
Prosessvarselet kom i juni 2018, akkurat 10 år og to måneder etter at rapporten var ferdig og dermed foreldet for klagebehandling. Jeg hadde forståelse for at Willoch opplevde det jeg skrev som belastende, og blogginnleggene var derfor fjernet fra nett før stevning. Men hun hadde ingen forståelse for mitt behov for å renvaske meg. Willoch leverte allikevel stevning selv om bloggen var fjernet og til tross for at hun visste at rapporten var falsk.
Jeg ba om rettsmekling fordi det eneste rette er å komme frem til en enighet der hun trakk rapporten slik at jeg slapp å skrive om det offentlig. Men det ville hun ikke. Willoch og advokat Carl Bore avslo kontant og krevde 4 dager i retten.
Advokat Carl Bore er ikke kjent for å være beskjeden og har tidligere utmerket seg med en uvanlig stor arbeidskapasitet. Iallefall hvis vi skal tro salæroppgaven hvor han fakturerer 27,5 timer pr døgn.
Ambulansesjåfør Erik Schenken ble syk av å ha Bore som advokat som tilslutt å slukte hele erstatningsbeløpet han fikk på 3 millioner kroner.
Klassejustis
I en rettssak tenker du kanskje at begge parter får lov til å legge frem sine bevis slik grunnloven, menneskerettighetene og folkeretten oppstiller. Slik er det ikke, det kommer an på hvem du er. Er man part i en sak mot f.eks. kommune, stat eller en mektig aktør for statsapparatet, blir bevis avskjæres – uten å forstå logikken, og i strid med loven. Når du står ovenfor en motpart som er niese av tidligere en statsminister og fylkesmann Kåre Willoch, er saken avgjort på forhånd. Spesielt når den samme tingretten har tillagt rapporten uinnskrenket troverdighet ti år tidligere for å ta fra meg min 5 år gamle sønn.
Mitt viktigste bevis var en psykologfaglig analyse av rapporten av psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren. Den fikk jeg ikke lov til å legge frem.
Utdrag fra klage til Fagetisk Råd august 2019 av psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren:
«Det som er faktum i saken er at psykologen har stilt en diagnose på Irene Hov. Denne diagnosen har fått svært negative konsekvenser for henne i ettertid. Diagnosen er ikke stilt på faglig forsvarlig grunnlag. De følgende utdrag fra rettssak dokumenterer at psykologen i 2008 ikke visste hvordan man går fram for å stille diagnoser, og at hun ikke kan redegjøre enkelt for det, og at hun trodde, og fortsatt tror, at i 2010 var det ingen enighet om stilling av diagnoser.»
Det hører med til historien at Willoch hevdet bastant i rapporten at min eldste sønn ville ta skade av å vokse opp hos meg, uten annen begrunnelse enn sitt eget ufaglige babbel, og anbefalte at han ble fosterhjemsplassert hos min eksmann som hadde utsatt både meg og han for vold. I dag er han voksen med god utdannelse og jobb, og er en god og kjærlig partner og omsorgsfull far for sin to barn.
Advokat Carl Bore mente Lindgrens analyse måtte avskjæres fordi psykologen opplevde den faglige kritikken som et bakholdsangrep. Og slik ble det. Her skulle ikke fakta på bordet og dommeren etterkom kravet til den krenkede psykologen. Jeg kunne bevise at mine ytringer om psykologen var sanne, men dommer Marius Sandvig avskjærte bevisene mine og skrev i dommen at jeg ikke kunne bevise at mine ytringer var sanne. Det er så korrupt at man knapt får puste.
Selv brukte Carl Bore 3 timer på sitt innledningsforedrag hvor han leste sakte høyt fra den krenkende psykolograpporten. Tre timers grenseløs sjikane som jeg måtte betale 4000 kroner pr time for uten at Bores trakassering en eneste gang ble stoppet av dommeren.
Dømt for å ha krenket psykologen
Tingrettsdommer Marius Sandvik skrev i dommen at psykolograpporten hadde normalt god kvalitet men var bare faglig svak, til tross for at psykologen i retten fremstod med sterk kognitiv svikt i tillegg til at hun innrømmet at dette overhode ikke var en psykolograpport.
Jeg kunne altså bevise at mine ytringer var sanne, men ble nektet å legge frem bevis. Saken kunne vært oppklart i rettsmekling, men det ønsket ikke psykologen som først og fremst ville ramme meg med enorme saksomkostninger.
I tillegg til rapporten til Rolf Lindgren har jeg en faglig vurdering gjort av psykiater Leif Roar Falkum som utredet meg sett gjennom rapporten i 2009. Falkum slaktet Willochs arbeid, men ikke engang det forstod hun. Verken hun, advokat Carl Bore eller dommer Sandvig evnet å lese eller forstå de medisinskfaglige vurderingene til Falkum.
Psykologen nektet mekling, nektet fremleggelse av avgjørende bevis, og jeg ble dømt til å betale 45 000,- kroner i erstatning og salær til Carl Bore på 600 000,- kroner. Mer enn det tidobbelte av erstatningssummen.
Hva slags menneskelige kvaliteter og etiske kompass har en dommer som gjør sånt?
For meg er det helt uforståelig hvordan en normalt tenkende dommer kan akseptere et så høyt salær mot en nav-klient. Jeg har vært 100 prosent ufør i 15 år og hatt gjentatte rettssaker på grunn av rapporten med de kostnadene det har vært både økonomisk og helsemessig. Bore skulle ha nesten 4000 kroner pr time i tingrettssaken, totalt 550 000 kroner, og sa til sitt forsvar for det høye salæret at bloggen min var så stor, at mesteparten av salæret var medgått til å ta ett og ett skjermdump av den i flere dager(?) Det var 175 sider skjermdump vedlagt i stevningen. I stedet for at Carl Bore, som åpenbart ikke har sekretær, høyreklikket på musetasten og valgte «skriv ut», og lagde en hel pdf av blogginnlegget på noen minutter, krevde han at jeg skulle betale flere hundre tusen kroner fordi han ikke kan digital dokumentbehandling og hvordan lage pdf. Det aksepterte dommer Marius Sandvig som en god begrunnelse for særskilt høy juridisk kompetanse, for den høye timeprisen og antall timer. Å ta 175 skjermdump er altså høy juridisk kompetanse.
Jeg ble nektet å legge frem bevis mens Carl Bore fikk legge frem nye bevis under prosedyren.
Advokat Carl Bore fikk presentert frem alle klientens bevis, et av disse fremsatt under prosedyren – uten å være varslet på forhånd. Dette igjen betød at rettssaken ble utvidet med ytterligere en dag. De ekstra saksomkostninger ble ilagt meg med begrunnelse at det var jeg som hadde vidløftiggjort saken. Dette foregår i norsk rettsvesen, verdens nest beste rettssystem. Det er så man knapt tror det.
Psykologens hårreisende forklaring levnet ingen tvil om alvorlig kognitiv svikt uten at det ble gjenspeilet i dommen. Forklaringen hennes er transkribert og sendt til Fagetisk råd, Barnesakkyndig kommisjon, Statsforvalteren og Sivilombudet. Der forteller hun selv hvor skjødesløst hun gjorde sitt oppdrag i 2008 og hvor likegyldig hun var til brudd på taushetsplikten og ødeleggelsene det hadde medført for meg. Hun lo og fniste under hele sin forklaring.
Det var ingen anger, ingen respekt, ingen ydmykhet for det enorme ansvaret det er å forfalske en psykolograpport som avgjorde fremtiden til et barn.
Ensidig fremstilt i media
Nettavisen laget en artikkel 25. juni 2019 med overskriften «Mor dømt for ærekrenkelser i barnevernsak». Hvor det fremstilles som en barnevernssak. Artikkelen inneholder en rekke faktafeil som jeg redegjorde for til journalist Kjetil Mæland uten at det ble tatt til følge. Psykologens lange historikk i media er ikke engang nevnt i artikkelen. Det faktum at psykologen ble fradømt salæret i Alvdalsaken og har hatt tilsynssak fra Helsetilsynet på utlevering av taushetsbelagte barnevernssaker på Facebook har Nettavisens Kjetil Mæland helt utelatt. I stedet har han hengt ut meg og min bakgrunn.
Resett skrev dog balansert om saken som de eneste.
Relevant fakta er fraværende i dommen
Ikke på noe tidspunkt er psykologens historikk med skjødesløs ufaglighet tatt frem i dommen. Romerike og Glåmdalen tingrett tok fra meg sønnen min basert på den falske rapporten i 2008, deretter dømmer de meg i 2019 til å betale erstatning til psykologen når jeg har protestert på rapporten, som altså beviselig var falsk.
Sammen med dommer Sandvigs samhandling med psykologens dømte venninne under og etter rettssaken setter det Romerike og Glåmdalen tingrett i et meget spesielt lys. Kan den samme tingretten som har tatt rapporten ulovlig inn i rettssaker i 2008, 2012, 2015, 2017 være habile til å avgjøre kvaliteten på rapporten i 2019?
Nei det kan de ikke. Dommer Rolf Erik Kværnes tok rapporten ulovlig inn i saken bak min rygg 15 april 2008, en rapport som ikke ble fritatt for taushetsplikten før 27 mai 2008. Dette skulle dekkes over. Jeg var dømt til å tape en sak som var avgjort på forhånd.
Saken ble anket, og da spesielt saksomkostningene.
Saken kunne vært løst i rettsmekling eller i Forliksrådet og ble anket 23. august 2019. Kjennelsen forelå 6 desember 2019 hvor jeg ble nektet anke av Eidsivating lagmannsrett fordi erstatningsbeløpet var for lavt til at lagmannsretten ville behandle det. Det var under beløpet for småkravsprosesser som er 125 000,- kroner. Beløpet er altså for lite til at lagmannsretten tar anken til behandling, mens det faktiske beløpet jeg er dømt til å betale er nesten en million med saksomkostninger og kostnader til sakkyndig. Ikke på noe tidspunkt var psykologen interessert i å forlike saken utenomrettslig. Planen var å knuse meg økonomisk.
-Fullstendig uaktuelt.
Hengt ut og diagnostisert på psykologens private Facebookside.
Som om ikke det var nok ble jeg hengt ut og diagnostisert av psykologen offentlig på hennes private Facebookprofil sammen med min eksmann og psykologens dømte venninne og kriminelle nettverk. Ikke bare en gang men flere ganger. Hun hadde ikke bare vunnet rettssaken, hun skulle ta igjen også.
Gjentatte ganger viser hun en adferd som vitner om alvorlig hjerneskade og manglende empati.
Klage på sakkyndig psykolog for utlevering på Facebook 1
Klage på sakkyndig psykolog for utlevering på Facebook 2
Siste utspill fra Willoch er å henge meg ut som en heks som halshugger mennesker, 20 oktober 2022.
Dette kan autorisert helsepersonell altså gjøre straffefritt. Henge meg ut som mentalt syk, løgner og heks etter at hun vant injuriesaken der jeg hadde kalt henne løgner.
Willoch er godt kjent i media for faglige og etiske overtramp.
Uten at det gjenspeiles i dom eller medieomtale. Det er hun selv som har ødelagt sitt gode navn og rykte, ikke jeg.
Hun brøt taushetsplikten og utleverte en familie på facebook, noe som førte til tilsynssak som fikk voldsom medieomtale. Facebook innlegg hvor en families sensitive opplysninger ble blottlagt. Stikk i strid med profesjonsansvaret. Daværende Barneombud Reidar Hjermann reagerte på psykologen. Aftenposten skrev i 2011 at psykologen ble slaktet av både tingretten og Rettsmedisinsk kommisjon, uten at noen av disse er saksøkt for ærekrenkelser. Hun gikk etter meg som var den svakeste.
Anke avvist av Høyesterett
På samme grunnlag som lagmannsretten avviste Høyesterett å behandle anken. Tvistegjenstandens verdi er for lav uten hensyn til det grådige salærkravet til Carl Bore. Jeg fikk ikke ny behandling av saken.
Mishandlet av Jannike Willochs rapport i 13 år.
Jeg opplever meg totalt umyndiggjort og utsatt for overgrep og mishandling av Romerike og Glåmdalen tingrett og Lillestrøm kommune. Sånt kan privatpersoner bli utsatt for av uetiske ansatte i stat og kommune. Man er sjanseløs mot sånne mennesker.
Domstolene er ingen garantist for rettssikkerhet
Anken er nektet fremmet, mitt viktigste bevis avskjært, dom er basert på feil faktum og psykologens sprikende forklaring. Psykologen var uten evne til å redegjøre for noe faglig eller rasjonelt og fremstod med sterk kognitiv svikt uten at det fremkommer i dommen.
I stedet legges alt psykologen sa til grunn som fakta. Jeg er ikke Dagbladet, Nordlys eller et stort mediehus som jeg sammenlignes med i dommen. Jeg er 100 prosent ufør med minimale muligheter til å påvirke inntekten min. Allikevel ilegger domstolen meg svimlende saksomkostninger.
Samrøre og inhabilitet
Vi tror at domstolene følger menneskerettighetene som skal sikre oss rettferdig rettergang, likeverdige parter, kontradiksjon og en upartisk og objektiv gjennomgang av fakta. Vi tror at mennesker i en sårbar og utsatt posisjon får hjelp og støtte av hjelpeapparatet. Vi forventer at helsemyndighetene slår hardt ned på autorisert helsepersonell hvis de misbruker sin rolle og bruker autorisasjonen til å skade fremfor å hjelpe. Det trodde jeg også i 2007.
Jeg satt sammenhengende i rettssaker i 7 år fra 2014 til oktober 2021. 7 år i alarmberedskap med kniven på strupen med de helsemessige, familiære, sosiale og økonomiske konsekvensene det er. Og det er ikke over enda. Antagelig ikke på flere år. Fremdeles er jeg i 2023 utsatt for ekstrem forfølgelse og netthets av miljøet rundt psykologen som består av straffedømte voldskriminelle. Den norske #Trollfabrikken
Oppdatert oktober 2021.
Psykologens venninne ble dømt for andre gang 6 juli 2021. Dømt på alle tiltalepunkter for forfølgelse og hensynsløs adferd med nye 3 års kontaktforbud. Hun ble blant annet dømt for brudd på kontaktforbudet ved å ha møtt opp i rettssaken med psykologen. Til tross for dommen fortsetter forfølgelsen og brudd på nye kontaktforbudet bare noen måneder etter den er rettskraftig.
På Facebooksiden Barnevernkritikk skriver jeg om barnevern og barnelovsaker.
Andre innlegg om saken:
Klage på sakkyndig psykolog for utlevering på Facebook 1